Operatørselskapet Eni stanset produksjonen på Goliat-plattformen i Barentshavet andre juledag på grunn av en skade på en losseslange.
Selskapet har besluttet å skifte ut den ødelagte slangen, men understreker at det ikke gikk hull på slangen, og at skaden ikke førte til lekkasje, skriver Teknisk Ukeblad.
– Arbeidet har et begrenset omfang, men det vil ta noen dager å få gjort dette. Vi er avhengig av en viss periode med stille vær for å få skiftet den ut. Men det ser ut som de neste dagene er ganske ustabile, så vi må gjøre en fortløpende vurdering av når arbeidet kan gjennomføres, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge.
Goliat-plattformen har hatt en rekke problemer, senest i høst da plattformen måtte stenges ned på grunn av problemer med strømtilførselen. (©NTB)
Arbeiderpartiet er i ferd med å sikre politisk støtte for at den norske arbeidsmiljøloven også skal gjelde for personell på flerbruksfartøy på norsk sokkel.
Ifølge oljeavisen Upstream jobber Senterpartiets Per Olaf Lundteigen og KrF sammen med Ap om teksten til et representantforslag til Stortinget. Også Venstre stiller seg positive til forslaget.
Oljearbeidere på faste installasjoner og flyterigger, samt dykkere i oljeindustrien omfattes av arbeidsmiljøloven med Petroleumstilsynet som tilsynsmyndighet. Fagforeningen Industri Energi har i lang tid ment at det er på tide at personell på de såkalte MSV-fartøyene også omfattes av det samme lovverket.
– Hadde operahuset i Oslo blitt bygget uten at Arbeidstilsynet fikk mulighet til innsyn, hadde det blitt ramaskrik. Men dette skjer langt ute i havet, langt fra folk. En hovedutfordring er å åpne folks øyne for hva som foregår, sier områdeleder Ommund Stokka til Industri Energis nettsider.
Fagforeningen peker på at flerbruksfartøy har installert havbunnsutstyr på norsk sokkel til en verdi som tilsvarer 42 operahus, og undervannsvirksomheten øker i omfang.
– Vi er skremt av det bildet som tegner seg på norsk sokkel, sier Ap-representant Torstein Tvedt Solberg. Han fastslår at en forskriftsendring er alt som skal til for at oljearbeidere på flerbruksfartøy skal omfattes av arbeidsmiljøloven.
Forslaget blir lagt fram for Stortinget på nyttår, og Stokka kan ikke forstå at noen partier vil stille seg negative til det. Ifølge Upstream vil endringen ikke omfatte personell på flerbruksfartøy som utelukkende er involvert i maritime operasjoner. (©NTB)
Ni fagforbund som organiserer offshorearbeidere ber myndighetene stå imot Eu og hindre at helikoptertypen Super Puma tas i bruk igjen på norsk sokkel.
I april mistet 13 mennesker livet da et Super Puma-helikopter styrtet ved Turøy i Hordaland. Det ble innført flyforbud for helikoptertypen, men i oktober ble forbudet opphevet av EUs flysikkerhetsetat. Fagforeningene frykter at norske myndigheter skal gi etter og oppheve forbudet også her hjemme, skriver Stavanger Aftenblad.
«Fagforbundene som organiserer oljearbeidere offshore står sammen i kravet om at flyforbudet for Super Puma-helikoptre EC225LP og AS332L2 opprettholdes, slik at disse ikke kan brukes i personelltransport og SAR-oppdrag på norsk sokkel», heter det i en felles uttalelse fra SAFE, Industri Energi, Fellesforbundet, Lederne, NITO, Tekna, DSO, El og IT og FLT.
Statoil sa nylig at selskapet ikke ønsker å bruke Super Puma, selv om flyforbudet skulle bli opphevet. «Forbundene forventer at de andre oljeselskapene inntar den samme holdningen», står det uttalelsen. De mener det vil være et «signal om at den opplevde sikkerheten til passasjerene tas på alvor».
Havarikommisjonen har ennå ikke levert de endelige funnene fra granskningen av Turøy-ulykken. (©NTB)
Sykepleiere i riggselskapet Songa frykter feilbehandling av pasienter på grunn av arbeidspresset offshore.
– Det er krevende – det er lange dager. Vi frykter at det skal skje en feilprioritering. At man neglisjerer litt, ikke er helt våken, og at det kan få konsekvenser for pasienter, sier Inger Staff, sykepleier i riggselskapet Songa, til NRK.
Sykepleierne har i ett år advart om arbeidspress på fire rigger på sokkelen. Til NRK forteller Staff at sykmeldinger har økt, og flere sykepleiere har sluttet. Sykepleierne mener riggselskapet bryter hviletidsbestemmelser og blir presset til å arbeide på overtid.
En bekymringsmelding ble sendt til Petroleumstilsynet i februar. Da Fylkesmannen i Rogaland hadde tilsyn på Songa Equinox i vinter ble det avdekket flere avvik. Disse avvikene er fulgt opp, skriver NRK.
Bjørnar Iversen, administrerende direktør i Songa, avviser at selskapet driver med planlagt overtid. (©NTB)
Sykepleiere i riggselskapet Songa frykter feilbehandling av pasienter på grunn av arbeidspresset offshore.
– Det er krevende – det er lange dager. Vi frykter at det skal skje en feilprioritering. At man neglisjerer litt, ikke er helt våken, og at det kan få konsekvenser for pasienter, sier Inger Staff, sykepleier i riggselskapet Songa, til NRK.
Sykepleierne har i ett år advart om arbeidspress på fire rigger på sokkelen. Til NRK forteller Staff at sykmeldinger har økt, og flere sykepleiere har sluttet. Sykepleierne mener riggselskapet bryter hviletidsbestemmelser og blir presset til å arbeide på overtid.
En bekymringsmelding ble sendt til Petroleumstilsynet i februar. Da Fylkesmannen i Rogaland hadde tilsyn på Songa Equinox i vinter ble det avdekket flere avvik. Disse avvikene er fulgt opp, skriver NRK.
Bjørnar Iversen, administrerende direktør i Songa, avviser at selskapet driver med planlagt overtid. (©NTB)
IT-konsulenter i India får ikke lenger tilgang til å jobbe med brannmurene i Statoils systemer. Selskapet innfører flere tiltak for å bedre IT-sikkerheten.
– Vedlikehold og endring av alle Statoils brannmurer overlates nå til Statoils egne ansatte, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Statoil til NRK.
I høst fant NRK dokumentasjon på 29 hendelser hvor indiske IT-arbeidere hadde brutt barrierer til Statoils plattformer og landanlegg og til Statoil sentralt.
Tastefeil
Sikkerhetsbristen ble oppdaget etter en hendelse på Mongstad i 2014. En indisk IT-operatør hadde ved en tastefeil stanset bensinlasting på Mongstad-raffineriet.
Tastefeilen førte ham samtidig inn i en server han ikke skulle hatt tilgang til, og han kom bak brannmuren i datasystemet til landets største raffineri.
– Gjennomgangen etter hendelsen på Mongstad viser at det har vært flere hendelser der medarbeidere hos vår leverandør har hatt tilganger de ikke burde hatt, og dette har medført tiltak og forbedringer av sikkerheten, uttalte Anders Opedal, konserndirektør for sikker og effektiv drift i Statoil, tidligere i høst til NTB.
Gransking
Statoil lovte å granske sin egen IT-sikkerhet på grunn av de uheldige hendelsene etter at IT-arbeidet var satt bort til et selskap i India.
Konklusjonen er altså blant annet at IT-konsulenter i India ikke lenger får tilgang til å jobbe med brannmurene i Statoils systemer. (©NTB)
Statoil tar selvkritikk etter gasslekkasjen på Stureterminalen, der en 17-åring ble kritisk skadd.
Oljeselskapet er ferdig med sin gransking av hendelsen, og er kommet fram til at sikkerheten sviktet på flere punkter. Hendelsen ble klassifisert med høyeste alvorlighetsgrad, rød.
Hendelsen fant sted onsdag 12. oktober. En 17 år gammel skoleelev ble kritisk skadd i en gasslekkasje på Stureterminalen i Øygarden. Totalt seks personer ble sendt til sykehus etter å ha pustet inn den giftige gassen hydrogensulfid.
Statoils egen granskingsrapport konkluderer med at under andre omstendigheter kunne lekkasjen ført til dødsfall.
– Innsatsen til personellet bidro høyst sannsynlig til at hendelsen ikke fikk et mer alvorlig utfall, men granskingen viser at sikkerheten for de ansatte ikke ble tilstrekkelig ivaretatt denne oktoberdagen, sier konserndirektør for markedsføring, midtstrøm og prosessering, Jens Økland.
Statoil er samtidig ferdig med granskingen av røykutvikling og brann på Statfjord A 16. oktober.
– Vi er ikke tilfreds med at vi i høst hadde flere alvorlige hendelser. Det er viktig for oss å gå grundig gjennom alle forhold ved hendelsene for å sikre at læring er med på å forbedre sikkerheten, sier Jannicke Nilsen, konserndirektør for sikker og effektiv drift. (©NTB)
Fakta om alvorlige hendelser i Statoil:
Statoil har hatt flere alvorlige hendelser høsten 2016.
Onsdag 12. oktober: En 17 år gammel skoleelev ble kritisk skadd i en gasslekkasje på Stureterminalen i Øygarden. Totalt seks personer sendt til sykehus etter å ha pustet inn den giftige gassen hydrogensulfid.
Lørdag 15. oktober: Gasslekkasje på boreriggen Songa Endurance på Trollfeltet. 20 ansatte evakuert.
Søndag 16. oktober: Brann i en pumpe på et utstyrsskaft på plattformen Statfjord A, deler av de ansatte evakuert med helikopter.
Søndag 16. oktober: Gasslekkasje på plattformen Gullfaks A, flere av de 210 ansatte må i livbåtene.
Søndag 23. oktober: Mannskap på plattformen Snorre A må i livbåtene, etter at gassalarmen gikk.
Tirsdag 25. oktober: 600 ansatte evakueres fra oljeraffineriet på Mongstad etter en hydrogenlekkasje.
Tirsdag 22. november: 33 av 106 ansatte på riggen Scarabeo 5 på Njord-feltet evakuert da brann oppsto i et maskinrom. Ingen ble skadd.
Fredag 25. november: 67 personer mønstre ved livbåtstasjonene på Heimdal-plattformen og produksjonen blir stengt da brannalarmen går om natta.
Les også: 17-åring ikke lenger i livsfare etter gassulykke
Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) vil få bukt med bruken av klausuler i kontrakter som begrenser ansattes mulighet til å bytte jobb og gå til en konkurrent. Innen utgangen av året må praksis være i tråd med lovverket.
Fra årsskiftet blir det forbudt med generelle konkurranseklausuler som gjelder for alle ansatte i en bedrift, skriver Dagens Næringsliv. Dersom ansatte skal ilegges restriksjoner, skal det skje ut fra en individuell vurdering. Karantenen kan være på maks ett år, og den gamle arbeidsgiveren har ansvar for lønn opptil drøyt 700.000 kroner i denne perioden.
Stortinget har vedtatt at generelle klausuler ikke kunne skrives inn i nye kontrakter fra forrige årsskifte. Innen kalenderen viser 2017, gjelder begrensningene også eksisterende kontrakter,.
– Konkurranseklausulene har vært mer omfattende enn det vi har trodd. Kontraktene har også vært brukt feil, sier arbeidsminister Hauglie. På vegne av departementet har et konsulentselskap og et advokatfirma kartlagt bruken av slike klausuler. Blant utvalget på 2.000 bedrifter i privat sektor, fant de ulike klausuler hos 19 prosent, eller nesten en femdel.
– Det er grunn til å tro at det er blitt mer av dette over tid. For mange ansatte kan dette ha fungert som et yrkesforbud over lang tid, sier Hauglie. (©NTB)
I et utfordrende jobbmarked er AOFs Fagskole i HMS en god investering for dem som ønsker å få seg ny jobb. Ifølge fagansvarlig HMS, Torgrim Kokaas, har opptil 80% av studentene ved tidligere kull fått seg ny jobb som følge av den nye tilegnede kompetansen.
HMS er viktigere enn aldri før og dreier seg om mye mer enn skader og sikkerhetstiltak. Aktuelle HMS-temaer som stress, utbrenthet og konflikthåndtering krever riktig fagkompetanse og er ettertraktet i de norske bedrifter.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Studiet bevisstgjør HMS!
Tidligere elev og HMS-rådgiver, Agnete Høntorp, sier at studiet har hjulpet med bevisstgjøring av dette fagområdet. Og erfarer at hun i bakkant av studiet er en bedre leder med et nytt fokus hvor ønsket er å kvalitetssikre HMS som igjen skaper et godt arbeidsmiljø.
Men det var ikke bare å sette seg på skolebenken igjen etter mange år i jobb. – Det krever en del selvdisiplin fordi det er mye selvstudium, men med godt engasjement og velvilje er det fullt mulig, understreker Høntorp.
Følg oss på Facebook
AOFs Fagskole i HMS er Norges eneste godkjente fagskole innen HMS-faget, med 60 fagskolepoeng. Studiet gjennomføres på deltid over 2 år, slik at det er mulig å gjennomføre ved siden av jobb. Opptakene skjer to ganger i året, i februar og september, og kan tas i Tromsø, Trondheim, Haugesund, Stavanger, Skien, Oslo og etterhvert også Kristiansand.
Ytterligere info om studiet finner man på hjemmesidene AOF.no
Et propantårn på Kårstø var så alvorlig skadet av rust at det bare var 2 millimeter igjen av metallveggen på en tank da problemet ble oppdaget.
Normalt skal den aktuelle veggen være 22 millimeter tykk, men på et område på størrelse med en håndflate var tykkelsen nede i 2 millimeter, skriver Stavanger Aftenblad. Tanken brukes til lagring av svært brennbar propangass under høyt trykk.
Så fort skaden ble oppdaget, ble området sperret av, og problemet ble utbedret. Også en etantank ble reparert etter at det ble oppdaget at tykkelsen på metallveggen der var nede i 14 millimeter.
Leder Rikard Sætre i Industri Energi på Kårstø sier det er skremmende å tenke på at det nesten var rustet hull i gasstårnet.
– Det er kun ren og skjær flaks at vi ikke blir en del av statistikken over ulykker. Det er bare en tilfeldighet at dette ble sjekket, sier Sætre. Han spør seg nå hvordan de kan vite at sikkerheten blir ivaretatt på Statoils anlegg. Selskapets talsperson Elin A. Isaksen sier skadene ble oppdaget av et prosjekt som nettopp skulle sjekke overflater på Kårstø.
– Da skaden ble oppdaget, ble det innført tiltak umiddelbart. Området ble avsperret, arbeid ble stanset og vi fulgte opp med ekstra gassdetektorer, forteller hun. Isaksen sier propantårnet sjekkes jevnlig «i henhold til våre inspeksjonsprogrammer».
Innleggsnavigasjon
