Kategoriarkiv: eiendomsskatt

Equinor tapte rettssak om eiendomsskatt i oljekommune

Det var Equinor som gikk til sak mot Karmøy kommune. Selskapet mente de skulle betale mindre i eiendomsskatt til kommunen for Sleipner-anlegget, som går gjennom Karmøy og Tysvær. Begrunnelsen var at anlegget ikke går for full kapasitet, og at det er blitt dyrere å vedlikeholde rørene. I tingretten tapte imidlertid Equinor på alle punkter og ble dømt til å betale saksomkostninger, ifølge kanalen. Den ferske dommen betyr at Equinor fremdeles må betale rundt 2,5 millioner kroner og 1 million kroner i eiendomsskatt i året til henholdsvis Karmøy kommune og Tysvær kommune. Ordfører Jarle Nilsen (Ap) i Karmøy kommune sier til NRK at dommen har stor prinsippiell betydning for kommuner i Norge som huser mottaksanlegg og gass- og oljerørledningsanlegg. Equinor har foreløpig ikke tatt noen beslutning om de vil anke dommen. Ankefristen utløper i september.

Kraftselskapet Lyse Produksjon betaler 56,8 prosent i skatt

Norge er en energinasjon, og energibransjen er en melkeku for staten. Det er ingen som kan måle seg med olje- og gasselskapene av energibransjen når det gjelder antall milliarder kroner de bidrar med i skatt til det norske velferdssamfunnet, men den andre delen av energibransjen: kraftselskapene er en god nummer to. Et eksempel på det er Lyse-konsernets datterselskap Lyse Produksjon som bidro med... Source

– Formueskatten er en fotlenke på norske eiere

Det blir hevdet i debatten om formuesskatten at den ikke har negativ effekt for bedriftene og at de ikke prioriterer å få den redusert. Det fremste forsvarsverket er at forskere og embetsverk ikke ser formuesskatten som særlig skadelig for bedriftene. Hva med å spørre de som faktisk betaler denne skatten? Det er en grunnplanke i det norske samfunnet at alle skal bidra etter evne. Slik er skattesystemet bygget opp og det er bra. Hvem er disse rikingene som henges ut i rikspressen? Verdien av mangfold Det er i stor grad bedriftseiere, som må tappe bedriften for kapital for å kunne betale formuesskatt. For et familieeid selskap kan det være tredjegenerasjons eiere, gjerne titalls personer som er lærere eller sykepleiere. For at de skal kunne eie sin del av familiearven må bedriften betale utbytte som skal beskattes for at disse eierne skal være i stand til å betale sin formuesskatt. I andre tilfeller er det mennesker med evne til å betale formuesskatt uten å tappe bedriften de eier. Uansett er det en skatt som kun treffer norske skattebetalere. Både staten og utenlandske eiere slipper unna. Verdien av mangfold i hvem som eier bedriftene og skaper verdiene er avgjørende. Stammen av bedrifts-Norge består av små og mellomstore bedrifter langs hele norskekysten. Vi vil trenge utenlandske eiere i norske bedrifter, vi ønsker også et statlig eierskap i deler av norsk næringsliv, men hvorfor skal norske private eiere straffes? Langtidseffekten er en tapping av privateide norske bedrifter, man legger sten til byrden for disse bedriftene i nedgangstider og vi reduserer eiermangfoldet. Langsiktig tenkning For de som måtte være usikre på verdien av norsk, privat eierskap, så vil jeg anbefale en tur til den maritime klyngen på Vestlandet. I Bergen, Haugesund, Skudeneshavn, Fosnavåg og Austevoll, har de bygget et av verdens aller sterkeste maritime miljøer, med dominerende globale markedsposisjoner og med stor lokal verdiskaping og sysselsetting. Alt er drevet frem og finansiert av lokale, private eiere med vilje til langsiktig tenkning og verdibygging. Bidrar til omstillingen Det er disse som «tar støyten» i perioder med sviktende inntjening og krevende tider.  Men det er også disse som tør å satse. Det ligger i praksis en helt annen dedikasjon og forpliktelse i å eie en bedrift du selv har bygget opp og som har ansatte fra ditt eget nærmiljø. Private, langsiktige og kompetente kapitaleiere bidrar også i avgjørende grad til den omstilling, knoppskyting og utvikling av næringslivet som vi er helt avhengig av. Det er disse man bør heie på i dag – ikke sette fotlenke på eller harselere med som «nullskatteytere» og «rikinger».