Regjeringen har i Nasjonal Transportplan for 2018-2029 erklært at sjøtransporten og havnene skal styrkes. Det skulle bare mangle. Skipsfarten utgjør 80 prosent av godstransporten i Norge målt i transportarbeid, og havnene er et sentralt ledd i vårt nasjonale logistikksystem. Nå er havnenes rammebetingelser og fremtid høyst usikker.
Kan bli tappet
En stor andel havner langs kysten eies i dag av kommunene. De er finansiert gjennom brukerbetaling i form av avgifter, gebyrer og vederlag til hver enkelt havn. Disse inntektene er bundet til investeringer og drift av havnen. På vegne av sjøtransporten frykter vi at regjeringen gjør alvor av et omstridt forslag om å såkalt «liberalisering av havnekapitalen». Det betyr at kommunene kan tappe havnene for kapital, legge ned havnen og bruke arealene til noe annet, på tross av nasjonale målsettinger om at sjøtransporten skal erstatte veitransport.
Et lovutvalg la våren 2018 frem et svært omdiskutert forslag om en liberalisering av havnekapitalen. Kritikken mot forslaget var at dette ville føre til en sterk svekkelse av sjøtransportens konkurransekraft og være i direkte motstrid med regjeringens og stortingets vedtatte mål om å flytte last fra land til sjø. Regjeringens nyoppnevnte regelråd konkluderte med at forslaget var for dårlig konsekvensutredet, og ga «rødt lys» for et slikt forslag. Næringen slutter seg til denne vurderingen, og mener det vil være svært uheldig å foreslå en liberalisering uten at man kjenner konsekvensene.
Omleggingen til lavutslipp
Infrastruktur i havner er svært kostbart og bygging av ny infrastruktur krever store investeringer. Omleggingen til lavutslippssamfunnet krever også ekstraordinære investeringer i havnene som skal tilby ulike typer grønne drivstoffløsninger til skip i fremtiden. I kommunene er det også stort press på areal, særlig i vekstområder rundt byene.
Vi frykter havneinteressene vil tape i kampen mot andre kommunale interesser ved en frigivelse av havnekapitalen. Dette vil føre til at langsiktige investeringer i havnene nedprioriteres. Det vil kunne gjøre havnene mindre effektive, og i ytterste konsekvens kan hele havnedriften nedlegges og arealene omreguleres.
Staten må ta ansvar
Vi kan ikke forvente at kommunene tar det hele og fulle ansvaret for at Norge har en god havnestruktur. Kommunene har sine egne innbyggeres interesser å ivareta. Både kommunene og næringen forventer at staten tar ansvar for at viktig nasjonal infrastruktur ivaretas.
Ved å pålegge kommunene hele ansvaret for å bestemme havnenes skjebne, er risikoen stor for at viktige havner nedprioriteres eller legges ned. Dette vil gjøre at en enda større del av godstransporten inn til de store byene vil gå på lastebiler. En slik omlegging vil ha en rekke negative effekter for samfunnet. Det blir blant annet større utslipp, lengre køer, flere ulykker og økt slitasje på veiene.
Nasjonale hensyn
Om regjeringen vurderer å gi kommunene enda større makt over norsk havneinfrastruktur, er det avgjørende at nasjonale hensyn kommer først.
Regjeringsplattformen har tydelige mål om å fremme en grønn skipsfart og grønne havner. Ny havnelov må støtte opp om den slik målsetting. En liberalisering av havnekapitalen vil i denne sammenheng være et stort feilgrep.
Prosjektet heter “Maritim kompetanse i en digital fremtid” og lanseres onsdag.
Det er Sjøoffiserforbundet, Rederiforbundet, akademia og utvalgte bedriftsledere som står bak prosjektet. Sluttrapporten skal leveres i februar neste år.
Nå har dette skipet en digital tvilling
– Norske sjøfolk har i flere tiår brakt med seg sin erfaring og kunnskap inn i bedrifter i den maritime klyngen og er helt avgjørende for mye av den innovasjonskraften som finnes i denne næringen. Hvis den norske maritime klyngen skal fortsette å være verdensledende, er det viktig at vi har gode utdannings- og forskningsinstitusjoner og den riktige kompetansen for fremtiden. Derfor går nå arbeidstaker og arbeidsgiversiden sammen for å kartlegge fremtidens behov, uttaler Hans Sande i Sjøoffiserforbundet i en melding.
– Fantastisk mulighet
Ifølge Rederiforbundets konjunkturundersøkelse er it-kompetanse noe av det det vil være størst behov for i årene framover.
Disse kjemper om shippingdataene
– Det teknologiske skiftet vi står overfor, kan bli en fantastisk mulighet for det maritime Norge, mener administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet.
– Dette gir oss muligheten til å bygge nye maritime verdikjeder som vil gi arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Samtidig er det nå vi legger grunnlaget for at næringen har den kompetansen den trenger også i en digital fremtid. Derfor er dette prosjektet så viktig, sier Solberg
Riggselskapene er blant bedriftene som er blitt hardest rammet av oljekrisen som begynte for fire år siden.
Lavere aktivitet på sokkelen har gjort at oljeselskapene leier færre rigger enn tidligere. Dermed er mange lagt i opplag uten arbeid.
Det siste året er 11 rigger fra Nordsjøbassenget solgt for å bli skrotet. Det viser informasjon fra databasen til Sysla nye verktøy “Riggdata”. Foreløpig er ikke alle disse riggene skrotet.
Her kan du selv teste betaversjonen av “Riggdata”.
Borr Drilling har vært den store driveren. Etter oppkjøpet av Paragon tidligere i år har selskapet solgt fire rigger – den ene til ombygging.
Inntjeningen har falt kraftig
Analytikerne peker på at flere rigger må skrotes dersom leieprisene for rigger skal bli høyere.
– Det må skrotes mer. Det kreves for at markedet skal bli bedre, sier Anders Bergland i Arctic Securities.
Riggselskapene ser litt lysere på framtiden
Det samme mener Janne Kvernland i Nordea Markets.
– For markedet som helhet vil det på sikt være positivt om det blir skrotet flere rigger. Inntjeningen har falt veldig fordi det er langt flere rigger enn det er behov for, sier Kvernland.
Sammenslåinger kan få fart på skrotingen
– Hvorfor er ikke flere skrotet allerede?
– Selskapene klamrer seg til håpet om at de kan få kontrakter med nok inntjening til at det vil lønne seg å sette riggene i aktivitet igjen. Samtidig har noen selskaper tatt opp lån med sikkerhet i riggene. Det kan gjøre det mer komplisert å skrote dem, sier Kvernland.
Hun peker videre på at det for små aktører med få rigger vil sitte lenger inne å kvitte seg med rigger. Derfor kan sammenslåinger og oppkjøp få fart på skrotingen. Tidligere i år ble Songa Offshore kjøpt opp av giganten Transocean, og flere har spekulert i at det vil komme flere fusjoner.
Songa-riggen Trym har av mange lenge vært ansett som en potensiell skrotekandidat.
– Den er blant riggene også vi har trukket fram en stund. Oppkjøpet øker nok sannsynligheten for at den blir skrotet, sier Kvernland.
Songa Trym. Foto: Jon Ingemundsen
Bestiller nye
Ifølge Anders Bergland er det siden 2014 skrotet 104 flyterigger globalt. Han er sikker på tallet vil stige framover.
– Jeg tror ytterligere 40 vil skrotes de neste tre årene, sier Bergland.
Samtidig peker han på paradokset i at det framover sannsynligvis vil bestilles en rekke ny rigger, selv om det finnes mange ledige.
– Ifølge mine anslag blir det behov for om lag ti nye rigger det neste året. Det handler blant annet om at mange av dagens rigger ikke kan brukes der det er behov. Da tenker jeg for eksempel på Barentshavet, sier Bergland.
Mer aktivitet
Ifølge Rederiforbundet begynner det å lysne litt i riggmarkedet.
– Vår vurdering er at opplagstoppen ble nådd i 2017, og vi skulle gjerne sett at antallet rigger uten oppdrag var vesentlig lavere. Selv om vi fortsatt har en del rigger i opplag, har vi grunn til å tro at opplagstallene vil fortsette nedover i løpet av året, blant annet som følge av økt aktivitet på sokkelen, sier administrerende direktør Harald Solberg i en epost fra kommunikasjonsavdelingen.
– Må det skrotes mer for at markedet skal bli bedre?
– Det er flere måter å få balanse i markedet på. Dette kan skje gjennom økt aktivitet, økt skraping eller en kombinasjon av disse. Dette er kommersielle vurderinger og beslutninger som hvert enkelt selskap tar basert på en helhetsvurdering av markedet på kort og lang sikt, mener Solberg.
De siste årene har vært beintøffe for riggselskapene på norsk sokkel. Oljekrisen som begynte sommeren 2014, har ført til lavere aktivitet og mindre behov for rigger.
Ifølge en fersk rapport fra Norges Rederiforbund falt de samlede inntektene i segmentet fra 68 milliarder kroner i 2015 til om lag 37,5 milliarder i fjor.
Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene
Men ifølge rapporten venter selskapene en liten opptur i år. Omsetningen ventes å øke med 4 prosent til 39 milliarder kroner.
– Vi ser en viss økning i aktiviteten på norsk sokkel. Og økt boring vil være en viktig drivkraft for å kunne legge til rette for den utviklingen operatørene ser for seg. Derfor venter riggeierne litt høyere aktivitet og dermed høyere omsetning, sier administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet.
Lave leiepriser
– Vi deler dette synet og venter noe høyere aktivitet både på norsk og britisk sokkel, sier administrerende direktør Jørgen Arnesen i COSL Drilling Europe.
– Vi venter en liten omsetningsvekst i år som følge av mer aktivitet. Det betyr imidlertid ikke at vi tjener mer penger, sier Arnesen.
Leieprisene i riggmarkedet er nemlig svært lave sammenlignet med kostnadsnivået. Det gjør at det er lite lønnsomt å ha riggene i drift.
– Mange av riggkontraktene som ble signert i 2017, hadde svært lave rater. Det er helt avgjørende at det sikres enn bærekraftig lønnsomhet framover, sier Harald Solberg.
I Rederiforbundets rapport svarer 38 prosent av riggselskapene at de tror lønnsomheten blir dårligere i år enn i fjor. 25 prosent mener den blir bedre.
– Det er for mange rigger i markedet. Det bidrar til å holde prisene nede, sier Arnesen og peker på at et stort antall rigger ligger uten arbeid langs norskekysten.
Jørgen Arnesen. Foto: Camilla Aadland
Korte kontrakter
I februar 2017 lå 25 rigger i opplag ved norske kaier. I samme måned i år var tallet uendret, men antallet er ventet å fall utover året. Ifølge konjunkturrapporten vil åtte færre rigger ligge til kai når året er omme.
Selv har COSL fire rigger på norsk og britisk sokkel, som selskapet anser som ett marked.
– I løpet av våren og sommeren vil etter planen alle våre rigger være i drift. Men som følge av relativt korte kontrakter kan situasjonen være usikker igjen til høsten for et par av riggene sier Arnesen.
Offshorerederiene tror inntektene faller videre i år
Avtaler med kort varighet tror han vil bli stadig mer vanlig framover.
– Ja, det må vi nok venne oss til. Det er en utfordring og fører også til at det vil kunne bli hyppige og kortsiktige opp- og nedbemanninger, sier Arnesen.
I løpet av oljekrisen har 4-500 medarbeidere måttet gå fra COSL, men i dag er mange av disse ansatt igjen for å drive riggene som skal ut på oppdrag.
– Hvordan vil du oppsummere situasjonen nå?
– Jeg er fortsatt bekymret. Krisen har vært dypere og mer langvarig enn vi hadde håpet. Men jeg håper og tror det vil bli bedre framover. I 2019 ser det enda litt lysere ut, sier Arnesen.
Moderat optimist
Jakob Korsgaard er administrerende direktør i Maersk Drilling Norge.
– Vi er moderat optimistiske. Etter noen år med veldig kraftig nedgang begynner aktiviteten nå å ta seg litt opp igjen, sier Korsgaard.
Likevel venter han at aktiviteten i den norske delen av virksomheten vil falle noe i 2018. Det skyldes at riggen Maersk Innovator går av kontrakt med Conoco Phillips i sommer. Deretter skal den videre til oppdrag på britisk sokkel.
Samtidig har Maersk Inspirer fått langtidskontrakt på det gjenoppståtte Yme-feltet, fem år og opsjon på ytterligere fem.
Riggen oppgraderes nå hos Aker Solutions i Egersund, før arbeidet på feltet starter i 2019.
– Innen den tid er det mye planlegging og forberedelser som skal gjennomføres. I tillegg jobber vi med andre muligheter på norsk sokkel, sier Korsgaard, som også er styreleder i Rederiforbundets gruppe for offshoreentreprenører.
Maersk Drilling har i dag fem rigger i drift på norsk sokkel og ingen i opplag.
Jakob Korsgaard. Foto: Jon Ingemundsen
Kraftige kutt
En viktig grunn til at det ser litt bedre ut i mange deler av oljebransjen er at kostnadsnivået de siste årene er kraftig redusert. Det har gjort norsk oljenæring mer konkurransedyktig.
– Vi har bidratt kraftig til reduksjonene, både som selskap og næring. Det er gjennomført svært tøffe kutt de siste årene, sier Korsgaard.
Flere hundre medarbeidere har måtte gå fra Maersk Drilling etter at aktiviteten begynte å falle i 2014. I forbindelse med at Maersk Innovator forlater norsk sokkel i sommer, vil det bli ny nedbemanning i Norge. Korsgaard ønsker ikke å gå inn på antall, men det jobber i dag om lag 150 personer på riggen.
Også Korsgaard peker på at kostnadskuttene i bransjen har gjort at leieprisene for riggene som er i drift, har falt.
– Ratenivået er ikke bærekraftig. Det gjelder også flere segmenter, som offshorerederiene, sier han.
Offshorerederiene er blant selskapene som er hardest rammet av krisen som rammet bransjen da oljeprisen begynte å falle sommeren 2014.
Ifølge en fersk konjunkturrapport fra Norges Rederiforbund, som publiseres torsdag, har de norske offshorerederienes samlede omsetning falt fra 100 milliarder kroner i 2014 til 54 milliarder i fjor.
Les også: Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene
Og det blir tøft også framover. Ifølge rapporten er det nemlig ventet at inntektene ville falle ytterligere to prosent i 2018, til 53 milliarder kroner.
“Lave rater og lite aktivitet medfører at disse rederiene fremdeles står i svært krevende tider,” står det i rapporten.
– Dagens situasjon er ikke bærekraftig. Det leies inn skip til rater som ligger langt under driftskostnadene for å holde skipene i gang, utdyper Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.
Bekymret
Anne Jorunn Møkster, administrerende direktør i Stavanger-rederiet Simon Møkster Shipping, bekrefter bildet som tegnes i rapporten.
– Vi driver på et nivå som ikke er bærekraftig over tid. Det er knapt bærekraftig på kort sikt, sier hun.
Offshorerederier har mistet 12,4 milliarder i inntekter
– 2018 er et krevende år. De første månedene har vært veldig vanskelige. Det er selvfølgelig en bekymring – vi er nå inne i det fjerde året som er svært vanskelig, sier Møkster.
Likevel finner Møkster noen lyspunkter. Hun peker på at det begynner å gå bedre i mange deler av oljebransjen, at det skal letes mer enn på mange år og at det er flere prosjekter på gang. I ukene før jul ble det levert syv utbyggingsplaner verdt over 100 milliarder kroner på norsk sokkel
Anne Jorunn Møkster. Foto: Ola Myrset
Bedre sommer, usikker høst
– Vi må se på det som er positivt. Kundene våre tjener penger og har prosjekter på gang. Så tar det litt tid før det gir seg utslag i arbeid for oss. Litt mer tid enn vi skulle ønske, medgir Møkster.
Allerede i sommer vil det bli økt behov for offshoreskip, mener hun, men så er det igjen betydelig usikkerhet knyttet til høsten og vinteren.
Skrev ned skipsverdiene med 18,6 milliarder på tre år
Håpet er at det skal snu i 2019.
– Da håper vi de nye prosjektene for alvor vil begynne å dryppe på oss. Samtidig tror vi at en del borekampanjer vi hadde håpet skulle komme i år, blir flyttet til neste år, sier Møkster.
Tar tid
Også kollega og konkurrent Jan Fredrik Meling, administrerende direktør i Eidesvik Offshore på Bømlo, ser de samme tendensene.
– 2018 blir et veldig vanskelig år, sier Meling.
– Jeg tror og håper det snur i 2019. Noen av de viktige oppdragsgiverne har begynt å få større ordrebøker. I første omgang gir det mye ingeniørarbeid. Så tar det litt tid før prosjektene blir satt i gang og det blir arbeid på sjøen, sier Meling.
Jan Fredrik Meling. Foto: Gerhard Flaaten.
Færre i opplag
Selv om offshorerederiene i undersøkelsen tror inntektene vil falle ytterligere i år, går noen signaler i riktig retning. 32 prosent av rederiene venter svakere resultat i år enn i fjor. Det er en kraftig nedgang fra 70 prosent i fjor. I rapporten understrekes det imidlertid at dette ikke innebærer at rederiene venter akseptabel lønnsomhet, eller lønnsomhet i det hele tatt.
Clarkson Offshore-sjefen: – Vi får stort sett bare kjeft
Samtidig ligger færre skip i opplag uten arbeid. Mens det ved inngangen til 2017 lå 137 offshoreskip til kai, er det ventet at tilsvarende tall vil være 93 når året er omme.
– Mye tyder på at 2017 ble året da vi passerte opplagstoppen. Og færre skip i opplag betyr flere folk i arbeid, fordi et økt antall skip kommer i arbeid. Det er positivt nytt, sier Harald Solberg.
Han overtar stillingen etter Sturla Henriksen (61), som går av med virkning fra samme tidspunkt.
Det skriver Rederiforbundet i en pressemelding tirsdag kveld.
Tidligere kolleger
– Etter nærmere ti år i denne stillingen er det naturlig og riktig at andre nå tar organisasjonen videre, sier Sturla Henriksen.
– Jeg har over tid hatt en dialog med styret om dette, og det har vært viktig for både styret og meg at vi har hatt en ryddig og strukturert prosess for å få på plass min etterfølger. Jeg er svært glad for at jeg kan levere stafettpinnen videre til Harald Solberg. Vi har tidligere vært kolleger gjennom flere år. Han er en meget dyktig og flott person, og jeg er overbevist om at han kommer til å gjøre en førsteklasses jobb.
Harald Solberg, som i dag leder Det Kongelige Sekretariat ved Slottet, sier han ser frem til å gå tilbake til sin tidligere arbeidsgiver.
Fakta
Harald Solberg
Kommer fra stillingen som leder av Det kongelige sekretariat hvor han tiltrådte 1. juli 2016.
Før dette arbeidet han i Norges Rederiforbund som viseadministrerende direktør.
Han har tidligere vært administrerende direktør i Dagsavisen og har også bla. arbeidet som viseadministrerende direktør i Mentor Medier, statssekretær i Finansdepartementet, politisk rådgiver ved Statsministerens kontor og politisk rådgiver og vararepresentant for KrF på Stortinget.
– Maritim næring representerer en svært viktig del av norsk næringsliv som hver dag skaper viktige arbeidsplasser og store verdier langs hele kysten. Rederiene utgjør en sterk drivkraft i denne klyngen. I årene fremover vil ressursene i havet være helt sentrale bidrag for å løse noen av de store utfordringene i verden knyttet til energi, matproduksjon og transport av varer på en miljøvennlig måte.
Omfattende omstillinger
Rammebetingelsene til næringen vil være avgjørende for å sikre god og sunn konkurransekraft, mener han.
– Gjennom de siste årene har innsatsen fra Sturla Henriksen vært svært viktig for å posisjonere Rederiforbundet på en god måte nasjonalt og internasjonalt. Det er med stor ydmykhet jeg overtar stafettpinnen over nyttår, sier Solberg.
Hans Olav Lindal, president i Rederiforbundet, sier Solbergs hovedoppgave blir å videreutvikle organisasjonen som Sturla Henriksen leverer fra seg.
– Under Sturla Henriksens ledelse har Rederiforbundet gjennomgått omfattende omstillinger og en utvikling det står stor respekt av. Jeg er glad for at vi også i fortsettelsen kan trekke på hans kompetanse i strategiske spørsmål og for oppfølging av særskilte internasjonale engasjementer, sier Lindal ifølge pressemeldingen.
Les hele pressemeldingen her
