Høye nordiske kraftpriser, effektiv drift og store gevinster fra salg av eiendeler var hovedårsakene til det sterke årsresultatet, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Den gjennomsnittlige nordiske systemprisen på strøm i fjerde kvartal 2018 var 47,7 euro per megawattime, en økning på hele 56 prosent sammenlignet med samme periode året før. Totalt produserte Statkraft 16,1 terawattimer strøm, en liten nedgang fra samme kvartal i 2017.
Det underliggende driftsresultatet i fjerde kvartal endte på 4,9 milliarder kroner, en økning på 1,5 milliarder fra samme periode i 2017. Resultat etter skatt endte på snaut 1,6 milliarder.
Kutter kostnader
I løpet av hele 2018 sank kraftproduksjonen med 1 prosent til 61,7 terawattimer, men den gjennomsnittlige systemprisen på kraftbørsen Nord Pool lå på 44 euro – hele 49 prosent høyere enn året før.
For 2018 fikk kraftselskapet et underliggende driftsresultat på 15 milliarder kroner, 4,2 milliarder mer enn i 2017. Resultatet ble 20,6 milliarder kroner før skatt og 13,4 milliarder etter skatt.
Statkraft opplyser at selskapets forbedringsprogram vil bidra med årlige kostnadsreduksjoner på 800 millioner kroner. I fjor oppnådde selskapet kostnadsreduksjoner på rundt 625 millioner kroner, og de resterende besparelsene vil oppnås i løpet av inneværende år.
Representanter fra blant andre Bergen, Geiranger, Ålesund og Eidfjord møttes i Oslo rådhus for å signere avtalen som inneholder 14 felles krav.
Tiltakene er ment å bidra til å gi bedre luft for innbyggerne i de store byene. I tillegg er målet å redusere lokale miljøskader, samt minske cruisenæringens utslipp.
Utslippsfri drift
Det stilles blant annet felles krav om bruk av landstrøm for alle cruiseskip, med virkning fra 2025. Fra 2021 vil cruiseskip som kan dokumentere sine klima- og miljøtiltak bli prioritert ved tildeling av anløpstidspunkt og kaiplass.
Det stilles også krav til utslippsfri drift av cruiseskipene som skal inn og ut av norske destinasjoner fra og med 2021. Året etter vil det stilles krav til nullutslippsløsninger i all busstransport knyttet til cruiseskipene.
Klimautslippene fra cruisenæringen utgjør globalt om lag 21 millioner tonn Co?. Her til lands utgjør næringen hele 25 prosent av det totale utslippet fra all transport i Norge. I løpet av én sesong besøker en tredel av alle verdens cruiseskip norske farvann.
Innovasjon Norge har anslått at om lag 3,6 millioner cruiseturister, fordelt på over 2.000 cruiseanløp, tok turen innom norske byer og fjorder i løpet av fjoråret, ifølge Dagens Næringsliv.
Ønsker endring
Aktørene bak avtalen håper nå at de felles kravene kan virke som et sterkt budskap til næringen om en grønnere omstilling.
– Cruisenæringen gir verdiskaping og arbeidsplasser. Samtidig er det åpenbart at vi må stille krav til miljøtiltak for å få ned utslippene. Når havnene samarbeider om en felles tiltaksplan, har vi langt større muligheter for å få til en endring, sier ordfører Christine Sagen Helgø i Stavanger.
Helgøs kommune har vedtatt å redusere utslippene av klimagasser med 80 prosent fram mot 2030. Oslo kommune vedtok nylig en handlingsplan for å gjøre Oslo havn til en nullutslippshavn.
– Alle skip som anløper Oslo havn skal på sikt benytte nullutslippsteknologi. Aktører i Oslo havn må ha et bevisst forhold til utslippskutt. Planen krever vilje og handlekraft fra alle involverte, sier byråd Kjetil Lund for næring og eierskap i Oslo.
Førstkommende tirsdag er Nina Jensen, som fronter Verdenshavets hovedkontor, i Bergen. Da skal byrådsleder Harald Schjelderup (Ap), universitetsrektor Dag Rune Olsen og representanter for Bergen havn møte henne og diskutere muligheten for å flytte det rundt 60 etasjer høye bygget, «Det store blå», til byen mellom de sju fjell.
– Bærum har brakkvann, mens Bergen har friskt havvann, sier Dag Rune Olsen som mener det mest naturlige er at gigantprosjektet omlokaliseres til Bergen.
– Nå er ikke høyde eller tomt det viktigste, men at selve konseptet hører hjemme i Bergen. Norge har allerede en hovedstad for marine og maritime næringer, og det er verken Bærum eller Oslo, sier Schjelderup til BT.
Administrerende direktør i selskapet REV Ocean, Nina Jensen, bekrefter at hun skal til Bergen for å undertegne en samarbeidsavtale med Havforskningsinstituttet tirsdag. REV Ocean bygger forskningsskipet med samme navn, og skal også fylle det nye bygget med faglig innhold. Og hun sier at hun gladelig snakker med alle som heier på Verdenshavets hovedkontor.
– Hvordan vurderer du muligheten for å flytte det til Bergen?
– Det er altfor prematurt å si noe om. Primært ønsket vi å få dette til på Fornebu, men bygget skal bygges enten det blir i Bærum, Bergen eller Beijing. Først og fremst ønsker jeg nå å berge dette prosjektet for Norge, sier Jensen.
– Må kjenne sin besøkelsestid
Også universitetsrektor Dag Rune Olsen ønsker det såkalte Røkketårnet til Bergen.
– Når Bærum fattet det kloke vedtaket om ikke å legge Verdenshavets hovedkontor på Fornebu, må Bergen kjenne sin besøkelsestid.
Han ramser opp havbyen Bergens fordeler med store marine og maritime fagmiljø, planer om nytt Havforskningsinstitutt, store databaser, og ikke minst dypvannskaien på Dokken. Den vil ifølge Olsen kunne gi plass til det nye Røkke-finansiert forskningsskipet REV Ocean som er under bygging og skal være ferdig i 2021. Et skip som skal samle inn data som han mener forskerne i Bergen vil ha stor nytte av.
– Ser du problemer med et slikt privat initiativ i forhold til det som nå planlegges av det offentlige på Dokken?
– Når Røkke vil bruke av sin formue på forskning, er det bra. Dette er arbeid med internasjonal og globale tema, der alle må trekke sammen, sier Olsen.
Hvordan Norge skal bli best i verden på hav, med eller uten Røkke-tårnet, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Nå vil Arbeiderpartiet igjen se på konkurransesituasjonen for norsk sokkel.
Situasjonen til mange leverandørbedrifter har vært vanskelig etter at oljenedturen for alvor begynte i 2014. Selv etter at ting har bedret seg betydelig – Equinor leverte for eksempel sterke resultater for 2018 – er det fortsatt vanskelig innen enkelte områder.
Nå blir dette igjen knyttet til Equinors dominerende rolle på norsk sokkel. Selskapet har om lag 70 prosent av produksjonen av olje og gass – en posisjon leverandørbedrifter mener blir brukt til å presse prisen for mye ned, skriver Aftenbladet.
Les også: Oljeselskapene har aldri tjent mer enn de gjorde i fjor
Arbeiderpartiets Hege Haukeland Liadal i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget har fått bekymringsmeldinger fra oljebransjen.
– Det er for eksempel offshorerederier som heller lar fartøyer ligge til kai enn å ta kontrakter for Equinor. Ratene oljeselskapet tilbyr er for lave, og det er ikke til å leve med, sier Liadal til TV2.
Hun vil nå ha en evaluering av Equinors rolle og betydningen for konkurransesituasjonen på norsk sokkel, og mener regjeringen må få noen uavhengige til å gjøre jobben.
– Både i oljebransjen og her på Stortinget var det bekymring da Statoil og Hydros oljedivisjon ble slått sammen i 2007. Konkurransen mellom disse to selskapene falt bort, og det betyr at Equinor nå har et ekstra ansvar for verdikjeden i bransjen. Når vi nå får mange meldinger om stort prispress på underleverandørene, må vi se om dette fungerer som det skal, sier Liadal til TV 2.
– Tøft for alle
IKM-sjef Ståle Kyllingstad har tidligere kritisert Equinors bruk av markedsmakten. Til TV2 sier han at oljekjempen har vært «veldig flinke til å be om nye priser i dårlige tider».
– Og vi har gått helt i bånn. Noen har bommet, og gått for langt i forhold til hva det koster å levere de tjenestene vi skal, sier Kyllingstad.
Konsernsjef Eldar Sætre i Equinor mener selskapet ikke legger for stort press på leverandørene sine.
– Det er det ulike meninger om. Men jeg har stor respekt for den jobben leverandørindustrien har gjort, og jeg mener at vi sammen har fått til nødvendig effektivisering. Vi er to parter når vi inngår disse kontraktene, og det har vært tøft for alle parter, sier Sætre til TV2.
Ministeren vil ikke
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) vil ikke ha en evaluering av Equinors makt og konkurransesituasjonen på norsk sokkel. Han viser til at en slik evaluering nettopp er gjennomført, uten at det ble funnet grunn til å gjøre noe.
Men Aps Liadal er uenig. Hun mener at det regjeringen la fram sist høst, går generelt på bransjen, uten å se på makten til Equinor spesielt.
Sp er også på banen
Samtidig har stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) stilt skriftlig spørsmål til olje- og energiministeren: Mener statsråden det er ubalanse mellom oljeselskap og leverandørindustrien på norsk sokkel, og hva kan eventuelt gjøres for å rette opp i dette? Også Pollestad viser til at det særlig er fra rederihold det hevdes at Equinor presser prisene for hardt.
Les også: Slik presser Statoil leverandører som kjemper om jobber
– Vi har lukkast å behalde dei fleste, men vi må også strekke oss lenger.
Det seier dagleg leiar Magne Gurskevik ved Kleven Maritime Contracting til Nett.no.
Selskapet har tilsette frå Romania og Polen, og tel no 271 tilsette etter å ha vore oppe i 330 på det meste.
– Vi treng dei verftstilsette frå Polen og Romania. Det er ikkje mogleg å rekruttere norske verftstilsette i det omfanget som trengst.
– Ettertrakta arbeidskraft
Gurskevik merkar aukande konkurranse om dei utanlandske arbeidarane.
– Vi merkar det spesielt frå hollandske verft og tillknytta næringar.
– Men det er også forespørslar frå USA og Canada. Det er tydeleg at våre tilsette er ettertrakta arbeidskraft.
Flyttar heim att
Hittil har ei handfull tilsette flytta til Nederland, i tillegg har nokre få flytta tilbake til Polen.
– Dei som har reist tilbake seier at lønene har stige så pass mykje i Polen at dei klarer å fø seg og familien på dei lønene. Då vel dei i staden å bu og arbeide i heimlandet.
Samstundes er det rundt 25 som har flytta permanent til Ulstein-regionen og har busett seg der saman med familien.
– Tilbakemeldingane er at dei trivst godt.
Lønshopp på 10-15 prosent
På grunn av den auka konkurransen, har også lønene gått kraftig opp siste året.
– Vi snakkar nok om 15-20 prosent i snitt, seier Gurskevik.
Dei tilsette i Kleven Maritime Contracting har fast turnusavtale med seks veker arbeid og to veker fri.
– Når dei arbeider, er det normalt snakk om 50 timars veke, medan ein ifølgje Arbeidsmiljølova maksimalt kan arbeide 54 timar.
Held hjula i gang
I tillegg til dei 271 tilsette i Kleven Maritime Contracting er det også 282 fast tilsette ved Kleven Verft. Også mange av desse er utlendingar, aller mest frå Polen.
– Utan utanlandske verftstilsette hadde det ikkje vore muleg å drive norsk verftsindustri. Det er det viktig å vere klar over, seier Gurskevik.
Ved verftet er det også ei rekkje leigefirma på plass for å jobbe med utrustninga av Roald Amundsen og Fridtjof Nansen.
Portvakta opplyser at klokka elleve onsdag var det 1.065 innom verftsportane.
På nytt større lønsskilnader
Han er også styreleiar i Martim forening for søre Sunnmøre.
Gurskevik er litt uroleg for at norske verft skal prise seg ut på grunn av auka lønsnivå.
– Vi hadde ein periode der det var på veg å jamne seg ut mellom land som Tyrkia og Norge.
– No ser vi at det på nytt vert større avstand, og stadig fleire norske reiarlag vel å byggje i Tyrkia i staden for i Norge. Det er utfordrande.
Fra 2014 til 2017 har selskapet investert 2,2 milliarder kroner i nabolandet i øst, ifølge en gjennomgang Aftenposten har gjort av Equinors regnskaper. 2014 er samme år som Norge innførte sanksjoner som svar på at Russland annekterte Krim-halvøya.
– Vi følger sanksjonene mot Russland nøye. Det vi gjør, er helt klart innenfor det som en kan gjøre, sier konserndirektør Torgrim Reitan, som har ansvar for Equinors internasjonale virksomhet.
Equinor, som den gangen het Statoil, var ett av selskapene i Norge som ble spesielt rammet. Selskapet samarbeidet med den russiske oljegiganten Rosneft, og sanksjonene var særlig rettet mot olje- og gassindustrien.
Tett kontakt
Ettersom Equinor også er børsnotert i USA, holder amerikanske myndigheter øye med om selskapet overholder sanksjonene. Reitan sier det er tett kontakt med myndighetene i EU, Norge og USA.
– Vi holder oss orientert om hvordan sanksjonene skal forstås og hva slags utvikling vi kan se for oss, sier han og understreker at selskapet holder seg unna virksomhet som omfattes av sanksjonene.
Les også: Equinor følger situasjonen i Venezuela tett
Til saman er det under bygging eller under planlegging landbaserte oppdrettsanlegg med kapasitet for å produserer fleire hundre tusen tonn i året, seier Giskeødegård til Nett.no.
Lukkast alle bedriftene bak planane, betyr det ein kraftig auke i lakseproduksjonen. 300 tusen tonn ekstra, til dømes er ein auke på 12-15 prosent samanlikna med verdsproduksjonen av atlantisk laks, samanlikna med i dag.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Men Giskeødegård fryktar ikkje at det skal bli for mykje laks på marknaden, med eit påfølgjande prisras på fisken.
Taklar tilbodssjokk
Marknaden har vore gjennom tilsvarande kraftige auke i tilbodet tidlegare, og det har gått heilt fint, sa Giskeødegård i eit foredrag i Bransjegruppe Havbruk i Næringsforeningen Ålesundregionen nyleg.
Han minte og om at den planlagte auken i landsbasert produksjon vil gå gradvis, og at det tar minst ti år før anlegga som er under bygging eller planlegging først vil produserer for fullt om ti år.
Les også: Ser økende interesse for landbasert oppdrett
Giskeødegård trur oppdrettsnæringan vil lukkast i å utvide marknaden når produksjonen stig.
– Vi har sett gang på gang at meir volum og tilbodspress frigjer kreativitet, seier han.
Må få nok volum
Salmon Evolution – med investorar frå Romsdal og Sunnmøre i ryggen – planlegg eit landbasert anlegg ved Bud med ein kapasitet som tilsvarer 22 konsesjonar i sjøen med ein prislapp på over tre milliardar kroner.
Salmon Evolution sitt anlegg skal koste over tre milliardar, men reknestykket til investorane bak er at det likevel løner seg å bygge på land fordi landbasert anlegg ikkje må betale for å få konsesjonar, som må til for å drive oppdrett i sjøen.
Les analyse : Større sjansar for å lukkast med oppdrett på land
Giskeødegård er samd i at oppdrett på land kan løne seg, men på eitt viktig vikår, at selskapa som planlegg oppdrett på land lukkast i å produser så mykje laks som dei planlegg.
12,5 milliardar i utbytte
Kostnadane ved å auke oppdrettsproduksjonen er blitt så høg at det dempar veksten i næringa, og dermed også dei store og raske svingingane i tilbodet. Det gjer at næringa er blitt mindre syklisk enn før, og dei siste 10 åra har det vore ein stor grad av stabilitet i laksemarknaden, og god lønsemd
I år anslår Giskeødegård ein gjennomsnittleg laksepris på 64 kroner pr. kilo og ein kostnad i underkant av 40 kroner pr kilo.
Med dagens lakseproduksjon i Noreg tilsvarar det inntekter på cirka 77 milliardar kroner for oppdrettarane, og eit overskot på cirka 25 milliardar kroner i år. Om oppdrettarane held seg til den utbyttepolitikken dei har hatt dei siste åra betyr det 12,5 milliardar kroner i utbytte for 2019.
Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av»:
Regjeringen har i Nasjonal Transportplan for 2018-2029 erklært at sjøtransporten og havnene skal styrkes. Det skulle bare mangle. Skipsfarten utgjør 80 prosent av godstransporten i Norge målt i transportarbeid, og havnene er et sentralt ledd i vårt nasjonale logistikksystem. Nå er havnenes rammebetingelser og fremtid høyst usikker.
Kan bli tappet
En stor andel havner langs kysten eies i dag av kommunene. De er finansiert gjennom brukerbetaling i form av avgifter, gebyrer og vederlag til hver enkelt havn. Disse inntektene er bundet til investeringer og drift av havnen. På vegne av sjøtransporten frykter vi at regjeringen gjør alvor av et omstridt forslag om å såkalt «liberalisering av havnekapitalen». Det betyr at kommunene kan tappe havnene for kapital, legge ned havnen og bruke arealene til noe annet, på tross av nasjonale målsettinger om at sjøtransporten skal erstatte veitransport.
Et lovutvalg la våren 2018 frem et svært omdiskutert forslag om en liberalisering av havnekapitalen. Kritikken mot forslaget var at dette ville føre til en sterk svekkelse av sjøtransportens konkurransekraft og være i direkte motstrid med regjeringens og stortingets vedtatte mål om å flytte last fra land til sjø. Regjeringens nyoppnevnte regelråd konkluderte med at forslaget var for dårlig konsekvensutredet, og ga «rødt lys» for et slikt forslag. Næringen slutter seg til denne vurderingen, og mener det vil være svært uheldig å foreslå en liberalisering uten at man kjenner konsekvensene.
Omleggingen til lavutslipp
Infrastruktur i havner er svært kostbart og bygging av ny infrastruktur krever store investeringer. Omleggingen til lavutslippssamfunnet krever også ekstraordinære investeringer i havnene som skal tilby ulike typer grønne drivstoffløsninger til skip i fremtiden. I kommunene er det også stort press på areal, særlig i vekstområder rundt byene.
Vi frykter havneinteressene vil tape i kampen mot andre kommunale interesser ved en frigivelse av havnekapitalen. Dette vil føre til at langsiktige investeringer i havnene nedprioriteres. Det vil kunne gjøre havnene mindre effektive, og i ytterste konsekvens kan hele havnedriften nedlegges og arealene omreguleres.
Staten må ta ansvar
Vi kan ikke forvente at kommunene tar det hele og fulle ansvaret for at Norge har en god havnestruktur. Kommunene har sine egne innbyggeres interesser å ivareta. Både kommunene og næringen forventer at staten tar ansvar for at viktig nasjonal infrastruktur ivaretas.
Ved å pålegge kommunene hele ansvaret for å bestemme havnenes skjebne, er risikoen stor for at viktige havner nedprioriteres eller legges ned. Dette vil gjøre at en enda større del av godstransporten inn til de store byene vil gå på lastebiler. En slik omlegging vil ha en rekke negative effekter for samfunnet. Det blir blant annet større utslipp, lengre køer, flere ulykker og økt slitasje på veiene.
Nasjonale hensyn
Om regjeringen vurderer å gi kommunene enda større makt over norsk havneinfrastruktur, er det avgjørende at nasjonale hensyn kommer først.
Regjeringsplattformen har tydelige mål om å fremme en grønn skipsfart og grønne havner. Ny havnelov må støtte opp om den slik målsetting. En liberalisering av havnekapitalen vil i denne sammenheng være et stort feilgrep.
– Jeg opplever at Ap er på glideflukt vekk fra å tenke verdiskaping. Vedtaket i Bergen Ap nylig om å si nei til konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja føyer seg inn i det mønsteret, sier John Petter Hernes til BT.
Høyres ordførerkandidat i Stavanger var en av 230 Høyre-politikere fra fire vestlandsfylker som var samlet i Bergen lørdag, til det partiet kalte valgkamp-kickoff.
Sammen med Bergen Høyres byrådslederkandidat, Harald Victor Hove, fylkesordførerkandidat i Vestland, Silja Ekeland Bjørkly, og ungdomskandidat Falk Øveraas fra Møre og Romsdal, går han ut med en advarsel i forkant av Aps fylkesårsmøte og seinere landsmøte.
– Fundamentet svikter
– Høyre og Ap har vært fundamentene på hver side av politikken i oljeeventyret, men nå svikter Ap, sier Hove.
Toppkandidatene i Vestlandets to største byer viser til historien, og ikke minst NRKs populære dramaserie «Lykkeland», når de skal beskrive hvordan de ønsker olje- og gasspolitikken.
– Alle som har sett «Lykkeland» vet at Stavanger ble Norges oljehovedstad ved hjelp av en Høyre-politiker som støttet en Ap-ordfører den gangen. Ap har sin del av æren for oljeeventyret, sammen med Høyre. Det samarbeidet forvitrer hvis Ap velger en linje som sier nei til olje- og gassindustrien, sier Hernes.
I «Lykkeland» 70-tallets Høyre-politiker Arne Rettedal og ordfører Leif Larsen (Ap) to av rollefigurene.
– Vil dere tilbake til 70-tallet?
– Nei, når samfunnet endrer seg, så må politikken følge etter. Men man kan ikke glemme hva som har bygget velferden vi har i dag, og hver femte arbeidsplass i Hordaland. Når vi nå skal snu fra oljenasjon til fornybarsamfunnet, må vi gjøre det sammen, svarer Hove.
Aps landsmøte
Flere lokallag og fylkeslag i Ap har gjort vedtak som går imot konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja. AUF og Oslo Ap har lenge vært imot, men forrige helg gjorde også Ap i Bergen et slikt vedtak.
– Når vi nå sier nei, handler det både om forpliktelser til å redusere klimautslipp i Parisavtalen, og at dette er et yndet gyteområde. Vi vil ikke risikere fiskeriressursene, sa nybakt leder Geir Steinar Dale etter vedtaket.
3. mars har Vestland Ap sitt fylkesårsmøte. Dersom vernetilhengerne får flertall der, kan saken komme opp og bli snudd på Aps landsmøte 4. – 7. april.
– Kan ikke frede oljepolitikken
Aps klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide tok nylig til orde for å diskutere leterefusjonsordningen, som gir milliarder til oljeselskapene.
– Vi kan ikke frede oljepolitikken, sa Eide til Klassekampen.
Debatten rundt oljeskatten er et av temaene i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Direktøren i Norsk olje og gass rykket raskt ut og ba Ap-ledelsen komme på banen. Rett etter gjorde Ap-leder Jonas Gahr Støre det klart at Ap støtter dagens oljeskatteregime og ikke har noen planer om å endre det.
– Kutter av beinet
– Jeg er spent på hva som skjer i Ap. Jeg oppfatter at det er en konflikt internt i partiet og fagbevegelsen, der de delene som produserer verdier og eksportinntekter er presset av den delen som er dominert av akademikere i Oslo, sier Hernes.
– Men også innad i regjeringen er det vel ulike meninger om dette? Venstre vil også skrote leterefusjonsordningen og fase ut norsk olje- og gassproduksjon?
– Regjeringen sier at det er viktig at Norge og oljefylkene bygger opp flere ben å stå på. Men noe helt annet er å slutte å tildele nye lisenser. Da vil investeringene kunne stanse raskt, og det blir som å kutte av det ene beinet vi har nå.
Hove anklager Ap for å følge etter Miljøpartiet De Grønne.
– Det blir en konkurranse om hvem som kan demontere norsk petroleumsnæring raskest. AUF og andre krefter har fått for stor makt, og i motsetning til Stoltenberg, klarer ikke Støre å tøyle dem, sier han.
– Gass en del av løsningen
– Men hvordan skal Norge oppfylle klimamålene hvis vi stadig gir nye letelisenser og åpner nye olje- og gassfelt?
– Det er klart Vestland skal lede an i det grønne skiftet, men vi klarer ikke det uten oljenæringen. Oljeteknologi brukes i havnæringen og til fornybarteknologi, sier Silja Ekeland Bjørkly.
Høyre-toppene mener dessuten at man må skille mellom olje og gass.
– Norsk gass er en del av løsningen. England har redusert CO?-utslippene raskest av alle, fordi de byttet ut kull med norsk gass, sier Hove.
Hestetun:–Tull fra Høyre
Vestland Aps toppkandidat, Anne Gine Hestetun, har følgende reaksjon på utspillet fra Høyre-toppene.
– Dette er tull. Vi vet at oljeindustrien og leverandørindustrien er viktig. Å si at Ap ikke har fokus på næringsutvikling er bare tull. Men vi kan ikke bare se på én bransje. Vi har mange, store bransjer i vest. Det er så viktig å få til det grønne skiftet og ta klimaspørsmålet på alvor.
Hestetun mener det er sunt at debatten om oljepolitikken tas.
– Det er diskusjoner innad i Høyre også, sier hun.
I 2017 skrev BT at et flertall av Høyre-velgerne og ledende Høyre-politikere sier nei til oljeutvinning utenfor Lofoten.
– Vi må tåle å ta diskusjonene opp mot de enorme klimautfordringene vi har. Tiden får vise hva som blir de endelige vedtakene. Men bærekraftig næringsutvikling står alltid høyt på dagsorden i Ap, sier Hestetun.
Les også kommentaren fra Aftenbladets Hilde Øvrebekk:
“Motstanden mot oljeindustrien øker. Industrien selv hjelper ikke til med å bedre omdømmet.”
Tananger-firmaet WellConnection som driver med inspeksjon, vedlikehold og reparasjon (IMR) for boring og undervannsutstyr i oljeindustrien har kjøpt opp det britiske selskapet Independent Oilfield Services (IOS), som holder til i Petershead.
– Dette er et meget viktig oppkjøp fra WellConnection sin side som gir oss et strategisk viktig fotfeste for britisk sektor. IOS som selskap passer meget godt inn i WellConnection Group da vi leverer samme tjenester til mye de samme kundene i to adskilte markeder. Samtidig ser vi at Nordsjøen er i ferd med å utvikle seg til et marked og det er derfor meget viktig for oss å være tilstede på begge sider av Nordsjøen, forklarer direktør Rune Haddeland i WellConnection til Aftenbladet.
Oppkjøpssummen er hemmelig.
WellConnection har spesialisert seg på vedlikehold av borerør for oljeindustrien. Selskapet har hovedkontor i Tananger og avdelinger på Mongstad og i Hammerfest.
