Det er mengda av aktørar som no satsar på oppdrett på land som gjer det meir sannsynleg med eit gjennombrot. Dess fleire idear og metodar som blir testa ut, dess større sjanse for at nokon lukkast.
Kapitalutvidinga for å få bygd det landbaserte oppdrettsanlegget til selskapet Salmon Evolution i Fræna er det førebels siste steget på vegen mot å flytte oppdrettsanlegg på land.
Les også: – Vi produserer laks for Tesla-segmentet
Salmon Evolution – med investorar frå Romsdal og Sunnmøre i ryggen – planlegg eit anlegg med ein kapasitet som tilsvarer 22 konsesjonar i sjøen med ein prislapp på over tre milliardar kroner. Det er snakk om eit mellomstor norsk oppdrettselskap, der ein suksess for selskapet også kan bli eit gjennombrot for storskala oppdrett på land.
Suksessen er ikkje garantert, men Salmon Evolution er ikke åleine.
Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør episoden av «Det vi lever av»:
Ved Miami i Florida har Atlantic Sapphire, med forretningsadresse i Vikebukt, eit landbasert anlegg under bygging. Målet er å kunne levere 9500 tonn slakteklar laks i midten av 2020, og produksjonen er alt i gang. Selskapet er børsnotert, og blei fredag verdsett til 5,6 milliardar kroner av investorane på børsen. Ber sidan årskiftet har verdien av selskapet auka med over ein milliard kroner.
15. mai i fjor var første dagen Atlantic Sapphire blei handla på børsen. Då var kursen 47,5 kroner pr. aksje. Fredag var sluttkursen 90 kroner.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
I Vågsøy er Onshore Farming Solutions i gang med å planlegg eit anlegg i Barstadvika, mellom Raudeberg og Måløy.
I Florø er grunnleggarane av INC Gruppen, som blant anna står bak oljebasen Fjord Base, største eigar i Havlandet RAS Pilot, som skal bygge eit pilotanlegg for landbasert oppdrett på base området i Florø.
På lang sikt er målet å bygge eit anlegg som produsere 10.000 tonn slakteklar laks i året, skreiv Intrafish i fjor. Det er cirka ein tredjepart av kva Salmon Evolution har som mål å produsere.
Selskapet Fredrikstad Seafoods er i gang og bygge eit anlegg i Fredrikstad, som skal han en kapasitet på 6200 tonn laks i året når byggetrinn to er ferdig, skriv Fredrikstad Blad. Morselskapet til Fredrikstad Seafoods, Nordic Aquafarms, står også bak planer om å bygge et landsbasert anlegg i Maine i USA i følge avisa.
På Andøya skal Andøya bygge eit anlegg med 10.000 tonn kapasitet, skreiv Andøyposten i november i fjor, då selskapet fekk løyvet til så sette i gang.
I tillegg til dette kjem oppdrettselskap si satsing på å la settefisken vekse seg større i smoltanlegga før den blir sett i sjøen. Lærdomen frå dei anlegga er også nyttig for utvikling av heilt landbaserte anlegg.
Det same er lærdomen frå lukka anlegg til sjøs. Teknologien som kan brukast i eit lukka anlegg i sjøen kan truleg i stor grad brukast på land.
Eit lite reknestykke viser kva som er drivkrafta bak satsinga på land. Å drive oppdrett i sjøen krev konsesjon, og styresmaktene har halde veksten i nye konsesjonar svært låg i fleire år. Grunnen er problem med å handtere lakselus (ein krepseart som lever som parasitt på aure og laks, både vill og i oppdrettsanlegg), røming frå oppdrettsanlegg, miljøbelastning frå fôrspill, kjemikaliebruk og avføring frå fisken.
Les også: – Problemet er at når det først går galt, går det veldig galt, veldig fort
Samstundes har etterspørselen etter oppdrettslaks gått opp, og verdien av konsesjonane med dei.
Skulle Salmon Evolution kjøpt seg konsesjonar i sjøen som gir ein tilsvarande produksjonskapasitet som selskapet planlegg måtte det ut med godt over tre milliardar kroner berre for konsesjonane. Å få konsesjon til å drive på land kostar ikkje noko.
Legg til at sjølve oppdrettsanlegga i sjøen ville koste over ein milliard kroner. Då blir ikkje ein prislapp på over tre milliardar kroner for anlegget i Fræna så urimeleg dyr.
Men planlegginga må lukkast. Både investorane som har gått inn no og dei som skal inn i neste runde må ta risikoen på at bygginga av anlegget ikkje endar med ein kostnadssmell.
Den andre risikoen er sjølve biologien.
Den potensielle gevinsten er at oppdrettaren får kontroll på temperatur, kan filtrere vatn som skal inn i anlegget og kan samle opp avfallstoff.
Ei ulempe med lukka anlegg – i sjøen eller på land – er at om det først kjem smitte eller andre ugreie ting inn i anlegget, eller teknikken sviktar, kan det gå heilt gale. Risikoen kan reduserast ved at kvar tank med fisk er eit system for seg, drive uavhengig av kvarandre.
Om denne risikoen kan reduserast ned til eit nivå som sikrar lønsam oppdrettsproduksjon i stor skala på land gjenstår å sjå, men med alle som satsar på land har i alle fall sjansen blitt større.
Bransjen utfordres av nye aktører, og vi rigger oss nå for å møte konkurransen, sier Thor Christian Haugland til Aftenbladet.
Haugland er konserndirektør i Sparebank 1 SR-Bank.
Banken satser nå 300 millioner kroner på et nytt nordisk datterselskap fra årsskiftet. Det har fått navnet FinStart Nordic.
Økt konkurranse
– Hvorfor starter SR-Bank dette selskapet?
– Vi ruster oss nå mot en annerledes fremtid for å møte konkurransen fra nye aktører som blant andre Google, Facebook og Apple. Store multinasjonale selskap rigger seg nå for spise av de lønnsomme områdene i de tradisjonelle bankene. De utfordrer inntektsgrunnlaget for oss og andre tradisjonelle bankaktører, sier finansdirektør Inge Reinertsen i SR-Bank til Aftenbladet.
Få med deg Sysla Live i Media City Bergen 2. oktober! Mer informasjon og påmelding finner du her.
Sysla Live: Fintech + Bergen = Sant (?)
Les også: SR Bank fikk et resultat på 1160 millioner første halvår
– Endringene innenfor bank og finans skjer i økende tempo, og vi må fornye oss for å styrke og videreutvikle konsernets fremtidige posisjon, sier Thor-Christian Haugland.
SR-Bank fikk et resultat på 1160 millioner første halvår
Thor-Christian Haugland, konsernsjef kommunikasjon i SR-Bank, sier det ikke er klart hvor ledelsen i det nye selskapet skal sitte.
Thor Christian Haugland Foto: Jarle Aasland
Konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank mener etableringen av et nytt selskap er den beste måten å få tak i nye idéer på.
Utenfor landets grenser
– Vi vil også leite utenfor Norges grenser, sortere ut idéer, ikke minst innenfor relevant finansteknologi, investere der og løfte selskapene opp med mål å tjene penger på videreutvikling og vekst, som kommer banken og våre kunder til gode, sier Arne Austreid til Aftenbladet.
– Hvorfor et nytt selskap, og ikke bare gjøre disse endringene innenfor den etablerte banken?
– Vi ønsker enda sterkere fokus på å skape det nye, og tror at det er en iboende bremsekloss for denne type utvikling i alle tradisjonelle banker, slik det også er for oss i dag. Det nye selskapet vil derfor kunne utvikle seg langt bedre ved å stå utenfor morbanken, sier Haugland og Reinertsen.
– Hva blir de viktigste oppgavene til det nye selskapet?
– Vi vil leite etter de gode idéene innenfor finansteknologi, sier konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank.
Konsernsjef Arne Austreid i SR-Bank. Foto Anders Minge Aftenbladet
Skal bruke 300 millioner
– Vi tilfører 250 millioner koner i kapital i de sju årene, pluss 50 millioner kroner til driften for de tre første årene, sier Haugland.
Selskapet skal være 100 prosent eid av SR-Bank, men vil vil søke samarbeidspartnere og etablere nettverk, også innenfor forskningsmiljøer og universiteter, for å stå best mulig rustet.
Formålet er å bruke syv år på å utvikle 10 nye selskaper som har en verdi for kjernevirksomheten, der ett av selskapene skal være en tungvekter med flere hundre millioner kroner i omsetning.
Ett av siktemålene er å tjene penger og bringe avkastning og merverdi tilbake til SR-Bank i form av nye tjenester.
Haugland og Reinertsen utelukker ikke at nye samarbeidspartnere kan komme inn på eiersiden, og heller ikke at nye selskap som etableres selges ut av konsernet.bud og økt lønnsomhet som mål, sier Reinertsen.
– Hvor skal hovedledelsen sitte?
– Det er ikke bestemt, og det er ikke sikkert at det blir i Stavanger. Det kan både bli Bergen, Oslo eller Stavanger, sier Haugland.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Medlemmene i Tripod Capital Collective har samlet rundt 700-800 millioner kroner i investeringsmidler til rådighet, ifølge Syslas opplysninger. Pengene har de rundt 15 seriegrïunderne tjent gjennom investeringer og suksessrike selskaper som de har bygget opp hver for seg.
For et snaut år siden ble Roald Brekkhus kontaktet av Henrik Lie-Nilsen og Harald Mowinckel Troye. De ønsket å samle styrkene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Tripod Capital Collective
Investor-kollektiv lokalisert i Bergen. Kontorene åpnet i januar 2017.
En rekke suksessrike gründere, primært fra teknologi-selskaper, står bak initiativet.
Vil investere i og rådgi selskaper som har etablert et potensial og ønsker å vokse.
Etter det Sysla kjenner til rår investorgruppen over minst 500 millioner kroner i kapital.
Initiativet ble tatt av Reaktor-gründer Henrik Lie-Nielsen og mangeårig finansmann Harald Mowinckel Troye.
Etter å ha gjort god butikk på salget av blant annet IT-selskapet PSWinCom i 2014, var Brekkhus en selvskreven kandidat. Tilgang på kapital, offensiv innstilling og et bankende hjerte for Bergen og Vestlandet er noen av egenskapene som medlemmene i dette seriegründer-kollektivet har til felles.
Hør podkasten med Brekkhus i spilleren under, eller abonner i iTunes for å få med deg alle episodene.
Podcast link
Ser etter etablerte idéer
– Vi ser etter selskaper med de rette menneskene, helst selskaper som har bevist at idéen deres faktisk fungerer. De vi er på jakt etter trenger gjerne hjelp til å gå fra til noen millioner i omsetning, til noen titalls- og hundretalls millioner, sier Brekkhus.
– Hvorfor ikke hjelpe de som er enda dypere nede i startgropen?
– Vi mener det finnes mange gode støtteordninger for denne gruppen allerede. I tillegg kan vi bidra mest overfor de som allerede har kommet i gang, sier Brekkhus.
Få med deg Sysla Live i Media City Bergen 2. oktober! Mer informasjon og påmelding finner du her.
Sysla Live: Bergen + Fintech = sant (?)
Pekefinger mot de etablerte
Brekkhus mener det er et enormt potensial i norsk teknologi-næring. Noe av grunnen til at potensialet foreløpig ikke er tatt ut, er ifølge seriegründeren at det er for få kapitalister som er villig til å investere i nyetablerte selskaper.
Roald Brekkhus (t.v.) sammen med doktor i disruptiv innovasjon, Ranvir Rai, doktorgrad i disruptiv innovasjon under en mini-konferanse i regi av Tripod Foto: Chris Ronald Hermansen
– Det som er avgjørende er ikke nødvendigvis hvor mye kapital du har, men at du er villig til å investere i oppstartsselskaper og nytt næringsliv. Og ikke bare putte pengene inn i en leiegård eller tre, sier Brekkhus.
Han mener tendensen er at for mange satser “trygt”.
– Det er jo det jeg føler veldig mange gjør i Bergen og Norge. At en av skattemessige årsaker gjerne plasserer pengene sine veldig lite produktivt, typisk i eiendom, sier investoren.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Første suksess (?)
Det er en klar overvekt av teknologi-kompetanse i kollektivet, og det vil nok gjenspeile hvilke selskaper de velger seg ut, fremover. Ni måneder etter oppstarten har Tripod allerede fått sin første skalp i beltet.
Les også: – Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den
I mai spyttet kollektivet inn vel fem millioner kroner i TicketCo. Etter at den digitale billettløsningen for arrangementer tok Norge med storm, prøver selskapet å slå seg opp på de Britiske øyer.
– De var kommet til et nivå hvor det var naturlig å satse utenfor Norge, og det mener vi de har forutsetninger for å lykkes med, sier Brekkhus.
– Hva skjer fremover, har dere noen i kikkerten for øyeblikket?
– Vi snuser på mye forskjellig for tiden, men jeg vet ikke hvor mye jeg skal røpe om det. Jeg tror det kommer til å skje mye spennende utover høsten, smiler Brekkhus.
Fått med deg vår nye podkast-serie om digitale ledere i næringslivet? Sjekk ut de første episodene her:
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Podcast link
Statoil lanserer i dag et nytt venturefond som skal investere i vekstselskaper innen fornybar energi.
Innlegget Skal investere NOK 1,7 milliarder i grønne vekstselskaper dukket først opp på Petro.no.
