Etter den alvorlige hendelsen der en kran på 17 tonn falt ned på rørdekket på Gullfaks B, stanser Statoil bruken av lignende kraner på andre plattformer. – Vi har stoppet bruken av kranene på Gullfaks C og Visund, som har samme rørhåndteringskran som på Gullfaks B. Tredjepart vil foreta inspeksjoner på kranene for å verifisere utstyret, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil til Stavanger Aftenblad. Det var 127 personer om bord på installasjonen da en kranarm på 17 tonn ramlet ned tirsdag ettermiddag. Det var flere operatører som jobbet med eller ved armen, da ulykken skjedde, men ingen ble skadd. I varslingsmeldingen til Petroleumstilsynet vurderer Statoils plattformsjef på Gullfaks B, Ina Garvik, at hendelsen kunne ha medført tap av liv ved «ubetydelig endrede omstendigheter». Tre granskingsteam fra politiet, Petroleumstilsynet og Statoil selv reiste onsdag ut til plattformen for å klarlegge hendelsesforløpet, samt årsaken til at kranarmen falt ned. Etter nestenulykken stanset Statoil alle boreoperasjonene på Gullfaks B, men boreoperasjonene på Gullfaks C og Visund fortsetter som før. (©NTB)

Statoil stanset boreaktiviteten på plattformen Gullfaks B etter at en 17 tonn tung kran falt ti meter. Hendelsen skjedde tirsdag ettermiddag. Ingen personer ble skadd, skriver Bergens Tidende. – Vi ser svært alvorlig på situasjonen, og vi kommer til å granske hendelsen selv, sammen med folk fra boreoperatøren, sier kommunikasjonsansvarlig i Statoil, Morten Eek. Det var ingen personer i umiddelbar nærhet av stedet der kranen landet. Ulykken har imidlertid ikke påvirket produksjonen på plattformen i Nordsjøen. Årsaken er ikke kjent, og Petroleumstilsynet er varslet om ulykken.

Granskingen av brannen på Statfjord A-plattformen i fjor høst avdekket flere brudd på regelverket. Statoil må nå redegjøre for hvordan avvikene skal håndteres. Brannen i utstyrsskaftet på Statfjord A-innretningen skjedde 16. oktober 2016, men ingen personer ble skadd. Petroleumstilsynet er nå ferdig med granskingen, og har identifisert tre avvik og fire forbedringspunkter. Ifølge Petroleumstilsynet skjedde hendelsen under lossing av olje til et lasteskip. Et utmattingsbrudd i en aksling i effektbryteren som skulle bryte strømmen til motoren til en av lastepumpene, medførte at pumpen fortsatte å gå, mens informasjonen på skjermene i kontrollrommet tydet på at den hadde stanset. I 51 minutter ble det pumpet råolje mot en stengt ventil, og oljens temperatur steg fra 33 til 344 grader. Den høye temperaturen og kraftig vibrasjon i pumpen førte til at råolje lekket ut og antente. Det hadde også vært fyr i råolje som lekket ut inne i en isolasjonskasse. Tilsynet konstaterer likevel at brannen ikke hadde såkalt storulykkepotensial. Brannen ville ikke eskalert selv ved en langvarig lekkasje, forutsatt at brannvannssystemet fungerte. Avvikene dreier seg blant annet om undersøkelse og forbedringstiltak etter tidligere hendelse, vedlikehold av avstengingsventiler og blokkering av sikkerhetssystemer. – Vi har bedt operatørselskapet Statoil redegjøre for hvordan avvikene blir håndtert, og om en vurdering av forbedringspunktene som er identifisert, opplyser tilsynet. (©NTB)

Forsikringsselskapet Tryg anker en dom fra Romsdal tingrett som ga en oljearbeider nesten 12 millioner kroner i erstatning etter at han fikk kreft. Mannen i 50-årene ble nylig tilkjent 11,7 millioner kroner i erstatning og sakskostnader av Romsdal tingrett etter at han fikk kreft etter å ha jobbet i oljeindustrien på 1980-tallet. Nå bekrefter forsikringsselskapet Tryg overfor NRK at de kommer til å anke dommen. – Tryg forvalter premiene til kundene våre, og vi kan ikke betale ut erstatning i denne størrelsesorden når vi mener dommen er feil, opplyser informasjonssjef Ole Irgens i Tryg Forsikring. Selskapet hadde frist til 1. mars med å anke dommen fra tingretten. Oljearbeideren begynte å arbeide på plattform i Nordsjøen i 1980. Her arbeidet han blant annet med rengjøring av store tanker, og i vaskemidlene var det kjemikalier som benzen, kvikksølv og saltsyre. Han hadde også arbeidet i rom uten ventilasjon, hvor han hadde fått beskjed av arbeidsgiver om å holde pusten mens han var inne. I 1999 fikk han konstatert spiserørskreft. Han fikk senere også påvist eksem og ble etter hvert helt ufør. Bare 42 år gammel måtte han slutte i jobben. – Jeg hadde selvsagt håpet at det var slutt, at det var over, men jeg er ikke så veldig overrasket, sier mannen i en kommentar til NRK. Saken har pågått i nærmere ti år. (©NTB)

Statoil får departementets godkjenning til å utføre arbeid om natta på Gina Krog-plattformen og kan dermed spare opp mot 170 millioner kroner. Ifølge Stavanger Aftenblad klaget oljegiganten på avgjørelsen i Petroleumstilsynet (Ptil), som ikke ga unntak for reglene for nattarbeid. Før helgen ga Arbeids- og sosialdepartementet Statoil medhold. «Etter en konkret helhetsvurdering på bakgrunn av de momentene beskrevet ovenfor har vi kommet til at det i dette tilfellet kan gis dispensasjon fra reglene om nattarbeid. At dispensasjonen ikke medfører økt bruk av nattarbeid har veid tungt ved denne avgjørelsen», skriver avdelingsdirektør Rune Ytre-Arna i departementet. Overfor Teknisk Ukeblad har pressetalsmann Morten Eek i Statoil anslått ekstrakostnaden ved å gjøre arbeidet på dagtid til nærmere 170 millioner kroner. Gina Krog-feltet ligger i Nordsjøen, rundt 250 kilometer vest for Stavanger. Det ble påvist i 1974 og har planlagt produksjonsstart i løpet av 2017. (©NTB)

Petroleumstilsynet fikk i 2016 flere bekymringsmeldinger om helse og sikkerhet offshore enn noe tidligere år. Meldingene er mer komplekse enn før. Fra 12 meldinger i 2014, via 20 i 2015 kom det inn 36 meldinger. – Vi har ikke hatt så mange bekymringsmeldinger før, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet (Ptil) til Stavanger Aftenblad. Til NTB sier Brundtland at en bekymringsmelding sjelden er knyttet til hendelser, men gjerne er forhold en person har tatt opp internt og opplever at de ikke når fram med. – Tidligere kom de gjerne fra en person som meldte om ett forhold i ett selskap, men nå ser vi at det gjerne kan være flere og mer komplekse forhold som kan være på bransjenivå, sier hun. Alvorlighetsgraden er også endret. Der sakene tidligere gjerne gikk direkte på arbeidsforhold, rapporteres det nå mer om forhold som gjelder storulykker, forteller Brundtland. Sikkerheten Sikkerhetsnivået på norsk sokkel er høyt, og utviklingen har vært positiv siden tidlig på 2000-tallet og fram til i fjor, sier Brundtland. – Sikkerhet er ferskvare, vi kan aldri lene oss tilbake. Derfor er det krav til selskapene i regelverket om kontinuerlig forbedring av sikkerheten. Vi maner næringen til å ta tak gjennom en felles dugnad, sier Brundtland. Andre nestleder og HMS-ansvarlig i arbeidstakerorganisasjonen Safe, Roy Erling Furre, sier tallene fra Ptil stemmer godt med signalene fagforeningen har fått. Han mener det ikke lenger er trygt for arbeiderne på norsk sokkel. – Med alvorlighetsgraden i hendelsene, både på landanlegg og offshore, har vi mistet den tryggheten vi har hatt, sier Furre til NTB. «Trenden skal snus» Ptils motto for 2017 er «Trenden skal snus», noe somikke alene er basert på økningen i antallet bekymringsmeldinger, men også på utviklingen over tid, synspunkter og summen av alvorlige saker. Det er tre temaer som får oppmerksomhet i 2017: Partssamarbeid, robusthet og standardisering. Brundtland sier til Stavanger Aftenblad at de ser en negativ utvikling i topartssamarbeidet og får flere bekymringsmeldinger om det enn tidligere. – Denne økningen kan være et tegn på at partssamarbeidet ikke fungerer så bra som det skal. Alle selskaper skal legge til rette for varslinger internt, sier Brundtland til NTB. Partssamarbeid Også Furre tror et økt press på partssamarbeidet kan være en årsak til at det er flere bekymringsmeldinger. – Kostnadskutt og nedbemanninger er nok en faktor, men en stor årsak er også at innspillene fra arbeidstakerne ikke blir tatt hensyn til. Folk føler at de ikke når fram når de tar opp saker med ledelsen, så da ser de ingen annen utvei enn å gå til myndighetene, sier han. Brundtland i Ptil sier de ikke har noen direkte tall som viser at nedbemanninger svekker sikkerheten. I 2016 satte arbeidsminister Anniken Hauglie (H) ned en arbeidsgruppe som skal se på HMS-tilstanden i næringen. – Alvorlig Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk olje og gass sier de tar den økende bekymringen på dypeste alvor. – Jeg har ikke lyst til å spekulere om hva som ligger bak, men det er klart at det er alvorlig at det er et høyt antall bekymringsmeldinger. Sikkerhet er førsteprioritet, og det innbefatter også opplevd sikkerhet, sier informasjonssjef Maiken Ree i Norsk olje og gass. Om partssamarbeidet sier Ree at de opplever at på bransjenivå er dialogen til stede, og at de etablerte kanalene fungerer etter hensikten. (©NTB)

I fjor fikk Petroleumstilsynet 36 bekymringsmeldinger om helse og sikkerhet. I 2015 var det 20. Den positive sikkerhetstrenden i bransjen har snudd. Ifølge tall Stavanger Aftenblad har innhentet ble det fram til 2014 færre og færre bekymringsmeldinger om helse og sikkerhet i oljebransjen. Men fra 12 meldinger i 2014, via 20 i 2015 ble det i 2016 sendt inn 36 bekymringsmeldinger. Trenden ser ut til å ha snudd etter det enorme oljeprisfallet og kostnadskuttene de siste to årene. – Vi har ikke hatt så mange bekymringsmeldinger før, sier pressekontakt Eilieen Brundtland i Petroleumstilsynet (Ptil). Meldingene er ikke bare flere, men også mer omfattende enn før. – Vi ser at det også rapporteres mer om forhold som går på storulykke, mens en tidligere gjerne varslet om arbeidstid, sier hun. Torsdag oppsummerer Ptil sikkerhetsåret 2016 på et arrangement kalt «Trenden skal snus». De vil der vurdere utfordringene i virksomheten på kort og mellomlang sikt. (©NTB)

I løpet av sesongen er det 300 cruiseanløp i Bergen. Til sammen går det med nærmere 7.000 drivstoff mens cruiseskipene ligger til kai. De største cruiseskipene svir av inntil 30 tonn drivstoff per døgn ved kai, skriver Bergens Tidende. Ifølge Bellona er det like mye som 13.000 dieselbiler. Forurensningen fra cruiseskipene kommer i tillegg til offshorefartøyene og andre som bruker havnen hele året. Været har mye å si for hvor mye utslippene påvirker byens befolkning. –?På sommerdager med nordavind eller vestavind viser modellsimuleringene at utslipp fra skip i Bergen havn vil bli transportert mot bebodde områder nær sjølinjen, forklarer forsker Tobias Wolf-Grosse ved Nansensenteret. Kommunikasjonsdirektør Per Wiggo Richardsen i Det Norske Veritas GL sier det er mye som kan gjøres for redusere forurensingen fra skip i havnen. –?Katalysator kan redusere utslipp av nitrogenoksider (NOx) med 80 prosent. Skip som benytter flytende naturgass som drivstoff, har rundt 90 prosent reduksjon av NOx, 100 prosent reduksjon av svovel, og potensielt 10–20 prosent CO2-reduksjon, opplyser han og legger til at landstrøm kan redusere utslipp til luft med 100 prosent. Miljøbyråd Julie Andersland skiver i en epost at kommunen samarbeider tett med havnevesenet om å elektrifisere havnen.