Kategoriarkiv: kystvakten

Mens de kjemper for å berge tråleren på Svalbard, ligger Sysselmannens båt her

Det har gått en drøy uke siden tråleren Northguider gikk på grunn sør for Kinnvika på Nordaustlandet på Svalbard. Alarmen gikk hos Sysselmannen klokken 13.30 fjerde juledag. – Dette og lignende hendelser er situasjoner vi øver på å håndtere hele tiden, både alene, sammen med Lufttransport og andre samarbeidspartnere. Vi har heldigvis mange dyktige folk med masse erfaring – det kommer godt med, sier Kjerstin Askholt. Foto: Sysselmannen – Et havari på nordsiden av Spitsbergen i mørketiden er en krevende sak, sier sysselmann Kjerstin Askholt, som satte stab. Hadde to minutter igjen I 2014 fikk de to nye redningshelikoptre på øygruppen. De ble sentrale i redningsaksjonen. Mannskapet på den havarerte reketråleren slapp å gå i redningsflåtene før de ble reddet, men da helikoptrene kom frem var det begynt å bli kritisk. Strømmen om bord var gått, maskinrommet tok inn vann og båten hadde slagside. Kapasiteten til helikoptrene er maksimalt 18 nødstedte personer per maskin. Mannskapet på de to Super Puma-maskinene klarte å få alle 14 fra tråleren om bord, én etter én, og frakte dem i sikkerhet. Northguider på grunn. Foto: Kystvakten/Kystverket. Da de siste ble reddet opp hadde helikopteret to minutter på seg før det måtte forlatt området, for ikke å gå tom for drivstoff. Dersom Sysselmannens skip hadde vært tilgjengelig, kunne de hatt bedre tid på seg. Ligger i opplag på Sunnmøre I 2014 fikk Sysselmannen i tillegg til helikoptrene sitt eget skip til disposisjon. Fakta Polarsyssel Det 88 meter lange fartøyet ser ut som et forsyningsskip for oljebransjen, med unntak av det store helikopterdekket som dekker store deler av akterdekket. Båten har lugarkapasitet til 43, et mannskap på 9 og kapasitet til å ta om bord 200 personer. Polarsyssel har sykestue, røykdykkerutstyr, fifikanoner til brannslukking, kraner og helikopterdekk på 21 meter. Om bord har Kystverket oljevernutstyr, og båten har tankkapasitet til å ta i mot over 1500 kubikkmeter (1,5 millioner liter) olje eller diesel. Foto: Kjetil Haanes / Nett.no Tjenesteskipet Polarsyssel ble bygget av Havyard og levert til det islandske rederiet Fafnir Offshore, som leaser skipet ut til Sysselmannen. Askholt opplyser at det koster cirka 5,5 millioner kroner i måneden å leie inn skipet. Det er mer enn at Sysselmannen har råd til å drifte det hele året. I starten var fartøyet i drift syv måneder i året. Fra 2016 ble det økt til ni. Men da tråleren Northguider havarerte på Nordaustlandet, lå Polarsyssel i vinteropplag på Moltustranda i Herøy kommune på Sunnmøre. – Det er ingen tvil om at vi hadde hatt stor nytte av å ha skipet her nå, sier Askholt. Første båt fremme etter 6 dager Kystvaktskipet KV Svalbard kom som første skip fem til havaristen natt til torsdag forrige uke. Kystvaktskipet KV Barentshav var nærmest da havariet var et faktum, men måtte snu, siden det ikke har gode nok iskapasiteter til å ferdes i havarimorådet. Da det isklassede skipet KV Svalbard kom frem, hadde det seilt over 1200 kilometer fra Sortland i Nordland. Det kom frem først fem og et halvt døgn etter havariet, og har deretter først og fremst fungert som base for bergingsteamet og oljevernberedskap. KV Svalbard er meget godt egnet til å bryte is og gjennomføre slep, men har ikke kapasitet til å ta imot de 300.000 literne med marin diesel som befinner seg om bord i Northguider, og utgjør en forurensningsfare dersom det skulle begynne å lekke. Polarsyssel har med sin tankkapasitet god kapasitet til å nødlosse dieselen, men ligger altså i opplag på fastlandet. Arne Birkeland, daglig leder i Opilio AS som eier den havarerte tråleren, sier til Sysla at nettopp Polarsyssel er ett av fartøyene de vurderer å hyre inn for å tømme havaristen. Det vil gå mange dager fra en eventuell beslutning om det fattes, til skipet kan være på plass. – Skulle gjerne hatt det her hele året Det er ikke bare håndtering av forurensning Polarsyssel ville bidratt positivt til. Skipet er også til stor hjelp under redningsaksjoner. Slik ser Polarsyssel ut når det er operativt og med helikopter om bord, her plassert på det avtagbare helikopterdekket. Foto: Sysselmannen Med Polarsyssel i drift forlenges aksjonsradiusen til de to redningshelikoptrene Sysselmannen disponerer betydelig. – Hvis helikoptrene har Polarsyssel som arbeidsplattform kan de være tilstede og aksjonere på en helt annen måte. Ved mer langvarige aksjoner vil båten være svært viktig for robustheten i beredskapen, sier Askholt, som gjerne skulle hatt båten til disposisjon hele tiden. – Sett fra Sysselmannens ståsted hadde det selvfølgelig vært ønskelig å ha skipet her hele året. Så skjønner jeg at dette er en prioritering som må tas sentralt, sier Askholt. Statsråden: – Vurderer fortløpende Det er Justis-, beredskaps- og innvandringsdepartementet som fremmer det såkalte Svalbardbudsjettet. Redningsberedskapen på Svalbard har de siste årene blitt betydelig styrket, skriver Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp) i en e-post til Sysla via kommunikasjonsavdelingen. Skjermdump: Google maps I 2016 bevilget Stortinget 18 millioner kroner til å utvide seilingssesongen for Polarsyssel fra 6 til 9 måneder. Men  nå ligger den altså i opplag. – Vil det bevilges penger til å drifte Polarsyssel større deler av året? – Regjeringen vurderer fortløpende beredskapen på Svalbard i lys av aktiviteten på øygruppen, endringer i risikobildet og erfaringer fra ulike hendelser, skriver Wara til Sysla. Han påpeker at det er viktig å erkjenne at forholdene på Svalbard er spesielle. Klimatiske forhold, lange avstander og fravær av dagslys flere måneder i året gir særskilte utfordringer innenfor redningsberedskap, skriver statsråden. – Den stedlige beredskapen er ikke dimensjonert for å håndtere større eller samtidige hendelser over lang tid, og det er viktig å erkjenne at Longyearbyen er og vil være avhengig av overføring av ressurser fra fastlandet. Høyeste isklasse på havaristen Rederisjef Arne Birkeland i Opilio AS sier til Sysla at tråleren som havarerte har høyeste isklasse på skroget, og at båten er godkjent for polare områder. – Vi har fisket i dette området utallige ganger – det er en kjent korridor for tråling, sier han. Slik ser det ut om bord på tråleren Northguider. Foto: Kystverket/Kystvakten Til vanlig går de sammen med tre litauiske båter i området, forteller han. – Tilfeldighetene ville det slik at de var hjemme til jul nå. Før helgen sa Birkeland til Sysla at det ikke var tekniske problemer med Northguider før grunnstøtingen. Rederiet vil gjennomføre en egen undersøkelse parallelt med Sysselmannens etterforskning for å komme til bunns i hva som gikk galt. Ifølge en oppdatering fra Kystverket lørdag er luker og dører på tråleren lukket i påvente av videre berging, or at skipet ikke skal ta inn mer vann. – Tilgang til tappepunkter på dieseltankene er ryddet og klargjort. Det er også utplassert en sender som gir posisjon på skipet. Ifølge rederiet er maskinrommet fylt med mellom 700 og 900 kubikkmeter vann. Båten må ifølge deres vurdering lettes før den kan dras av grunn. Fartøyet er rundt 55 meter langt og har en brutto tonnasje på 1792 tonn.

Norsk verft skal bygge kystvaktskip for snaut sju milliarder

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) besøkte verftet i Tomrefjord tidlig mandag morgen, skriver Sunnmørsposten. Verdien av kontrakten for Vard er på 5 milliarder kroner, mens rammeverdien er på 6,8 milliarder. Direktør for forsvarsmateriell Mette Sørfonden og konserndirektør Roy Reite signerte kontrakten. Verftsdirektør Ronny Langset sier kontrakten gir aktivitet til verftet i seks år fremover. – Dette er en gledens dag, ikke bare for Vard, men for hele den maritime regionen, sier konserndirektør Reite. Verftet har tidligere blant annet bygd etterretningstjenestens nye overvåkingsfartøy Marjata. Dette skipet hadde en kostnadsramme på 1,5 milliard kroner. Skroget ankom verftet fra Romania i 2014. – Fartøyet vil bli en viktig brikke i videreføringen av E-tjenestens oppdrag i nordområdene. Det utgjør en moderne kapasitet som skal bidra til å sikre tjenestens informasjonsbehov de neste 30 årene, sa daværende sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen.

Her har Kystvakten tatt en tysk tråler med 20 tonn fisk om bord

Tirsdag formiddag oppdaget mannskapet om bord på KV «Sortland» det de mener var ulovlig fiske i Allebanken i Nordsjøen. – Dette er et område med mye yngel, så det er forbudt å fiske her, sier skipssjef Bjørn Amundsen. Den tyske tråleren «Bianca» ble funnet i Allebanken i Nordsjøen, et område som er stengt for fiske. FOTO: KYSTVAKTEN Den tyske tråleren «Bianca» og mannskapet på fem måtte pent følge med KV «Sortland» inn til Bergen sentrum, der påtalemyndighetene tok over. 20 tonn Politiadvokat Torunn Strand ved Vest politidistrikt forteller at det ble funnet cirka 20 tonn fisk om bord. Dette er fisk som politiet og kystvakten ble fisket ulovlig. – Vi ga dem et forelegg på 170.000 kroner som de ikke godtok, sier Strand. Dermed blir saken sendt videre til Bergen tingrett. Fartøyet og mannskapet på Bianca kan dra videre så snart eier har stilt bankgaranti. Da med fangsten om bord. Får beholde fangsten – Får de beholde fangsten? – Ja, så snart vi har fått garanti om at den eventuelle boten vil bli betalt, sier Strand. – Hvor stor kan boten bli? – Vi får se. Vi mener fangsten var verdt 170.000 kroner, svarer politiadvokaten.

Slik skal svovelsyndere fakkes fra luften

Sjøfartsdirektoratet tror det er flere svovelsyndere der ute som slipper gjennom den noe begrensede kontrollen de har i dag. For å ta rederier i å slippe ut for høye verdier av den giftige svovelgassen er det et håndholdt spektrometer som brukes, og dermed kan skipene kun tas når de ligger til kai. I Danmark har de tatt i bruk en relativt ny form for sensor, en slags “nese” de har festet til Storebæltsbroen mellom Nyborg og Korsør. Den kan oppdage om skip som passerer under broen bruker feil type drivstoff. Color Line fikk flere ublide møter med denne “nesen” sommeren 2016, og resultatet ble tidenes største svovelbot. I Norge finnes det ikke noe slikt, men nå utvider Sjøfartsdirektoratet kampen mot svovelsyndere med denne: Sjøfartsdirektoratet skal bruke denne typen droner i kamp mot svovelsyndere. Foto: Sjøfartsdirektoratet Fakta Svoveldirektivet Ble vedtatt av EU i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2015. Svovelinnhold-grensen i bunkers (drivstoff) ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området). Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området. Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene. Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold. Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år. Kilde: Thema og Norsk industri Klar ved kai for svovel-visitt Det nye svovelregelverket, som trådte i kraft i 2015 (se faktaboks) går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff er redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området). Så langt er 12 rederier tatt for brudd på regelverket. – Vi jobber hele tiden med å effektivisere og utvide kontrollene. Siden svovelutslipp er skadelig for luftkvaliteten er det viktig for oss å ha gode systemer som fanger opp de som ikke overholder kravene, sier Alf Tore Sørheim, avdelingsdirektør for kontroll og inspeksjon i Sjøfartsdirektoratet. De har nå inngått et samarbeid med Kystverket og Kystvakten om å bruke deres droner i kampen mot svovelsynderne. Les også: Han fikk den første svovelstraffen – Dette blir en ganske stor endring i måten å jobbe på. Kystvakten blir vår forlengede arm, og kontrollområdet vårt vil dermed øke kraftig. Dronene skal legge seg bak skip, og “sniffe” eksos fra skorsteinen via en sensor som henger under dronen. I de tilfellene hvor den oppdager for høye svovelverdier, gir Kystvakten beskjed til Sjøfartsdirektoratet, som kan hive seg rundt og stå klar ved kaien for en uanmeldt visitt når skipet legger til. – Å sjekke med droner først gjør at vi jobber mer risikobasert og effektivt. Vi trenger altså ikke gå ombord i fartøyer som har kommet seg gjennom Kystvaktens dronekontroll, sier Sørheim. Trapper opp i år Prosjektet er ennå i startfasen. – Vi har vært ute én prøvetur så langt, for blant annet å teste manøvreringsegenskaper og hvorvidt sensoren klarte å fange opp svovelverdier. Så langt ser det veldig lovende ut, sier Sørheim. Svoveldirektivet har halvert dansk svovelforurensing Planen er å bli ferdig med testing før sommeren. Om alt går som det skal håper Sjøfartsdirektoratet å ha tilgang på til sammen fem droner med påmonterte svovelsensorer, som skal patruljere i norsk farvann. Direktoratet har varslet at de trapper opp kontrolleringen i år, også før dronene skal ut i drift. De har allerede tre saker i år hvor de har forhåndsvarslet rederier om overtredelsegebyr, og venter å dele ut langt flere bøter enn tidligere år.