Oljeprisen fortsetter fallet etter at USAs president Donald Trump sist uke varslet at handelskrigen med Kina skal trappes opp og ny toll på kinesiske varer innføres. Dette gir bekymringer for etterspørselen etter olje – og dermed går prisen ned, skriver Bloomberg.
Prisen for ett fat nordsjøolje lå rundt 65 dollar tirsdag, men begynte så å falle. Nå mandag morgen er prisen på 61,2 dollar. Trumps uttalelser torsdag førte til det største fallet på én dag på mer enn fire år, skriver Bloomberg. Den amerikanske presidenten sa at han vil innføre ti prosent toll på varer verdt 300 milliarder dollar – og la senere til at tollnivået kunne øke ytterligere hvis den kinesiske presidenten Xi Jinping ikke raskere er med på å få på plass en handelsavtale.
Spenningen mellom to av verdens største økonomier fører mandag også til fall på asiatiske børser. Nikkei-indeksen på børsen i Tokyo er ned med 2,3 prosent. I Kina har myndighetene latt yuan gå under sju dollar for første gang på mer enn et tiår, skriver Reuters. Her vises det til at styresmaktene i Beijing kan tolererer en svakere valuta på grunn av handelskrigen med USA.
En svakere yuan vil bety økte kostnader på oljeimport i Kina, landet som er verdens største kjøper av råolje.
Fallet i oljeprisen motvirkes noe av at Iran tok en ny oljetanker i arrest i Persiabukta. Det blir påstått at tankeren hadde rundt 4400 fat smuglet drivstoff om bord. Den iranske statskanalen hevder tankeren er irakisk, noe som er blitt avvist av Irak, skriver Reuters.
Motstand mot vindkraftutbygging har engasjert titusenvis av nordmenn de siste månedene. En lang rekke kommuner har også gitt regjeringen klar melding om at de ikke ønsker å bli vertskommuner for utbygging av nye vindkraftverk. Motstanden kommer til uttrykk i forbindelse med høringen av den nasjonale vindkraftrammen som Olje- og energidepartementet skal behandle.
I forslaget er 13 områder i Norge utpekt som godt egnet for utbygging.
– Ikke avgjort
I et intervju med BT åpner statsminister Solberg nå for at hele rammeplanen kan bli skrotet.– Det er ikke sikkert at det blir noen nasjonal ramme for vindkraft på land. Vi har ikke tatt stilling til dette enda, sier Solberg.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har de siste par årene brukt store ressurser på å lage det faglige grunnlaget for planen som utpeker hvilke områder som er best egnet for utbygging i Norge.
– Høyre har egentlig ikke hatt noen idé om at vi trenger en slik nasjonal ramme. Det er andre som har ment at en slik plan er bedre enn dagens system, sier Solberg.
De aller fleste har tatt for gitt at regjeringen skal legge frem den endelige planen. Det har vært arrangert en rekke såkalte dialogmøter og vindkraftmotstandere har mobilisert til markeringer med til sammen tusenvis av deltakere. Mange titall tusen har også sluttet seg til kampanjesider på Facebook som krever stans i det som omtales som storstilt rasering og industrialisering av norsk natur.
Full stans
Erna Solberg mener mange ikke har fått med seg at det i høringen blir stilt spørsmål om det faktisk er behov for en nasjonal ramme.
– Har det vært formidlet tydelig nok?
– Vi har forsøkt, men det har kanskje ikke vært så interessant, svarer hun.
Statsministeren understreker også at alle vindkraftprosjekter skal gjennom en grundig konsesjonsbehandling, uansett om det blir en nasjonal rammeplan eller ikke. Og i tiden frem til regjeringens avgjørelse, er det stans i myndighetenes behandling av vindkraftsaker.
– Andre har snudd
Solberg har i intervju med BT tidligere uttalt at klimaendringene vil få langt større konsekvenser for norsk natur enn vindkraftutbyggingen.
Nå sier statsministeren at hun har stor forståelse for at mange nordmenn har engasjert seg mot disse anleggene.
– Har du endret holdning i takt med den voksende motstanden rundt om i landet?
– Jeg vil gjerne understreke at Høyre aldri har vært det partiet som har stått i fremste rekke for utbygging av vindkraft i Norge. De samme partiene som nå har snudd om vindkraft, er de samme som har kjeftet på oss når vi har snakket om utvikling av vannkraften. Jeg har alltid vært en tilhenger av vannkraft, selv om jo også den har noen konsekvenser for biomangfold og andre ting, sier hun.
Erna Solberg på valgkampturné i Måløy. – Jeg har full forståelse for at mange ikke ønsker å se vindmøller i sine turområder, sier statsministeren. FOTO: TOR HØVIK
– Naturverdiene står sterkt
Om det store engasjementet mot vindturbiner i naturen, sier Solberg:
– Naturverdiene står sterkt i det norske folk. Jeg har full forståelse for at mange ikke ønsker å se vindmøller i sine turområder eller i sine hytteområder. Naturverdiene i landet vårt er et viktig felleseie. Vi kan ikke bare høre på grunneierne i vindkraftsaker, sier Solberg.
Hun sier også at det er søkt om 8 TWh vindkraft i hennes regjeringstid.
– Regjeringen har sagt nei til halvparten, blant annet på grunn av miljøverdier, sier statsministeren.
Hvorfor er det i hovedsak utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden? Det – og mer – er tema er i denne tidligere episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
– Vi er Tesla på sjøen, vi. Vi bygger bare ladeanlegg som passer til våre båter. Akkurat på samme måte som jeg ikke kan lade min Volvo på en Tesla-lader, sier administrerende direktør Dagfinn Neteland i Fjord1 til NTB.
Fredag tok han imot statsminister Erna Solberg (H) i Florø og fortalte om det voldsomme tempoet i utskiftingen av de gamle dieselferjene. Innen første kvartal neste år har selskapet konvertert 36 ferjer til elektrisk drift.
– Utviklingen går vanvittig fort, slår statsministeren fast.
Les også: Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Dagen i forveien tok hun Norled-ferja Ampere mellom Lavik og Oppedal. I 2014 var den verdens første batteridrevne ferje, men nå er den langt ifra alene. Innen utgangen av 2021 vil den være én av 80 ferjer med batterier i Norge, noe som nesten utgjør nesten 60 prosent av alle ferjene.
Les også: Denne fergen bruker strøm for 150 kroner per tur
Låste ladesystemer
Men også noe annet har skjedd ved overgangen til eldrift: Nå er hver av ferjene bundet til kun de lade- og kaianleggene som er spesialdesignet for dem.
– Vi bygger kaier og ladesystemer til våre båter. Punktum, sier Neteland.
Det vil han ha slutt på.
– Problemet er at vi tar på oss en kontrakt med Statens vegvesen som setter tydelige krav når det gjelder energiløsning og trafikk, men det er ingen krav om hvilken type ferje og hvilken type lading det skal være, sier Neteland.
Dermed risikerer man at ferjene er ubrukelige andre steder når anbudet går ut.
– Interessant
Kanskje får Neteland det snart som han vil. Under intervjuet kommer nemlig statsministeren bort.
– Det er en veldig interessant problemstilling, skyter hun inn.
Men Solberg har også noen argumenter for å avvente litt:
– Hvis vi standardiserer for mye for tidlig, får vi en utfordring på innovasjonen. Vi må tenke på den avveiningen også, sier Solberg, som lover å følge opp saken framover.
– Suksess
Men standardiseringsproblemene og andre barnesykdommer til side: Neteland er klar til å erklære Norges elferjesatsing for en suksess.
Nå er det halvannet år siden Fjord1 startet driften på Norges første helelektriske ferjesamband, mellom Anda og Lote. Bare der sparer ferjene CO2-utslipp tilsvarende 1.600 biler årlig, ifølge direktøren.
– Mellom Anda og Lote bruker vi i snitt rundt 75 kilowattimer på en ferjetur. Det koster ikke mer enn det man betaler for en kaffe og svele i kafeen. Det er altså ikke bare miljømessig smart, men også økonomisk, sier han.
Neteland legger til at elferjene både er mindre energikrevende, har lavere driftskostnader og billigere vedlikehold enn det de kalkulerte med på forhånd.
Fem prosent dyrere
Men satsingen har også kostet: Til sammen har Enova på vegne av regjeringen gitt 665 millioner kroner til alle prosjektene som er ferdige innen 2021. I tillegg har fylkeskommunene fått 100 millioner kroner for økte driftskostnader.
Statsministeren mener likevel det er lurt.
– Vi fikk DNV GL til å gjøre en gjennomgang som viste at det er en merkostnad for elferjene på fem prosent. Det gjelder anbudene som er gjort til nå, sier hun.
Med en rivende teknologiutvikling kan prisene komme til å falle ytterligere i framtiden.
Elferjene har for øvrig fått kritikk for at ladetiden flere steder har ført til færre avganger, men ferjedirektøren er ikke i tvil om at denne utfordringen lar seg løse.
– Effektiviteten på ladesystemene er blitt så god. Man må uansett ha ut og inn bilene, og ferjene kan lades på få minutter. Det er ikke noen hemsko for driften, sier han.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Det er ny rekord. Av det har selskapet, som er eigd av Sandvik-familien, eit resultat før skatt på 32,7 millionar kroner.
Sidan oppstarten i 2012 har selskapet tent meir enn 171 millionar kroner. I denne perioden har eigarane teke ut eit utbyte på 84 millionar kroner.
Store kontrakter
Skipsdesignarane på Sunnhordlandskaien leverer både til fiskeri, oppdrett og offshore. I 2017 hanka dei inn sin førte vindkontrakt.
Det er ingenting som tyder på at suksessen ikkje vil helde fram for selskapet i inneverande år.
I april skreiv Stord24 at selskapet sikra seg kontrakt på eit flytande produksjonsskip som dei skal designe for Equinor i Canada. Dette er sannsynlegvis den største kontrakten selskapet har sikra seg til no.
Les om etableringa av Salt Ship Design her: – Et tilbud vi ikke kunne si nei til
Det totale omfanget er foreløpig ikke kjent, men det dreier seg om en større rømming, skriver Fiskeridirektoratet på sine nettsider.
Direktoratet fikk melding om rømmingen tirsdag. Selskapet Fjordsmolt har ifølge direktoratet så langt klart å gjenfange rundt 47.000 settefisk.
Det er gjennomført tilsyn på settefiskanlegget etter hendelsen, og Fiskeridirektoratet vil følge opp saken videre med tanke på skadebegrensende tiltak.
En stor del av verdiene vi skal leve av er knyttet til kysten og havet. Sjømatnæringen er spådd en formidabel vekst, og norsk maritim næring er helt i verdenstoppen med å gjøre sjøtransporten utslippsfri. Stad skipstunnel vil gjøre sjøtransporten tryggere, mer effektiv og mer miljøvennlig.
Trygghet langs norskekysten:
Stad skipstunnel vil sikre en tryggere og mer effektiv seilas forbi Stadhavet, det mest værutsatte og farligste havstykket vi har langs norskekysten. Det er problematiske bølgeforhold, og området har mest og sterkest vind langs norskekysten.
Økt verdiskapning i næringslivet:
Trygg sjøtransport forbi Stadhavet er nødvendig for å realisere den veksten Norge ønsker i kyst- og havnæringene. For nærskipsfarten vil Stad skipstunnel bety sikre leveranser, mindre ventetid, kortere transporttid og at kvaliteten på råvarer som skal fraktes forbi Stad holder seg god. Stadhavet er et kritisk passeringspunkt for fiskebåter, brønnbåter, servicebåter og mindre containerskip.
Mer gods fra veg til sjø:
Realisering av Stad skipstunnel er nødvendig for å nå politiske mål om å flytte transport fra veg til sjø. En tryggere og mer effektiv seilas forbi Stad vil legge til rette for at mer gods kan transporteres sjøveien, noe som betyr færre fullastede vogntog med fisk gjennom det sentrale Østlandet. Fra hele kysten eksporterer vi stadig mer fersk fisk til kontinentet. I dag går mye av varetransporten med trailer, noe som i stor grad skyldes ulempene ved å runde det usikre Stadhavet. Stad skipstunnel vil sikre god fremkommelighet og regularitet for sjøtransport rundt Stad, og vil bidra til å flytte tungtrafikk vekk fra et overbelastet veinett. Dette vil spare både driftsutgifter og miljø, og føre til spart slitasje på veinettet. Den norske sjømatnæringen er spådd en formidabel vekst i fremtiden, mens kapasiteten og standarden på norske veier allerede er sprengt. Realisering av Stad skipstunnel er viktig for å få regularitet og mer sjømateksport på kjøl, og tunnelen vil kunne åpne nye transportløsninger for fersk sjømat med hurtiggående båter til kontinentet.
Diskusjonen rundt skipstunnelen på Stad har pågått i årevis, og har også vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Miljøgevinster:
Realisering av Stad skipstunnel vil bety kortere reisetid, mindre drivstoffbruk og opp mot 60 prosent mindre CO2-utslipp. Dette viser en rapport som er utarbeidet av Rolls Royce Marine (nå Kongsberg Maritime). Rapporten dokumenterer at skipstunnelen er tryggere og gir miljøvinst sammenlignet med å gå rundt Stad.
Utvikling av regionen Stad skipstunnel vil gi positive ringvirkninger for en region med et stort potensial for næringsutvikling, men med behov for bedre transportmuligheter. Kommunikasjonene hindrer pendling langs kysten, og gir små og usammenhengende bo- og arbeidsmarkeder.
Kun med en skipstunnel gjennom Stad vil man kunne etablere ny sammenhengende hurtigbåtrute mellom Bergen og Ålesund. Et slikt hurtigbåttilbud vil knytte sammen regioner, og det vil bli mulig å dagpendle mellom kommunene nord og sør for Stad. Det rådgivende ingeniørselskapet, Cowi, har på oppdrag fra Vestlandsrådet, utredet en sammenhengende hurtigbåtforbindelse mellom Bergen og Ålesund. Cowi konkluderer med at hurtigbåt vil være en styrke for næringsutvikling og utvikling av reiselivsnæringen i området. Stad skipstunnel vil knytte Vestlandet og kysten tettere sammen. Skipstunnelen vil skape en ny bo- og arbeidsmarkedsregion fra Ålesund, via den maritime klyngen på søre Sunnmøre, til de sterke næringslivsbyene Måløy og Florø.
Turistattraksjon:
Planene om verdens første skipstunnel har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og vil kunne tiltrekke seg turister fra hele verden. Tunnelen har ført til en stor satsing på reiseliv i regionen, noe som vil føre til økt verdiskapning og sysselsetting. Regionen har mange «fyrtårn» og potensiale til å tiltrekke seg flere turister. Skipstunnelen vil gjøre regionen mer tilgjengelig for turisme og binde sammen reisemål og attraksjoner. Havila Kystruten, som skal seile fire skip på Kystruta Bergen-Kirkenes fra 2021, vil seile igjennom Stad skipstunnel på grunn av sikkerhet og regularitet, og bruke Stad skipstunnel aktivt i markedsføring i møte med det internasjonale reiselivsmarkedet. Stad skipstunnel vil kunne bety mye for regionen, Vestlandet og Norge som reisemål.
Gryteklart
Oppstartsmidler på statsbudsjettet for 2020 Kystverket fastholder i rapport til Samferdselsdepartementet 15. juni at Stad skipstunnel kan bygges innenfor rammene i Nasjonal transportplan. Prosjektet er nå «gryteklart», og Kystverket foreslår en fremdriftsplan med byggestart i 2021, og åpning av verdens første skipstunnel i 2025.
Stad skipstunnel har bred støtte fra et samlet Vestland og det sterke næringslivet på kysten. Vi forventer nå at regjeringen følger opp Nasjonal transportplan ved å legge frem en endelig investeringsbeslutning for Stortinget, og bevilge oppstartsmidler på statsbudsjettet for 2020. Dette for å nå målsettingen i NTP om byggestart i 2021.
Les også kommentar fra Syslas sjefredaktør Øyulf Hjertenes: «Eit land som skal leve av havet, må investere i sjøvegen»
Under den korterma Hugo Boss-skjorta er sjømannstatoveringene. På den ene kan man fortsatt lese «Roger», selv om den i årenes løp har blitt litt utydelig. Etternavnet er Halsebakk, og dette er mannen bak verdens største brønnbåtrederi, Sølvtrans.
Vi sitter i et stort, lyst rom i øverste etasje i et kontorbygg på Skansekaia i Ålesund. Dette skal bli Halsebakks kontor i hans eget investeringsselskap. I den andre delen av bygget, adskilt av en resepsjon og noen turer med heis, ligger Sølvtrans sine lokaler.
– Jeg hadde en god oppvekst i trygge omgivelser. Fra vi var spede og små var vi i fjæra og på fjellet, og fra vi var veldig unge jobbet vi på fiskemottaket “Kjetta”. Vi skar tunge, tredde torskehoder og hengte fisk. Jeg var også mye i lag med bestefar, og vi fiska laks med kilegarn og dorg, forteller Halsebakk om barndommen på Sandsøya i Sande kommune mens han skjenker opp kaffe.
Begynte å jobbe etter ungdomsskolen
På Facebook-sida hans står det at den administrerende direktøren har gått Livets Harde Skole. Vi lurer på hvordan han har kommet seg helt hit.
– Jeg gikk på barne- og ungdomsskole på øya da det bodde ganske mye folk der. Det var 104 elever på skolen og vi var 19 i klassa mi. Etter ungdomsskolen… , han lar setninga henge.
– Vi var ei uheldig klasse. Ingen der ute hadde kommet opp i muntlig før, men vi kom sjølsagt opp i både skriftlig og muntlig i norsk. Jeg var ikke glad i skole eller å lese. Jeg så det som bortkasta tid. For meg var det mer fornuftig å jobbe nede på “Kjetta” enn å sette meg ned og lese på det der. Jeg visste det ikke kom til å bli noe av det likevel, sier Halsebakk.
Dermed var han ferdig med utdanningen, og etter eksamen bar det på sjøen. Han reiste ut med den åpne linebåten «Sjømøy» fra Måløy. Shetlands-toktet varte i fire uker.
– Det var tøft nok for en 15-åring, og jeg fikk ingenting gratis av måløyværingene. Da vi skulle trekke hvem som skulle kaste lina først, ble det meg. Det var ikke heilt bra vær, og en dobbel linekaster der line og kroker går ut i ei rasende fart, det kan skremme hvem som helst det. Men jeg havna nå i den situasjonen.
Det ble bare med den ene turen på «Sjømøy». Deretter fulgte flere til sjøs på andre båter, «Sulafisk», «Bjørnhaug», «Bjørnholm», line og garn, en tur på tråling. Så dro han i militæret.
Starter Sølvtrans
I kystartilleriet, der Halsebakk var stasjonert på Hysnes Fort, tok han sertifikatene sine.
– Mens jeg var der, i 1985, ringte faren min meg en dag. De hadde begynt å se på båter, og hadde kommet over en fra Trondheim som vi kjøpte. Den ble tatt til et verft i Kristiansund for ombygging til brønnbåt. Ombygginga foregikk fortsatt da jeg dimma, og jeg tok to turer på sjøen i «Gyser» fra Grytastranda for å komme frampå økonomisk. Da «Sølvtrans» var ferdig, lasta vi første fisken nede på Håkonshella 1. mai 1986, forteller Halsebakk om den spede begynnelsen.
– Vi var fire stykker, og alt var finansiert med lånte penger. Vi dreiv i lag fram til 90 eller 91, da to solgte seg ut. I 94 gjorde faren min det samme. Siden har jeg dratt dette aleine, sier Halsebakk.
– I 1986 var oppdrettsnæringen relativt fersk. Hva fikk dere til å satse på dette?
– Ute på Sandsøya måtte man finne sine egne arbeidsplasser, og tanken var å skape jobber til oss selv. Det hadde allerede vært mange konsesjonsrunder på oppdrett. Far min søkte, men fikk ikke. Andre der ute fikk, og så kom det til et par små brønnbåter og vi så at det kunne være et marked. På den tida ble laks sett på som et komplement, for brønnbåter ble mest brukt til å frakte levende sei eller torsk, eller sild fra fiskebåtene. De fungerte som ei utstrakt hånd fra fiskekjøperne, forklarer Halsebakk.
Familieselskap
Halsebakk var i mange år kaptein, maskinist og gjorde oppgaver, før det virkelig skjøt fart og han ikke kunne rekke over alt aleine.
– Den store utviklinga for rederiet tok ikke til før på midten av 90-tallet. Da begynte vi å få båter bygget etter hensikten. Både den første og den andre båten fikk langtidsavtaler i Skottland. Første kontoret fikk vi i 2000 og da var det en ansatt, kona mi Anita. I 2003 hadde vi fem båter, og jeg dreiv fortsatt alt fra rorhuset og seilte selv opp til ti måneder i året, forteller Halsebakk. Siden har utviklingen vært formidabel. I løpet av 2019 blir det 450 ansatte i rederiet, mest sjøfolk. Administrasjonen består av 22 personer.
Nå har Halsebakk snart vært gift med kona Anita 30 år. Sammen har de barna Robin og Anja, som er født i henholdsvis 1990 og 1994, og alle sammen jobber i dag på Skansekaia. Anita som kontorarbeider og Robin som leder i Sølvtrans, mens Anja er i investeringsselskapet Ronja Capital. Navnet Ronja er for øvrig en kombinasjon av navnene til Robin og Anja, og alle de 22 båtene til rederiet bærer Ronja som “fornavn”. I løpet av året kommer det til ytterligere tre båter.
Fakta
Forlenge
Lukke
Sølvtrans er verdens største brønnbåtrederi, med en flåte på 22 båter. I løpet av året kommer tre til. Fartøyene er hovedsaklig beskjeftiget på langsiktige kontrakter med oppdrettsselskap i Norge, Skottland, Canada og Australia.
Hovedkontoret er i Ålesund. I løpet av 2019 blir det 450 ansatte i selskapet, mest sjøfolk.
Regnskapstallene for 2018 er ikke offentlig tilgjengelig ennå, men i 2017 hadde Sølvtrans Rederi AS en omsetning på 739, 7 millioner kroner. Resultat før skatt var på over 212 millioner, så da krøp driftsmarginen stadig nærmere 50 prosent.
Les også: – Vi er berre i starten på brønnbåt-eventyret
– Jeg har stor tro på å være familie. Det er ingen som legger ned like mye arbeid som en familie i eget selskap. Det er noen som har en idé om at det er farlig for et selskap hvis det er mye familie som arbeider i det. Der er jeg sterkt uenig. Ofte ser du at det er familieselskaper som går best.
– Hva ligger til grunn for suksessen dere har hatt?
– Teknologiutvikling. Vi har vært i forkant og hatt fokus på kvalitet og forbedring heile tida. Vi har utvikla dagens brønnbåtstandard, og det har vært suksessnøkkelen vår. I tillegg må vi ha fokus på det vi kan gjøre noe med, og det er kostnader, for inntekter er markedsstyrt. Jeg har også fått med meg større kapital for å sikre videre vekst og for å trygge selskapet. Jeg har ikke vært redd for å la meg utvanne, sier Halsebakk, som har solgt seg ned flere ganger med stor gevinst, sist i fjor høst.
Halsebakks Ronja Capital eier nå 15 prosent av rederiet.
Halsebakk hadde problemet med å få finansiert sin første nybygde båt, som ville koste 17 millioner. Da han ikke fikk støtte fra Sande kommune flyttet han hele selskapet til Ålesund. FOTO: STAALE WATTØ, Sunnmørsposten
– En stå på-kar utenom det vanlige
Slik beskriver en av Halsebakks forretningsforbindelser han. En tidligere ansatt sier han klarer å innprente i alle sine ansatte at de klarer mer enn de tror, men også at han er svært krevende å jobbe for.
– Jeg kan være det, men jeg går ikke på jobb for å skaffe meg venner. Hvis noen gjør det, mener jeg det er feil holdning. Kjekt kan man ha det på fritida. Vi har ansvar overfor eierne og vi har ansvar for alle de ansatte og familiene deres. For meg er det kjekt på jobb når vi jobber i lag og hjelper hverandre slik at alle har suksess med jobben sin og leverer det de skal. Da har vi alle det kjekt, fastslår Halsebakk.
– Hvordan er du som leder?
– Jeg vet hvilke mål vi skal nå, jeg vet hvordan vi skal gjøre det, og jeg vet hvordan hver enkelt skal gjøre jobben sin best, for jeg har gjort alle jobbene sjøl. Derfor er det viktig for meg å bruke tid til å lære opp de ansatte sånn at vi kan jobbe som et lag. Ensomme ryttere vil jeg ikke ha, de er uheldige for bedriften.
– Kona di forteller at hun har vært nummer to i snart 30 år, etter nettopp jobben?
– Hehe. Vel … da må jeg være enig i det. Men kone og barn er viktigst for meg, og hvert år sier jeg at det skal bli bedre og mindre jobb, unnskylder han seg.
– Har det blitt det da?
– Nei. Men skal man starte noe, drive noe, da går det ikke an å gjøre det halvveis. Man må gjøre det skikkelig.
– Ubrukt fritidsbåt
Konsekvensen er at han selv ikke har hatt mye fritid, selv om det har blitt noen motorsykkelturer og han har en ny og mer eller mindre ubrukt fritidsbåt som kaller.
– Men jeg har brukt badstue veldig mye opp gjennom. Det å sette seg i badstua med ei pils og god musikk, da tenker du godt.
– Men du tenker, du skrur ikke av?
– Nei, det er der man kommer på de beste ideene. Hvis man skrur av, hva gjør man da? Det vet jeg ikke.
Les også: Slik bygget han opp verdens største brønnbåt-rederi
Det sjeldnere og sjeldnere Roger Halsebakk kommer seg ut på båtene. Den rollen har sønnen Robin i stor grad tatt over. Her er han på veg til båtbesøk på «Ronja Commander» i fjor. FOTO: PRIVAT
Lokalpatriot
Halsebakk flyttet Sølvtrans fra Sandsøya til Ålesund i 1995, etter en uoverensstemmelse med Sande kommune. Likevel har han beholdt patriotismen for Sandsøya, og han har også blitt en ekte Ålesund-patriot. Det gjør at han investerer i ei rekke lokale selskaper. Sist ut er vertshuset Rosenlund på Sandsøya, Sverre Farstad & Co og Cruise-Service.
– Det er viktig av mange årsaker. Hvis ingenting skjer vil jo innbyggertallet gå ned, og på Sandsøya har innbyggertallet gått altfor mye ned. Rosenlund har mye historie, og i første omgang skal vi pusse det skikkelig opp og legge ut betongbrygger for småbåter, og så skal vi gjøre noe med bokapasiteten for turisme på øya. Vi vil skape flere arbeidsplasser og få folk til å flytte tilbake, sier Halsebakk.
– Hvorfor bestemte du deg for å investere i Farstad da?
– Jeg leste om det som skjedde med Farstad Shipping under oljekrisa, og jeg synes ikke det ble gjort på riktig måte. Da Andy kom og la fram ideene sine, tenkte jeg at dette hørtes smart ut. Alle de andre offshorerederiene skal gjennom smertefulle diskusjoner med bankene, og denne perioden skal vi bruke til å bygge stein på stein med nye, gode båter. Jeg verken tror eller håper på en ny supplyboom, men jeg tror heller ikke at vi eller etterkommerne våre vil se enden på olja, så jeg mener dette kan bli et godt forretningskonsept.
Les også: Sverre Farstad mistet rederiet sitt til konkurrenten. Nå satser han igjen.
– Har du andre investeringsplaner?
– Den største mangelen med Ålesund er at det har vært for få som har hatt fri kapital. Det har vært store verdier bundet opp, og den dagen man har hatt ønske om å selge har ikke alltid verdiene vært der. I dag sitter det en hel del ny kapital i byen, folk som har solgt seg ut av bedrifter de har bygget opp på samme måte som jeg har gjort. Nå er vi en vennegjeng som sitter på ganske store beløp og er med på en hel del av det som skjer. I lag med flere skal jeg være med å bidra og gjøre fornuftige investeringer, sier Halsebakk.
9. august går jomfruturen fra Sandefjord til Strømstad. Skipet er en plugin hybrid, der batteriene lades via en strømkabel med strøm fra eget landstrømanlegg, eller det kan lades om bord fra skipets generatorer. Batteripakken veier 65 tonn og kan lades på en time.
– Byggingen av verdens største plugin hybrid skip er i tråd med selskapets ambisjoner om videreutvikling av bærekraftige og miljøvennlige løsninger for norsk skipsfart, sier konsernsjef Trond Kleivdal i Color Line i en pressemelding.
Konsernsjef i Ulstein Group, Gunvor Ulstein, sier skipet er et viktig prosjekt for Ulstein Verft og den maritime klyngen. Over 70 prosent av leverandørene på Color Hybrid er fra den maritime klyngen i Norge.
– Vi vil takke Color Line for et svært godt og konstruktivt samarbeid gjennom hele byggeperioden, sier Ulstein.
Skipet er 160 meter langt og 27,1 meter bredt og har kapasitet til å transportere .000 passasjerer og rundt 500 biler.
Flaggskifte Trond og Gunvor Ulstein. Foto: Uavpic/Ulstein Group
I vår ble det kjent at oljeselskapet Vår Energi solgte seg ned i seks lisenser på feltene Balder og Ringhorne. Kjøper var Mime Petroleum, der Sverre Skogen er toppsjef og styreleder. Skogen har tidligere vært styreleder for Aker BP.
Avtalen gir Mime en eierandel på 10 prosent i Balder-feltet, og 7,4 prosent i Ringhorne Øst-feltet. Oppkjøpet er Mimes første siden selskapet ble prekvalifisert som rettighetshaver på norsk sokkel i juni 2018.
– Vi deler Vår Energis ambisiøse planer om å utvikle og maksimere Balder/Ringhorne-området og vi vil aktivt støtte operatøren i arbeidet med sikker og effektiv drift, uttaler Sverre Skogen i en pressemelding.
Skal investere 20 milliarder
Partene planlegger å videreutvikle Balder og Ringhorne-feltene gjennom Balder X-prosjektet. Balder X-prosjektet innebærer store fremtidige aktiviteter som for eksempel å forlenge Jotun FPSOs levetid til 2045, og boring av 20 nye produksjonsbrønner i Balder og Ringhorne-feltene. En revidert plan for utvikling og drift av feltene (PUD) er planlagt å bli sendt inn til norske myndigheter i fjerde kvartal i år. Andre pågående prosjekter omfatter et boreprogram på Ringhorne-feltene og forlengelse av Balder FPSOs levetid.
Totalt regner Vår Energi å investere over 20 milliarder kroner i Balder-området de neste årene. Det såkalte Balder-X-prosjektet vil ha investeringer for rundt 15 milliarder kroner.
Tett samarbeid mellom forskningsinstitutt og næringsliv kan gi grunnlag for spennende forskning som avdekker ny kunnskap om marine ressurser. Kunnskap av betydning for fremtiden vår – som skaper nye verdier og mer bærekraft.
Sparebanken Møre har beregnet at førstehåndsverdien på hvitfisk var på 11,5 mrd NOK i 2018 (nasjonalt), en økning på knappe 6 prosent fra 2017. Verdiøkningen forklares i hovedsak av økte priser på torsk, hyse og blåkveite samt høyere volum av sei, uer og annen hvitfisk. Møre og Romsdal har lange tradisjoner for fiske og fangst. Fylket utgjør en klynge for marin næring både til havs og i kystsonen. Nærmere 2000 personer har fiske som hovedyrke. Sammen med godt over 400 sysselsatte innen biomarin industri bidrar disse til en verdiskaping på omkring 3 milliarder kroner.
Ressursgrunnlaget
Marint restråstoff utgjør et potensial for økt verdiskapning i fremtiden. Nye tall presentert av Kontali Analyse og SINTEF viser at utnyttelsesgraden av restråstoff er stigende. Det er i hovedsak restråstoff fra hvitfisksektoren og skalldyr som ikke utnyttes (ca. 170 000 tonn i 2018) og det er behov for bl.a. teknologiske løsninger og økonomiske insentiv samt forskning på komponenter i, og egenskaper hos restråstoffet for å nå målet om 100 prosent utnyttelse av råstoffet vi tar opp av havet. Heldigvis går utviklingen i riktig vei. Utnyttelsesgraden av restråstoff fra hvitfisksektoren økte fra 50 prosent i 2017 til 60 prosent i 2018, da 188.000 tonn ble utnyttet.
Les også: Disse lager ny industri av fiskeavfall
Marine ingredienser
Rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (2012) estimerer at den marine ingrediensindustrien – som er kjernen i den biomarine klyngen – kommer til å mangedoble sin verdi frem til 2050, og er den delen av næringen som forventes å ha størst vekst i de kommende år. Men hvordan skal det skje? Resråstoffet er en av brikkene i puslespillet for å nå dette målet. Men havet rommer mer. Det er fortsatt mange spennende ressurser som foreløpig ikke blir utnyttet kommersielt. Forskning på mulighetene som ligger i restråstoff og nye arter er kjerneaktivitet i Møreforsking. Vi vil være med å skape nye verdier fra havet.
Hvilke oppdrettsarter vi bør satse på i fremtiden, har også vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Lab er katalysator
Et forskningslaboratorium er en viktig forutsetning for å utvikle nye og spennende produkt. Her kan vi teste ut hypoteser og gjøre analytiske studier som nærings- og forskningspartnere trenger, men som enkeltaktører i næringsliv ikke makter å utføre alene. I en forskningslab kan vi dokumentere bestanddeler, teste råstoff, kartlegge måleparameter for kvalitet og fastsette biologisk kunnskap. Møreforskings mål er å skape merverdi og lønnsomhet av hele råstoffet for sjømatnasjonen Norge. Vår lab er derfor et viktig ledd i arbeidet med å realisere 100 prosent ressursutnyttelse som grunnlag for et verdiskapende og bærekraftig norsk næringsliv.
Samarbeid er gull
Samarbeid mellom Sparebanken Møre og Møreforsking utløser muligheter knyttet til investeringer både i utstyr og kompetanse. Næringslivet får rentene og vinner på sikt. Økt satsing på Mørelab øker vår mulighet for å skape vekst og verdiskaping. Her. I regionen vår. Tett på et fremoverlent næringsliv.
Med egne laboratorier kan vi drive eksperimentell forskning som definerer og flytter forskningsfronten. Vi blir mer attraktive både med tanke på rekruttering og samarbeid med næring og andre forskningsmiljøer.
Miljø og dyrevelferd
I levendedyrslab’en på Atlanterhavsparken forskes det på optimale miljøparametere for marine organismer. Forskningen skaper grunnlag for «beste praksis»-regimer og rutiner for trygg, levende oppbevaring og transport av f.eks. reker eller kreps. Dyrevelferd står i sentrum. Slik kan vi hjelpe næringslivet til å utvide salgssesongen for arter som tidligere har vært begrenset til en kort periode i året og nå ut til kunden med et levende produkt. De som knekker koden og kan tilby slike produkt i levende tilstand, hele året, vil få konkurransefortrinn og høyere pris.
Kongekrabbe og hummer er f.eks. to godt betalte arter som har god overlevelse under mellomlagring og transport. Nå forskes det på andre og nye arter med potensial i så måte, som kreps og reker. Møreforsking forsker på hvordan vi kan etablere levende kreps og reker som produkt i restaurantmarkedet. Her samarbeider vi tett med ulike aktører langs hele verdikjeden. Vår kunnskap bidrar til å knytte disse sammen. Vi skaper nye muligheter og merverdi for flere. Kunnskapen gir tilgang til nye og utvidete marked. Eksempelvis har prestisjetunge restauranter som Maemo i Oslo og Noma i København rost produktene.
Nye arter i oppdrett?
Stadig flere marine organismer vil i fremtiden kunne kultiveres i fangenskap. Veien dit er imidlertid lang, og mange flaskehalser må passeres. Noe av den mest grunnleggende kunnskapen som behøves, er å lære hva som styrer reproduksjonssyklusen og hvordan dette kan skje under kontrollerte forhold. I neste omgang må det kartlegges hva som kreves av fôr og miljøforhold for å overleve de tidlige kritiske livsstadiene. Dette er forutsetninger for å kunne drive egen produksjon i tank eller sjø. Vi ser et stort potensial i kultivering av «utradisjonelle» arter som tang og tare, mikroalger, kreps, sjøpølser, kråkeboller, snegler og skjell.
Med en oppgradert og forsterket Mørelab kan vi nå dykke ned i interessante studier på faktorer som styrer kjønnsmodning og reproduksjon, næringsopptak, vekst og stoffer som kan fremkalle sykdom. Vi har oppnådd mye allerede og har for eksempel kunnet demonstrere gyting av sjøpølse i laboratoriet. Nå utvider vi arbeidet både på denne arten og andre spennende arter. Mørelab gir en unik mulighet til å kunne studere dyrene under simulerte naturlige forhold, men også studere dem under forhold der vi kan kontrollere miljøparametere. Gjennom vår forskning vil vi bidra til å løfte den marine verdikjeden inn i fremtiden.
Les også: Slik kan tang og tare bli en betydelig industri