– Visjonen er å implementere dei nye teknologiane bak Yara Birkeland til å skape nullutsleppssamfunnet, seier Orvik til Nett.no.
Orvik har fått med seg Peter Due, leiar for autonomprogrammet i Kongsberg Maritime.
– Det nye selskapet skal utvikle berekraftige logistikkløysingar både til bilar, hamner og sjøtransport.
– Målet er å bidra til fleire nullutslepps logistikkløysingar i heile verda, seier Due.
Vil ha strategiske partnerar
Det nye selskapet heiter Yara Birkeland as, og har inntil vidare Yara som einaste eigar.
Men no er Orvik og Due ute og søker etter partnerar.
– Ja, vi ønskjer å ha med oss strategiske partnerar på denne satsinga.
– Godt i rute
Orvik opplyser at arbeidet med Yara Birkeland er godt i rute.
Det Marin Teknikk-designa skipet skal byggjast ved Vard Brevik, men skrogarbeidet foregår no ved Vard sitt verft i Tulcea i Romania.
Her kuttes stålet til verdens første selvkjørende kontainerskip
– Det skjer også ein del arbeid med utstyr i Polen og Kina, seier Orvik, som er prosjektleiar for prestisjeprosjektet.
Yara Birkeland skal sjøsetjast tidleg i 2020 og skal erstatte 40.000 årlege lastebiltransportar med kunstgjødsel frå Yara sin fabrikk i Porsgrunn til hamnene i Larvik og Brevik.
Les også: – Markedet finnes ikke. Regelverket finnes ikke. Dette er upløyd mark.
I videoen under ser du hvordan skipet skal operere
Til skilnad frå ein brønnbåt, som fraktar fisken levande frå oppdrettsanlegg til slakteri, blir fisken avliva ombord i bløggebåten medan den ligg ved oppdrettsanlegget. Enkelt forklart får fisken kutta strupen over og blir frakta død til slakteriet for vidare behandling.
Død fisk treng mindre plass. Båtane kan dermed vere mindre og billegare, og dermed bety innsparingar, skriv Nett.no.
Kostnadsdrivande
Viseadministrerande direktør Glenn Bradley i Rostein, som saman med Sølvtrans er ein av dei to av dei største aktørane i brønnbåtbransjen, seier dei internt i reiarlaget har diskutert ei eventuell satsing på bløggebåtar i åtte-ti år.
Fakta
Rostein AS er et av de ledende brønnbåtrederiene i verden og har rundt 200 ansatte. Selskapet har hovedkontor i Møre og Romsdal og tilbyr transport av smolt og slaktefisk og sortering/telling av laks og ørret.
I 2017 omsatte selskpaet for 809 millioner kroner, og hadde et resultat før skatt på 222 millioner kroner.
Rederiet er også hovedaksjonær i verftet Larsnes Mek Verksted.
Vurderinga hos Rostein er at bløggebåtar vil vere ein kostnadsdrivande faktor for oppdrettsnæringa. Sjølv om bløggebåt vil vere effektivt i nokre område og i visse situasjonar, vil det samla biletet vere at bruk av bløggebåt vil auke kostnadane for oppdrettarane. Bløggebåtane vil ikkje erstattet bruk av brønnbåt, men kome som eit tillegg. Om bløggebåtane overtek ein del av transporten frå oppdrettsanlegg til slakteri vil brønnbåtane framleis vere naudsynte for transport av smolt ut i sjøanlegga, ved sorteringa av fisk og ved behandling av parasittar.
Kostnadane ved bruk av brønnbåt kjem ikkje til å gå tilsvarande ned som eventuelle innsparinga ved bruk av bløggebåt, og dermed blir heller ikkje etterspørselen etter bløggebåtar stor nok til at Rostein vil satse på bløggebåtar, i følgje Bradley.
– Vi har slite med å finne motivasjon for å gå inn i dette, seier Bradley.
240 fisk i minuttet
Even T. Remøy i Volt Service i Herøy satsar på å ha reiarlaget sin første bløggebåt i drift i april i år, og vil byggje ytterlegare to bløggebåtar.
Reiarlaget Napier i Bømlo er allereie i gang og skal har tre nye båtar i marknaden innan sommaren. Anlegga ombord i bløggebåtane til Napier er heilautomatisert og kan ta livet av 240 fisk i minuttet, skriv nettavisa Tekfisk.
Mindre, kjappare og billegare bløggefarty vil overta mykje av tradisjonelle frakteoppdrag frå brønnbåtane, sa dagleg leiar Kjetil Tufteland i reiarlaget Napier då han besøkte seminaret “Digital Harvesting” i Ålesund i november i fjor.
Da iLaks snakket med styreleder Stein Kjartan Vik i Oppdal Fjellmat & Fjellfisk i mai i fjor, sa han at selskapet hadde ingen problemer med å få finansiert prosjektet.
Anlegget på rundt 100 dekar skal ligge ved Skoremsbrua ved laksevassdraget Driva i Oppdal, og investeringsanslaget er på 500 millioner kroner. Ifølge Vik jobber man med å komme godt under 400 millioner kroner etter hvert som prosjektet blir mer konkretisert.
Planen er å starte byggingen på våren 2020 og anlegget skal stå ferdig i 2022, men Vik sier de er forberedt på at det kan ta lengre tid da alt er avhengig av konsesjoner og saksbehandlingstid. Anlegget skal ha en årlig produksjonskapasitet på 3.250 tonn fisk.
Stein Kjartan Vik og medgründer Olav Skjøtskift startet på prosjektet allerede i 2015.
– At det har tatt tid har ikke først og fremst med finansiering av prosjektet å gjøre, men med tillatelser og konsesjoner å gjøre. Vårt tidsbruk og fokus har det siste året for det meste blitt brukt på å gå opp løypa med tanke på akvakulturkonsesjonen, forklarer Vik til iLaks.
For tiden venter selskapet på en konsesjon fra NVE om uttak av grunnvann, som de forventer vil bli gitt i løpet av vinteren. I tillegg jobber man med reguleringsplanen for området der anlegget skal ligge.
Les også: Fjellørretoppdrettere har startet avlsprosjekt
Vil ikke hvor mye som er finansiert
iLaks har spurt Vik hvor mye han og Skjøtskift selv har satset på prosjektet, og hvor mye de eventuelt har fått inn fra eksterne investorer. Det ønsker ikke Vik å kommentere utad på nåværende tidspunkt. Men da iLaks snakket med Vik i fjor sa han at han hadde hentet inn millioner med kroner til innovasjonsprosjekter i andre industrisektorer tidligere, og at han opplevde dette oppdrettsprosjektet som et vesentlig enklere case å løfte.
Og når det gjelder kommunikasjon rundt prosjektet, er det først og fremst lokalavisene gründerne har henvendt seg til. Det er ikke tilfeldig.
– Aller helst ønsker ikke vi å si noe som helst til pressen før alt er mer klart. I Oppdal er dette et selvsagt et gigantisk prosjekt som opptar folks interesse, og det å ha en dialog med lokalpressen er nødvendig for å bekrefte at prosjektet går sin gang (ettersom det er et mangeårsløp) og slik tilfredsstille folks informasjonsbehov/bekrefte at det er fremdrift, skriver Vik i en e-post til iLaks.
Fylkesmannen er bekymret
Ifølge Vik blir dette det første innenlands landbaserte RAS-anlegget i stor skala, som ligger nært et nasjonalt laksevassdrag.
– Selv om det skal bygges etter norsk standard og bruke moderne teknologi, så vil det stilles særdeles strenge krav til vårt anlegg sammenlignet med et landbasert anlegg med direkte utslipp til for eksempel en fjordarm, skriver Vik, og legger til at anlegget blir et reelt nullutslippanlegg uten noen form for direkte utslipp til elv eller vassdrag, null risiko for eventuell smitte til vassdraget, og ingen mulighet for rømming.
Men det beroliger ikke fylkesmannen, som er bekymret for kollaps av kar, smittefare, rømming og utslipp fra anlegget, skriver OPP.
Fylkesmannens innsigelse fremkommer i høringsuttalelsen om reguleringsplanen for oppdrettsanlegget som ble sendt ut i høsten 2018.
Brannen startet i et industribygg som har brent ut og ramlet ned. Det andre bygget står nå i full fyr, opplyser politiet.
Det er fortsatt stor sprednings- og eksplosjonsfare på stedet. Det er totalt åtte bygg på området.
– Vi arbeider nå for å få unna brannfarlige gasser som står under trykk i gassflasker i de øvrige byggene for å forebygge eksplosjon på stedet, sier operasjonsleder Svein-Erik Jacobsen i Finnmark politidistrikt til NTB.
Mann antatt omkommet
Én mann i 30-årene er savnet i brannen.
– Mannen er antatt omkommet. Han befant seg i bygget som er utbrent. Mannens pårørende er varslet, sier Jacobsen.
Det var fire personer på jobb på stedet da brannen startet søndag.
Til vanlig jobber det 54 personer ved anlegget.
Det er Laksefjord AS som eier anlegget. Dette selskapet er igjen 100 prosent eid av Lerøy Aurora AS, som igjen er heleid av Lerøy Seafood Group ASA.
– Problemer med vanntilførsel
Politiet fikk beskjed om brannen klokken 7.40 søndag morgen.
Industriområdet ligger avsides til og det tok derfor noe tid før nødetatene kom til stedet. 55 mannskaper bistår i det krevende slukningsarbeidet.
– Vi har problemer med vanntilførselen fordi det er langgrunt på stedet. Det er også utfordrende med kommunikasjonen, fordi det bare er en teleoperatør som er aktiv i området, sier Jacobsen.
Beboere fra hus i nærheten er evakuerte av politiet. Det er spredt bebyggelse i området, som ligger noe øde til innerst i Laksefjorden. Det er opprettet en sikkerhetssone på 1.000 meter.
– Det er en voldsom mengde med giftige gasser i området, og ettersom det er stille i lufta med 20 minusgrader så legger gassen seg som et lokk over fjorden, sier Jacobsen.
Forsvaret bistår
Forsvaret har fløyet inn mer utstyr med helikoptre fra KV Andenes, ettersom brannmannskapene på stedet har begrenset med utstyr. I tillegg til kystvaktskipet KV Andenes er røykdykkere, redningsskøyte, styrker fra Sivilforsvaret, politi, ambulanse og et Sea King redningshelikopter med i operasjonen.
Olav Bjørgaas hos Hovedredningssentralen Nord-Norge opplyser til iFinnmark at de har sendt et Sea King-helikopter til smoltanlegget. Helikopteret rekognoserer og tar tilleggsressurser til brannstedet. Kystvaktskipet KV Andenes er også på tur innover.
– De har bra med brannfolk om bord. De har også send et NH-90-helikopter i forkant med røykdykkere som nå er på stedet, forklarer Bjørgaas.
Ei oversikt frå Norsk Industri viser at vi må tilbake til 2012 for å finne eit år med større ordreinngang enn i 2018, skriv Nett.no.
Norsk Industri registrerte kontraktar inngått i 2018 for til saman 21,6 milliardar kroner. Det er på same nivå som i 2012. Ordreinngangen har ikkje vore større enn den var i 2012 og 2018 sidan 2007.
Nye skip
Statistikken viser og den store snuoperasjonen mot nye marknadar verfta har vore gjennom.
I 2015 var 53 av i alt 67 skip norske verft hadde under bygging offshorefarty.
Ved inngangen til 2019 utgjer offshorefartya fire av i alt 66 skip under bygging. Cruisefarty utgjer nesten halvparten av ordreverdien, fordelt på 19 skip.
Auka ordrereserve
Samla ordrereserve ved verfta er 40,4 milliardar kroner ved inngangen til 2019, opp frå 27,6 milliardar ved starten av 2018.
Ordrereserven er den høgaste sidan 2008.
Tala til Norsk Industri er ikkje identiske med tala til sals- og marknadsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft, som også fører statistikk over ordreinngangen hos verfta.
Les også: Skip for 24 milliardar
Skilnaden skuldast kva dei to organisasjonane tel med. Norske Skipsverft tel med kontraktar som er større enn 50 millionar kroner, Norsk Industri tel alle kontraktar for farty større enn 40 meters lengde.
Nærings- og fiskeridepartementet har lagt frem en rapport for hvordan havbruksnæringen til havs kan utvikles og reguleres. Her henter de forslag fra oljebransjen.
Forslagene er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra flere departementet, og målet har vært å legge best mulig til rette for utvikling av offshore akvakulturvirksomhet, skriver Nett.no.
Les hele rapporten her.
Mangler regelverk
Men oppdrettsvirksomhet innaskjærs er styrt av et regelverk som er utviklet gjennom flere tiår er oppdrett til havs nytt territorium. Det gjelder blant annet hensynet til miljø, skipsfart, sikkerhet for ansatte og for finansinstitusjoner som skal være med og finansiere anleggene.
Her er de viktigste forslagene, slik de er formulert i rapporten:
Utenfor plan- og bygningslovens virkeområde tilrås at staten åpner større områder (blokker) for havbruk til havs, med hjemmel i akvakulturloven. Dette kan gjøres etter mønster fra petroleumsloven, havenergiloven og forslag til havbunnsmineralloven. Nærings- og fiskeridepartementet kan ta ansvar for at aktuelle områder kartlegges og konsekvensutredes.
Det bør vurderes nærmere om mobile anlegg bør tillates og hvordan det eventuelt bør reguleres. Ulike typetilfeller kan gi behov for ulik regulering, og det kan være aktuelt med driftsplangodkjenning av seilingruter og/eller ulike varianter av mer tradisjonell lokalitetsklarering.
I ytre områder gjelder ikke trafikklyssystemet, og det bør derfor vurderes nærmere hvordan tildeling skal foregå. En aktuell mulighet vil være at kapasitet tildeles, fortrinnsvis gjennom auksjon, i en tildelingsrunde i forbindelse med åpning av den aktuelle blokken. Det kan også vurderes senere tildelinger dersom det er forsvarlig å øke kapasiteten i blokken. Miljøhensyn bør være myndighetenes viktigste vurderingskriterium ved tildeling av økt kapasitet.
I ytre områder og andre mer utsatt farvann, vil det kunne være behov for å stille flere og/eller ander typer krav til konstruksjonen enn det som vil fremgå av dagens regelverk. En mulighet er å benytte tekniske krav for maritim sertifisering, slik petroleumsregelverket også åpner for.
Inn i skipsregistrene?
I rapporten pekes det på at det prinsipielt må tas stilling til om en fremtidig offshore havbruksvirksomhet skal være underlagt et sjøfarts-/flaggstatsregime, eller reguleres på linje med norsk næringsvirksomhet for øvrig.
Uansett er det behov for mer kunnskap om vandringsruter og oppholds-/beiteområder i havet for viktige arter av villfisk, heter det. Og det tas til orde for at havbruksinstallasjoner og pant i disse bør kunne registreres i et realregister.
– Dette gjelder også under byggefasen (inkludert byggekontrakter), samt leieretter og lignende i konstruksjonene. Eksisterende ordninger for, og erfaring med skip og andre flytende innretninger, gjør at skipsregistrene (inkludert skipsbyggingsregisteret) fremstår som det mest hensiktsmessige registeret, står det i rapporten.
Har du fått med deg podkasten Det vi lever av? I denne episoden handler det om oppdrett på land.
Les også:
Slik ser fremtidens oppdrett ut
Gustav Witsøe: Tror oppdrett flyttes bort fra fjordene etter 2020
Jacob Bjørge Høyberg er dagleg leiar i klippfiskprodusenten Jacob Bjørge på Ellingsøya i Ålesund. Han meiner at det hastar å få sikra betre leveransar av råstoff til klippfiskprodusentane.
– I dag er det altfor vanskeleg å få tak i råstoff. Om vi skal ha ein norsk klippfiskindustri, må vi få betre tilgang til råstoffet, seier han til Nett.no.
Bedrifta har produsert klippfisk sidan 1937, og omsette i 2017 for 115 millionar kroner.
Det er rundt 20 tilsette i bedrifta, mange er lokale.
– Om vi skal bevare norske arbeidsplassar på land, må vi få vere med å by på fisken.
Bjørge Høyberg viser til at stadig meir av torsken siste åra har vorte omsett utanfor auksjonssystemet ved at reiarlaga har direkte leveransar.
Vert send ut av landet
Det er også ei utfordring at mykje fisk vert send til Kina for vidareforedling.
– Det minkar på den fisken som det er muleg for å oss å nå tak i.
90 prosent av norsk klippfiskeksport kjem frå Ellingsøya og Ålesund. Brasil og Portugal er dei store marknadene.
Les også: Satsar på klippfisk, har utvida for 30 millionar
Jacob Bjørge eksporterer mykje av klippfisken til Brasil.
– Vi satsar på kvalitet i alle ledd. Difor satsar vi også på linefanga fisk, som er den beste fisken, seier Bjørge Høyberg.
– Aktørane bør finne løysing
Nyleg hadde han besøk av fiskeriminister Harald Tom Nesvik, som fekk prøve seg som klippfiskarbeidar for ein dag.
Nesvik seier at han ser problema med råstofftilgangen, men meiner at det beste er om fiskarane, mottaksanlegga og salslaga i fellesskap finn ei løysing.
– Men om det er noko som eg ønskjer å verte hugsa som fiskeriminister, er at eg var den ministeren som fekk flagga tilbake bearbeiding av fisk frå utlandet til Norge, seier Nesvik til Nett.no.
Kraftprisen ble dermed den høyeste siden 2010, opplyser Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Økningen i pris utgjør hele 35 prosent sammenlignet med 2017.
Det norske kraftforbruket endte på 135,4 terawattimer i 2018, noe som er ny rekord.
Været i 2018 besto av det NVE betegner som «ekstreme variasjoner» når det gjelder tilsig og nedbør. Mens sommeren var knusktørr, ble det en rekordvåt sommer, noe som hjalp til med å fylle opp de nesten tomme vannlagrene.
For året som helhet, kom det 13 terawattimer (TWh) mindre nedbør enn normalt, mens tilsiget totalt endte på normalt nivå. Norsk kraftproduksjon ble 145,7 TWh, som er en nedgang på 3 TWh sammenlignet med 2017.
– Det har vært et ekstraordinært år med stor usikkerhet i tilgang på vann til vannkraftverkene. Den ekstreme nedbøren i høst gjorde at Norge fikk dekket inn mesteparten av underskuddet fra tørkesommeren, sier konstituert vassdrags- og energidirektør Anne Britt Leifseth.
Det seier dagleg leiar Joar Gjerde i Frøy Vest, til Nett.no.
Frøy Vest og Frøy Vest Rederi driv med servicearbeid inn mot havbruksnæringen, samt dykkerinspeksjonar.
I førre veke opplyste Frøy Vest at ein hadde kjøpt det Haugesund-baserte selskapet Stava Sjø.
I februar i fjor vart dykkerselskapet Seadive i Bergen kjøpt, og målet er å vekse vidare.
180 tilsette
Etter det siste oppkjøpet har Frøy Vest og søsterselskapet Frøy Vest Rederi rundt 230 millionar kroner i årlege driftsinntekter, 180 tilsette og 27 farty.
Frøy Vest har også driftsansvar for fire større båtar som ligger under selskapet Frøy Akvaressurs.
Joar Gjerde seier at i datterselskapa Stava Sjø og Seadive vil det berre vere operasjonell drift, medan administrative tenester vert lagde til Ulsteinvik.
I dag er det seks tilsette i administrasjonen i Ulsteinvik og fire tilsette i Måløy, der selskapet har teknisk base.
I tillegg til Måløy, har selskapet baser i Toftøy (Bergen), Gulen i Sogn, Liareid (utanfor Haugesund) og Ålesund.
Frøy Vest er eitt av dotterselskapa i Frøy-gruppen som er eigd av Gåsø Næringsutvikling. Dette er eit lokalt familieeigid selskap med fokus på eigedom, marin og maritim verksemd.
Selskapet har hovedsete på Siholmen ved Sistranda, som er kommunesenteret på Frøya i Sør-Trøndelag.
– Ja, det er dyktige folk, som har sett seg godt inn i brønnbåtnæringa, og som forventar at det vil skje ei konsolidering.
– Dette vil våre britiske eigarar vere med på, seier Brandal til Nett.no.
Les også: Offensiv nykommer med seks brønnbåter
4-5 års perspektiv
Det var i mai i fjor at det London-baserte private equity-selskapet Alchemy Special Opportunities kjøpte aksjemajoriteten i Hareid-baserte Intership. Dei sunnmørske aksjonærane håva samstundes inn store gevinstar.
Det britiske finansselskapet vart starta i 1997 og har så langt gjort 160 transaksjonar for totalt 35 milliardar kroner.
No skal selskapet byggje opp Intership, og deretter selje seg ut.
– Ja, vi forventar ikkje at vi skal vere eigd av dette selskapet i meir enn i fire-fem år, men vi sjølve har eit mykje lengre perspektiv, seier Brandal.
Ville vere aktiv spelar
Saman med kollegaene Kjetil Opshaug frå Stranda og Håvard Grøntvedt frå Trondheim tok han ein del av salsgevinsten og plasserte i det nye selskapet.
– Med sånne folk med på laget, kan det ikkje gå galt, seier Brandal.
Han har sjølv lang erfaring frå Sølvtrans, deretter frå Nordea, før han starta Intership i 2014.
– Eg treivst ikkje å sitje på tribuna i brønnbåtnæringa. Eg ville vere ein aktiv spelar, seier han.
Les også intervjuet med grunnleggeren av konkurrenten Sølvtrans: Slik bygget han opp verdens største brønnbåtrederi
Kistefos-bakgrunn
Opshaug har på sin side også bakgrunn frå Sølvtrans, i tillegg til Havila Shipping, medan Grøntvedt blant anna har lang erfaring frå Marine Harvest.
I tillegg har trioen fått med seg Lars Erling Krogh frå Oslo, som no arbeider som finansdirektør i selskapet. Krogh har blant anna erfaring frå Kistefos, Hitecvison/Troms Offshore Supply og Sparebank 1 Markets.
Hittil har Intership managementet på sju skip, og har rundt 85 sjøfolk, i tillegg til elleve som arbeider på landsida med internasjonal dekning.
Tre av skipa eig selskapet sjølv, men Brandal seier at målet er å eige fleire skip.
– Vi ser no på fleire interessante mulegheiter. Det står ikkje på kapital dersom vi finn dei gode løysingane.
Satsar i Chile
Gjennom at det vert sprøytt meir kapital i selskapet, vert også dei norske aksjonærane utvatna, og har no kome godt under 30 prosent.
– Det viktige for oss er å byggje selskap. I tillegg har vi ein avtale om overskotsdeling, seier Brandal.
Dei sju skipa arbeider for norske selskap i Canada, Skotland, Chile og Norge.
Sjølv har Brandal god tru på vekst i den chilenske marknaden.
– Ja, her satsar vi, først gjennom oppretting av eige komntor og tilsetjing av ein dagleg leiar.
– Etter kvart vil vi nok ha våre eigne skip i Chile.
“Inter Caledonia” er Interships flaggskip. Foto: Intership
