Samferdselsdepartementet lyste i forrige uke ut anbudet for kystruten mellom Bergen og Kirkenes på anbud.
Rederiet Hurtigruten AS har denne avtalen med staten i dag, men de vurderer om de i det hele tatt skal delta i anbudskonkurransen. Selskapet ønsker likevel å forsette som en stor reiselivsaktør langs kysten, skriver Klassekampen.
Knallhard konkurranse
– Uansett hva som skjer, så skal vi seile på norskekysten og være en markant aktør her. Vi vil da trolig ikke anløpe alle 34 stedene, men selv kunne velge hvilke områder vi ønsker å vise våre gjester. Vi vil også gi alle på kysten knallhard konkurranse, slik vi konkurrerer med utenlandske cruiserederier i dag, sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten AS til avisen.
Hun opplyser at omtrent 10 prosent av dagens omsetning kommer fra avtalen med staten.
Med avtalen følger det forpliktelser til transport av lokale passasjerer og gods, samt krav om at skipene skal innom samtlige 34 anløpssteder både på nordlig og sørlig rute.
Dersom andre rederier vinner anbudet, vil de likevel ikke kunne kalle seg Hurtigruten, for det navnet er det dagens rederi som eier.
Klimakrav
Anbudet som ble lyst ut i forrige uke er delt i tre. Dermed kan det faktisk bli inntil tre rederier som deler oppdraget.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen opplyste sist mandag at kontraktene skal tilbys leverandører med lavest pris. Det stilles imidlertid en rekke krav, blant annet krav til klima og miljø, der målet er å senke CO2-utslippene fra med 25 prosent.
Dagens kontrakt utløper 31. desember 2019, men har mulighet for ett års forlengelse. Anbudskonkurransen har frist 3. januar neste år, og rutene vil bli tildelt i løpet av mars 2018.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen deltar torsdag på Samferdselsdepartementets høringskonferanse i Bodø om arbeidet med et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen, skriver departementet i en pressemelding.
Ulike aktører vil her gi innspill til det videre arbeidet med et fremtidig senter, før saken skal behandles politisk.
Samferdselsministeren mottok i sommer en midtveisrapport om utredningsarbeidet.
Mørk fiber kan bli en ny vekstnæring i Norge.
– Norge har et godt utgangspunkt for etablering og drift av grønne datasentre. Nå har vi bestilt en kartlegging og vurdering av markedet for mørk fiber, som et ledd i arbeidet med å legge til rette for en ny vekstnæring, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (avbildet).
Samferdselsdepartementet gir nå Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i oppdrag å kartlegge og vurdere markedet for mørk fiber. Mørk fiber innebærer at kunden får tilgang til fiber som ikke er lyssatt, og kun leier fiber og selv kobler til ønsket utstyr i begge ender.
I oppdraget heter det at Nkom blant annet skal analysere tilbudet og etterspørselen for mørk fiber og vurdere om det er behov for tiltak som legget til rette for et mer velfungerende marked.
Oppdraget skal gjennomføres i perioden august til november 2016.
– Tilgang til mørk fiber er viktig for videre fremvekst av grønne datasentre. I ekomplanen som vi har lagt frem, peker vi på at sikre og robuste kommunikasjonstjenester er avgjørende for at Norge skal tiltrekke seg store datasentre.
– Jeg merker meg at Norge nå i en oversikt fra konsulentselskapet Cushman & Wakefield rangeres som et av verdens beste land å etablere datasentre i. Det er blant annet infrastruktur og tilgjengelig båndbredde mot utlandet som er avgjørende for denne rangeringen. Vi ønsker likevel å se nærmere på om markedet fungerer optimalt, eller om det kan være behov for målrettede tiltak.
– Norge har et effektivt kraftmarked, god forsyningssikkerhet, kjølig klima og høyt utdanningsnivå. Alt dette er med på å gjøre Norge attraktivt for internasjonal dataindustri. Regjeringen har tidligere lagt til rette for etablering av datasentre ved at elavgiften for slike sentre er redusert, sier samferdselsministeren.
Fiberforbindelser med høy kapasitet mellom Norge og utlandet er også med på å sikre økt kapasitet og større robusthet i ekomnettet generelt.
Bakgrunn
I Stortingsmelding om digital agenda for Norge (Meld. St. 27 (2015-2016)) fremgår det at det skal foretas en kartlegging av etterspørsel etter og tilgjengelighet til infrastruktur som kan nyttiggjøres av store datasentre.
Dette er et ledd i arbeidet med å vurdere hvordan det kan legges til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom etablering av fiberkabler til utlandet for å styrke grunnlaget for store datasentre og annen databasert næringsvirksomhet i Norge.
Datasentre er en ny næring som er i sterk vekst på verdensbasis.
Det er behov for tilgang til flere fiberforbindelser og uavhengige føringsveier til kontinentet for å kunne legge til rette for etablering av flere grønne datasentre i Norge.
Økende avhengighet av elektronisk kommunikasjon fører også til behov for høyere krav til sikkerhet og robusthet på transmisjonsløsninger, både innen Norge og mellom Norge og utlandet. Tiltak for etablering av flere fiberforbindelser er derfor viktig også ut fra et konfidensialitets- og tilgjengelighetsperspektiv.
Foto: International Transport Forum
Vi må ta godt vare på havområdene, og samtidig sikre at vi kan takle eventuelle ulykker i fremtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
Regjeringen er nå et steg nærmere å etablere et miljø- og oljevernsenter i Lofoten og Vesterålen.
– Det må jobbes forebyggende. Vi må ta godt vare på våre havområder, og samtidig sikre at vi er i stand til å takle eventuelle ulykker i fremtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).
Han fikk søndag overlevert en såkalt midtveisrapport om utredningen av et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen. Sekretariatet startet sitt arbeid i januar 2016.
– Midtveisrapporten gir en oversikt over arbeidet til nå, og skal være et grunnlag for å vurdere hvilke oppgaver og tema som skal utredes videre neste halvår, sier Solvik-Olsen.
Samferdselsdepartementet har invitert til et åpent høringsmøte i Bodø 11. august 2016, der det er mulig å gi innspill i forkant av den politiske behandlingen.
– Jeg har blitt minnet på hvilken dritt det er vi egentlig snakker om, sier statsråden i et intervju publisert av Kystverket.
Stanken gjør inntrykk
– Jeg har blitt minnet på hvilken dritt det er vi egentlig snakker om, det tjukke laget med olje som kleber seg i mot alt og som stinker. Det er en viktig motivasjon for å bekjempe oljeutslipp, sier statsråd Ketil Solvik-Olsen i Samferdselsdepartementet.
Videreutvikler og tenker sammen
Hos Beredskapssenteret i Horten opplevde statsråden effektivt anvendt tid.
– Jeg ble imponert over systematisering og standardisering, av for eksempel utstyrscontainerne. Dere viser at man lærer av erfaring, og av å tenke sammen, sier Solvik-Olsen.
Han ble også imponert over bark til bruk i strandrensing, og at det finnes en del i naturen vi kan benytte oss av for å rense opp.
Viktig synliggjøring
Beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly, sier det er viktig å synliggjøre både beredskapen Kystverket har mot akutt forurensning, og hvilke effekter et større oljeutslipp kan ha på miljøet. Derfor var det viktig å ta statsråden med på en tenkt oljevernaksjon, og gi ham nærkontakt med et ekte oljeutslipp i testsenteret.
– Det er viktig å synliggjøre for politisk ledelse behovet vi har for alltid å tenke beredskap, utvikle utstyr og samordne ressursene. Det er slik vi kan stå bedre rustet dersom en alvorlig hendelse med store utslipp skulle oppstå, sier Ly.
Med seg på reisen fikk samferdselsministeren en presentasjon av oljeregnskapet etter Full City og informasjon om skipshendelsene som har utløst en statlig ledet aksjon. I presentasjonen blir også hva vi har lært av dem synliggjort.
