Oppturen etter oljekrisen kommer først i 2018, og fram til da skal 50.000 jobber bort, ifølge en ny rapport fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.
Verdens olje- og gassindustri er inne i en periode med omfattende omstillinger. Klimamål, skifte til nye energiformer og reduserte råvarepriser krever nye løsninger. Slike utfordringer er ikke noe nytt. Også tidligere har man stått overfor store endringer og, med vekslende hell, forsøkt å møte disse.
Omstilinger i bransjen er ikke noe nytt. Vi har vært gjennom det mange ganger tidligere. Vi bør derfor se oss tilbake og lære av hva vi gjorde feil og hva vi gjorde riktig.
Under Norsk olje- og gassarkiv og Norsk Oljemuseum sin ONS-sesjon vil sentrale næringslivsledere og forskere gi et innblikk i hvordan kriser og endringskrav er blitt møtt tidligere, og, ikke minst: Hvordan fortidens erfaringer har dannet grunnlag for nye løsninger.
Klikk her for å lese mer.
Omfattende dokumentasjonskrav gir en ekstrakostnad på over 50 milliarder kroner i året for leveranser til norsk sokkel, viser en ny rapport. Kravene kan føre til dårligere sikkerhet, ifølge en produsent.
Kostnadsnivået for leveranser av produkter til norsk sokkel er mellom 20 og 30 prosent høyere enn identiske leveranser til andre selskaper i olje- og gassnæringen, viser en rapport fra konsulentbyrået Menon, skriver Dagens Næringsliv.
Menon hevder analysen viser at spesifikasjons- og dokumentasjonskrav ikke nødvendigvis bedrer sikkerheten: «Standardene er i stor grad overlappende og har ulike tekniske kravspesifikasjoner. Ulike kravspesifikasjoner om fysiske forhold som høyde, vekt og farge på en bestemt komponent, medfører at det er fysisk umulig å tilfredsstille alle krav til kontrakten samtidig», heter det i rapporten.
– En sak er at kravene er ekstremt kostnadsdrivende og at det dermed ikke er rart at norske prosjekter går sky-high i pris. Men leveransene kan i mange tilfeller føre til dårligere sikkerhet rett og slett på grunn av frustrasjon, uoversiktlighet og overlappende krav, sier administrerende direktør Tor Henning Ramfjord i boreutstyrsprodusenten National Oilwell Varcos norske virksomhet til avisen.
AUFs viktigste kampsak overfor moderpartiet er å få Arbeiderpartiet til å droppe alle planer om en konsekvensutredning av oljeutvinning i Lofoten, ifølge AUFs leder Mani Hussaini.
De åtte stortingspartienes ungdomsledere møttes mandag kveld i en fartsfylt og livlig debatt på første dag av politikeruken i Arendal.
– AUF kommer til å jobbe for at Arbeiderpartiet en gang for alle sier nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja, sa Hussaini, til stor applaus fra salen.
Han mener et slikt utfall i saken ville bety en lykkelig slutt på det norske oljeeventyret våren 2017.
Ikke overraskende fikk Husseini med seg de andre partiene, men ikke Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom, på sitt krav.
På Stortinget har som kjent Ap, Høyre og Frp flertall for å sette i gang en slik konsekvensutredning, men Venstre og KrF har i samarbeidsavtalen med regjeringen satt en stopper for dette i denne stortingsperioden.
Ellers sto det grønne skiftet, herunder bilavgifter, flypassasjeravgift og skattepolitikk mer generelt, sentralt i debatten.
Ungdomslederne ble også utfordret på hvor de ville kuttet i de offentlig utgiftene hvis de ble nødt til det.
Norsk olje og gass deltar også i år på Arendalsuka.
– Blant annet skal vi sammen med en samlet oljenæring skrive et nytt kapittel i oljehistorien når vi lanserer et klimaveikart for norsk sokkel, skriver organisasjonen i en pressemelding.
Hildegunn T. Blindheim, klimadirektør for Norsk olje og gass ser frem til Arendalsuka.
– En samlet norsk oljenæring skriver nå et nytt kapittel i oljehistorien, sier Blindheim.
Norsk olje og gass har sammen med Norsk Industri, LO, Fellesforbundet, Industri Energi og Norges Rederiforbund blitt enige om et veikart for norsk sokkel fram mot 2030 og 2050.
Les også: – CO2 kan ikke være hovedårsaken til klimaendringene
– Veikartet lanseres på onsdag i Arendal. Vi ønsker et taktskifte i lavutslippsteknologiutvikling, og har satt oss et meget ambisiøst mål om å gjennomføre CO2-reduserende tiltak i årene som kommer. Dette løftet går langt utover de forpliktelsene som den norske oljeindustrien er pålagt av myndighetene, uttaler Blindheim.
Veikart for norsk sokkel
Til lanseringen kommer blant annet klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen for å motta veikartet. Senere på onsdag skal administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen møte CICERO-direktør Kristin Halvorsen til debatt. De to tidligere finansministrene skal diskutere produksjon og salg av norsk olje og gass i lys av klimamålene fra Paris. Kjetil Alstadheim fra Dagens Næringsliv leder debatten.
Gassens rolle i Europa
– På torsdag legger vi frem rapporten Gassens rolle i Europa, skriver organisasjonen i pressemeldingen. Rapporten som er Thema Consulting Group, tar for seg rollen naturgass spiller i det Europeiske energimarkedet. Vi inviterer til interessant innledninger samt en debatt om naturgassens rolle i kampen mot klimaendringene, ledet av Aslak Bonde. EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker er blant paneldeltakerne.
I løpet av fire minutter kan du se hvordan Kystverket ivaretar statens ansvar for beredskap mot akutt forurensning – hele døgnet, hele året.
Målet med filmen er å gi riktig og lett tilgjengelig informasjon om hvordan den statlige beredskapen mot akutt forurensning er bygget opp og ivaretas, skriver Kystverket i en pressemelding.
– I arbeidet vårt har vi behov for å fortelle hvordan vi jobber og ivaretar beredskapen mot akutt forurensning i Norge, sier Kystverkets beredskapsdirektør Johan Marius Ly.
Les også: Kystverket og Høgskolen i Sørøst-Norge signerte samarbeidsavtale
Etterspurt kunnskap
Behovet for informasjon om dette feltet har blitt signalisert fra private, offentlige og frivillige samarbeidspartnere. Kunnskapsmateriell om tema er også sterkt etterspurt både til bruk i undervisning på grunnskolenivå og videre i utdanningen.
Ly deltar selv i filmen sammen med flere av de ansatte ved Kystverkets Beredskapssenter. Filmen foreligger i både norsk og engelsk språkdrakt, i tekstet og utekstet versjon.
Se også video: Slik jobber RS Sjøredningsskolen (TEAM enerWE Reklame)
Manusgrunnlaget til filmen er hentet fra publikasjonen ”Vern mot akutt forurensning”. Dette er en del av materiellet som i dag er sterkt etterspurt fra skoleverket.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen deltar torsdag på Samferdselsdepartementets høringskonferanse i Bodø om arbeidet med et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen, skriver departementet i en pressemelding.
Ulike aktører vil her gi innspill til det videre arbeidet med et fremtidig senter, før saken skal behandles politisk.
Samferdselsministeren mottok i sommer en midtveisrapport om utredningsarbeidet.
Sjøsikkerhet og beredskap i praksis kan nå følges opp med forskning og akademisk utvikling – slik blir avtalen mellom partene en vinn-vinn-situasjon både for fagmiljøene i Kystverket og ved Høgskolen i Sørøst-Norge, skriver Kystverket i en pressemelding.
– Vi har allerede samarbeidspunkter på noen områder. Det er flott at vi får en avtale på institusjonsnivå, en himmel over det vi allerede holder på med.
Avtalen vil bli en ledestjerne til nye prosjekter og nytt samarbeid, sier rektor ved Petter Aasen ved Høgskolen i Sørøst-Norge, før han setter sin signatur på samarbeidsavtalen med Kystverket.
Kystdirektør Kirsti Slotsvik ser at avtalen er positiv for flere av Kystverkets fagområder;
– Sjøsikkerhet og beredskap er et svært bredt fagområde som blant annet inkluderer tekniske, naturvitenskapelige og samfunnsfaglige temaer. Derfor trenger vi et tett samarbeid med forsknings- og utdanningssektoren. Avtalen med HSN gir oss en god mulighet til å akademisere en del av det praktiske arbeidet vi allerede gjør, samtidig som vi også kan bidra med vår praktiske innsikt inn mot fagmiljøet på høyskolen, sier Slotvik.
Godt arbeid gir færre hendelser
En rekke personer fra relevante fagområder ved høgskolen møtte kystdirektør Kirsti Slotsvik i Kystverket, beredskapsdirektør Johan Marius Ly og sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen da den formelle avtalen ble signert ved høgskolen tirsdag 9. august.
– Fagområdene sjøsikkerhet og beredskap i Kystverket har en klar sammenheng. Vi jobber godt forebyggende med sjøsikkerhet hos oss – og ser en klar sammenheng mellom det og færre hendelser, sier kystdirektøren.
Hun legger til at for ni år siden, da hun tiltrådte stillingen som kystdirektør, var det en ulykke annethvert år.
– Siste store ulykke var Godafoss i 2011, sier kystdirektøren og peker på de uteblitte ulykkene som et tegn på at det jobbes bra med sjøsikkerhet i Norge.
Trekker med hele sjøsikkerhetsarbeidet
Kystdirektøren forklarer at samarbeidsavtalen med Høgskolen ikke bare gjelder for beredskapsområdet i Kystverket, men vil ha hele ansvarsområdet til etaten inkludert. Hun er opptatt av at flere fagområder involveres i samarbeidet, da det er avgjørende for godt beredskapsarbeid. Derfor trekker hun fram flere fagområder i Kystverket som vil ha betydning for samarbeidet videre.
– Vi har flere tilsvarende avtaler med utdanningsinstitusjoner som Arktisk Universitet i Tromsø, Høgskolen i Vest og NTNU i Ålesund. Kystverket er opptatt av en akademisk tilnærming, det er viktig for området vårt. Avtalen her blir et grunnlag for det.
– Sammenslåingene som skjer av utdanningsinstitusjoner nå er spennende for vårt fagområde – så når vi jobber sammen er det viktig og ikke bare tenke på Kystverkets beredskapsmiljø i Horten, men også på det vi gjør på los, med trafikksentraler og det viktige forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet vårt.
Gir ansatte tilgang til mer kunnskap
Johan Marius Ly, beredskapsdirektør i KystverketDet siste er beredskapsdirektøren også svært bevisst på. Han ser også klare gevinster i et mer formalisert samarbeid med senter for integrert beredskapsledelse.
– Avtalen inngås mellom høgskolen og hele etaten vår og bredden av fagområder. Men vi har et beredskapsfaglig tyngdepunkt her i Horten, og jeg ser gevinster i å videreutvikle av samarbeidet med Senter for Beredskap og integrert krisehåndtering. I tillegg til generell kunnskapsøkning som følge av samarbeidet, kan også folk hos oss delta på studier i senteret, som for eksempel strategisk beredskapsledelse, sier Ly..
Mer læring etter øvelser
Han tror ulike prosjekter kan anspores med utgangspunkt i senteret.
– Vi gjennomfører mange øvelser og andre aktiviteter som det kan være relevant å involvere høgskolen i som en del av evaluerings- og videreutviklingsprosessene våre. Det vil gjøre oss bedre, og bidra med kunnskap til senteret, sier beredskapsdirektøren.
Rektor Petter Aasen synes den akademiske siden ved Kystverkets øvelsesaktivitet vil by på spennende læring for høgskolen. Han ser flere spørsmål det nye samarbeidet kan gi svar på;
– Hva er læringsutbyttet i forlengelse av disse øvelsene, hva sitter man igjen med? Hvordan skal man øve så man får et godt egnet utbytte i en situasjon med ulike aktører med ulike interesser?
Bedre beredskap sammen
Johan Marius Ly legger til at det er flere gode perspektiver på samvirke, og hvordan ulike aktører jobber sammen som nå kan belyses bedre.
– Det er spesielt interessant her i Vestfold som rommer ulike fagmiljøer som DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), fylkesmann, politi, brann, Redningsselskapet og Kystverket – fagmiljø hvor man kan diskutere erfaringer, hvordan samvirkeutfordringer kan imøtekommes på en god måte. Vi har mange aktører i vår geografiske nærhet, sier Ly.
Jarle L. Sørensen, er høgskolelektor ved Senter for Beredskap og integrert krisehåndtering.
– Senteret her er et sted der offentlige, private og frivillige beredskapsaktører møtes. Her kan vi løfte fram problemstillinger rundt samvirke, og finne gode løsninger i teori og praksis på utfordringene som ligger der, sier Sørensen, som er i gang med en doktoravhandling på tema.
Særnorske HMS-krav og dokumentasjonskrav må reduseres for å få ned kostnadene i oljebransjen. Det mener topplederne i leverandørindustrien.
Nasjonal vs. internasjonal
– Kundene har særnorske krav utover det som er internasjonal standard. Det fører til at utstyret må ha så mange andre egenskaper eller tilleggsfunksjoner at utstyret i enkelte tilfeller blir dobbelt så dyrt som det en trenger internasjonalt, sier Martha Kold Bakkevig til NRK.
Hun er administrerende direktør i Deepwell, og leder for subsea-konferansen, Subop, som åpner i Haugesund i dag.
Hun har intervjuet bedriftsledere og eiere i leverandørindustrien, om hva som må gjøres for å få ned kostnadene i oljebransjen
Hennes funn viser at det er gjengs oppfatning at særnorske krav må reduseres.
Standard Online (et medlem i TEAM enerWE) har tidligere publisert en sak om NORSOK – 001 på enerWE.no. Her uttalte Nils-Erik Jacobsen, prosjektleder i Standard Norge at de ser en økende interesse for standardiserte løsninger i petroleumsindustrien
Må fjerne selskapsspesifikke krav
– For å få opp konkurransekraften ytterligere er det viktig med effektive felles standarder og færre selskapsspesifikke krav. Eierne av NORSOK, Norsk olje og gass, Norsk Industri og Rederiforbundet er veldig tydelige på dette. Standard Norge er stolt av å kunne tilby den arenaen der disse standardene utarbeides, og nå ønsker vi å feire denne nye NORSOK-standarden, sa Jacobsen.
Andreas Helgesen, Kommunikasjonssjef i FMC Technologies har tidligere uttalt at man ikke trenger både bukseseler og belte.
– I dag produseres det flere dokumenter enn noen gang, stort sett papirer som aldri leses, men som krever enormt med arbeidstimer. Dette gir høyere kostnader, uten at det gir verdiskapnin, sa Helgesen.
Han viste til et eksempel der de har de samme dokumentasjonskravene til utstyr som er 20 år gammelt som om det var nytt installert subsea-utstyr.
– Skal du ut av Norge konkurrerer du mot andre som har utstyr som koster mye mindre, og det sier seg selv at du da ikke er konkurransedyktig, sier Kold Bakkevig til NRK.
Bedriftsledere tør ikke si noe
Bedriftslederne peker på at det er sterke fagmiljøer hos oljeselskapene som ikke tenker kostnad.
– Det mine informanter har fremhevet er sterke fagmiljøer på ingeniør, og ikke minst HMS. Når det gjelder ingeniører, så sier en av mine kilder at ingeniører elsker skreddersøm og gjerne løser oppgaven på nytt for å se på nye muligheter, men det gjør det fordyrende, sier Kold Bakkevig til NRK.
– En del ting er folk veldig forsiktige med å si, spesielt hvis det er offentlig, men når intervjuet blir anonymt er de mye mer tydelige på at det kommer en del HMS-krav fra HMS-miljø som i enkelte tilfeller ikke er med på å bedre sikkerheten, men bare øker kostnadene, sier hun.
Kritiske til 2-4-ordningen
Bedriftslederne er også kritiske til 2-4-ordningen.
– Folk har en arbeidstid ute, og så har de lange friperioder. Mange fremhever det som særnorsk og meget fordyrende, sier hun til NRK.
Bedriftslederne og eierne som har blitt intervjuet har blitt lovet anonymitet. Det har vært viktig for å fram virkeligheten.
Kommentar av Liberalistene.
Samtidig som alle norske stortingspartier har blitt klima-alarmister, får vi stadig mer informasjon som viser at norske klimatiltak ikke har noen betydning. I følge FNs klimapanel IPCC har all signifikant global oppvarming opphørt etter 1996. Det nøyaktige året dette skjedde varierer med hvilket datasett man benytter.
Videre har ny forskning fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i sin «Energy and Climate Outlook 2015» beregnet hvilken effekt Parisavtalen vil få. Dersom alle foreslåtte kutt gjennomføres og fortsetter fram til år 2100, så vil dette resultere i bare 0,2 grader mindre oppvarming i år 2100. Andre eksperter fremlegger samsvarende resultater.
Overført til norske forhold betyr resultatene fra MIT, at om vi fra i dag halverer våre utslipp, vil dette redusere temperaturen i 2100 med 0,0005 grader. Når vi samtidig vet at det er mer enn 2000 kullfyrte kraftverk under bygging og planlegging, vet vi med absolutt sikkerhet at uansett hva Norge gjør, uansett tiltak, vil det ikke ha noen innvirkning på globalt klima eller temperatur. Det har imidlertid stor negativ effekt på den enkelte innbyggers lommebok.
At norske klimatiltak har effekt på norsk velstand, ser vi ved at Moss lufthavn Rygge blir nedlagt og mange flyruter kuttes, etter innføringen av flyseteavgiften på 88 kroner. Det innebærer at cirka1000 arbeidsplasser knyttet til Rygge forsvinner, og totalt er det anslått at opptil 6000 arbeidsplasser forsvinner. Sammenligner man 88 kr med 300 og 600 kroner i flyseteavgift som henholdsvis Venstre og Miljøpartiet De Grønne ønsker, forstår man at tiltakene som foreslås vil få store negative konsekvenser for nordmenn.
En økning av bensinavgiften slik at bensinprisen blir 17 kroner eller mer, og innføringen av stadig høyere bompenger, vil også medføre at de fattigste i befolkningen ikke vil ha råd til å kjøre bil. Ytterligere økte strømavgifter på elektrisitet, kan også medføre at mange i befolkningen må redusere energiforbruket og potensielt fryse om vinteren.
Liberalistene vil at frykten for menneskeskapt global oppvarming ikke skal redusere nordmenns velferd, slik vi ser at stortingspolitikernes tiltak er i ferd med å gjøre. Vi vil derfor frata politikerne ansvaret for klimatiltak. Dersom det i fremtiden skulle vise seg at det kommer bevis på at menneskelig aktivitet faktisk er en alvorlig trussel for klimaet, vil Liberalistene at næringslivet og det frie markedet selv skal ta seg av løsningene, da disse er langt bedre skikket til å løse samfunnsproblemer enn politikerne.
Uværet tirsdag gjør at en rekke avganger og ankomster til heliportene på Stavanger lufthavn Sola og Bergen lufthavn Flesland er utsatt inntil videre, skriver Aftenbladet.
Det er ikke bare helikoptertransporten som er rammet. Riggene sliter også på grunn av uværet. Den 17.000 tonn tunge Transocean Winner var på vei fra Norge til Malta da taubåten som trakk oljeplattformen møtte på et kraftig uvær. Linen til taubåten røk og riggen drev i land.
