– Det er mange ting som er bra med næringen, men det er også mye som må bli bedre. Og skal vi bli bedre, må vi også vise frem de dårlige sidene, sier daglig leder Sondre Eide (29) i oppdrettsselskapet Eide Fjordbruk. – Vi må erkjenne at det vi holder på med i dag er ikke i nærheten av godt nok om fem år. Det er ikke godt nok i morgen heller. Vi vil være i førersetet i utvikling av nye konsepter som løser utfordringene, sier daglig leder Sondre Eide i Eide Fjordbruk i Hålandsdalen. Foto: Jil Yngland Før helgen fikk familieselskapet fra Hålandsdalen tildelt en såkalt visningskonsesjon for lakseoppdrett i Rosendal. Det er et anlegg som produserer laks, men også forplikter seg til å ta imot gjester for å vise frem hva næringen som legger beslag på store fellesareal i fjordene, driver med. Anlegget har fått navnet Salmon Eye. Eide Fjordbruk selger laks for nesten 900 millioner kroner i året. Nå lover den nye generasjonen oppdrettere i selskapet at dørene skal åpnes på vidt gap i en bransje som det er mange og sterke meninger om. En spade er en spade – Skal problemene løses i oppdrettssektoren, må vi kalle en spade en spade. Det er knallharde realiteter som må sees og problematiseres. Uten at problemene erkjennes, kan de ikke løses, sier Eide. Han vil at Eide Fjordbruk skal være i førersetet i utviklingen av nye konsepter som løser næringens problemer. Her er noen av problemene Eide da må forholde seg til: Ingen andre steder i Norge dør så mye villfiskyngel av lakselus fra oppdrettsanleggene som i Hardangerfjorden. Myndighetene truer med å pålegge oppdretterne å ha mindre fisk i fjorden om ikke situasjonen bedres. Ingen andre steder dør så mye oppdrettsfisk i merdene som i Hordaland. Ifølge Veterinærinstituttet dør i gjennomsnitt nesten én av fire fisk før slaktemoden alder. Ingen andre steder er den dødelige laksesykdommen PD (Pancreas Disease) så utbredt som på Vestlandet. I tillegg er sjøområder båndlagt etter utbrudd av den smittsomme sykdommen ILA. Rømt oppdrettslaks har utvannet genene til villfisk. Fiskestammer i Hardanger er truet av utrydding og har ført til fiskeforbud i flere vassdrag og redningsaksjon med genbank. Organisk materiale og næringssalter fra oppdrettsproduksjonen går i fjordene. Salmon Eye får også produsere laks som visningskonsesjon. Konsesjonen er et unntak fra politikken om at lakseproduksjonen i Hardanger ikke skal øke på grunn av luseproblemet. KVORNING DESIGN & KOMMUNIKATION – Lavere CO?-utslipp Sondre Eide sier at så lenge diskusjonen er faktabasert, bør løsningene drøftes åpent. – Det er nå så mange flinke, unge hoder som er interessert i å løse disse problemene. Vi vil ha frem de knallharde realitetene. Det gjør vi fordi vi er stolte av det vi driver med, og ikke minst fordi vi arbeider hardt hver eneste dag for å løse utfordringene for næringen, sier Eide. Les også: Fiskeoppdretter Sondre Eide vil lage oppdrettsanlegg som tenker selv – Det ser jo ikke pent ut, spesielt i Hardangerfjorden? – Næringen har utfordringer knyttet til lus, sykdom og dødelighet. Men det handler også om en næring som gir store eksportinntekter, og som investerer mange hundre millioner kroner på steder der man for få år siden aldri trodde noen ville bruke penger. – Produksjonen av laks har også lavere CO?-utslipp enn landbrukets dyrehold – animalsk produksjon, sier Eide. – Du fremstår med en åpen holdning, mens mange i næringen er mer opptatt av å forsvare seg mot kritikk? – Vi må erkjenne at det vi holder på med i dag ikke er i nærheten av godt nok verken i morgen eller om fem år. Da må vi se på realitetene. Vi kan ikke bruke penger på det som ikke utvikler næringen i riktig retning. Utfordringer kan løses, og det gjennomsyrer alt vi gjør fra morgen til kveld, sier Eide. – Hva er du mest bekymret for? – To ting: Det ene er diskusjonen om oppdrett av laks på land. Det har en positiv side, og en negativ. Oppdrettslaksen er klimavennlig når den går i sjøen. Der lever den med naturlige havstrømmer og temperaturer og bruker derfor lite CO?. Når den flyttes på land fordobles CO?-forbruket. På Ænes i Hardanger bygger vi settefiskanlegg på land for 3000 tonn fisk. Anlegget vil bruke like mye energi som forbruket til omtrent 1350 husstander. I et globalt perspektiv er CO?-utslipp utfordringen, på lokalt nivå lus og sykdom. Med dette som utgangspunkt kan man diskutere middelveier som kan bli gode nok løsninger, sier Eide. – Dette er en vanskelig diskusjon? – Ja, men vi må tørre å prøve. Hvem skal ellers gjøre det? Vi må være med å lage fremtiden. Vi kan ikke vente på den, sier Eide. Visningssenteret i Rosendal skal formes som et lakseøye og veggene skal likne lakseskinn. KVORNING DESIGN & KOMMUNIKATION Gratiskonsesjon Det er de to brødrene Sondre (29) og Erlend Eide (27) som sammen med moren Randi Herre Eide driver Eide Fjordbruk, etter at faren Knut Frode Eide døde etter kreftsykdom i fjor. Selskapet har åtte kommersielle matfiskkonsesjoner, og i tillegg en såkalt FOU-konsesjon, i både Hardanger og Nordhordland. Visningskonsesjonen innebærer produksjon av 780 tonn fisk. Den tildeles gratis, mens en ordinær konsesjon omsettes for opp mot 200 millioner kroner. Visningssenteret skal formes som et lakseøye og veggene skal likne lakseskinn. Håpet er at bygget skal stå klart seinest i 2021. – Hvordan skal dere klare å få publikum til senteret? – Nesten 100.000 drar til Trolltunga i år, og nesten 50.000 til Baroniet i Rosendal. Vi håper å bidra til at enda flere besøker regionen. Jeg gleder meg til å vise frem det vi gjør, samtidig som jeg tror dette vil styrke omdømmet til oppdrettsnæringen. Men vi kan ikke reiseliv. Her må vi spille på lag med andre, sier Sondre Eide. Fakta Forlenge Lukke Norske oppdrettere har fått tildelt vel 20 visningskonsesjoner. I Hordaland har selskapet Blom Fiskeoppdrett en visningskonsesjon i Øygarden, Lingalaks driver Hardanger Akvasenter på Steinstø og Skjærgårdsfisk Visningssenter på Radøy, og Engesund Fiskeoppdrett ett visningsanlegg i Fitjar.