Totalt betaler altså Skrova-oppdretteren ut ti millioner kroner i ekstra julepenger til alle de ansatte.
– Årsaken er at vi nok en gang får et veldig godt år, skriver daglig leder Line Ellingsen i en e-post til iLaks om bakgrunnen for den store julegaven. Beslutningen om å dele ut bonuser ble tatt under et styremøte i november.
Fakta
Ellingsen Seafood startet som et tradisjonelt fiskebruk på Skrova i Lofoten i 1947, men har utviklet seg til et av Nord-Norges største havbruksselskaper.
Det familieeide selkapet har hovedvekt på oppdrett, slakting, salg og eksport av laks. I sesong produserer de også hvitfisk – saltet eller tørket, i tillegg til mottak av hval.
Ellingsen Seafood AS har egen smoltproduksjon i selskapet Silver Seed, og 11 tillatelser med produksjon i Vågan, Flakstad, Tjeldsund, Hadsel, Lødingen og Tysfjord kommuner.
Det var Bladet Vesterålen som omtalte saken først.
Den familieeide bedriften bygger for tiden et nytt settefiskanlegg til 300 millioner kroner, som er omtalt som selskapets «største enkeltinvestering noen gang».
Line Ellingsen. Foto: Ellingsen Seafood
– Til tross for denne investeringen er det et ønske om å dele et godt resultat med alle våre ansatte, som gjør en formidabel jobb hver eneste dag, skriver Ellingsen videre.
Hun sier videre at de har betalt ut slike bonuser de siste årene, men ikke i denne størrelsesorden.
Les også:
Oppdrettsfirma gir ansatte 220.000 kroner i bonus
Gir 88.500 kroner i bonus til de ansatte
Havila Shipping opplyser i en børsmelding onsdag at PSV-en Havila Fortune har fått forlenget kontrak med seks måneder, til slutten av juni 2019.
Kontrakten er med det Ulstein-baserte seismikkselskapet Axxis Geo Solutions, som satsar stort på nodeseismikk.
Har du fått med deg den siste episoden av podkasten Det vi lever av? Lenge har batteri blitt heiet fram som en av løsningene på klimakrisen. Men stadig flere trekker fram hydrogen som et alternativ. Burde vi satse hardere på hydrogen som energibærer?
EUs medlemsland betaler hvert eneste år milliarder av euro til kullkraftverk for at de skal stå i beredskap til å kunne produsere ekstra kraft på kort varsel hvis det trengs.
Men nå skal subsidiene fases ut. Det er klart etter at EU-parlamentet, EUs ministerråd og EU-kommisjonen natt til onsdag kom til enighet om et kompromiss i saken etter to år med forhandlinger.
De nye reglene skal tre i kraft i 2025.
Smutthull
EU vil fra da av forby subsidier til kraftverk som slipper ut mer enn 550 gram CO2 per kilowattime energi som produseres. Det betyr i praksis at kullkraftverk ikke lenger kan motta statsstøtte for å stå i beredskap.
EU har likevel lagt inn et smutthull ved å åpne for unntak for kullkraftverk som inngår nye kontrakter innen utgangen av 2019.
Et viktig framskritt, selv om EU burde gått enda hardere til verks, mener Wendel Trio, Europa-direktør i klimaorganisasjonen CAN.
– Løkken strammes, og det er tydelig at kull er på vei ut. Nå øker presset på EUs medlemsland for å akselerere overgangen til grønn energi, sier han.
Les også: Vil ta EU mot nullutslepp i 2050
Ifølge en pressemelding fra det danske utenriksdepartementet er deres fiskeriminister Eva Kjer Hansen tilfreds med resultatet, selv om det innebærer at danske fiskere må akseptere at torskekvoten i Nordsjøen er satt ned med 35 prosent, mens reduksjonen i Skagerrak er på hele 47 prosent – nesten halvert kvote. Dette skal være helt nødvendig for å sikre bærekraftig utvikling.
– En rekke av kvotene som er viktige for dansk fiske, kommer til å øke i 2019. Samtidig har vi redusert andre kvoter for at sikre bærekraftig utnyttelse av en rekke bestander, sier fiskeriministeren.
Blant artene som det skal fiskes mer av er lysing (også kalt hake). Der er kvoten økt med 37 prosent.
Ål, som er en truet art i Europa, var også del av forhandlingene natt til onsdag. Her ble ministrene enige om at kravet om å avstå fra fiske i tre måneder nå også skal omfatte Middelhavet. Kjer Hansen kaller det et skritt i riktig renting, men savner tiltak for å beskytte også ferskvannsål.
Ferjekonspetet Zeff (Zero Emission Fast Ferry) får tildelt en stor utviklingskontrakt av PilotE, opplyser Norled i en pressemelding.
PilotE er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova som deler ut 110 millioner kroner til seks utviklingsprosjekt i maritim sektor.
– Vi har bygget verdens første elektriske ferge og er tildelt kontrakten for verdens første hydrogenferge, sier Sigvald Brevik, teknisk direktør i Norled i pressemeldingen.
Les også: Norled skal bygge verdens første hydrogen-elektriske ferge
– Som det ledende rederiet på hurtigbåter i Norge, og verdens femte største hurtigbåtoperatør, blir dette et nødvendig og viktig steg for oss å gå også innen hurtigbåtsektoren, legger han til.
Selskapet har som mål å få ferdigutviklet fergen i løpet av 2019, og håper at den vil nå markedet så tidlig som 2020.
De nye fergene er designet av selskapene Hyon, LMH Marin, Servogear, Norled og Selfa Arctic.
Vil ha nullutslipp
I dag står hurtigbåtene for én prosent av den samlede oljeforbrenningen i Norge. I løpet av en tiårsperiode er målet å redusere utslippene ned mot null.
De nye båtene vil seile mellom 25 og 45 knop og omtrent halvere energiforbruket sammenliknet med dagens ferger, ifølge pressemeldingen.
Samtidig vil de batteri- og hydrogendrevne fergene seile uten CO?-, NOX- og SOX-utslipp.
Les også: Bevilger 104 millioner for å gi Kystruten hydrogendrift
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne podkasten.
Fredag la Utenriksdepartementet fram sin nye India-strategi. Her skisserer utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) opp hvordan hun mener Norge kan dra nytte av – og være til hjelp for – verdens tredje største økonomi.
– Indias geopolitiske rolle, befolkningens størrelse, landets lange kystlinje og ikke minst en sterkt voksende økonomi gjør India i økende grad til en global premissleverandør og en stadig viktigere partner for Norge, skriver Eriksen Søreide i strategidokumentet.
For norsk næringsliv peker regjeringen spesielt ut to mål:
Norsk næringslivs markedsandeler av Indias energimarkeder skal økes
Norsk næringslivs markedsandeler i Indias havbaserte næringer skal økes
Shipping og sjømat
Strategidokumentet slår fast at India med sin raskt voksende økonomi vil bli et viktig marked for norske maritime bedrifter.
– Eksisterende og potensielle samarbeidsområder er LNG-shipping, LNG-infrastruktur og nye teknologier for skipsfart. India er interessert i bruk av miljøvennlig nærskipsfart, både langs kysten og i elvetransport, skriver UD.
I tillegg påpeker regjeringen at sjømateksporten til India i dag er begrenset, og at man ønsker å øke den.
Kraftproduksjon
Den indiske regjeringen har satt seg mål om et grønt skifte. Dermed kan norsk kompetanse innenfor kraftproduksjon, nett og kraftomsetning bli nyttig, mener UD.
Fakta
Forlenge
Lukke
Regjeringen tegner opp fem hovedmål i sin strategi for samarbeidet med India:
Norge vil øke samarbeidet med India for å bidra til et styrket multilateralt samarbeid, det internasjonale handelssystemet og den internasjonale rettsordenen.
Norsk næringslivs markedsandeler i Indias havbaserte næringer skal øke.
Norge skal støtte bærekraftig indisk utnyttelse av havets ressurser og bidra til redusert marin forsøpling.
Norsk næringslivs markedsandeler av Indias energimarkeder skal økes.
Norge skal bidra til at India begrenser utslipp og oppfyller sine forpliktelser under Parisavtalen.
(Kilde: Utenriksdepartementet)
– Ambisjoner om en overgang til renere energiformer skaper nye muligheter for norsk næringsliv innenfor gass-, vann-, sol- og vindkraft. Norske selskaper har betydelige muligheter til å ta markedsandeler i en fremvoksende økonomi som India, heter det i strategien.
For å oppnå målene, vil regjeringen legge til rette for samarbeid både politisk, i næringslivet og på forskningsfeltet.
Miljø
Andre punkter i strategien går ut på at regjeringen ønsker å bidra til at «India begrenser utslippene sine og oppfyller forpliktelsene sine under Parisavtalen». I tillegg vil Norge bidra til å redusere den marine forsøplingen i landet.
Økt samarbeid innenfor forskning, høyere utdanning og global helse trekkes også fram.
Oma Baatbyggeri og Norled har signert kontrakt om levering av en 39 meter passasjerkatamaran med kapasitet for 296 passasjerer. Fartøyet skal leveres i mars 2020, og settes i passasjertrafikk i Troms i ruten mellom Tromsø, Finnsnes og Harstad.
Det er det tredje av tre fartøy som Oma Baatbyggeri og Norled har signert kontrakt på i år. Båttypen er en videreutvikling av passasjerkatamaranene som verftet har levert mange av, til forskjellige norske rederier, og verftet opplyser at det er lagt stor vekt på komfort, kvalitet og universell utforming i alle tre fartøyene.
– Denne kontrakten, sammen med kontrakten for de to søsterskipene, vil sikre full beskjeftigelse ved verftet ut mars 2020, opplyser daglig leder Gunnar Jan Oma ved Oma Baatbyggeri i en pressemelding.
Et av verdens største hurtigbåtrederier
Norled vant den store anbudskontrakten for hurtigbåtforbindelsen mellom Harstad og Tromsø fra 2020 til 2030 i mai. Med det befestet Norled posisjonen som det klart største hurtigbåtselskapet i Norge.
Les også: Norled bygger nytt for to milliarder
Samtidig er Norled nå verdens femte største hurtigbåtoperatør. Selskapet driver også innen fjordturisme og ser et stort potensiale for ytterligere utvikling av turismesektoren i Nord-Norge.
– Vår ambisjon er å være en pådriver for ny og miljøvennlig teknologi, sier viseadministrerende direktør Lars Jacob Engelsen i en pressemelding. – Samarbeidet innenfor det maritime teknologi-clusteret i Norge er helt spesielt, og ligner på mange måter på de fremste teknologimiljøene man finner verden, med høy tillit og høy fleksibilitet på samme tid.
Les også: Norled skal bygge verdens første hydrogen-elektriske ferge
– Vi tror på en pris på 62 kroner per kg i snitt neste år. Det vil i så fall være høyeste lakseprisen noen gang. Årsaken er at vi ser en stram tilbudsside, sier Johannessen til iLaks.
Han blar i en bunke ark som ligger på bordet, og finner frem en analyse Pareto sendte ut til sine kunder 5. januar i år. «Strong outlook despite recent price drops,» er overskriften.
– Vi så i januar i år stor oppside hos de fleste aksjene og trodde på en oppgang på rundt 30-40 prosent. Vår mening var at den veldig negative utviklingen som lakseaksjene hadde i slutten av 2017 var alt for sterk. Vi så på det faktum at volumene hadde vært veldig høye, og prisene ble deretter, som en engangs greie og mente det var en god kjøpsmulighet, sier Johannessen.
Andre forventninger for 2019
Men at det skulle gå så bra som det gjorde hadde de ikke trodd. Johannessen finner frem et annet ark og viser hvordan Pareto justerte seg inn ettersom året gikk. Fra 56, via 58 og til 60 kroner per kilo i årsgjennomsnitt.
Johannessen mener forventningene for 2019 er noe helt annet enn forventningen var for 2018 på samme tid i fjor, og at mye av oppsiden derfor trolig allerede er tatt ut av mange av aksjene. I hvert fall om man har et kort tidsperspektiv.
Undervurderte etterspørselen
Det var ikke mange som trodde på en slik eventyrlig utvikling i aksjemarkedet som vi har sett i 2018 i starten av året.
– Det mange var negative til i begynnelsen av året var at prisene i fjerde kvartal i 2017 hadde vært mye svakere enn ventet. Samtidig forventet mange god tilbudsvekst inn i 2018 også. Den viste seg å bli noe mindre enn det folk trodde, sier Johannessen.
Carl-Emil Kjølås Johannessen, sjømatanalytiker i Pareto. Foto: Andreas Witzøe
Men først og fremt tror han at grunnen til den voldsomme kursøkningen i 2018 er at mange undervurderte hvor stor etterspørselen var.
– Ingen hadde forutsett at prisene skulle opp igjen til 70 kroner i begynnelsen av året. Mange hadde ikke trodd etterspørselssiden var så sterk som den viste seg å være. Da fikk også aksjemarkedet en bekreftelse på at laksemarkedet er mye sterkere enn det så ut til i fjerde kvartal 2017 da prisene falt ned mot 40, sier han.
Tror vi kan se 70 kroner også neste år
Johannssen forteller at Pareto tror på uker med 70 kroner kiloen også i 2019. De tror også på en liten økning i lakseproduksjonen, både i Norge og i Chile.
– Vi tror at norsk produksjon skal øke med rundt seks, og chilensk med rundt tre prosent. I Norge tror vi på bedring i biologien og at det er litt mer individer i sjøen neste år, mens i Chile er det marginalt flere fisk å slakte, sier han.
Samtidig tror Johannessen at Storbritannia kommer tilbake i 2019 med 15-20 prosent økning, noe som i Pareto sine estimater vil bidra til noe økning globalt.
– Vi spår en global økning på rundt 5,5 prosent, sier Johannessen.
Nyleg fekk FosenNamsos Sjø levert den andre av to ferjer reiarlaget tinga hos Myklebust Verft i Møre og Romsdal. Den andre ferja ble overlevert tidlegare i år.
Dermed er det slutt på nybygging hos Myklebust Verft inntil vidare, etter at verftet har levert ni nybygg på rekke og rad frå og med august 2017.
120 tilsette
I løpet av dei siste månadane er tilsette som har slutta ikkje blitt erstatta. Arbeidsstokken er redusert frå rundt 150 til 120, og med dagens oppdragsmengde er det arbeid til alle.
– Førebels er det vår vurdering at dette skal går bra, seier administrerande direktør Inge-Jonny Hide til Nett.no
Les også: Skal byggje skip for 23 milliardar
Berre i løpet av dei siste vekene har verftet fått ei rekkje vedlikehaldsoppdrag og ordreboka er godt fyllt opp ut første kvartal neste år. Verftet har og oppdrag i resten av 2019, men ikkej i same omfang som i første kvartal.
Hide seier vedlikehald- og ombyggingsmarknaden krev ein annan måte å jobbe på for verftet.
– Det blir ein heilt annan dynamikk, seier han.
Eigne bein
Etter 17 år som ein del av Kleven-konsernet står no Myklebust Verft på eigne bein etter at Hurtigruten-aksjonærane tok over eigarskapen i Kleven Verft.
Det er aksjonærane i Kleven Maritime Holding som eig Myklebust Verft. Mellom dei aksjonærane er også Petter Stordalen og dei øvrige aksjonærane i Hurtigruten.
Les også: Omstillinga i ferd med å løne seg
– Vi har en god forretningsplan og stor finansiell kapasitet. Er dette nok? Nei, sier Enis finansdirektør Massimo Mondazzi.
Som så mange andre som steg opp på talerstolen under den offisielle etableringen av Vår Energi, understreket italieneren at norsk-amerikansk og italiensk kultur må spille på lag dersom etableringen skal bli en suksess. Mondazzi spredte rundt seg med metaforer om to sterke mannskap som må lære hverandre å kjenne for å nå målene sine.
– Brasil har lenge hatt de beste fotballspillerne, men har likevel vunnet lite de siste 15 årene. Det handler om holdninger og lagspill. I et orkester er ikke de beste musikerne dem som spiller høyest, men dem som spiller mykest og klarer å lytte til dem rundt seg, sier finansdirektøren til Aftenbladet.
– Vi er i en unik posisjon
Blant gjestene på Clarion Hotel Energy i Stavanger var alle Vår Energi-ansatte, Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet, de italienske topplederne i Eni, Stavanger- og Sandnes kommune, samt fylkeskommunen. Både styreleder Philip Hemmens, tidligere Eni Norge-sjef, og administrerende direktør Kristin Kragseth understreket viktigheten av å bygge god kultur.
– Vi ser at store aktører trekker seg ut av norsk sokkel, samtidig som vi er en del av en fremvekst av dynamiske selskaper som er villige til å satse. Vi er i en unik posisjon, og i dag er vi veldig stolte, sier Kragseth.
Utvalgt til toppjobben i Vår Energi: “Kan jeg få dette til?, tenkte hun.
Vår Energi vil ha en daglig produksjon på over 170.000 fat oljeekvivalenter, og blir dermed en av de største aktørene på norsk sokkel. Selskapet er om lag 800 ansatte etter sammenslåingen, både offshore- og landbaserte arbeidere. Totalt har selskapet 17 produserende olje- og gassfelt.
Les også: Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp
Jan Harald Solstad i HitechVision, investeringsselskapet bak Point Resources, la ikke skjul på at selskapene var i tøffe forhandlinger, men at de nå hadde fokus på å spille hverandre gode og å nå felles mål.
– Vi har vært imponerte over Enis utholdenhet i forhandlingene, og ambisjonsnivået vårt sammen er skyhøyt, sier Solstad, som gikk opp på scenen sammen med Enis finansdirektør Mondazzi.
HitecVisions Jan Harald Solstad og Enis finansdirektør Massimo Mondazzi gikk sammen på scenen for å signalisere det nære samarbeidet mellom selskapene. Foto: Fredrik Refvem
Ansatte: – Vi hadde lest om Eni i avisene
Jan Inge Nesheim og Bjørn Sætervik, nestleder og leder for Safe-organiserte i Vår Energi, legger ikke skjul på at det er to ulike kulturer som møtes når Eni og Point nå er blitt til ett selskap.
– Point var flinke til å involvere fagforeningen. Jeg har ikke inntrykk av at Eni hadde en fullt så god kultur for arbeidstakermedvirkning tidligere, sier Nesheim.
Sætervik sier de nå ser fram til å jobbe hardt for å skape en god kultur blant de ansatte og et godt forhold til ledelsen. Han har bitt seg merke i Enis problemer på Goliat, men sier han er imponert over utviklingen på plattformen det siste året. Nesheim mener Eni-kulturen er bedre enn sitt rykte.
– Vi har jo lest avisene de siste årene vi også. Men da vi møtte Eni og ble kjent med dem, så vi at de var bedre enn det avisene ville ha det til, sier Nesheim.
Vår Energi skal investere 65 milliarder kroner de neste fem årene på norsk sokkel. 5 milliarder er satt av til leting. Selskapet er operatør for felt som Goliat, Marulk, Balder, Jotun og Ringhorne.
Jan Inge Nesheim (venstre) og Bjørn Sætervik, ansattrepresentanter for Safe i Vår Energi, sier det har vært seks hektiske måneder siden sammenslåingen ble annonsert i sommer. Foto: Fredrik Refven
