Kategoriarkiv: HMS

Videoblogg: Jeg har ikke tid til HMS-kurs!

I en travel hverdag er det fort gjort å prioritere ned kurset ”HMS for ledere”, fordi ting som haster mer dukker stadig opp. Daglig leder og medeier i enerWE Chul Christian Aamodt har befunnet seg i den situasjonen så altfor lenge. Men kurset er lovpålagt så nå går han nye veier for å forplikte seg. Sjekk ut Chuls nye videoblogg: ”Hvor finner man motivasjonen til å gjennomføre dette?”

Når «best pratice» erstattes med «godt nok»

KRONIKK av Av Geir Kalleberg, Mintra Group Den lave oljeprisen har hatt konsekvenser for sikkerheten i oljebransjen. Selv om høyere oljepris i kjølvannet av OPECs produksjonskutt forhåpentligvis bremser utviklingen, må bransjen lære seg mer enn kostnadskutt for å stå rustet når prisen synker igjen. Det kuttes i antall stillinger i oljesektoren. Mye av kuttingen skjer i HMS- og HR-avdelingene, som blant annet har ansvaret for sikkerhetsopplæring, katastrofetrening og sikkerhetskritisk kompetanse. Både Petroleumstilsynets og Statoils egne indikatorer viser en økning i antall alvorlige hendelser. Fagforeningen SAFE er bekymret, det samme er LO-forbundet Industri Energi. For et par dager siden annonserte arbeids- og sosialminister Anniken Haugli at Regjeringen setter ned et utvalg som skal granske sikkerheten i oljebransjen i kjølvannet av selskapenes kostnadskutt. Man skal være forsiktig med å etablere årsakssammenhenger som ikke er skikkelig dokumentert, særlig når det handler om folks liv og helse. Samtidig er det ikke til å komme forbi at den lave oljeprisen har hatt konsekvenser for innvesteringene i sikkerhetsopplæring i oljesektoren. Vi ser daglig at det kuttes i trening og aktiviteter som ikke er lovpålagt eller strengt nødvendig og det som har vært «best pratice» erstattes med «godt nok». På kort sikt er kutt et effektivt og synlig tiltak i arbeidet med å redusere kostnader. På lang sikt er denne løsningen lite egnet til å sikre eksisterende og nye inntektsstrømmer, kompetansenivået i bransjen og behovet for innovasjon. Alternativet til å kutte er å tenke annerledes, både om teknologibruk, prosesser, måten et virksomhetsområde er organisert på og samarbeid med partnere. Særlig innen forvaltning av kunnskap, HR og sikkerhetsopplæring er potensialet stort. Det gjelder globalt, i oljesektoren og i maritim sektor generelt, men også i Norge har vi mye å hente på å ta i bruk ny teknologi og nye løsninger. Den tradisjonelle, ofte klasseromsbaserte måten å gjennomføre kurs og sertifisering på er tid- og kostnadskrevende. Men ikke alle opplæringsaktiviteter handler om å slukke en brann eller evakuere med en livbåt. Kunnskap, utdanning, sertifisering og utstyrsopplæring egner seg godt for e-Læring. Stadig mer avanserte HR-løsninger håndterer alt fra kursadministrasjon og gjennomføring til kompetanserapportering i forbindelse med anbud eller verifikasjoner. Det finnes funksjonalitet som sjekker kompetansenivået hos kursdeltagere før de starter, slik at opplæring blir gjennomført bare der det er nødvendig. Man kan etter hvert fokusere mer på å verifisere kompetanse og mindre på sertifikater og diplomer. Forutsetningen for at oljebransjen og maritim sektor skal klare å realisere dette potensialet, er at de tar innover seg at oljeprisen kommer til å være lav lenge. OPECs produksjonskutt gir et pusterom og økt optimisme i industrien, men en strategi som går ut på at man skal sitte rolig å vente på at prisen fortsetter å stige er hverken bærekraftig eller fremtidsrettet. Behovet for å operere trygt under tøffe forhold i Nordsjøen, med utstyr som tåler harde påkjenninger og utfordrende oppgaver, har gjort Norge ledende innen helse, miljø og sikkerhet. «Godt nok» er ikke tilstrekkelig i arbeidet for å sikre personers liv og helse og installasjoner i milliardklassen. Å kutte i kostnader på en måte som truer denne standarden, er ikke nødvendig eller verdt det. Verken økonomisk eller menneskelig. Kronikken har tidligere vært publisert i DN. Gjengitt med forfatterens tillatelse.

Arbeidsulykke i Nordsjøen

En dekksarbeider på Oseberg Øst-plattformen i Nordsjøen ble skadd i en arbeidsulykke torsdag kveld. Ulykken skal ha skjedd under en løfteoperasjon, der en konteiner skulle lastes om bord på Prosafe-riggen, som er tilkoblet med gangbro til Oseberg Øst-plattformen, skriver Stavanger Aftenblad. Dekksarbeideren, som fikk en fot i klem under konteineren, er fraktet til Haukeland universitetssjukehus i Bergen med uvisst skadeomfang. (©NTB)

Statoil: Lekkasjer kunne ført til dødsulykker

En hydrogenlekkasje på Mongstad i Hordaland i oktober i fjor kunne fått dødelig utfall, ifølge Statoils egen granskingsrapport. Det samme gjelder en hendelse på Trollfeltet. Granskingsgruppa har klassifisert hendelsen 25 oktober som alvorlighetsgrad gul, men understreker at den ved «ubetydelig endrede omstendigheter» kunne vært en dødsulykke, klassifisert som alvorlighetsgrad «rød 1». – Ville ikke klart å rømme «Dersom lekkasjen hadde antent, ville det oppstått en umiddelbar flashbrann med påfølgende kontinuerlig jetflamme som hadde truffet stillasgulv og spredd seg utover og oppover i en viss utstrekning. Tilstedeværende personell ville ikke ha klart å rømme raskt nok, med den følge at utfallet sannsynligvis kunne blitt fatalt for en til flere personer», heter det. Granskingen etter hendelsen peker på utvendig korrosjon som utløsende årsak. Blant de bakenforliggende årsakene trekker rapporten fram feilprioritering av overflatevedlikehold som følge av manglende risikoforståelse Rapporten ble lagt fram fredag, og den er også oversendt Petroleumstilsynet. Det samme gjelder en rapport om en hendelse knyttet til brønnkontroll på Trollfeltet 15. oktober, altså ti dager før lekkasjen på Mongstad. På Trollfeltet «Brønnkontrollhendelsen førte til en gasslekkasje som skjøv sjøvann mer enn 30 meter opp i boretårnet, før brønnen ble stengt med ringromsventilen i utblåsningssikringen (BOP) etter om lag ett minutt. Statoils interne gransking av hendelsen definerer alvorlighetsgraden som høy og konkluderer med at den i verste fall kunne medført tap av menneskeliv dersom sikkerhetsutstyret ikke hadde fungert slik det skulle, eller dersom gassen hadde antent. BOP-en ble raskt aktivert og stoppet gasslekkasjen, og fem gassdetektorer slo automatisk av utstyr som kan forårsake gnister», opplyser oljeselskapet. – Vi ser alvorlig på begge disse hendelsene. Åpenhet er vesentlig for sikkerhetsarbeidet og granskingsrapportene er et viktig bidrag til at vi lærer av hendelsene. Skal vi fatte de riktige beslutningene og iverksette de rette tiltakene, må vi ha alt på bordet, sier Margareth Øvrum, Statoils konserndirektør for Teknologi prosjekter og boring. (©NTB)

Tar sikkerhet på alvor

Når NGIs eksperter og spesialister er ute på oppdrag – til vanns, til lands og i luften – er den personlige sikkerheten alltid i høysetet. Uansett om det jobbes i dype byggegroper, i bratt terreng, på bruer, i fjellsider eller på offshorekonstruksjoner, er det viktig å kunne ferdes og løse oppdrag på sikker grunn. I desember 2016 arrangerte NGI et kurs i fallsikring i regi av AAK Safety på hovedkontoret i Oslo. På kurset deltok medarbeidere fra avdelingene Instrumentering og Overvåking, Laboratorium og Modellforsøk, samt Ingeniørgeologi og Bergteknikk. – Denne type kurs gjennomfører vi med jevne mellomrom, da vi har mange ansatte ute på oppdrag, hvor det er nødvendig å tenke ekstra mye på sikkerheten. Blant annet er vi i gang med krevende og luftige oppdrag på understellene til vindturbiner i Nordsjøen for DONG Energy. Da skal vi jobbe på 60 meter høye konstruksjoner på verftet under produksjon. Det blir ekstra viktig å sikre at alle ansatte behersker utstyr og teknikk for adkomst, sikring og enkel redning, sier Dag Tollefsrud, avdelingsleder for Instrumentering og Overvåking på NGI. «På sikker grunn» er mottoet for alt vi gjør på NGI, uansett om man har fast grunn under føttene eller ei. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Kjernevirksomheten etterleves Uansett om NGIs eksperter jobber med å sikre et gammel ubåtvrak på havbunnen, overvåke Norges dypeste byggegrop, innhente snøskredvarsler eller noe helt annet, må slagordet for NGIs prosjekter også etterleves av den enkelte medarbeider. – Vi prioriterer og fokuserer på vern av liv, helse og det ytre miljøet i alle deler av virksomheten. Det er viktig at hver enkelt føler seg ivaretatt både når det gjelder den personlige sikkerheten og hvordan oppdraget blir planlagt, tilrettelagt og utført, sier Ellen Birkeland, leder for kvalitetssikring og HMS (helse, miljø og sikkerhet) på NGI. NGI gjennomfører i løpet av et år en rekke kurs – ikke bare for de som jobber ute i felt, men også for de som planlegger og utarbeider tilbud og kontrakter, slik at de kjenner bestemmelsene og HMS-kravene Følg oss på Facebook

ENI Norge forsikrer om forsvarlig drift på Goliat

Oljeselskapet ENI Norge har svart Petroleumstilsynet om Goliat og lover forsvarlig drift. En revidert plan skal være klar innen 7. mars. Etter en rekke alvorlige hendelser mener tilsynet at driften av plattformen utenfor finnmarkskysten ikke er forsvarlig, melder NRK. – ENI har vist en dårlig evne til å gjennomføre planer som har vært, og det har stadig kommet nye funn om svakheter, sa kommunikasjonsdirektør Inger Anda i Petroleumstilsynet (Ptil) sist uke. Nå avventer tilsynet selskapets plan. Andreas Wulff i Eni Norge sier selskapet nå er på rett spor og at det blir slutt på uheldige hendelser på Goliat. – Jeg vil si vi har hatt en god utvikling den siste tiden. Også bærer vi selvfølgelig med oss en del av det som har skjedd tidligere. Mye av det som har kommet opp i mediene den siste tiden er knyttet til hendelser for en god del tid tilbake, sier han. (©NTB)

Utvalg ser på sikkerheten i presset oljebransje

Flere alvorlige hendelser på norsk sokkel de siste to årene er bakgrunnen for at arbeidsminister Anniken Hauglie (H) ønsker svar om sikkerhetsutfordringer i oljebransjen. Et utvalg under ledelse av prosessor Ole Andreas Engen startet mandag sitt arbeid. Utvalget skal se på sikkerhet på norsk sokkel i en tid da bransjen kutter kostnader. En rapport fra Petroleumstilsynet har konkludert med svak, men systematisk negativ utvikling i 2015. Dette året var det flere alvorlige hendelser med stoulykkepotensial, blant annet den første dødsulykken på norsk sokkel på mange år. Høsten 2016 var også preget av flere alvorlige hendelser. Representanter for myndighetene, arbeidsgiversiden og arbeidstakerorganisasjonene er representert i utvalget. Det skal vurdere særskilte utfordringer med arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeid i en tid da næringen er under press. Blant annet vil de se på hvordan tilsynsordningen fungerer og om regler og bruk av standarder er gode nok. Utvalget skal legge fram sine vurderinger og anbefalinger innen 1. oktober. Arbeidet vil legge grunnlag for en stortingsmelding om temaet. (©NTB)

Hauglie vil se om kutt i oljebransjen har svekket sikkerheten

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) setter ned et utvalg for å se om det er sammenheng mellom flere hendelser på norsk sokkel og de store kostnadskuttene i oljebransjen. – Flere frykter at det kan ha en sammenheng. Men det er for tidlig å si, sier Hauglie til Dagens Næringsliv. Utvalget skal ledes av professor Ole Andreas Engen ved Institutt for samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Flere hendelser på norsk sokkel i fjor granskes for tiden av Petroleumstilsynet. (©NTB)

Oljelekkasje i girboksen gjorde at Sikorsky-helikopteret fra CHC Helikopter Service sto fast på Kvitebjørn

Helikoptertrafikken til og fra Kvitebjørn-plattformen i Nordsjøen gjenopptas etter at et helikopter som har blokkert landingsplassen er flyttet. Ingen har kommet seg til eller fra plattformen siden mandag fordi et helikopter med problemer har blokkert landingsplassen, skriver Bergensavisen. – Status nå er at helikopteret er fløyet over til plattformen Statfjord B for utbedringer og videre sjekk der. Vi har gjort noen testflyginger, men skal følge opp, men skal følge opp dette videre på Statfjord B. Der er det dobbelt helikopterdekk, så det står ikke i veien, sier Morten Eek i Statoil til NTB fredag ettermiddag. Dermed kan det første helikopteret ta av fra Flesland og bringe ansatte til og fra Kvitebjørn fredag ettermiddag. Det var en oljelekkasje i girboksen som gjorde at Sikorsky-helikopteret fra CHC Helikopter Service sto fast på Kvitebjørn. – Det er selvsagt betryggende at helikopterselskapet tar alle forholdsregler og foretar nødvendig testing, men det er også beklagelig for mannskapet som har fått et ufrivillig opphold på installasjonen, sier Morten Eek i Statoil. Tirsdag meldte CHC at alle norske helikoptre av typen Sikorsky S-92 som frakter oljearbeidere til plattformer i Nordsjøen, er satt på bakken. Årsaken er at et helikopter av denne typen spant rundt og skar hull i dekket under en landing på plattformen West Franklin på skotsk sokkel i romjula. Nå måalle helikoptrene inspiseres før neste flyging. Helikopteret som styrtet ved Turøy utenfor Bergen i fjor, tilhørte også CHC. (©NTB)

Nye helikopterproblemer i Nordsjøen

Kvitebjørn-plattformen i Nordsjøen er isolert på grunn av problemer med et helikopter, melder Statoil. Ingen har kommet seg til eller fra plattformen siden mandag fordi helikopteret blokkerer landingsplassen, melder Bergensavisen. Sikorsky-helikopteret fra CHC Helikopter Service har stått fast på Kvitebjørn på grunn av en oljelekkasje i girboksen. Feilen skal være utbedret, men testene som skal gjøres, har ikke blitt gjennomført på grunn av dårlig vær. – Det er selvsagt betryggende at helikopterselskapet tar alle forholdsregler og foretar nødvendig testing, men det er også beklagelig for mannskapet som har fått et ufrivillig opphold på installasjonen, sier Morten Eek i Statoil til avisen fredag. Tirsdag meldte CHC at alle norske helikoptre av typen Sikorsky S-92 som frakter oljearbeidere til plattformer i Nordsjøen, er satt på bakken. Årsaken er at et helikopter av denne typen spant rundt og skar hull i dekket under en landing på plattformen West Franklin på skotsk sokkel i romjula. Nå må alle helikoptrene inspiseres før neste flyging. Helikopteret som styrtet ved Turøy utenfor Bergen i fjor, tilhørte også CHC. (©NTB)