– Hvis vi ikke skal kutte i velferden i framtida, må flere begynne å jobbe. Det er regjeringens viktigste jobb. Til sammenligning må normalarbeidstiden øke fra 37,5 timer til 43 timer i uka hvis sysselsettingsandelen holdes på dagen nivå, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun innledet under Arendalsuka tirsdag.
Framtidsscenarioet er velkjent: En kraftig økning i antall eldre og pensjonister, lavere bidrag fra olje- og gassnæringen og svakere vekst i oljefondet vil sette velferdssamfunnet på betydelige prøvelser. Det borger derfor for kutt i velferden og offentlige tilbud, hvis vi ikke klarer å øke bidragene til økonomien fra arbeidslivet.
Nei til sekstimersdagen
Solberg understreket at det ikke er regjeringens politikk å utvide normalarbeidsuka, men advarte samtidig mot å gjøre det motsatte. SV, MDG og Rødt har alle gått inn for sekstimersdagen. LO har også vedtatt krav om innføring av ulike former for arbeidstidsforkortelser, blant annet sekstimersdagen.
Leder Arild Grande av Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg åpnet nylig for at partiet kunne vurdere et begrenset omfang av sekstimersdagen, selv om den neppe er aktuell som ny nasjonal, statlig norm.
Sekstimersdagen er oppskriften på nedbygging av velferden, mener Solberg.
Fleksible ordninger
Hun foreskriver heller en rekke tiltak for å inkludere flere grupper – mer heltid blant kvinner, flere innvandrere i jobb og ordninger for å ta i bruk folks restarbeidsevne – i arbeidslivet. For dem som tilhører den siste gruppen, ønsker Solberg ordninger der det offentlige hjelper bedrifter med å gi folk som ikke kan arbeide på 100 prosent kapasitet jobb.
– Vi har snakket om restarbeidsevne i 20 år. Næringslivet kan ikke gjøre dette alene. Vi må ha fleksible løsninger, hvor det offentlige bidrar. Det kan for eksempel være med lønnstilskuddsordninger, sa Solberg.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Ansvarlig redaktør og daglig leder i enerWE AS. Kommentaren ble først publisert på vekst.media – vår søsteravis for bygg- og anleggsbransjen.
Arendalsuka er en årlig arena hvor nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og møter folk for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid.
Veidekke deltar på Arendalsuka og inviterer i dag til seminar der de skal debattere hvordan bygg- og anleggsbransjen skal sikre seg kompetente og motiverte medarbeidere i bygg- og anleggsbransjen. På seminaret skal de debattere om det er riktig å ansette fast eller basere seg på innleie av fagfolk?
På dagens seminar deltar blant andre LO-leder Gerd Kristiansen, leder for Byggenæringens landsforening Jon Sandnes, avdelingsdirektør Bettina Sandvin i Statens vegvesen og Veidekkes konsernsjef Arne Giske.
Les også: Arbeidstilsynet med sterk kritikk til Statens vegvesen.
Se også: Videointervju med Veidekkes konsernsjef Arne Giske fra selskapets kvartalspresentasjon.
Vanskelig for midlertidig ansatte å komme seg inn på boligmarkedet
Boligprisene fortsetter oppover. Korrigert for sesongvariasjoner steg prisene med 1,0 prosent fra forrige måned. Boligprisene i juli var 8,8 prosent høyere enn for 12 måneder siden.
For mange unge virker det nærmest umulig å komme seg inn på boligmarkedet. For de som er midlertidig ansatt og for personell utleid fra vikarbyråer er det enda vanskeligere. Bankene som tilbyr boliglån ser større risiko ved utlån til vikarer og midlertidig ansatte.
Mediebransjen outsourcer
Jeg jobber i mediebransjen. Vi ser en tydelig trend der mediehusene ønsker å outsource det som tidligere var ansett som kjernevirksomhet. På journalisten.no kan vi lese følgende:
Egmont Publishing har som første bedrift bevisst gått inn for “redaksjonsknusing” ved praktisk talt å fjerne redaksjonene og outsource den journalistiske produksjonen. Ansattes kompetanse, identitet og rettigheter kuttes brått og brutalt.
Misbruk er enkelt
Midlertidig ansatte, vikarer og innleid arbeidskraft kan lett misbrukes. Jeg kjenner til mange historier i alt fra oljeselskaper til høyskoler der man systematisk avslutter engasjementer innenfor de tidsfrister som gjelder for å unngå at personell er å anse som fast ansatt.
Det er også en realitet at noen aktører spekulerer og utnytter regler slik at det blir konkurransevridende og etisk uakseptabelt. På facebook-siden til Veidekkes arrangement skriver Helge Dieset, kommunikasjonssjef i Veidekke at sosial dumping dessverre ikke er et ubetydelig problem i flere bransjer, både i gode og dårlige tider, og at vi alle tjent med seriøsitet og langsiktig. Derfor mener han dette temaet svært viktig.
Endringer i regelverket – Økt makt til arbeidsgiver
Endringene i reglene om midlertidig ansettelse (2015) innebærer en ny, generell adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår i inntil tolv måneder, kombinert med begrensninger, bl.a. karantene og kvote. Arbeidstaker skal ha krav på fast ansettelse etter tre år som midlertidig ansatt på generelt grunnlag og ved vikariater.
Hovedregelen er at arbeidstakere skal ansettes fast, uten tidsbegrensning. Det vil si at arbeidsforholdet består inntil en av partene sier det opp. På bestemte vilkår kan en arbeidstaker likevel ansettes midlertidig.
Arbeidsgivere kan dessuten leie inn arbeidstakere for en tidsbegrenset periode fra bemanningsforetak.
I forkant av regelendringen uttalte LO-leder Gerd Kristiansen at endringene vil bety økt makt for arbeidsgiverne over arbeidsfolks hverdag. Hun mente at endringene ville gjøre de ansattes og deres tillitsvalgtes innflytelse over arbeidslivet mindre. Naturlig nok var Anders Øwre-Johnsen, Konsernsjef i Adecco Norge sterkt uenig (se videointervju). Han mente blant annet at det nye lovforslaget ville gjøre det enklere for unge å komme seg inn på arbeidsmarkedet.
Derfor er det riktig å satse på innleie i oljebransjen
Til tross for at jeg ser store utfordringer med innleie og midlertidig arbeidkraft, så mener jeg at oljebransjen nå må bruke denne muligheten fullt ut.
Oppturen etter oljekrisen kommer først i 2018, og fram til da skal 50.000 jobber bort, ifølge en ny rapport fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.
Aktørene i oljebransjen går gjennom tunge nedbemanningsprosesser. Når oppturen kommer, vil det for mange ledere sitte langt inne å starte rekruttering av faste ansatte. For å få folk raskt ut i arbeid igjen så mener jeg at det vil være hensiktsmessig i en periode å gå for innleie av arbeidskraft, eller midlertidig ansettelser.
For enerWE ville det vært helt feil å tilby fast ansettelse
enerWE – nettavisen for olje- og energibransjen hadde sitt første driftsår i 2014. Oljeprisen stupte, og mediebransjen var (og er) inne i en like dyp identitetskrise.
Vi som startet enerWE satset tungt på å skape et nytt mediehus. For å lykkes måtte vi ha kontroll på risikoen. Vi valgte derfor å gå for en modell uten ansatte. Alle som jobbet i enerWE var innleid fra egne aksjeselskap eller enkeltpersonsforetak. Det gjaldt også meg som er daglig leder og ansvarlig redaktør.
…men nå tilbyr vi fast ansettelse
Vi har kommet oss gjennom de første årene, og vi har lært enormt mye. For oss ville det vært helt feil å tilby fast ansettelse de første årene. Nå har vi kommet oss gjennom oppstarten, og vi skal vokse videre. Vi har lansert nye aviser for flere bransjer (se vekst.media og havbruk.media), og i skrivende stund jobber vi med å rekruttere flere til vårt team. Teamet vi nå bygger blir fast ansatt.
Hva med bygg- og anleggsbransjen
Jeg innledet med å skrive at Veidekke i dag inviterer til seminar om dette teamet. Temaet er høyaktutelt. Både enerWE.no og vekst.media kommer til å følge denne diskusjonen tett i tiden fremover.
Dersom du har sterke meninger om temaet, så ta kontakt. Da ønsker vi et intervju.
– Chul Christian Aamodt, Ansvarlig redaktør og daglig leder, enerWE.no og vekst.media
Klikk her for å bli med i facebook-gruppen for bygg- og anleggsbransjen.
Klikk her for å bli med i facebook-gruppen for oljebransjen.
Oljebransjen ber staten om 5,5 milliarder kroner over de neste ti årene. Pengene skal gå til et spleiselag for å utvikle teknologi som gir lavere CO2-utslipp.
Det er flere av partene i samarbeidsorganet KonKraft som under et seminar i Arendal onsdag vil presentere klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) en plan for nye klimakutt i regi av bransjen.
Målet med det nye «veikartet» er å oppnå en årlig reduksjon på 2,5 millioner tonn CO2 i klimautslippene fra oljeindustrien i 2030, og å utvikle teknologi for ytterligere kutt fram mot 2050.
Forutsetningen er at oljeproduksjonen fortsetter som i dag. Forslaget betyr med andre ord ikke netto kutt, men reduksjoner sammenlignet med utslippsnivået i dagens produksjon.
– Både for oljenæringa og Norge som nasjon er det viktig at vi driver virksomheten på en måte som gir legitimitet. Hvis vi klarer å redusere utslippene slik at de fortsatt er betydelig lavere enn i andre land, vil det være et konkurransefortrinn, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen Norsk olje og gass, til NTB.
– Historisk løft
Kuttene kommer på toppen av tiltak som oljenæringen fra før av har påtatt seg, og som skal føre til CO2-reduksjoner på 1,4 millioner tonn innen 2020.
– Dette er historisk og et kjempeløft. Vi er den første oljenæringa i verden som påtar seg klimakutt langt ut over det myndighetene har pålagt oss, sier han.
11 milliarder
Men det koster. Totalt foreslås 11 milliarder kroner fordelt over de neste ti årene, ifølge direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim.
Hun forklarer at en samlet olje- og gassnæring er beredt på å legge 100 millioner kroner på bordet neste år til utvikling av ny teknologi, forutsatt at staten bidrar med like mye. Deretter trappes satsingen opp med nye 100 millioner kroner fra begge parter de kommende ni årene, ifølge forslaget.
Gir inntekter
I tillegg til Norsk olje- og gass står Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO, Industri Energi og Fellesforbundet bak forslaget. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen understreker at utslippskuttene de foreslår fra en framtidig oljeproduksjon, ikke er teknisk mulig å få til i dag.
– Vi må utvikle ny teknologi. I mange år har vi hatt et nært samarbeid med myndighetene for å få til en teknologiutvikling som både er bra for bransjen og gir betydelige eksportinntekter. Derfor utfordrer vi myndighetene til en felles dugnad for å få dette til, sier Schjøtt-Pedersen.
Ambisiøst
Han understreker at dette er en ambisiøs ambisjon, eksklusivt på norsk sokkel, og som myndighetene bør kunne bidra til.
– Jeg oppfatter at det er et sterkt politisk ønske om å klare de ambisjonene vi har i utgangspunktet. Regjeringa har i årets budsjett styrket bevilgningene til forskning. I sitt industriprogram legger også Arbeiderpartiet opp til å utvikle den type lavutslippsteknologi vi snakker om her, sier Schjøtt-Pedersen.
Regjeringen har fortsatt ikke lagt fram konkrete planer for hvordan en grønn omstilling skal skje i praksis, mener Greenpeace.
Klima og nødvendigheten av et grønt skifte er et av de store temaene når politikere og representanter for nærings- og samfunnsliv samles i Arendal denne uka.
Men hva en grønn omstilling innebærer konkret, er fortsatt i det blå, mener leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen.
– I Nydalen-erklæringen var partilederne rørende enige om at man nå skulle få en grønn omstilling. Men hittil har det kommet så godt som ingenting ut av dette i form av konkret politikk, sier Gulowsen til NTB.
Tirsdag arrangerer NTB et eget debattmøte om klima i Arendal med tittelen «Europavei til et grønnere Norge», der både regjeringens klimamål og klimatiltak skal settes under lupen.
Fra problem til ressurs
I slutten av juli inngikk Norge et samarbeid med EU som forplikter oss til 40 prosent kutt i CO2-utslippene fram til 2030.Til nå har det vært innrettingen av skatter og avgifter som har dominert regjeringens grønne omstilling, men Gulowsen lister opp fire konkrete grep Greenpeace mener at regjeringen bør ta:
Legge til rette for grønne arbeidsplasser
Ikke lyse ut nye blokker for olje- og gassleting
Vri subsidier som i dag går til olje og gass, over på prosjekter innen fornybar energi
Gi oljeselskapene tilsvarende skattevilkår som på fastlandet.
– Vi ser ingen politikk på verken det ene eller det andre området. Men nå vil vi kort og godt vite helt konkret hva regjeringen tenker å gjøre, utfordrer Greenpeace-lederen.
Han peker blant annet på at arbeidsløse ingeniører fra oljenæringen må ses på som en ressurs, ikke et problem.
– Men da må man ha en politikk som sørger for at det finnes jobber til dem i andre næringer. Det er den politikken som mangler, slår Gulowsen fast og viser til Tyskland og tyskernes langsiktig satsing på fornybar energi.
– Ingen signaler
– Det er denne type signaler som overhodet ikke er på plass. I stedet pøses det ut nye stimuliordninger til olje- og gassnæringen, mens vi ikke har noe tilsvarende på andre områder, sier han.
Ifølge Eksportkreditt har norske selskaper en andel av eksportmarkedet til olje- og gassnæringen på nesten 8 prosent. Men når det gjelder leveranser til det internasjonale markedet på fornybar energi-området, et eksportmarked som er verdt 2.600 milliarder kroner, er andelen på fattige 0,3 prosent.
– Her ligger det et enormt potensial. Det kan være bygging av vindmøller, levering av styringssystemer, konsulenttjenester og så videre, sier Gulowsen, som etterlyser nærings- og skattespesifikke tiltak for å få til en slik omlegging. I tillegg bør det satses langt mer på elektrifisering av veinettet og solenergi, mener han.
– Vi får ikke til noen omstilling så lenge det fortsatt er attraktivt å satse på det gamle, nemlig oljen, slår han fast.
AUFs viktigste kampsak overfor moderpartiet er å få Arbeiderpartiet til å droppe alle planer om en konsekvensutredning av oljeutvinning i Lofoten, ifølge AUFs leder Mani Hussaini.
De åtte stortingspartienes ungdomsledere møttes mandag kveld i en fartsfylt og livlig debatt på første dag av politikeruken i Arendal.
– AUF kommer til å jobbe for at Arbeiderpartiet en gang for alle sier nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja, sa Hussaini, til stor applaus fra salen.
Han mener et slikt utfall i saken ville bety en lykkelig slutt på det norske oljeeventyret våren 2017.
Ikke overraskende fikk Husseini med seg de andre partiene, men ikke Unge Høyre og Fremskrittspartiets Ungdom, på sitt krav.
På Stortinget har som kjent Ap, Høyre og Frp flertall for å sette i gang en slik konsekvensutredning, men Venstre og KrF har i samarbeidsavtalen med regjeringen satt en stopper for dette i denne stortingsperioden.
Ellers sto det grønne skiftet, herunder bilavgifter, flypassasjeravgift og skattepolitikk mer generelt, sentralt i debatten.
Ungdomslederne ble også utfordret på hvor de ville kuttet i de offentlig utgiftene hvis de ble nødt til det.
