Ditlev Engel, direktør i DNV GL Energy og spesialutsending for klima og energisaker, er klokkeklar på hva han mener den maritime industrien langs norskekysten bør satse på.
– Mitt forslag er å fokusere på vindkraft offshore. Kostnadene er gått dramatisk ned og mulighetene er store. Forholdene ligger godt til rette og jeg mener dette er en veldig god mulighet for norske verft langs kysten, sa Engel på Haramskonferansen på Sunnmøre tidligere denne måneden.
– Kanskje kan dette være den nye type rigger som industrien på Vestlandet kan bygge. Så spørs det om vi har fantasien til å finne løsningene, la han til overfor NETT NO etterpå.
Prisen er avgjørende
– Det viktigste er at prisen per produsert kilowattime fra fornybar energi er blitt så lav at det ikke lengre er et spørsmål om pris. Spørsmålet er om vi får laget system som passer inn til de nye økonomiske realitetene, la Engel til.
DNV GL-direktøren mener elektrifiseringen av samfunnet vil dobles. Det vil i første omgang føre til langt flere elbiler og elferjer globalt. Hans spådom var at halvparten av alle nye biler allerede i 2023 vil ha en form for elektrisk framdrift. Engel mente det også ville bli et stort marked i USA, til tross for retorikken til president Trump.
– Ikke bekymre dere for om verden vil elektrifiseres: Den vil det, slo han fast.
Fikk du med deg Syslas artikkelserie om batterirevolusjonen til sjøs? Les mer her.
Vindkraft uten statsstøtte
Hvordan ulike energiformer skattlegges vil være blant de avgjørende spørsmålene. Han viste til erfaringer fra Nederland, hvor det i løpet av fjoråret ble klart at det blir bygget ut store vindprosjekt – uten statsstøtte.
Kappløpet om teknologi vil sørge for at kostnadene falle tilstrekkelig til at det blir lønnsomt. Tempoet i den teknologiske utviklingen øker – og vil fortsette å øke.
– Det som har skjedd til nå med vind- og solenergi, er bare starten. Den virkelige fordelen vi vil se med omlegging har vi ikke sett ennå, sa Engel.
Om den fornybare energien vil komme fra batterier eller hydrogenløsninger, er ikke det avgjørende, mener han.
– Hydrogen vil også være en del av løsningen, men ikke den eneste. Det viktigste er at energiprisen synker, så blir det et annet spørsmål hvordan den skal produseres.
Er det hydrogen som skal løse klimakrisen? Hør denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Engel har også tro på gass som energikilde på kort sikt.
– Må være kreative
Dansken lot seg imponere av skaperkraften han opplevde i næringslivet på Nordvestlandet. Den tror han vil være avgjørende for å lykkes med å skape et bærekraftig samfunn.
– Dette entreprenørskapet er det bruk for i stor grad. Når man ser på hvor raskt utviklingen går, så kan man ikke bare studere regneark for å se på hva som gir god økonomi. Vi må sette oss ned og være kreative og se muligheter, sier han.
Den eneste muligheten han utelukket, var å ikke ta utfordringene alvorlig.
– Løsningen er i speilet og det avgjørende vil være hvordan vi klarer å bruke fantasien, sa han.
Over 30 elever fra Godalen videregående skole var nylig på Rosenberg WorleyParson i Stavanger. De var invitert av Equinor for å se på den siste gangbroa til Johan Sverdrup, utenfor ligger også det gigantiske flammetårnet klar til levering. Equinor trenger selv 150 fagarbeidere i 2019. Rundt 3000 søknader er kommet inn til stillingene, skriver Stavanger Aftenblad.
Her fikk elevene vandre rundt sammen med Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø, en Equinor-delegasjon og Jan T. Narvestad, direktør i Rosenberg WorleyParsons.
Med seg på rundturen ble elevene beriket og oppmuntret av Rosenberg-arbeidere som har allsidige arbeidsoppgaver.
– Det er kjempebra å jobbe her. Bra miljø, folk hjelper hverandre og varierte arbeidsoppgaver, sier industrirørlegger Halmet Rashid som har jobbet på Rosenberg i to og et halvt år.
– På Rosenberg får du stor faglig utvikling, skyter Genc Diyar inn.
Gode utsikter
Ungdommer som velger en yrkesfagutdanning har gode kort på hånden for tiden. Ove Johan Aklestad, daglig leder i Opplæringskontoret for industrifag i Rogaland (Ofir), melder om rekordetterspørsel etter lærlinger i 2019 i alle fagdisipliner.
– I januar i år har medlemsbedriftene våre meldt inn et behov om 330 lærlinger, det er 33 prosent mer enn de meldte inn på samme tid i fjor, sier Aklestad.
Les også: Unge oljearbeidere blir mer ettertraktede enn de hadde trodd
Rosenberg-direktør Jan T. Narvestad melder om at bedriften de siste årene har tatt inn mellom 20 og 30 lærlinger. Det vil bedriften gjøre i år også.
I 2018 økte nemlig behovet for lærlinger etter at tallene var meldt inn i januar. Totalt startet 358 lærlinger opp i ulike bedrifter i august i fjor. Da oljenedturen slo inn i 2014/15, var tallet nede i 250. Behovet for lærlinger skyldes i stor grad at ungdommen mistet troen på bransjen, dermed har det oppstått et etterslep og mangel på påfyll i Tip-fagene (teknisk og industriell produksjon).
Må tenke på rekrutteringen
– Elevtallene gikk betydelig ned under oljenedturen, det tar tid å få fylt opp plassene igjen. I alle industrifagene opplever vi nå stor konkurranse om elevene. Dette ser vi på som en sunn situasjon. Bedriftene må gjøre seg lekre og tenke bevisst på rekruttering. Selv holder vi på å lansere rekrutteringsfilmer for industrifagene for ungdomsskoleelever og andre som har behov for å vite hvordan denne bransjen fungerer, sier Aklestad.
Dette kan også lærer Jørgen Jakobsson ved Godalen videregående skole bekrefte. Elvene hans er ettertraktede, og bedrifter tar kontakt for å presentere seg for mulige lærlinger.
Aklestad skryter av oljeselskap og leverandører i oljeindustrien for å satse på lærlinger. 20 prosent av lærlingplassene som Ofir håndterer, sendes offshore. Hovedtyngden på land er rettet mot oljeserviceselskapene.
– Hvordan er framtidsutsiktene for de som velger denne retningen?
– Veldig, veldig gode. Nå har markedet justert seg. Vi er ferdige med de store jojo-prosjektene, det er stabilt igjen. Norge er ikke stort nok land for å forsyne et offshoreprosjekt med for eksempel 200 sveisere om et verft plutselig trenger det. Det kan ikke løses ved inntak av lærlinger. Først og fremst utdanner vi lærlinger med tanke på å bli framtidige arbeidsledere som er med på å utvikle bedriftene, sier Ove Johan Aklestad i Opplæringskontoret for industrifag i Rogaland.
Store dimensjoner på Rosenberg. Her er det flammetårnet til Johan Sverdrup-feltet som er klar til levering, signert arbeid i norsk fagarbeidertradisjon; levert på pris, tid og kvalitet . Foto: Fredrik Refvem
– Ja, det er fleire år sidan det var like høg aktivitet ved verftet, seier organisasjons- og kommunikasjonssjef Lene Trude Solheim til Nett.no.
Verftet har gått frå 230 til 350 tilsette på eitt år.
– Ein del av desse nye er tilsette som jobba her før, og som såg seg etter noko anna å gjere i den perioden her var lavare aktivitet.
– Det er ekstra gledeleg å sjå at mange av desse no kjem tilbake, seier Solheim.
Treng fleire folk
Ulstein Verft søkjer no etter nye tilsette innanfor er rekkje fagområde.
– Hittil har vi klart å rekruttere innanfor dei fleste felt, men vi har slite litt når det gjeld ingeniørar innanfor HVAC-feltet (oppvarming, ventilasjon og air-condition, red merk). Difor har vi utdanna nokre eigne tilsette innanfor dette fagfeltet.
Inkludert innleigde, er det no rundt 800 tilsette innom verftsportane.
Organisasjons- og kommunikasjondirektør Lene Trude Solheim ved Ulstein Verft. Foto: Ulstein Group
I dokkhallen er ein i full gang med utrusting av prestisjeskipet Color Hybrid, verdas største plug-in batterihybrid.
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Sidan passasjerferja er 160 meter og dokkhallen 140, stikk baugen av skipet ut av hallen.
Prosjektet til rundt 1,2 milliardar kroner skal vere ferdig til sommaren, då ferja skal inn på ruta Sandefjord – Strømstad.
– Her kan det etter kvart også verte endå ei ferje, dersom Color Line vel å erklære opsjonen dei har, seier Solheim.
Satsar på offshore vind
Ved utrustningskaia ligg det 93,4 meter lange havvindskipet Acta Centaurus til Acta Marine.
Dette skipet skal vere ferdig i april.
– Vi satsar stort på offshore vind, og håper på fleire prosjekt, seier Solheim.
Ekspedisjonsskip
Over sommarferien kjem skroget til det første ekspedisjonscruiseskipet til Lindblad Expeditions Holding, som i samarbeid med National Geographic skal frakte passasjerar til polare strøk med det 120 meter lange skipet.
Her er det opsjonar på to til skip.
I ordreboka har Ulstein Verft også eit offshore vindskip til Bernhard Schulte og ein 149,9 meter lang kabelleggjar til Nexans.
Dei to siste skipa skal leverast i 2021.
– Stålarbeidet er godt i gang ved det polske Christ-verftet, seier Solheim.
– Vi har også eit sekstitals ingeniørar som er involverte i prosjekta.
Ho er optimistisk for framtida.
– Ja, etter eit par krevjande år, ser det no betre ut.
Les også: – Omstillinga er i ferd med å løne seg
Bildene er tatt i 13-tiden lørdag, i det kolossen på 28.100 tonn ble fraktet inn mot Høylandsbygd i Sunnhordland. Prosessplattformen har stått på en lekter om bord på verdens største tungtransportfartøy, Boskalis Vanguard, siden den forlot Samsung-verftet i Sør-Korea i desember i fjor.
I løpet av neste uke kommer prosessplattformen til Kværner Stord. Der skal to pidestallkraner monteres, og plattformen ferdigstilles, før løftefartøyet Pioneer Spirit frakter den til Nordsjøen i midten av mars.
Foto: Samferdselsfoto/Tor Arne Aasen
Foto: Samferdselsfoto/Tor Arne Aasen
Johan Sverdrup er en gigant. Med opptil 3,1 milliarder fat olje er feltet blant historiens fem største på norsk sokkel. På det meste jobbet 12.000 med prosjektet. Da var flere plattformer under bygging samtidig. I dag er antallet cirka halvparten. 70 prosent av kontraktene har gått til norske leverandører.
Aker Solutions har hatt ansvar for prosjektering og innkjøpsledelse av prosessplattformen, mens Samsung Heavy Industries har stått for byggingen.
Prosessplattformen er en av fire plattformer som utgjør feltsenteret på Johan Sverdrup i første fase. De andre er stigerørsplattformen og boreplattformen, som ble installert på feltet i 2018. I tillegg kommer boligplattformen – Norges største hotell til havs – som er bygd på Kværner Stord. Også boligplattformen skal fraktes ut på feltet i løpet av våren.
Buksér og Berging-fartøyene BB “Worker” og BB “Server” var med. Foto: Samferdselsfoto/Tor Arne Aasen
Foto: Samferdselsfoto/Tor Arne Aasen
Foto: Samferdselsfoto/Tor Arne Aasen
De fire plattformene skal knyttes sammen med tre gangbroer som er under bygging ved Rosenberg i Stavanger.
Snart har 2400 sin arbeidsplass på Sverdrup-feltet
I november står nemlig den største milepælen av dem alle for tur. Da skal Sverdrup-feltet produsere sine første oljedråper.
Utbyggingen er likevel ikke ferdig med det. Prosjektets andre fase er så vidt i gang og skal være ferdig i 2022. De siste storkontraktene blir delt ut i løpet av året.
Selskapet tror striden om nye vindturbiner kan bli like tøff som oljekampen i Lofoten.
Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft sier dagens konflikter omkring vindkraft, har klare paralleller til kampene om vannkraftutbygging på 1970- og 1980-årene, skriver Aftenposten.
– Det er en konflikt mellom naturinngrep og mer produksjon av vindkraft. Det er opplagt at konfliktnivået har økt, sier han. Konsernsjefen kobler det økte konfliktnivået med at utbyggingen skjer i en helt annen skala enn før.
Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Nasjonal ramme
Innen 1. april skal Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) komme med et forslag til en nasjonal ramme for vindkraft. Den skal ut på høring etter å ha blitt levert til Olje- og energidepartementet.
– Det er viktig å prioritere slik at betydelige områder blir vernet mot vindkraft. Det kan ikke ende med at det skal bygges over alt, sier Rynning-Tønnesen.
Selskapet han leder er en stor utbygger av vindturbiner og er for kraftproduksjon. Samtidig ønsker de regulering og en god prosess som demper konfliktnivået, sier han.
Uten en god prosess ser han for seg en ny kraftkamp lik den man så om oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
I denne episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av» kan du høre hva som er spådommen for lønnsomheten til den norske vindkraften i fremtiden – og hvilken rolle de utenlandske aktørene kan komme til å spille:
Les også:
Reportasje fra Midtfjellet vindpark i Hordaland: – Arbeid i høyden gir meg en følelse av frihet og tilfredsstillelse
Ny rekord for nordisk vindkraft
Fregatten KNM Helge Ingstad har ligget i Hjeltefjorden i Hordaland etter at den kolliderte med oljetankeren Sola TS torsdag 8. november.
Tidligere i februar uttalte Forsvaret at hevingen kan begynne når været tillater det. For å starte selve hevingen av fregatten kreves det akseptable værforhold i fem-seks sammenhengende dager, opplyser Forsvaret.
Været i området rundt Hjeltefjorden er skiftende. Lokalkjente sier at man på få timer kan oppleve både sludd, regn, vind, snø og sol. Dermed blir det vanskelig å starte hevingen før påske, tror Hansen, som har brukt de siste dagene på å analysere værstatistikk for området de siste 15 årene.
Bekymret for dønninger
– Historisk sett har det hendt at vi har opplevd seks dager med stabilt vær på disse tider, men det hører til sjeldenhetene. Vi er heldige om hevingen kan starte før påske, sier meteorolog Roar Hansen i Storm Geo til Teknisk Ukeblad.
Hansen jobber sju dager i uken med å analysere og gi rapporter om været. Han er særlig bekymret for dønninger.
– Den kanskje aller største utfordringen er såkalte langperiodiske dønninger. De har sin opprinnelse i Atlanterhavet, beveger seg inn i Nordsjøen og inn i Hjeltefjorden. Det er bare under spesielle forhold at det går dønninger helt inn i fjorden, men det er viktig å finne ut av nøyaktig hvor utsatt området er, sier han.
Les langt intervju med de ansvarlige for hevingen:
Kritikken har haglet. Nå tar Boa-sjefene til motmæle mot «ekspertene».
– Eg vil uttrykke takksemd til Mærsk for det gode samarbeidet vi har hatt gjennom vanskelege tider og nedgangen i offshore, sa Kleven-sjef Olav Nakken, før gudmor Rikke Eskjær knuste sjampanjeflaska mot det lysblå skroget torsdag.
Gudmor Rikke Eskjær knuste sjampanjeflaske mot skroget av Mærsk Maker. Foto: Marius Rosbach
Representantar frå mellom anna leverandørane Wartsila, Hareid Elektro og Rolls-Royce Marine var alle til stades på kaia. Etter flaskeknusinga vart både den norske og danske nasjonalsongen sunge. Då hadde både lokale og tilreisende pressefolk allereie fått ei omvising på skipet, skriv Nett.no.
Mærsk Maker sett kurs for Aberdeen over helga og skal i første omgang ut i spotmarknaden. Foto: Marius Rosbach/Nett.no
I spotmarknaden
Skipet vil sette kurs for Aberdeen over helga. Der vil det i første omgang gå inn i spotmarknaden.
Alle dei tidlegare skipa i serien har gått i kontrakt med ein gong, eller i løpet av kort tid. Det førre skipet Mærsk Mobiliser vart døypt i slutten av oktober og gjekk då ut i arbeid for eit kanadisk selskap.
Dei seks skipa vart tinga i 2014 med opsjon på fire skip til. Det slo aldri til og Mærsk utsette leveringa av fleire skip då offshoremarknaden stupte.
Ferdig med nybyggingsprogram
Det siste skipet frå Kleven markerer slutten på eit omfattande nybyggingsprogram for reiarlaget, med totalt ti nye skip dei siste åra. Samstundes har dei kvitta seg med 23 skip. Det gjer at snittalderen på flåten no er nede i ti år.
Den romslege brua er i utgangspunktet arbeidsplass for to personar. Foto: Marius Rosbach/Nett.no
– Verden etterspør fortsatt olje og gass. Skulle vi velge å forsere avviklingen av produksjonen på norsk sokkel, ville andre tilbydere stå klare til å ta over. Effekten på klimaet er derfor diskutabel. Selv ville vi pådra oss en betydelig kostnad, sa Olsen i sin årlige tale til politikere og næringslivstopper torsdag.
Han minnet om at over ti prosent av alle sysselsatte i Norge enten direkte eller indirekte er knyttet til oljenæringen. Iårene som kommer, vil den ha behov for flere ansatte.
– Men etter hvert må vi innstille oss på at perioden med videre vekst er over, og at aktiviteten gradvis skal ned. Andre næringer må vokse fram, sa han.
Vil komme under press
Olsen viser overfor NTB til at oljenæringen, av klimahensyn, vil komme under press som følge av økt skatt på utslipp.
– Selv om det er en solnedgangsnæring i et lengre perspektiv, er det grunn til å håpe og tro at dette skjer gradvis og litt forsiktig.
– Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten.
Etter at Riksrevisjonen i januar kom med krass kritikk av Petroleumstilsynet, har fagforeningen Safe i Equinor kommet til at nok er nok. Tilsynsdirektør Anne Myhrvold bør ikke få fornyet tillit når åremålet hennes går ut i vår.
– Vi ønsker at regjeringen ikke gir Anne Myhrvold ytterligere tillit utover åremålet som går ut nå i vår. Vi sier ikke at hun må gå av i dag eller i morgen, men Petroleumstilsynet trenger å bygge ny tillit, fornyet tillit i politikken, næringen og vernetjenesten, sa nestleder Owe Ingemann Waltherzøe i Safe i Equinor til Dagens Næringsliv.
Men sentralt i fagforbundet Safe får Safe-klubben i Equinor liten støtte, skriver Stavanger Aftenblad. I en uttalelse på hjemmesiden uttaler forbundsleder Hilde-Marit Rysst at det viktigste nå ikke er å kaste folk.
– Det viktigste er ikke å bytte ut Anne Myhrvold, men å ta tak i alle de tre nivåene av sikkerhetsarbeidet. Om Anne Myhrvold er den rette til å gjøre det, er det departementets oppgave å vurdere. Det trengs en «hestekur», og om et lederskifte inngår i denne kuren, vil tida vise, sier Rysst, som selv har bakgrunn fra Equinor.
– Må ha tillit og dialog
Hun frykter at å bytte ut toppsjefen i tilsynet vil skade mer enn det hjelper.
– Bransjens sikkerhetsfilosofi er grunnlagt på åpenhet, tillit, dialog, for å nevne noe. Det har Petroleumstilsynet faktisk vært gode på. Begynner man å «slå hånda av selskapene», vil bransjen lukke seg og ingenting rapporteres. Det gagner ikke sikkerheten og sikkerhetsarbeidet, sier Rysst på hjemmesiden.
Safe-klubben i Equinor har over en tid vurdert om den fortsatt skal være tilsluttet Safe, eller finne seg et nytt forbund. Sentrale tillitsvalgte i Safe i Equinor har lenge vært frustrert over situasjonen i fagforbundet. Høsten 2017 resulterte avstemningen på kongressen til Safe at forbundsstyret ble uten medlemmer fra sokkelklubben i Equinor og dermed begynte arbeidet med å se på alternativer til Safe.
Høyesterett konkluderer med at Norge etter folkeretten har eksklusiv rett til å utnytte snøkrabben, og at Svalbardtraktaten ikke er til hinder for å straffe fartøyer som fanger snøkrabbe uten gyldig norsk tillatelse.
Dommen er enstemmig. Den ble avgitt i storkammer torsdag formiddag med elleve dommere til stede.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) sier han er glad for avklaringen.
– Signalet er klokkeklart. Ingen får lov til å fiske snøkrabbe på vår sokkel uten norsk tillatelse.
Latvisk fartøy
Selve saken strekker seg tilbake til januar for to år siden. Den latviske båten Senator ble da tatt i arrest for å ha fanget snøkrabbe i den såkalte fiskevernsonen utenfor Svalbard uten gyldig tillatelse fra norske myndigheter.
Senator hadde med seg lisens fra EU, men rederiet og skipperen ble likevel dømt til bøter og inndraging av en millionsum.
– Rederiet er svært skuffet over utfallet. De vil få dommen oversatt til engelsk og deretter lese den grundig og vurdere om det er grunnlag for foreta seg noe mer, sier forsvarer Hallvard Østgård til NTB.
Tar saken til internasjonal rett
Det er reder Peteris Pildegovics i Senator klar til å gjøre. Han mener avgjørelsen er politisk basert og kaller den en skandale. Han fastslår at de vil ta saken videre til en internasjonal rett, trolig Haag-domstolen, skriver Fiskeribladet.
– Vi har ikke fått lest domsslutningen ennå, men vi gir oss ikke. Denne saken vil bli tatt videre til en internasjonal domstol, sier Peteris Pildegovics til avisen.
– Norge begår et internasjonalt selvmord. Hvilke internasjonale selskaper er villig til å forholde seg til Norge nå, spør Senator-rederen og sier de hadde håpet å komme fram til et forlik begge parter kunne være fornøyd med.
– Vi har både en plan B og en plan C. Jeg kan garanterte at vi går videre med saken, sier han.
Konflikt med EU
Bakteppet er en disputt som har pågått mellom Norge og EU siden 2015.
Fakta
Forlenge
Lukke
Snøkrabben er en krabbeart som er utbredt både i det nordlige Stillehavet og det nordvestlige Atlanterhavet. Den trives best i vanntemperaturer på under 3 grader.
Snøkrabben ble første gang observert i Barentshavet av russiske forskere i 1996. Siden den tid er det etablert en stor bestand i russisk sone.
Snøkrabben har også begynt å etablere seg på norsk side, og det ventes at den vil spre seg nordover og vestover i Svalbardsonen.
Norge har definert snøkrabben som en sedentær art, det vil si en art som er avhengig av havbunnen for å bevege seg. Den reguleres derfor av reglene for kontinentalsokkelen.
(Kilder: Havforskningsinstituttet, Nærings- og fiskeridepartementet)
Norge bestemte seg da for å kaste ut de europeiske krabbefiskerne som hadde begynt å etablere seg i nord. Med de nye reglene skulle kun norske fartøyer få tillatelse til å drive fangst på den lukrative snøkrabben utenfor Svalbard og Norge.
Grepet har provosert EU, som mener likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten gir fiskere fra EU samme rett til å fange snøkrabbe utenfor Svalbard som norske fiskere.
Som mottiltak har EU derfor begynt å utstede egne fangstlisenser til europeiske fartøyer. Det var en slik lisens Senator hadde med seg.
Sedentær art
Nå fastslår Høyesterett at Norge hadde rett til å kaste ut de utenlandske fartøyene.
Det skyldes at snøkrabben regnes som en såkalt sedentær art, det vil si en art som er avhengig av konstant kontakt med havbunnen for å bevege seg. Slike arter reguleres etter reglene for kontinentalsokkelen. Og da er det Norge som bestemmer, uavhengig av Svalbardtraktaten.
– Vi gir ikke fra oss snøkrabben. Det er vi som styrer dette, og vi kommer til å håndheve det strengt, sier Nesvik til NTB.