I november 2019 starter produksjonen ved gigantfeltet Johan Svedrup. Utbyggingen har kostet nærmere 88 milliarder kroner, og vil gi en samlet produksjonsinntekt på rundt 1.350 milliarder kroner i løpet av levetiden.
Les mer om Johan Sverdrup-feltet i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup-feltet
Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019.
Andre fase av prosjektet i 2022.
Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy.
Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten.
Feltet skal drives med kraft fra land.
Kilde: Equinor
Selv om bare to av fire plattformdekk – stigerørs- og boreplattformen – er på plass, bor og arbeider det allerede flere hundre ansatte ute på feltet. I julen var det til en hver tid 600 ansatte i sving for å gjøre Norges største oljefelt klar til produksjon.
Les også: 600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen
Bare finpussen gjenstår
Bare den siste finpussen og testingen gjenstår før de to siste plattformdekkene i første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen, bolig- og prosessplattformen, kan seile fra Kværner på Stord til Utsirahøyden, 160 kilometer vest for Stavanger.
Det var i 2015, midt under oljekrisen, at Kværner vant kontrakten verdt 6,7 milliarder kroner på total-leveransen av dekket til boligplattformen.
I disse dager ferdigstilles prosjektet og boligplattformen gjøres klar for utseiling.
De to plattformdekkene som ligger til kai på Eldøyane på Stord skal løftes ombord i et gigantisk løfteskip som etter tur skal seile dem fra Boknafjorden til feltet.
Transporteres av verdens største løfteskip
Selve løftet og transporten av plattformene er en delikat operasjon. For å sikre at konstruksjonen holder sammen under transport har de ansatte ved Kværner-verftet måttet sveise igjen deler av plattformen.
Les også: Lilli (20) har fått fast jobb på Johan Sverdrup
Gigantskipet «Pioneering Spirit», som skal frakte de to enorme konstruksjonene, kan tilsammen løfte 48.000 tonn.
Pioneering Spirit løftet og seilte ut boreplattformen til Johan Sverdrup i slutten av mai 2018. Foto: Adrian B. Søgnen
Boligplattformen er 140 meter høy, 65 meter bred og veier 12.750 tonn.
Til sammenligning hadde boreplattformen, som ble fraktet til feltet i mai i fjor, en vekt på rundt 22.000 tonn.
Ifølge Equinor vil bruken av skipet spare prosjektet for en milliard kroner, og fremskynde driftsstart med tre til seks måneder.
Overvåkes døgnet rundt hele året
Selve hjernen på feltet finner man i kontrollrommet som ligger i boligplattformen. Fra dette rommet overvåkes og styres det meste av produksjonen.
På det høyeste skal det produseres 660.000 fat olje daglig. I snitt regner Equinor med at det vil strømme verdier for nærmere 250 millioner kroner gjennom de ulike delene av plattformen.
Les også: Her kommer prosessplattformen til Kværner Stord
Oljen fra feltet sendes i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland, mens gassen blir ført i Statpipe til prosesseringsanlegget Kårstø i Rogaland.
I umiddelbar nærhet av kontrollrommet ligger beredskapsrommet. Her møtes ansatte med ulike roller i en beredskapssituasjon.
Foreløpig driver Kværner testing av boligplattformen så lenge den ligger til kai ved verftet. For å unngå dyrt og unødvendig arbeid offshore blir så mye som mulig av jobben gjort fra land.
Mat til 200 personer hele døgnet
Kantinen og kjøkkenet ombord skal servere hele mannskapet på opp til 200 personer hver dag de neste femti årene. Totalt er det 700 personer som skal rullerer på å jobbe på feltet.
Blir Johan Sverdrup den siste oljegiganten? Hør episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av»:
Under monteringen av plattformene bruker Equinor de to boligriggene «Haven» og «Safe Zephyrus». Tilsammen har de to riggene plass til 900 personer som arbeider med å sammenstille plattformene før produksjonsstart.
Når produksjonen starter vil bemanningen reduseres betydelig.
Femti år med tidløst design
Ifølge Equinor har man lagt vekt på et tidløst design av fellesarealene, ettersom plattformen etter planen skal være på felt i femti år.
Fra kantinen vil det etter all sannsynlighet bli servert god mat og drikke, men brus får de ansatte kun i helgene. Drikkevann produseres på plattformen fra saltvannet i havet.
«Norges største hotell med havutsikt» sier Equinor om boligplattformen. Foreløpig kan man nyte synet av Njord-plattformen som bygges rett ved siden av på Kværner-verftet.
Om få uker er imidlertid boligplattformen koblet fast på feltet, og utsikten frem til 2079 blir en helt annen.
De ansatte ved plattformen fraktes i helikopter til feltet. Equinor regner med å ha omtrent fem daglige avganger til Johan Sverdrup. I tillegg skal et søk- og redningshelikopter ha base i hangaren som ligger på taket av boligplattformen.
Helikoptertrafikken styres fra kontrollrommet som ligger på toppen av boligplattformen.
Les flere saker om Johan Sverdup-prosjektet:
Se bildene! Her er Sverdrup-plattformen på vei til Stord
Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen
Aibel blir brobygger for Equinor på Johan Sverdrup
Her seiler plattformdekket til Johan Sverdrup fra Sør-Korea
Her starter byggingen av del to av Johan Sverdrup
Bygger sitt fjerde understell til gigantfeltet
Solselskapet Aega kom onsdag med sin første kvartalsrapport av året.
Selskapet har satset på å kjøpe opp mange små solkraftverk i Italia, og oppnå stordriftsfordeler gjennom lave drifts- og vedlikeholdsutgifter. Men siden oppstarten har ikke alt gått helt som planlagt.
Hele styret gikk
I desember i fjor førte uenighet om hvor for selskapet skulle vokse til at hele styret gikk.
Målet var å drive 50 solparker innen 2018, men til nå har Aega kun åtte i drift. Den siste i rekken anskaffet selskapet seg i første kvartal ved å kjøpe opp Solar Park Luino. De eide et 0,8 megawatts anlegg i Lombardia, nord i Italia.
Finansieringen ble gjennomført med et lån på fire millioner kroner, hovedsakelig av selskapets aksjonærer, heter det i kvartalsrapporten.
(Artikkelen fortsetter under grafen).
Prognose over italiensk energiproduksjon fra solkraft frem mot 2050, målt i Gigawatt-timer. Kilde: European Comission og Statista
Dårlig vær
Aega melder om et resultat etter skatt på minus 0,25 millioner euro i første kvartal 2018, mot minus 0,35 millioner euro i samme periode året før.
Driftsinntektene endte på 0,55 millioner euro, sammenlignet med 0,56 i første kvartal 2017.
I rapporten skriver Aega at dårlig vær i kvartalet førte til en produksjon på 7,9 prosent under budsjett.
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
“GC Rieber søker CTIO – Chief Technology Innovation Officer”.
Slik lød overskriften på stillingsutlysningen som selskapet publiserte like før sommeren.
– Nå er jo den tittelen litt voldsom, flirer konsernsjef Paul-Christian Rieber.
Men likevel helt nødvendig, mener lederen for et av Bergens eldste familiedrevne konsern.
– Aldri opplevd verre
Noe av bakgrunnen er fjorårets resultat. Fasiten er blodrød: 811 millioner kroner i underskudd. For å sette det i perspektiv: En tredjedel av konsernets egenkapital er borte.
Hovedårsaken er svikt i shippinginntektene og nedskrivning av verdier på selskapets skip. For selv om konsernets grunnleggende filosofi er tuftet på tanken om aldri å plassere for mange egg i samme kurv, har oljeprisfallet som startet i 2014 svidd. Kraftig.
Fakta
Forlenge
Lukke
GC Rieber
Bergensbasert familieselskap etablert i 1879.
Paul-Christian Rieber er fjerde generasjons konsernleder.
Gikk i fjor med 811 millioner kroner i underskudd. Nedturen startet med oljeprisfallet i 2014.
Er for tiden i sluttfasen i prosessen hvor selskapet skal ansette en ny digitaliseringssjef i konsernledelsen.
– Det er et helt forferdelig tall, som jeg aldri har opplevd i min 30-årige karriere i dette selskapet, sier Rieber hoderystende.
Toppsjefen vil bli utfordret
GC Rieber har fortsatt midler å ta av, men sjefen selv er klokkeklar på at en slik situasjon ikke kan fortsette for lenge. Ett av flere tiltak for å snu situasjonen er den nevnte stillingsutlysningen.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["PLgZO"]={},window.datawrapper["PLgZO"].embedDeltas={"100":324,"200":299,"300":274,"400":274,"500":274,"600":274,"700":274,"800":274,"900":274,"1000":274},window.datawrapper["PLgZO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-PLgZO"),window.datawrapper["PLgZO"].iframe.style.height=window.datawrapper["PLgZO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["PLgZO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("PLgZO"==b)window.datawrapper["PLgZO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
GC Rieber jakter i disse dager en digitalsjef som skal inn i konsernledelsen. Den erfarne næringslivs-toppen vil at vedkommende skal utfordre det etablerte.
– Det er alltid en fare for at man gjør de samme tingene som før i et “langvillig” selskap som vårt. Jeg ser med glede frem til å få en utfordrer inn i konsernledelsen. En som kan tørre å stille de litt vanskelige spørsmålene. Vi skal ha inn en provokatør som kan utfordre de etablerte sannhetene i selskapet, sier Rieber.
Lanseres med hornmusikk
Paul-Christian Rieber er ingen hvem som helst i norsk næringsliv. Han har vært med en stund, og forteller at han drar kjensel på den fasen som næringslivet er inne i nå.
– Dette går i sykluser. På et tidspunkt var det produktivitetsledere som var det store, de skulle øke effektiviteten i selskapet. Deretter kom en fase hvor alle måtte ha en kvalitetssikringssjef. Nye roller opprettes ofte med hornmusikk, før de glir over til å bli en helt naturlig del av bedriftens kompetansebase, sier Rieber.
Han mener vi nå ser starten av en ny, slik fase med fremveksten av digitaliseringssjefer.
– Vi kan sitte på konferanse hver eneste dag i uken og høre store, flotte ord om 3D-printing, tingenes internett og lignende. Det mange sliter med er å se hvordan man gjøre dette relevant for sin bedrift og sine kunder, mener Rieber.
– Skal ikke ha noen “nerd”
Det er ventet at beslutningen tas i løpet av utgangen av denne måneden. Rieber avslører at han er overrasket over interessen.
– Det er ikke noen digital nerd vi skal ha. Vi skal ha en leder med digital innfallsvinkel. Det er gledelig for meg å se at toppledere, konsulenter og andre med bred kompetanse har søkt stillingen. Det var gøy å se, sier han.
Om vedkommende bidrar til at 2017-resultatene bli noe penere enn 2016 ble, vil tiden vise.
Paul-Christian Rieber, konsernsjef i GC Rieber. Foto: Chris Ronald Hermansen
