Det var i forbindelse med arbeid i Stillehavet at «Normand Reach», som første Solstad Offshore-skip noensinne, gikk gjennom Panama-kanalen. Se video av seilasen lenger nede i saken.
Les også: Norsk offshore-skip på mineraltokt
Offshore-fartøyet har San Diego som base og mobiliseringshavn under arbeidet for mineralselskapet GSR-Deme. «Normand Reach» støtter et mineraltokt som foregår i et område mellom Hawaii og Mexico.
Måtte inspiseres nøye
For å komme seg til arbeidsstedet måtte det 121 meter lange konstruksjonsskipet seile fra Thyborøn til San Diego.
«Normand Reach» på vei inn i Panama-kanalen.
Skipet valgte derfor å seile gjennom den over hundre år gamle og verdenskjente Panama-kanalen. Den er en «snarvei» mellom Atlanterhavet og Stillehavet, og sparer skipene for en utfordrende seilas via Drakestredet, Magellanstredet, eller rundt Kapp Horn helt sør i Sør-Amerika.
Se video av seilasen gjennom kanalen under:
??
Da «Normand Reach» hadde seilt 5400 nautiske på 22 døgn, ankom mannskapet seilasens første stopp, Cristobal. Havnebyen ligger på Atlanterhavs-siden av Panama.
Underveis. og i god tid før ankomst Panama er det mye dokumentasjon som må sendes fra fartøy, og inn til myndighetene i Panama-kanalen for godkjenning. Dette kan i noen tilfeller være enn krevende og byrakratisk prosess.
Nøye inspeksjon av skipet
Etter at rederiet hadde vært gjennom en krevende byråkratisk prosess, og levert omfattende dokumentasjon, var det klart for seilas.
– For vår del gikk dette greit, men som de fleste fartøy som passerer første gang, så måtte fartøyet inspiseres nøye av myndighetene i Panama før godkjenning blei gitt og fartøyet var klarert til å seile igjennom, skriver kaptein på «Normand Reach» Sigmund Landa til Sysla.
Lokomotiver «sleper» skipet oppover kanalen. Foto: Sigmund Landa
«Normand Reach» tok ombord to loser den 11. februar før de startet den noe spesielle seilasen. Panama-kanalen består av de tre slusene Gatun, Pedo Miguiel og Miraflores Locks, og innsjøen Gatun Lake som ligger 26 meter over havet.
– Selve seilasen gjennom kanalen er en helt spesiell opplevelse, forteller Sigmund Landa.
Solstad-skipet kom fra Atlanterhavssiden og startet dermed på turen «oppover» fra Gatun-slusen. Til sammen skulle skipet stige 26 meter på reisen gjennom kanalen.
Los’en tok kommando over skipet
Selv om skipet hadde et erfarent mannskap måtte de overlate kontrollen av skipet til losen, forteller kaptein Landa.
– Det spesielle med Panama-kanalen er jo at det er eneste sted i verden hvor los’en faktisk tar kommando over fartøyet med tanke på navigering gjennom kanalen. Dette er jo ikke en ønske-situasjon for noen skipsfører, men samarbeidet med losene fungerte utmerket, forteller Landa
Ifølge kapteinen er det vanlig at skip blir trukket av lokomotiv og assistert av taubåter gjennom slusene, men for et offshore-skip som «Normand Reach» ble taubåtene overflødige.
– Vi manøvrerte og gikk for egne maskin gjennom alle sluser, forteller kapteinen.
Etter ni timer med stødig seiling var «Normand Reach» og mannskapet i Stillehavet.
På mineraltokt
«Normand Reach» er leid inn for å frakte det avanserte undervanns-gruvefartøyet Patania II. Selskapet GSR skal støvsuge havbunnen i Stillehavet for mangan.
Det var i oktober i fjor at Sysla meldte at Solstad Offshore hadde sikret seg kontrakten på fire til seks måneders arbeid for skipet.
«Normand Reach» skal sammen med det tyske forskningsskipet Sonne arbeide på forskningsprosjektet ved navn Mining Impact II. Prosjektet går ut på å vurdere de miljømessige konsekvensene av undersjøisk gruvedrift i de belgiske og tyske lisensområdene i Stillehavet.
– Mannskapet på redningshelikopteret demonstrerte deres forpliktelse til å redde liv, sa toppsjefen for helikopterprodusenten Sikorsky, Dan Schultz da han delte ut pris til mannskapet på søk og redningshelikopteret på Statfjord.
Les om redningsaksjonen: To reddet opp av sjøen med redningshelikopter vest av Fedje
Mannskapet, som jobber i selskapet CHC, fløy et Sikorsky S-92 redningshelikopter under den ekstreme aksjonen. Helikopteret er normalt stasjonert på Statfjord B-plattformen.
Nå vinner mannskapet pris for heltemodig innsats, skriver Lockheed Martin, som er eier av Sikorsky, i en melding.
Redningsmannen Martin Jonsson mottar prisen på vegne av S-92-mannskapet. Her sammen med Sergei Sikorsky (t.v), sønn av helikopterlegenden Igor Sikorsky. Foto: AIN Publications
– Det er den mest ekstreme operasjonen jeg har vært med på noensinne. Kombinasjonen av mørke, redusert sikt, høye bølger og sterk vind er den verste kombinasjonen du kan ha, sa kapteinen på helikopteret Håkon Johan Skålsvik til NRK rett etter aksjonen.
Ti meter høye bølger
Dramaet skjedde onsdag 28. november 2018. En seilbåt med far og sønn som mannskap seiler inn i et forrykende uvær rundt 60 mil vest av Fedje. Det blåser orkan i kastene, bølgene er ti meter høye og båten tar inn vann.
Det begynner å bli kritisk.
Se video av den dramatisk redningsaksjonen under:
Etter å ha sendt ut et mayday-signal tidligere melder mannskapet nå i fra på VHF-en at de tar inn så mye vann at de er redd båten vil synke.
To søk- og redningshelikopter, som vanligvis er en del av områdeberedskapen til Equinor på Tampen-området, blir sendt mot stedet båten ligger. I tillegg hadde beredskapsbåten Stril Merkur allerede satt kursen mot seilbåten
Redningshelikopteret på Statfjord B er av typen Sikorsky S-92, og er spesialutstyrt for arbeidet i Nordsjøen. Foto: Jon Ingemundsen
35 minutter senere er helikopteret fra Statfjord B fremme ved seilbåten. De to om bord i seilbåten hopper i sjøen og blir hentet opp av mannskapet på helikopteret.
– Vi var hjelpeløse
– Jeg er glad vi hadde en solid båt. Ellers kunne dette ha gått ille, sa den 43 år gamle kapteinen på seilbåten til BT etter redningen.
Det var far og sønn på henholdsvis 72 og 43 år som på siste del av seilturen fra Tyrkia til Bergen endte hjelpeløs utenfor kysten av Fedje. Etter at fokken på den svenskproduserte seilbåten av typen Najad 390 spjæret, innså seilerne at de måtte søke assistanse.
Under kan du se hvor mannskapet på seilbåten var da de ble reddet:
De to ønsket ikke å bli identifisert med navn og bilde etter hendelsen.
– Normalt vil man prøve å holde båten opp mot vinden og bølgene når det er orkan i kastene slik vi opplevde, men da fokken ble spjæret var vi sjanseløse. Vi ble liggende på siden opp mot de ti meter høye bølgene, sa 43-åringen.
Konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge i Equinor, Arne Sigve Nylund, berømmet også redningsmannskapet i beredskapshelikopteret etter aksjonen.
– Jeg vil rette en stor takk til mannskapet på SAR-helikopteret på Statfjord B-plattformen, Hovedredningssentralen i Sør-Norge og andre involverte som onsdag kveld reddet to seilere i hardt og krevende vær. Det er betryggende å se at beredskapen fungerer, skrev han på Facebook etter at dramaet var over.
Starten på 2019 har blitt starten på et kontraktsdryss for DOF Subsea. I dag melder selskapet om enda flere ordrer innenfor IMR-segmentet.
Les også: DOF-sjefen om kontraktsdryss: Veldig god start på året
Totalt har DOF Subsea oppnådd ordrer for over en milliard i løpet av årets to første måneder, skriver selskapet i en børsmelding tirsdag.
Les også: DOF Subsea med dårligere tall enn ventet
– Jeg er fornøyd med omfanget av kontraktstildelingene og den globale organisasjonens evne til å sikre utnyttelsen av gruppes skip i et vanskelig marked, sier administrerende direktør i DOF Subsea, Mons S Aase i meldingen.
Dette er selskapets siste ordrer:
Saken fortsetter under bildet.
DOF Subsea-skipet «Geograph» skal på jobb for Kartverket.
Kartverket har tildelt en kontrakt til DOF Subsea for bruken av skipet «Geograph». Prosjektet er planlagt å vare til seint høsten i år.
«Skandi Construcor»
CSV «Skandi Constructor» skal arbeide for Siemens på deres offshore-vindprosjekt Beatrice Offshore Wind Farm Project i Nordsjøen. Kontrakten på skipet er satt å vare til sommeren.
DOF-skipene Skandi Singapore og Skandi Hercules under arbeid i Asia. Arkivfoto: DOF Subsea
I tillegg kommer flere kontrakter i stillehavs-Asia hvor skipene «Skandi Singapore» og «Skandi Hercules» skal tas i bruk.
I november 2019 starter produksjonen ved gigantfeltet Johan Svedrup. Utbyggingen har kostet nærmere 88 milliarder kroner, og vil gi en samlet produksjonsinntekt på rundt 1.350 milliarder kroner i løpet av levetiden.
Les mer om Johan Sverdrup-feltet i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup-feltet
Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019.
Andre fase av prosjektet i 2022.
Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy.
Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten.
Feltet skal drives med kraft fra land.
Kilde: Equinor
Selv om bare to av fire plattformdekk – stigerørs- og boreplattformen – er på plass, bor og arbeider det allerede flere hundre ansatte ute på feltet. I julen var det til en hver tid 600 ansatte i sving for å gjøre Norges største oljefelt klar til produksjon.
Les også: 600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen
Bare finpussen gjenstår
Bare den siste finpussen og testingen gjenstår før de to siste plattformdekkene i første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen, bolig- og prosessplattformen, kan seile fra Kværner på Stord til Utsirahøyden, 160 kilometer vest for Stavanger.
Det var i 2015, midt under oljekrisen, at Kværner vant kontrakten verdt 6,7 milliarder kroner på total-leveransen av dekket til boligplattformen.
I disse dager ferdigstilles prosjektet og boligplattformen gjøres klar for utseiling.
De to plattformdekkene som ligger til kai på Eldøyane på Stord skal løftes ombord i et gigantisk løfteskip som etter tur skal seile dem fra Boknafjorden til feltet.
Transporteres av verdens største løfteskip
Selve løftet og transporten av plattformene er en delikat operasjon. For å sikre at konstruksjonen holder sammen under transport har de ansatte ved Kværner-verftet måttet sveise igjen deler av plattformen.
Les også: Lilli (20) har fått fast jobb på Johan Sverdrup
Gigantskipet «Pioneering Spirit», som skal frakte de to enorme konstruksjonene, kan tilsammen løfte 48.000 tonn.
Pioneering Spirit løftet og seilte ut boreplattformen til Johan Sverdrup i slutten av mai 2018. Foto: Adrian B. Søgnen
Boligplattformen er 140 meter høy, 65 meter bred og veier 12.750 tonn.
Til sammenligning hadde boreplattformen, som ble fraktet til feltet i mai i fjor, en vekt på rundt 22.000 tonn.
Ifølge Equinor vil bruken av skipet spare prosjektet for en milliard kroner, og fremskynde driftsstart med tre til seks måneder.
Overvåkes døgnet rundt hele året
Selve hjernen på feltet finner man i kontrollrommet som ligger i boligplattformen. Fra dette rommet overvåkes og styres det meste av produksjonen.
På det høyeste skal det produseres 660.000 fat olje daglig. I snitt regner Equinor med at det vil strømme verdier for nærmere 250 millioner kroner gjennom de ulike delene av plattformen.
Les også: Her kommer prosessplattformen til Kværner Stord
Oljen fra feltet sendes i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland, mens gassen blir ført i Statpipe til prosesseringsanlegget Kårstø i Rogaland.
I umiddelbar nærhet av kontrollrommet ligger beredskapsrommet. Her møtes ansatte med ulike roller i en beredskapssituasjon.
Foreløpig driver Kværner testing av boligplattformen så lenge den ligger til kai ved verftet. For å unngå dyrt og unødvendig arbeid offshore blir så mye som mulig av jobben gjort fra land.
Mat til 200 personer hele døgnet
Kantinen og kjøkkenet ombord skal servere hele mannskapet på opp til 200 personer hver dag de neste femti årene. Totalt er det 700 personer som skal rullerer på å jobbe på feltet.
Blir Johan Sverdrup den siste oljegiganten? Hør episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av»:
Under monteringen av plattformene bruker Equinor de to boligriggene «Haven» og «Safe Zephyrus». Tilsammen har de to riggene plass til 900 personer som arbeider med å sammenstille plattformene før produksjonsstart.
Når produksjonen starter vil bemanningen reduseres betydelig.
Femti år med tidløst design
Ifølge Equinor har man lagt vekt på et tidløst design av fellesarealene, ettersom plattformen etter planen skal være på felt i femti år.
Fra kantinen vil det etter all sannsynlighet bli servert god mat og drikke, men brus får de ansatte kun i helgene. Drikkevann produseres på plattformen fra saltvannet i havet.
«Norges største hotell med havutsikt» sier Equinor om boligplattformen. Foreløpig kan man nyte synet av Njord-plattformen som bygges rett ved siden av på Kværner-verftet.
Om få uker er imidlertid boligplattformen koblet fast på feltet, og utsikten frem til 2079 blir en helt annen.
De ansatte ved plattformen fraktes i helikopter til feltet. Equinor regner med å ha omtrent fem daglige avganger til Johan Sverdrup. I tillegg skal et søk- og redningshelikopter ha base i hangaren som ligger på taket av boligplattformen.
Helikoptertrafikken styres fra kontrollrommet som ligger på toppen av boligplattformen.
Les flere saker om Johan Sverdup-prosjektet:
Se bildene! Her er Sverdrup-plattformen på vei til Stord
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Aibel blir brobygger for Equinor på Johan Sverdrup
Her seiler plattformdekket til Johan Sverdrup fra Sør-Korea
Her starter byggingen av del to av Johan Sverdrup
Bygger sitt fjerde understell til gigantfeltet
Det var fra Visund A-plattformen at funnet av olje ble gjort. Gjennom letebrønnen Telesto oppdaget selskapet en mengde oljereserver som etter selskapets beregninger er på mellom 12 og 28 millioner fat olje.
– Dette er fat med god lønnsomhet som hurtig kan kobles til eksisterende infrastruktur og tilføre samfunnet store summer. Å lete nær eksisterende infrastruktur er en viktig del av vårt veikart for norsk sokkel, sier han i en melding.
Brønnen er boret direkte fra Visund A-plattformen, som ligger i Tampen-området nord i Nordsjøen.
Gunnar Nakken, områdedirektør for Drift Vest i Equinor, mener det er bygget infrastruktur som legger til rette for å utnytte slike funn.
– Vi har satt oss et krevende mål om å opprettholde høy produksjon fra norsk sokkel de neste tiårene, og slike funn er viktige bidrag. Det vil være naturlig å knytte ressursene til Visund A-plattformen, sier Gunnar Nakken, områdedirektør for Drift Vest i Equinor.
Saken oppdateres
«Rig Anchor Release» er navnet på teknologien som flere rigger på norsk side nå tar i bruk.
Teknologien gir riggene muligheten for å koble seg av ankerne med et enkelt trykk på en knapp. Kombinert med egne fremdriftssystemer kan de moderne riggene gjøre mye av flytte-jobben på egenhånd, helt uten assistanse fra ankerhåndteringsskip.
Les også: Siem driver ankerskipene med tap. Nå får de mer hjelp fra bankene.
Dette kan gi følger for den allerede lave etterspørselen etter ankerskipene, mener Inge Moi i Westshore Shipbrokers.
Halverer antall arbeids-dager
– Man trenger færre ankerhåndteringsskip når riggene bruker «Rig Anchor Release», da behovet ved avkobling forsvinner helt, sier han til Sysla.
På norsk side av sokkelen tar flere aktører i bruk systemet for å spare tid og kostnader. Equinor leier i øyeblikket West Phoenix som tar i bruk systemet.
– Generelt kan man si at dette er en stor tidsbesparelse for selskapene som leier riggen. Uten egne fremdriftssystemer kan det ta opp til en uke å flytte seg fra en lokasjon til en annen. Denne tiden er nå betydelig redusert for de moderne riggene, sier Moy.
Les også: Tolv Havila-skip tjener ikke nok til å innfri krav fra bankene
Bruken av teknologien halverer antallet arbeidsdager for ankerskipene i en flytteoperasjon, og kan gjøre det enda vanskeligere å oppnå en høy utnyttelsesgrad for flåten.
Riggene seiler for egen maskin
90 % av alle flytende borerigger på norsk side av sokkelen er DP-rigger som kan flytte seg fra brønn til brønn helt på egenhånd, uten assistanse fra ankerhåndteringsskip. Andelen DP-rigger har hatt en sterk økning de siste fem årene, forteller Moy.
Les mer om Dynamisk posisjonering i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Dynamisk posisjonering (DP)
Er kanskje det viktigste norske bidraget til verdens offshoreindustri. Uten denne teknologien hadde det vært umulig å legge rør, bore brønner, drive vedlikehold eller produsere olje fra havdyp større enn 200 meter. I dag er nesten alle offshorefartøyer utstyrt med denne teknologien.
Norske leverandører har i dag rundt 80 prosent av dette markedet på verdensbasis.
Det finnes flere forskjellige klassifiseringer av DP-systemer. Et enkelt system, DP, brukes gjerne på skip, et redundant system, DP II, brukes gjerne på fartøyer hvor sikkerhetskravene til å holdes i posisjon er høyere. DP III er det mest avanserte systemet med tre systemer i parallell.
Kilde: TU
– I 2014 var halvparten av de flytende riggene DP-rigger, mens det var 12 konvensjonelle rigger i drift i Norge. I dag er det kun to konvensjonelle igjen, Deepsea Bergen og Transocean Arctic, sier Moy.
Førstnevnte er i øyeblikket på vei mot britisk side.
Solstad Offshore har nylig signert en avtale med Subsea 7 som utvider en eksisterende avtale med fire år. Skipet «Normand Subsea» skal dermed i arbeid for subsea-selskapet frem til slutten av 2023, ifølge en børsmelding fra rederiet.
Selskapet gir i tillegg to årlige opsjoner etter avtalen som nå er utvidet.
– Vi er veldig fornøyd med denne tildelingen med en av våre nøkkel-klienter, sier administrerende direktør i Solstad Offshore, Lars Peder Solstad.
Han legger til at dette er et nytt tegn på at subsea-aktiviten innenfor subsea-vedlikehold er gradvis på vei opp igjen.
«Normand Subsea» er et såkalt IMR-fartøy og har vært på kontrakt for Subsea 7 siden 2009. Skipet skal i perioden fortsette arbeidet Subsea 7 gjør for BP UK.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag”og du kan abonnere på ho her.
Gassfyring trugar britiske klimamål
Mens elektrisiteten blir stadig grønare, slit Storbritannia framleis med ein fossildominert varmesektor. I ein ny rapport frå regjeringas eige klimaråd, The Committee on Climate Change (CCC), kjem det fram at dei juridiske bindande klimamåla ikkje vil bli nådd med mindre ein klarar å eliminere utsleppa frå energiforbruket i britiske husstandar. 24 av 27 millionar husstandar er kopla til gassnettet – opp frå 14 millionar i 1990. Bruk av gass (og litt olje) til oppvarming, varmt vatn og matlaging representerer 25 prosent av Storbritannias samla energiforbruk og 15 prosent av klimagassutsleppa. CCC – viss rolle er å overvake politikken opp mot vedtekne klimamål – foreslår fleire tiltak for å få fart på overgangen til ein fornybar varmesektor. Det mest radikale forslaget er at det ikkje seinare enn 2025 må innførast forbod mot at nye bygg koplar seg til gassnettet. Storbritannia var det landet Noreg eksporterte nest mest gass til i 2018.
Fornybar energi stod for nesten all ny kraftutbygging i EU
95 prosent av all ny kraftkapasitet installert i EU i 2018 var fornybar energi. Det er bransjeorganisasjonen Wind Europe sin siste rapport om trendar i den europeiske kraftmarknaden som viser dette. Totalt bygde EU-28 ut i underkant av 21 GW me ny kapasitet i fjor (som er det lågaste nivået på 15 år). Av dette stod solenergi for 8 GW, landbasert vindkraft for 7,4 GW og havvind for 2,7 GW. Solenergimarknaden i EU vaks med 37 prosent frå 2017 til 2018, medan vindkraftindustrien opplevde eit tilsvarande fall. Hovudforklaringa på det siste ligg mellom anna i Europas største vindmarknad, Tyskland. Her gjekk vindkraftutbygginga i 2018 ned heile 49 prosent samanlikna med året før. Ser ein på elektrisitetsproduksjonen er historia denne: 14 prosent av EUs elektrisitetsforbruk blei i 2018 dekka av vindkraft, mot 12 prosent året før. Danmark er EU-landet med aller mest vind i kraftmiksen (41 prosent). På dei neste plassane følgjer Irland (28 prosent), Portugal (24 prosent) og Tyskland (21 prosent). Kva så med Noreg? Vindkraft utgjer framleis ein liten del av samla kraftproduksjon, men på ein av Wind Europe sine statistikkar klarte vi likevel å hamne på topp: Dei 134 turbinane som vart installert på norsk jord i 2018 hadde ein gjennomsnittseffekt på 3,6 MW. Ingen andre europeiske land med landbasert vindkraftutbygging i 2018 kan vise til eit like høgt snitt.
Volkswagen-sjefen foreslår intern CO2-skatt
Kva er det mest effektive grepet eit globalt bilkonsern med eit frynsete klimarykte kan ta for å vise omverda at dei faktisk tek klimatrugselen på alvor? I eit brev til si eigakonsernleiing, omtalt i Der Spiegel, skriv Volkswagen-sjef Herbert Diess at han vil at Paris-avtalen skal vere «rettesnor for vår aktivitet». For å få det til planlegg han å innføre ein intern CO2-skatt som skal leggast på konsernets utslepp frå bruk av elektrisitet, varme og drivstoff. Avdelinga med ansvar for utsleppa må betale skatten. Dermed vil kvar del av konsernet ha insentiv til å kutte CO2 der dei kan. Diess skal ifølge den tyske storavisa ha brukt den nye elbilen ID som døme på korleis den interne CO2-skatten skal bli brukt: Bilen vil frå 2020 i all hovudsak bli produsert ved hjelp av fornybar energi, men CO2-utslepp frå produksjon av stålet som er i bilen blir ein ikkje kvitt. Desse utsleppa må kompenserast. Inntektene frå den interne CO2-skatten skal gå til skadekompenserande tiltak, som vern av regnskog.
Global kolgigant set tak på eigen kolproduksjon
Gruvegiganten Glencore, som også er verdas største eksportør av kol, offentleggjorde onsdag at dei innfører eit tak på kolproduksjonen som ikkje skal overstige det nivået selskapet reknar med å ligge på ved utgangen av 2019 (omlag 150 millionar tonn). Selskapet opplyser at det er av omsyn til klimaet dei gjer dette. Framover skal investeringane (i større grad) prioritere kobbar, kobolt og andre råvarer som understøtter overgangen bort frå det fossile framfor i ny produksjonskapasitet for kol. The Guardian gjev investorinitiativet Climate Action 100+ med The Church of England i spissen æra for Glencores snuoperasjon. Medan konkurrenten Rio Tinto alt har trekt seg ut av kol, har Glencore blitt sett på som ein av kolindustriens sterkaste forsvararar. Det er viktig å understreke at dei heller ikkje no seier farvel til alle nye kolprosjekt, slik denne saka frå Australia demonstrerer. Financial Times skriv at produksjonstaket vil tene Glencores kortsiktige økonomiske interesser. Redusert volum vil bli kompensert med høgare råvareprisar.
Trump vurderer kontroversielt klimapanel
Det var Washington Post som avslørte det først: Interne dokument som fleire aviser og nyheitsbyrå skal ha fått tilgang til, viser at Donald Trump vurderer å setje ned eit klimapanel som skal diskutere kor vidt klimaendringane representerer ei tryggleiksutfordring for USA. Utvalet i seg sjølv er ikkje ei stor nyheit, men personen som sannsynlegvis får i oppgåve å leie panelets arbeid, er høgst kontroversiell. Ifølgje The Post er denne posisjonen tiltenkt den kjende klimafornektaren William Happer – emeritus professor i fysikk ved Princeton og medlem av Trumps nasjonale tryggleiksråd. Reuters skriv at Trump-administrasjonen i dei lekka dokumenta innrømmer at klimaendringar blir sett på som eit tryggleiksproblem av føderale myndigheiter (seinast i rapporten Worldwide Threat Assessment of the US Intelligence Community 2019), men at dei stiller spørsmål ved om desse vurderingane nokon gong har vore gjenstand for uavhengige vurderingar. Sagt med andre ord: er dei truverdige? Happers tilnærming til klimaendringar er at CO2 er fordelaktig for menneska.
DOF skriver i en børsmelding fredag morgen at tre av selskapet skip er sikret hver sin treårskontrakt med det brasilianske oljeselskapet Petrobras.
I tillegg har hver kontrakt en opsjonsperiode på to år.
Totalt er verdien av de tre kontraktenen 1,3 milliarder kroner.
Saken oppdateres.
– Markedet har fortsatt å være utfordrende med variasjoner i de ulike regionene gjennom hele fjerde kvartal. Vi forventer at dette vil fortsette gjennom vintermånedene, skriver styret i DOF Subsea i selskapets kvartalsrapport.
Selskapet omsatte for 945 millioner kroner i siste kvartal av 2018. Dette er en nedgang fra 2017-omsetningen på 1068 millioner. For året sett under ett solgte DOF Subsea tjenester for 3,74 milliarder, en nedgang fra 3,85 milliarder i 2017.
Driftsresultatet (EBITDA) endte på 264 millioner, en nedgang fra 292 i fjerde kvartal av 2017. For hele året er de tilsvarende tallene 1,08 og 1,135 milliarder.
Resultat før skatt ble negative 440 millioner, som er en negativ dobling fra fjorårets fjerde kvartal som endte på negative 215 millioner kroner. For året under ett tapte selskapet 622 millioner kroner mot 123 millioner i 2017.
Ved utgangen av året hadde DOF-gruppen 23 skip, i tillegg til 4 innleide skip og et fartøy under bygging. Ordreboken har en verdi på 15,5 milliarder kroner inkludert opsjoner på 33 millioner.
