Kategoriarkiv: Fiskeridirektoratet

Avdekket storstilt ulovlig fiske

– Når vi finner masse hummerteiner uten navn og kontaktinformasjon, vitner det om en ukultur. Det er en grunn til at hummeren er fredet ti måneder i året. Kontrollen viser at Kvitsøy har et holdningsproblem. Dette er miljøkriminalitet, sier Bauge til Aftenbladet. Hummerkommunen Kvitsøy Søndag la et av sjøtjenestens nye kontrollfartøy til kai i Stavanger med 33 ulovlige teiner og to garn om bord. Resultatet etter helgens kontroll er nedslående – på alle måter. Kvitsøy er kjent som en fiskerikommune. Det er også en av ytterst få kommuner med eget hummermuseum. – En skulle jo tro at folk kjente til regelverket på et slikt sted der hummerfiske står så sterkt. Noen av de ulovlige teinene skyldes nok uvitenhet, men vi har all grunn til å tro at mye av dette fisket også skjer med overlegg. Teinene vi finner er hjemmelagede, men forseggjorte. Noen har ikke fluktåpning i det hele tatt. Når det heller ikke er identitet eller kontaktinformasjon på blåsene, er det grunn til å tro at dette er gjort med overlegg. Vi har også funnet mye ulovlig redskap i dette området tidligere. Per nå vil jeg kalle Kvitsøy for et verstingsted, sier Bauge. Ufravikelige regler Her er det vel på tide å minne om hvilke regler som gjelder for fiske med teiner. Alt redskap som brukes skal ha fluktåpning. Dette er ufravikelig og gjelder 12 måneder i året. Ti måneder i året – fra desember til og med september – skal denne fluktåpningen være minimum 8 centimeter i diameter. I hummerfiskesesongen – som strekker seg fra 1. oktober til og med 30. november – er det tillatt med fluktåpning på 6 centimeter i diameter. Blir du tatt for å fiske med én ulovlig teine i fredningstiden for hummer, er boten i størrelsesorden 5000–6000 kroner. Blir du tatt med flere ulovlige teiner, øker den tilsvarende. I alt 33 ulovlige teiner ble hentet opp av sjøen ved Kvitsøy i helgen. Foto: I alt 33 ulovlige teiner ble hentet opp av sjøen ved Kvitsøy i helgen. Foto: Kristian Jacobsen Snakkis på Kvitsøy Kvitsøy-ordfører Mirjam Ydstebø (KrF) er glad for at fiskerne i kommunen blir kontrollert. Like fornøyd er hun ikke med det kontrollen avdekket. – Jeg synes det er trist at folk ikke følger regelverket. Det er veldig mange som driver med hummerfiske på Kvitsøy, og da er det nok noen som tar snarveier. Det ønsker vi å få slutt på. Derfor er det bare bra med kontroller som den vi hadde i helgen, sier ordføreren. – Følg regelverket Det er ikke første gang fiskekontrollørene gjør nedslående funn.  I løpet av en to dagers aksjon i starten av juli fant inspektørene 145 ulovlige fiskeredskaper langs kysten fra Sotra til Stavanger. Fiskeridirektoratet oppfordrer alle som skal fiske, om å sette seg inn i gjeldende regelverk.  

Daniel (25) får rekrutteringskvote. – Skal feire med å sette garn

Ti menn frem fem fylker har fått rekrutteringskvoter for 2019. Daniel Kleppe fra Ulsteinvik i Møre og Romsdal er en av de heldige. – Det var en veldig kjekk beskjed å få. Det er en viktig ordning for å få unge opp og frem i fiskeri, sier han til Sysla. – Tøft yrke Det spesielle med rekrutteringskvoter er at de ikke er omsettbare. Det vil si at dersom en fisker med rekrutteringskvote slutter, vil kvoten falle tilbake til samfunnet. Disse kvotene er svært attraktive for unge fiskere som Kleppe. Selv om fiske innebærer mye hardt arbeid og aleinetid på sjarken, er han ikke i tvil om det er fiskeri han ønsker å drive med. – Det er et tøft yrke, ja. Men det er alt etter hva man er vant til. Jeg synes det er utrolig kjekt å holde på med, sier han. !function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js"); Torsk, hyse og sei Fakta Søknadskriterier for rekrutteringskvoter Søker må være født i 1988 eller senere. Søker må være oppført på blad B i fiskermanntallet. Søker må ha drevet aktivt fiske med et fartøy som vedkommende direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av, i enten 2016, 2017 eller fra og med 01.01.2018 og frem til og med 07.10.2018. Fangstverdi i minst ett av årene må overstige 250 000 kroner. Søker må eie mer enn 50 prosent av fartøyet som tildeles deltakeradgang enten på søknadstidspunktet eller pr. 1. januar 2019. Søker kan ikke tidligere ha eid majoritetsandel i fartøy med deltakeradgang eller konsesjon. Søker må fremlegge dokumentasjon på å ha gjennomført gyldig sikkerhetskurs, herunder SOFF eller grunnleggende sikkerhetskurs/IMO 60 samt eventuelle repetisjonskurs. Kilde: Fiskeridirektoratet Formålet med såkalte rekrutteringskvoter eller deltakeradgang er å rekruttere unge fiskere. Ordningen gjelder for fiskere født i 1988 eller senere. For 2019 lyste Fiskeridirektoratet ut ti av rekrutteringskvoter og mottok 127 søknader, som er ny rekord i antall søknader. Onsdag fikk ti søkere endelig vedtak om tildeling av kvote. Alle som er tildelt kvoter er menn fra fiskerifylkene Finnmark, Nordland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Samtlige fikk kvoter for torsk, hyse og sei. Feirer med garn Gratulasjonene har strømmet inn til 25-åringen, som er den nest yngste som får rekrutteringskvote i år. – Det er veldig mange som har fått det med seg, og synes det er kjekt. For meg betyr det veldig mye, sier han. Kvotetildelingen skal han selvsagt feire. – Jeg skal feire den med å sette seigarn. Men det blir ikke før over helgen, sier Kleppe.

Flere kvinnelige fiskere

Det viser foreløpige oversikter utarbeidet av Fiskeridirektoratet. I utgangen av 2018 var det totalt registrert 11.228 fiskere i Norge, som er en nedgang på 0,7 prosent sammenlignet med året før. Andelen som har fiske om hovedyrke økte fra 9.473 i 2017 til 9.542 i 2018. Det utgjør en svak økning på 0,7 prosent. Blant disse var altså 324 kvinner. Samtidig ble andelen som har fiske som biyrke redusert med 8,1 prosent fra 1.834 til 1.686 i løpet av fjoråret. 20 prosent av de registrerte fiskerne er under 30 år, mens 21 prosent er over 60 år. Andelen registrerte fiskefartøy ble samtidig redusert fra 6.134 ved utgangen av 2017 til 6.067 ved utgangen av 2018.

Fiskeridirektoratet vil ha fiskeforbud av torsk i hele Oslofjorden

Forslaget er en oppfølgning etter at direktoratet tidligere i år sendte ut et høringsforslag. Årsaken er at det må settes inn tiltak fordi tilstanden for kyst- og fjordtorsken i Sør-Norge over tid blitt dårligere og bestandene nå er på et historisk lavmål. I tillegg til å foreslå et forbud for Oslofjorden opprettholder direktoratet forslaget om å innføre forbud mot å fiske torsk også i gytefelt på Skagerrak-kysten i perioden 1. januar til og med 30. april. I praksis betyr dette et generelt forbud mot fiske av torsk, men direktoratet vil tilpasse forbudet slik at et begrenset yrkesfiske av torsk i Oslofjorden kan fortsette. Vernetiltakene for å beskytte fjord- og kysttorsk vil ha størst konsekvenser for fritidsfiskere i og med at det vil bli forbudt å fiske torsk med alle typer redskap fra fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Telemark til grensen mot Sverige.

Bygger oppdrettsanlegg på land for milliarder

Ved den gamle hvalstasjonen på Eikeilen i Øygarden har selskapet Salmo Terra store planer om oppdrett av laks og ørret på land. – Vi har kommet langt. Om det blir byggestart i år eller neste år er vanskelig å si, men vi håper å ha fisk i anlegget helt i slutten av 2019, sier daglig leder, Harald Schreiner Fiksdal. Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene. Skal bygge for 300 millioner Salmo Terra har fått tillatelse til en kapasitet på 8000 tonn på Eikeilen. Første fase av utbyggingen er anslått til rundt 300 millioner kroner, og selskapet jobber fortsatt med å få fullfinansiering av fase 1 på plass. Illustrasjon av anlegget i Øygarden. Illustrasjon: Salmo Terra – Vi tror landbasert oppdrett er en veldig god måte å ta fatt i en del utfordringer som oppdrettsnæringen har, som lakselus og andre miljøproblemer. Vi har tro på en kombinasjon av oppdrett på land og i sjøen, sier Schreiner Fiksdal. Første byggetrinn vil omfatte bygging av to haller på 3000 kvadratmeter. – Det er viktig at norske aktører deltar i denne utviklingen, slik at vi kan være i forkant, forstå teknologien og beholde det fortrinnet vi har innen oppdrett i dag, sier Kai André Stæger-Holst i Salmo Terra. 100 millioner laksemåltider Andre som satser stort på land i Norge er Salmon Evolution, som i juli fikk tillatelse til et landbasert oppdrettsanlegg på Indre Harøy i Fræna i Møre og Romsdal. Tillatelsen innebærer en årlig produksjon på 28.000 tonn laks, som tilsvarer 100 millioner laksemåltider i året. Daglig leder i Salmon Evolution, Ingjarl Skarvøy, håper på byggestart for det første byggetrinnet i løpet av 2019. Før byggingen kan settes i gang er Salmon Evolution avhengige av å få på plass finansieringen. Prislappen for full utbygging vil passere 3 milliarder kroner. – Vi jobber videre med konseptet og tar sikte på en emisjon nå i høst, slik at vi kan komme i gang med prosjektering på nyåret, sier Skarvøy. Anlegget skal ligge på Indre Harøy i Fræna. Foto: Salmon Evolution Støtte fra Innovasjon Norge I Florø har Havlandet Havbruk fått konsesjon til 200 tonn laks i året til sitt pilotanlegg, som har byggestart i 2019. Vel 30 millioner kroner er investert i pilotanlegget, med 15 millioner i støtte fra Innovasjon Norge, samt aksjonærer i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane og Sparebanken Vest. Målet er et fullskala landbasert anlegg, med årlig produksjon på 10.000 tonn slakteklar laks. – Vi begynner med moderat produksjon for å dokumentere at det er mulig kommersielt. Deretter vil vi øke produksjon hvis det er lønnsomt, sier Halvard Hovland, daglig leder for Havlandet Marin Yngel. Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av: – Kapitalkrevende prosjekter Fakta I landbaserte oppdrett avles fisken i vanntanker på land, i stedet for i merder eller i lukkede anlegg i sjøen. Oversikten fra Fiskeridirektoratet viser selskaper som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land. De fleste oppdrettsselskaper driver allerede med oppdrett på land kalt smoltproduksjon, hvor fisken avles opp i kar før den settes ut i sjøen. Lengst fremme blant aktørene som satser på landbaserte anlegg i Norge er Fredrikstad Seafood, som er klar for oppstart før jul. Nordic Aquafarms, som i hovedsak eier Fredrikstad Seafoods, satser også knallhardt i USA. – Dette er kapitalkrevende prosjekter. I Fredrikstad er det snakk om flere hundre millioner, sier administrerende direktør Bernt-Olav Røttingsnes. Norske banker har tidligere vært negative til finansiering av denne typen anlegg, og DNB har tidligere uttalt at de ikke gir lån til landbasert lakseproduksjon. Røttingsnes forteller at finansiering av anleggene fortsatt er krevende. – Jeg tror man generelt sett vil oppleve at interessen for landbaserte oppdrettsanlegg er ganske god om dagen, men det er trolig ikke lett å finansiere utbygging av denne typen anlegg i Norge. Da er det nok lettere å få finansiering til anlegg som er nærmere markedet, sier han.

Disse satser på lakseoppdrett på land

Stadig flere norske aktører satser på oppdrett av laks på land, hvor fisken avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen. Store miljøutfordringer, rømming og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere satser på å flytte all produksjon på land for å få bukt med problemene. En oversikt fra Fiskeridirektoratet har utarbeidet for Sysla viser at det per 15. oktober er ni aktører som har kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land. Salmon Evolution: 13.300 tonn Salmo Terra: 8000 tonn Bulandet Miljøfisk: 3900 tonn Tomren Fish: 3830 tonn Salmofarms (tidligere Akvafarm Rjukan): 4550 tonn Fredrikstad Seafoods: 800 tonn Havlandet Havbruk: 200 tonn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 6,5 tonn Bioforsk: 4 tonn I juni 2016 innførte Nærings- og fiskeridepartementet nye regler for oppdrett på land, uten krav til konsesjoner. Det nye regelverket åpner for en løpende tildeling av tillatelser til landbaserte anlegg, og søknadene behandles av fylkeskommunene. Det betales heller ikke vederlag for tillatelsene. Dette må du vite om oppdrettsanlegg på land Foreløpig er ingen landbaserte oppdrettsanlegg, hvor hele produksjonen skjer på land, ferdigstilt. Men stadig flere aktører nærmer seg oppstart. Fisk i anlegget til jul Lengst fremme er Fredrikstad Seafoods som bygget et oppdrettsanlegg langt fra sjøen, på en tomt som tidligere var en parkeringsplass. Ifølge Bernt-Olav Røttingsnes, administrerende direktør i Nordic Aquafarms som hovedsakelig eier Fredrikstad Seafoods, er det ikke lenge til anlegget er klart for oppstart. – Vi er i ferd med å komme i mål med første fase i utbyggingen, og skal ha alt klar for å sette fisken i vann i desember, sier Røttingsnes. Fisken skal være klar til levering til kunder ved årsskiftet 2019/2020, og selskapet har allerede inngått avtale med en dansk aktør om salg av fisken fra anlegget. Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av: Størst i utlandet Andre land enn Norge ligger lenger fremme i oppdrett av laks på land, og flere store anlegg er allerede i drift eller under oppføring. I Hvide Sande i Danmark produserer Atlantic Sapphire allerede 800 tonn laks årlig, og vil øke produksjonen til 3000 tonn i året. Selskapet skal også investere nær fire milliarder kroner i et landbasert anlegg i Florida, som skal få en kapasitet på 90.000 tonn etter at fase tre av anlegget er fullført. Også Nordic Aquafarms satser knallhardt på landanlegg i Danmark og USA. I den danske havnebyen Hvide Sande finnes verdens største oppdrettsanlegg på land. Foto: Eirik Brekke – Risikoen er kjempehøy Forretningsideen bak landbaserte oppdrettsanlegg i utlandet er å flytte produksjonen nærmere de store markedene, og redusere kostnader knyttet til flyfrakt og miljø. Med dagens høye kostnadsnivå, blant annet knyttet til sykdom, kan landbasert produksjon konkurrere med oppdrett i sjø. Da styreleder i Marine Harvest, Ole-Eirik Lerøy, gjestet Sysla Live i september fikk han spørsmål om han fryktet at Norge ville miste sine komparative fortrinn om landanlegg får et skikkelig gjennombrudd. – Man skal aldri si aldri i denne bransjen. De som har vært kjepphøye og tror de ser de fremtidige løsningene, er ikke med i bransjen lenger. Marine Harvest driver selv med smolt på land, og styrelederen tror det blir vanskelig for landanleggene å konkurrere med produksjon i sjø. – Det å snakke om at man har så veldig god kontroll på land tror jeg at jeg kan avkrefte. Vi driver veldig stort på land i dag, og ser at risikoen ved det vi driver med er kjempehøy, og vi får overraskelser hver dag i vår landbaserte virksomhet.

Derfor krenget flytedokken med fiskebåten inni

I midten av august fikk flytedokken Nordsøkatedralen i Hirtshals slagside med den norske fiskebåten «Hardhaus» inni. Skipet var fanget inne i dokken, og fikk skader for titalls millioner kroner. Nå er årsaken til ulykken avdekket, skriver danske Metal-supply.dk. Defekt ventil En defekt ventil førte til at vann sivet inn i flytedokken. I tillegg var en telefonlinje, som skulle varsle om en eventuelt kantring, ute av drift. – Dersom denne hadde fungert kunne man forhindret ulykken, sier Rasmus Brohus, administrerende direktør ved Hirtshals Yards til bransjenettstedet. Brohus forteller videre at Hirtshals Havn så på kameraene at noe var galt med flytedokken, men at dokken allerede hadde for sterk slagside da det ble oppdaget. – Hadde vi vært der, kunne vi ha reddet den, sier han. Her krenger dokken: Ny kantringsalarm Den 82 meter lange flytedokken er fortsatt ikke ferdig reparert, men ventes å være i drift igjen i løpet av noen måneder. Verftet skal også oppgradere sikkerheten med ekstra kantringsalarm, med mobilforbindelse. Ringnotsnurperen «Hardhaus» var inne for maling og klassearbeid de ulykken skjedde. Båten lå i dokken uten bunnventiler og flere hundre tonn vann fylte maskinrommet. – Fiskebåten var nær totalhavari, fortalte Geir Møgster til Bergens Tidende i slutten av august. Masten på Hardhaus var knekt rett av. Akrivfoto: Eirik Brekke – God fremdrift Snurperen, som skulle ha fisket makrell og sild i høst, har vært til reparasjon i Fredrikshavn. Reder Inge Møgster forteller at de håper å få båten hjem til jul. – Det er god fremdrift med reparasjonene. Båten er ferdig malt og mastre er kommet på plass igjen, maskineriet er de også kommet langt med, så nå begynner den å se ut som den skal gjøre, sier han. Hvis alt går etter planen skal båten være klar igjen til 1. desember, forteller rederen. Hardhaus-rederiet fikk overført løyve fra Fiskeridirektoratet til å overføre kvotene til båten «Harvest». Sålangt har markellfisket vært godt, forteller Møgster. – Det begynte treigt, men plutselig viste makrellen seg nede i Nordsjøen. Vi har fisket en god del, nå gjenstår om lag 1000 tonn av makrellkvoten, så skal vi fiske 3500 tonn NVG-sild etterpå.

Storaksjon mot ulovlig hummerfiske i Sunnhordland

– Umerkede redskaper utgjør størsteparten av beslaget. Noen av disse er ulovlige hummerteiner som eieren helt tydelig har unnlatt å merke, mens mesteparten rett og slett er slurv, sier aksjonsansvarlig Ina Giil Solheim i Fiskeridirektoratet , som leverer inn over 20 anmeldelser til politiet. Fiskeridirektoratet, Kystvakten, Statens naturoppsyn og politiet samarbeidet om aksjonen. Kontrollområdene ble valgt ut på bakgrunn av tips, historikk og kjennskap til områdene fra før, og det ble blant annet aksjonert i Kvinnherad, Tysnes, Stord og Bømlo. Hummerfisket starter mandag 1. oktober, men flere steder i landet er det forbudt å fiske etter hummer hele året. I år innfører Fiskeridirektoratet 16 nye områder der det er forbudt. Dette gjelder blant annet Lustrafjorden, Aurlandsfjorden, mesteparten av Sogndalsfjorden og Barsnesfjorden. I et område ved Trollsøy i Austevoll og to områder i Flekkefjord innføres det forbud som gjelder på ubestemt tid.

Heile 30 millionar matfisk er rapportert daud i 2018

Spesielt i april var svinnet høgt i norsk oppdrettsnæring, skriv iLaks. Det kjem fram i Fiskeridirektoratet sin Biomassestatistikk etter fylke. I løpet av årets første sju månadar vart det rapportert inn heile 28,5 millionar daudfisk i kategorien laks. Tek ein med 1,6 mill. regnbogeaure, er talet oppe på 30 millionar daudfisk. Stygt i april Til samanlikning vart det i fjor, på same tidspunkt, rapportert inn 24,1 millionar daud laks. Tilsvarande tal i 2006 heilt nede på 14,6 millionar daud laks. – Eg veit at det er ein del svinn knyt til til avlusing og PD, seier Hulda Bysheim, seniorrådgjevar ved Mattilsynet, til iLaks. Året 2018 har vore det verste året sidan Fiskeridirektoratet byrja å føre statistikk i 2005. Det totale svinnet i år, med rømming, vraking på slakteri, og andre årsaker, er på 34,3 millionar fisk. Ein ligg altså godt an til å slå fjoråret kor det totale svinnet var på 53 millionar laks. Den verste månaden var i april, kor 6,1 milionar fisk vart rapportert daud. Spesielt Møre og Romsdal og Hordaland drog opp snittet denne månaden. Hordaland verst – Kanskje det er mykje behandling som følgje av krav til lågare lusetal om våren. Men dette vert berre kvalifisert synsing, seier Bysheim vidare. – Svinn i tidleg sjøfase er ei kjent problemstilling, men har gått ned dei siste åra. Samstundes har svinnet seint i sjøfase, med handtering av lus, gått opp, legg ho til. Tidenes verste månad sidan ein byrja å føre statistikk er likevel juli 2010, då svinnet passerte 8,1 millionar fisk. Verstingfylket so langt i 2018 er soleklart Hordaland, etterfulgt av Nordland og Trøndelag. Hordaland står for 23 prosent av svinnet. – Me er kjent med at det har vore mykje PD på Vestlandet, seier Bysheim. Dødelegheit i norsk oppdrett står for store økonomiske tap for norske oppdrettarar. Dette har, i aukande grad, vore eit fokusområde både for styresmakter og næringslivsaktørar i mange år.

Frykter rømming i Vest-Finnmark

Fredag melder Fiskeridirektoratet at de har mottatt tips om rømt oppdrettslaks i Bergsfjorden i Loppa kommune de siste ukene. Det dreier seg om laks i størrelsen 2-5 kg. Det er foreløpig ingen oppdrettere som har meldt om rømming av laks i området. Fiskeridirektoratet har kontaktet aktuelle oppdrettsselskap og bedt dem om å kontrollere nøtene i anleggene.