Kategoriarkiv: Ledelse

Disse egenskapene er viktige for ledere under nedbemanninger

Dagens nyhetsbrev En nedbemanning kan oppleves som en krise for en bedrift. Ikke bare er det tøft for dem som mister jobber – de som blir igjen er ofte preget av å ha mistet gode kolleger. Mange føler også skyldfølelse, kjent som survivor syndrome. Da hviler det et stort ansvar på den som skal lede bedriften gjennom prosessen. I dag forteller CCB-sjef Kurt Rune Andreassen til Sysla at han tror det har vært en fordel at han kjente organisasjonen godt og hadde lang erfaring da nedbemanningsrundene begynte. Men han legger heller ikke skjul på at det har vært tøft. – Det verste har vært å miste folk som vi nylig hadde ansatt, folk som var blitt håndplukket både på grunn av kompetanse og holdninger.  Vi har også måtte si opp folk som har vært med oss lenge, flere er folk jeg har kjent i mange år, sier han. Inger Stensaker er NHH-professor og har forsket på endringsledelse. Hun  tror også at det kan være lettere å takle nedbemanninger som leder om man ikke er helt fersk. – Jeg vil tro at det å ha erfaring vil kunne være en styrke, fordi man kanskje har vært gjennom slike prosesser før og kjenner til hvilke reaksjoner som kan komme, sier hun. Forskeren Daniel E. Martin understreker også at viktigheten av at ledere viser medfølelse i nedbemanningsprosesser. – Når ledere ikke viser medfølelse i forbindelse med for eksempel nedbemanning eller omorganisering, er det stor sannsynlighet for at de ansatte hevner seg med en organisatorisk motstand – de prøver å skade organisasjonen, sier Martin, ifølge ledelse.no. CCB-sjefen skryter av teamet han har hatt rundt seg under nedbemanningen, og påpeker også at han synes de ansattes representanter har bidratt til at prosessen har blitt gjennomført på rett måte. Og nettopp det å være samkjørt og tydelig som ledergruppe, er en av faktorene som avgjør hvor godt nedbemanningen blir gjennomført. – Mange bedrifter tar ikke dette på alvor. Mangel på tydelighet forplanter seg raskt i organisasjonen og skaper unødig usikkerhet og støy, skriver Dagens Perspektiv. Hovedtillitsvalgt for de CCB-ansatte Elna Nybakk forteller at nedbemanningene har vært krevende. – Det har røynet veldig på, hele miljøet påvirkes. Klart at dette er ikke greit for noen, heller ikke for de som er igjen, sier hun. Få også med deg: I januar jublet Fiskeridirektoratet over rømmingstallene. Så kom februar. Allerede har antallet rømte fisk femdoblet seg mot hele fjoråret. Roboter og droner, og dronedekk i stedet for helidekk. Det er framtiden for noen av Statoils nye utbygginger, og det kan bety 15 milliarder kroner mer i inntekter. Accenture får treårig avtale for å hjelpe Statoil med å få fortgang i satsingen på digitalisering. Statoils gode årsresultat for 2017 viser også at den norske oljeindustrien sammen har lykkes i kostnadsreduksjonene. Nå forventer Jan T. Narvestad i Norsk Industri at norske leverandører vil få en betydelig andel av nye kontraktstildelinger. Kværner hadde et noe sterkere resultat i 2017 enn i 2016. – Vi ser nå at nedgangen i markedet er i ferd med å flate ut, sier konsernsjefen i Kværner. Aker Solutions får storkontrakt til rundt 800 millioner med Petrobas for å renovere og oppgradere tre felt. Verdens naturfond (WWF) og Havforskningsinstituttet går ut mot Aps forslag om å ta i bruk offshorefartøyer for å samle opp plast i havet. Tønsberg-bedriften Scanship skal levere slambehandlingssystem til SalMars settefiskanlegg i Follafoss i Trøndelag. (ilaks) Sjømat Norge har vedtatt å etablere et sporbarhetssystem for rømt laks. Dette systemet vil benytte DNA-analyse og geoelement-analyse av fiskeskjellene som metode for å kunne spore rømt laks tilbake til eier. (Intrafish) TGS leverer bedre marginer i fjerde kvartal, øker utbyttet på bakgrunn av sterk utvikling i kontantstrømmen og vil investere motsyklisk. (E24) Jobben med å løfte frem fornybarprosjekter i Statoil er ikke blitt lettere av at selskapet igjen opplever superfortjeneste i olje og gass. (DN) Aldri før har Aker Solutions fabrikk på Tranby levert så mange «juletrær» som de to siste årene. Og kostnadene til produksjonssystemene til havbunnen går ned. (DN) – Vi har investert mer penger i den amerikanske virksomheten enn vi har tjent hvert år, men dette vil nå endre seg, sier Statoils USA-sjef Torgrim Reitan. (Finansavisen)

De skal digitalisere det norske næringslivet

Som grafen under viser, er interessen knyttet til digitalisering i kraftig vekst. De siste månedene har Sysla Teknologi satt søkelyset på en tydelig tendens i norsk næringsliv: fremveksten av digitalsjefer i norske virksomheter. if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ZPWXO"]={},window.datawrapper["ZPWXO"].embedDeltas={"100":343,"200":293,"300":268,"400":268,"500":243,"600":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["ZPWXO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ZPWXO"),window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.style.height=window.datawrapper["ZPWXO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ZPWXO"==b)window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"}); De sitter ofte i konsernledelsen, de skal være et bindeledd mellom forretning og IT-avdelingen. De skal fornye, innovere, inspirere og helst sørge for at virksomheten tjener mer penger på nye måter. De har med andre ord ingen enkle jobber, landets nye digitalsjefer. I en rekke podkaster har vi snakket med noen av dem som har dette ansvaret i norske bedrifter. I denne artikkelen får du et gjensyn med de vi har snakket med i serien “De nye digitalsjefene”. #1 – Ren strategi eller bare jåleri? To av landets mest fremste akademikere med ekspertise på digitalsjefer, er Jon Iden (NHH) og Jannicke Rasmussen (BI). I første episode av serien gikk vi bak utviklingen, for å finne ut hva som fører til at stadig flere selskaper ansetter digitalsjefer. Podcast link #2 – Henter digitalsjef etter mareritt-resultat 2016 ble langt fra noe jubelår for det tradisjonsrike familiekonsernet med base i Bergen, GC Rieber. Minus 811 millioner var fasiten etter 2016. Et av konsernsjef Paul-Christian Riebers grep, var å ansette en ny digitalsjef. – Jeg ser med glede frem til å få en utfordrer inn i konsernledelsen. En som kan tørre å stille de litt vanskelige spørsmålene. Vi skal ha inn en provokatør som kan utfordre de etablerte sannhetene i selskapet, sa Rieber til oss den gang. I skrivende stund har GC Rieber ansatt noen i denne stillingen, men hvem det blir vil selskapet først offentliggjøre i løpet av februar. Podcast link #3 – Vi må tørre å ta sjanser Telenor nøyer seg ikke lenger med å tilby dekning og mobilsignaler, kunne vi melde i september. Nå vil telegiganten også satse på tjenester. I tredje episode av “De nye digitalsjefene” intervjuet vi Telenors digitalsjef på Skype fra Singapore. Jon Gravråk kunne blant annet fortelle at han gremmes når noen bruker begrepet “digital native”. Podcast link #4 – Når skipene blir smartere TTS Group har i en årrekke levert kraner som blant annet brukes i maritim sektor. Når “alle” nå snakker om ubemannede skip, er det digitalsjef Mark Bakelaars jobb å sørge for at deres kraner ikke faller etter i utviklingen. Han mener en av digitalsjefenes viktigste oppgaver er å tørre å feile. Podcast link #5 – Da Elon twitret til Kongsberg Visste du at Elon Musk tok til Twitter da amerikansk presse døpte Kongsberg Gruppens prosjekt “Yara Birkeland” for “Havets Tesla”? Historien, som selskapets digitaldirektør Hege Skryseth fortalte i dette intervjuet, er grunn nok alene til å lytte til episoden. I tillegg røpte Skryseth, som trolig er landets mest profilerte digitaldirektør, sine aller beste digitaliseringsråd. Podcast link #6 – Verdifullt søppel At digitalisering tar mange former, er prosjekter som renovasjonsselskapet BIR nå jobber for å kommersialisere et godt eksempel på. Digitalsjef Andre Tangen tror at teknologi om få år vil gjøre det mulig for deg som forbruker å tjene penger på riktig sortert avfall. Hør hans tanker om mulighetene teknologi åpner for i sjette episode. Podcast link Sysla Live: “De nye digitalsjefene” Som en bonus tar vi også med denne videoen fra vårt Sysla Live-arrangement under Atea Community i oktober. Da tok vi podkastserien vår til scenen. Der fikk med oss Jon Iden fra NHH, Inge André Sandvik fra Wilhelmsen og Trine Melsether fra Advokatfirmaet Thommessen.

Derfor mener han at “digital” er et tullete begrep

Som digitaliseringssjef i et av verdens største shippingsselskaper, Wilhelmsen, har Inge André Sandvik mange store arbeidsoppgaver foran seg. Mannen med bakgrunn fra en rekke startups og toppstillinger i ulike konsernledelser, har som mandat å forme den maritime industrien. Under Sysla Live på Atea Community i Bergen tidligere i høst, var Sandvik en av gjestene som var invitert for å diskutere den tydelige fremveksten av den stillingstypen som han selv sitter i, chief digital officer (CDO) i norsk næringsliv. Fakta Forlenge Lukke Sysla Live Syslas plattform for journalistikk på scenen. Tidligere i høst arrangerte vi Sysla Live med teknologi i næringslivet som overordnet tema under Atea Community i Bergen. I Sysla Live-en du kan se i denne artikkelen er Jon Iden, professor ved NHH, Trine Melsether fra Advokatfirmaet Thommessen og Inge André Sandvik fra Wilhelmsen gjester. Se hele intervjuet under! Fra scenen tok han til orde for at begrepet “digital”, som mange bruker som merkelapp på noe mange selskaper søker å være, ikke gir særlig mening i våre dager. – Et tullete begrep – Om få år kommer vi ikke til å snakke om å være “digital”. Egentlig synes jeg det er et tullete begrep. Det vi snakker om er å skape mer forretning. Bedre forretning, nye forretningsmodeller og nye produkter. Det er dét det handler om. – Hva mener du med at det er et tullete begrep?  – Om man skal være digital, eller ikke, er jo ikke et spørsmål lenger. Man må være det. Det er et spørsmål om hvordan man skal være det. Det som ikke allerede er løst av programvare, vil bli løst av programvare, sier Sandvik. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET Borte om 10-20 år? Trine Melsether fra Advokatfirmaet Thommessen har samme stillingstittel som Sandvik, og gjestet også scenen under Sysla Live. Hun trakk fram at digitalisering er høyaktuelt, og noe alle må forholde seg til. Trine Melsether, CDO i Thommessen, Foto: Adrian Søgnen – Det er mange store endringer knyttet til det digitale skiftet som selskaper må gjennom nå, og sånn sett er det naturlig at det settes noen til å ha et overordnet ansvar for digitalisering i bedriftene. Men om det vil finnes en digitalsjef i de fleste konsernledelser om 10-20 år, det er jeg ikke sikker på, sier hun. Må tørre å utfordre seg selv Sandvik mener at det å være “digital” er en grunnleggende forutsetning for å drive effektivt. – Det skjer konstante endringer. Kundene er allerede krevende, og kommer til å stille enda strengere krav i tiden fremover. En digitalsjef må være åpen for muligheten for å utfordre bedriftens egen virksomhet i tiden fremover, sier han. Som et eksempel nevner Sandvik at Wilhelmsen i mai investerte i et 3d-printing-selskap, Ivaldi Group. Dette kan åpne for at man kan “printe ut” produkter og reservedeler til bruk i den maritime industrien. – Dette er et eksempel på et grep vi har tatt som er kan konkurrere direkte mot en annen del av vår virksomhet. I en slik situasjon blir det ekstremt viktig å kommunisere ut de mulighetene som ligger i en slik investering, slik at man ikke sitter med inntrykket at dette er en trussel, sier han. Jon Iden fra NHH var også gjest under Sysla Live: De nye digitalsjefene. Foto: Adrian Søgnen

Videoblogg: Jeg har ikke tid til HMS-kurs!

I en travel hverdag er det fort gjort å prioritere ned kurset ”HMS for ledere”, fordi ting som haster mer dukker stadig opp. Daglig leder og medeier i enerWE Chul Christian Aamodt har befunnet seg i den situasjonen så altfor lenge. Men kurset er lovpålagt så nå går han nye veier for å forplikte seg. Sjekk ut Chuls nye videoblogg: ”Hvor finner man motivasjonen til å gjennomføre dette?”

Ledere bommer på regelverket for ferie

Vi har testet norske topplederes kunnskaper om reglene for ferie, og resultatet er nedslående. Sjekk om du kan regelverket bedre. Regelverket for ferie er regulert gjennom ferieloven. I tillegg er mange arbeidsgivere bundet av avtaler med de ansatte som gir bedre rettigheter enn ferieloven, som for eksempel retten til 5 ukers ferie. Infotjenester har fått Norstat til å undersøke kunnskapsnivået om ferieloven i et utvalg på 600 norske toppledere. Resultatet var ikke overbevisende; i gjennomsnitt bommet lederne på halvparten av påstandene de ble bedt om å vurdere. Klarer du det bedre? Her kan du teste deg selv i de samme påstandene. Last ned og skriv ut Infotjenesters populære ferieplan for 2017 med plass til registrering av ferie for inntil 24 ansatte. Overraskende resultat Infotjenesters jurist og ekspert på ferieloven, Camilla Schie-Veslum, er overrasket over resultatet. – Vi vet gjennom kurs og fagsupport at kunnskapen om ferieloven ikke er veldig høy blant norske arbeidsgivere. At gjennomsnittlig feilprosent ligger så høyt som 50 er imidlertid overraskende. Noe av grunnen kan kanskje være at mange ledere blander sammen reglene i ferieloven med avtaler deres egen virksomhet er bundet av, sier Schie-Veslum. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Kan få økonomiske følger Den påstanden aller flest bommet på, var hvorvidt ansatte som er delvis sykmeldt kan kreve å få ferien utsatt. Her var det bare 17 prosent av topplederne som svarte riktig. – Når arbeidsgivere gjør feil på dette området kan det få direkte økonomiske konsekvenser for virksomhetene ved at ansatte kan få mer ferie enn de har krav på. I andre tilfeller får feil håndtering praktiske konsekvenser, ved at man gir arbeidstakerne bedre eller dårligere rettigheter i forbindelse med ferie enn de egentlig har krav på. Uansett kan kunnskapsmangelen få negative konsekvenser, sier Schie-Veslum. Her kan du melde deg på Infotjenesters nyhetsbrev for å holde deg oppdatert på nyheter om HR, personal, ledelse, HMS og økonomi.  Les også: Mangelfull kontroll på ansattes ferie kan koste millionbeløp Relaterte kurs:   Ferieavviklingen for ledere med personalansvar og ansatte i HR/personal Nettkurs i ferieavvikling Følg oss på Facebook

Menneskers rolle i digitalisering

I landet der man utvikler førerløse biler og de mest avanserte algoritmene, løses enkle oppgaver på svært komplekse måter. Det gir nye perspektiv på Norges digitale modenhet. Skal man tro bransjeeksperter og ulike typer undersøkelser sover norske virksomheter i timen når det kommer til digitalisering. Jeg har selv berørt dette temaet nylig med innlegget digital treghet. Etter å ha vært en uke på ferie i USA har jeg fått noen nye perspektiv. USA er verdens viktigste teknologimarked og arnested til innovasjoner som preger verden. Min erfaring fra en kort ferieuke er at selv om amerikanerne er verdensledende på å utvikle ny teknologi, er de ikke like gode til å ta den i bruk. Sjekkhefter i innovasjonens bakgård For meg var det overraskende at man i USA fortsatt: Har mange manuelle bomstasjoner der man betaler dollarsedler for å passere. Riktignok hadde de filer for de med abonnement, men det krevde flere typer avtaler med forskjellige tilbydere Betaler med sjekkheftet for mat, strøm, internett, m.m. Ikke har et utbredt og velfungerende system for bruk av chip på bankkort Bruker mange mennesker for å utføre enkle manuelle oppgaver. Min venn som skulle ta amerikansk førerkort i midten av mai 2016 (enkel teoriprøve og ti minutters oppkjøring på bane) var i inngrep med enormt mange skjemaer og minst ti mennesker Motsatsen er erfaringene fra Disney World der man kunne bruke smarte apper til å enkelt løse enormt mange behov, og jo flinkere man var med de, desto bedre ble parkopplevelsen. Toppleder i front for digitalisering Et grunnprinsipp for digitalisering er at keitete manuelle prosesser erstattes av smarte systemer. For å lykkes må mennesker sitte i førersetet. De store mulighetene gjør at det ikke overraskende er toppleder selv som styrer virksomhetens viktigste digitaliseringsprosjekt. Mange har innsett at det skal ikke mye til for å få gevinster fra treets lavest hengende frukter. I sin enkleste form behøver man en nettside som gjør det enklere å være kunde der selvbetjening brukes som virkemiddel for å forenkle prosesser. Besparelser og økt lønnsomhet kommer fordi man gjør det enklere internt og eksternt. Kunden blir mer happy fordi han/hun slipper å forholde seg til selgeren. Endring med kommunikasjon Siden mennesker styrer suksessen til digitaliseringsprosjektene, må virksomheter starte med å utdanne sine fagfolk før de tar i bruk avansert teknologi. I mange tilfeller kommer suksessene ved at man tenker enklere eller annerledes, og man må evne å forstå hvordan man kan gjøre tjenester og løsninger enda lettere for kundene. Digitalisering er en mental endring som ikke kan tas lett på. Det behøves en strategi og gjennomarbeidet plan for god endringshåndtering. Penger og tid må brukes på å skape aksept og forståelse for hvorfor det er viktig å ta grep. Jo flinkere man er til å samle virksomheten rundt et felles utgangspunkt, desto raskere og bedre går selve endringen. Kommunikasjon er og blir et lederansvar og et viktig styringsverktøy i denne prosessen, og jeg tror norske virksomheter har en kjempefordel i internasjonal målestokk fordi vi har: En høyt utdannet arbeidsstyrke Ledere som har innsett at verden er i enorm endring En kultur for å søke ut av landets grenser Tilgang til kapital og ressurser Korte beslutningsveier Media og publikum som heier frem de som satser Politikere som har øret til bakken Drevet av noe større Virksomheter som vil lykkes med digitalisering må drives av noe mer enn kortsiktig profitt. De må forstå at de er en viktig del av samfunnet rundt seg, og lykkes med å engasjere sine ansatte i noe som har en mening. De må evne å kommunisere til hjertet hos både ansatte og kunder. Skal man vekke til liv dette engasjementet må man først fjerne motsatsen: Inngrodde prosesser og systemer som er unødvendige, tungrodde, keitete, kostbare og fordummende. Skal man lykkes å komme raskt ut av jungelen må hindringer fjernes med en skarp kniv. Miljø for nytenkning Fordelen med avanserte markeder som Norge er at ledere forstår at det er mennesker, ikke systemer, som driver innovasjon. Genial teknologi er null verdt uten smarte mennesker. Brukervennlighet er dermed blitt rettesnoren for løsninger som nå kommer til markedet. Disse er utviklet av geniale mennesker som er drevet av nysgjerrighet og som har ballene til å utfordre normen. De utfordrer og våger. Dette kan mange virksomheter lære av. Man kan ikke alltid høre på de som stritter i mot bare fordi ”ingen har gjort det før”. Suksess kommer ikke uten at man har gått kraftig på trynet, noe forretningskulturen i USA bærer kraftig preg av. Går man konk i Norge er man idiot. Tryner man i USA får man et klapp på ryggen og oppmuntringer om at man skal prøve seg igjen og igjen til man lykkes. Man lærer av å feile, som kollega Madeleine så klokt har påpekt. Suksess med samhandling Kollega Varg skrev nylig et flott innlegg om hvordan salg og markedsføring må jobbe tettere sammen((http://www.iteo.no/markedsfolk-venus-selgere-mars/)). Skal man lykkes med å skape den smarte digitaliserte virksomheten må samhandling utgjøre selve ryggraden i virksomheten. Det krever tett samarbeid fra første idé er på tegnebordet til den ferdige løsningen skal sikre betydelige markedsandeler. Når markedsførere inkluderes tidlig i utviklingen bringer de målgruppetenking til bordet – og ”P-ene”. Selgernes perspektiv er at produktet må levere høy verdi, som raske løsninger på utbredte problem. Begge roller er voldsomt viktige når man skal overbevise skeptiske kunden når løsningen er klar for markedet. Kulturen internt er derfor viktigste forutsetning for å lykkes. Utsagnet om ”happy wife, happy life” kan enkelt overføres til arbeidsplassen. Løsninger for mennesker Nyskapende teknologi kan løfte virksomheten til steder man aldri tidligere turte å drømme om. Stikkord er selvbetjeningsløsninger, analysedrevet salg, tingenes internett, m.m. Dermed må man bryte med normen der man først utvikler teknologien og så tenker på menneskene, men heller tenke på hva mennesker behøver og ønsker, og deretter komme opp med den beste løsningen. Det er ikke alltid det beste produktet som vinner, men nær alltid det som gir kunden de riktige følelsene. Dette er igjen nok et argument for å utdanne egne ansatte og trene opp deres digitale magefølelse. Kundene snakker med deg i alle mulige kanaler, du må være der kunden er og til rett tid. Og det er der så mange feiler, de tror den nye teknologiplattformen løser alle problemer, men glemmer å sikre at de rette menneskene med riktige ferdigheter står ved roret. Ta gjerne kontakt om du ønsker en uforpliktende kreativ sesjon om hvordan vi i Iteo kan hjelpe deg digitalisere deler av din virksomhet