– Vi tror på en pris på 62 kroner per kg i snitt neste år. Det vil i så fall være høyeste lakseprisen noen gang. Årsaken er at vi ser en stram tilbudsside, sier Johannessen til iLaks.
Han blar i en bunke ark som ligger på bordet, og finner frem en analyse Pareto sendte ut til sine kunder 5. januar i år. «Strong outlook despite recent price drops,» er overskriften.
– Vi så i januar i år stor oppside hos de fleste aksjene og trodde på en oppgang på rundt 30-40 prosent. Vår mening var at den veldig negative utviklingen som lakseaksjene hadde i slutten av 2017 var alt for sterk. Vi så på det faktum at volumene hadde vært veldig høye, og prisene ble deretter, som en engangs greie og mente det var en god kjøpsmulighet, sier Johannessen.
Andre forventninger for 2019
Men at det skulle gå så bra som det gjorde hadde de ikke trodd. Johannessen finner frem et annet ark og viser hvordan Pareto justerte seg inn ettersom året gikk. Fra 56, via 58 og til 60 kroner per kilo i årsgjennomsnitt.
Johannessen mener forventningene for 2019 er noe helt annet enn forventningen var for 2018 på samme tid i fjor, og at mye av oppsiden derfor trolig allerede er tatt ut av mange av aksjene. I hvert fall om man har et kort tidsperspektiv.
Undervurderte etterspørselen
Det var ikke mange som trodde på en slik eventyrlig utvikling i aksjemarkedet som vi har sett i 2018 i starten av året.
– Det mange var negative til i begynnelsen av året var at prisene i fjerde kvartal i 2017 hadde vært mye svakere enn ventet. Samtidig forventet mange god tilbudsvekst inn i 2018 også. Den viste seg å bli noe mindre enn det folk trodde, sier Johannessen.
Carl-Emil Kjølås Johannessen, sjømatanalytiker i Pareto. Foto: Andreas Witzøe
Men først og fremt tror han at grunnen til den voldsomme kursøkningen i 2018 er at mange undervurderte hvor stor etterspørselen var.
– Ingen hadde forutsett at prisene skulle opp igjen til 70 kroner i begynnelsen av året. Mange hadde ikke trodd etterspørselssiden var så sterk som den viste seg å være. Da fikk også aksjemarkedet en bekreftelse på at laksemarkedet er mye sterkere enn det så ut til i fjerde kvartal 2017 da prisene falt ned mot 40, sier han.
Tror vi kan se 70 kroner også neste år
Johannssen forteller at Pareto tror på uker med 70 kroner kiloen også i 2019. De tror også på en liten økning i lakseproduksjonen, både i Norge og i Chile.
– Vi tror at norsk produksjon skal øke med rundt seks, og chilensk med rundt tre prosent. I Norge tror vi på bedring i biologien og at det er litt mer individer i sjøen neste år, mens i Chile er det marginalt flere fisk å slakte, sier han.
Samtidig tror Johannessen at Storbritannia kommer tilbake i 2019 med 15-20 prosent økning, noe som i Pareto sine estimater vil bidra til noe økning globalt.
– Vi spår en global økning på rundt 5,5 prosent, sier Johannessen.
Med en aksjekurs klokket inn på 180,55 kroner onsdag ettermiddag, steg Marine Harvest til tidenes høyeste nivå.
Børsverdien er nå 80,5 milliarder kroner.
Siden inngangen til februar har aksjekursen lagt på seg med 38 prosent.
Les også: Etter tre år opphevet Kina blokaden. Effekten blir minimal, ifølge ekspertene
Mens lakseprisen i løpet av sommeren har falt tungt, har Marine Harvest klatret langt og høyt.
Laksekjempen Marine Harvest er ikke alene. Flere andre av de store lakseoppdretterne nærmer seg også toppnoteringer.
Skal en følge det normale sesongmønsteret for lakseprisen, er det ingenting som tyder på at lakseprisen skal styrke seg vesentlig med det første.
Spotprisen bunner som regel ut et stykke ut på høsten.
Les også: 20 000 settefisk rømt i Nordland
Spranget fra skyhøye aksjekurser ned til en laksepris som nå er nær årets bunn, på like over 50 kroner kiloet, er påfallende.
Men aksjene prises på forventninger. Ikke på dagens øyeblikksbilde, men på fremtidsforventinger. Og fremtidsoptimismen på vegne av sektoren er formidabel.
Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets merker seg også et skift mot såkalte value-aksjer, når han skal gi sin vurdering av prisingen.
– Det som nå skjer er en sektorrotasjon på globalt basis ut av tech- og vekst-aksjer og inn value-aksjer. I Norge drar sjømatsektoren nytte av dette og dette vises blant annet i dagens oppgang i sjømatindeksen, sier Paul Harper til TDN Direkt.
Kiloprisen for fersk eller kjølt laks var i forrige uke 61,34 kroner. Det er 7,3 prosent lavere enn det laksen ble omsatt for uka før – og hele 19,4 prosent lavere enn tre uker tidligere da kiloprisen på 76,1 kroner, viser de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Etter å ha satt omsetningsrekord og prisrekorder i mai, da kiloprisen var opp i 75–80 kroner, har juni vært preget et sammenhengende, kraftig fall. Det blir satt i sammenheng med at slaktingen tiltok i slutten av etter alle fridagene og en påfølgende økning i fersk laks på markedet.
Samtidig viser SSB-tallene at prisen på frossen laks steg med hele 12,4 prosent i forrige uke.
Lakseprisen har de siste to ukene falt med 20 kroner kiloen – fra 75–80 kroner i slutten av mai til 55–60 kroner de første dagene i juni, skriver Dagens Næringsliv.
I mai satte næringen rekorder både i høyeste laksepris og i salg til EU-området på én måned.
– Det er enorme svingninger fra uke til uke. Jeg har aldri vært med på det før at prisen faller så mye så fort, sier administrerende direktør Robert Johansen i lakseeksportøren Polar Quality i Bodø.
Etter mange helligdager og få slaktedager i mai har slaktingen økt de to siste ukene. Lakseoppdrettere sendte mer laks ut i markedet, og dermed stupte prisene, ifølge sjømatnettstedet IntraFish , som først meldte om prisfallet.
– Det er ingenting som har så dårlig tid som fersk laks, den må selges. Når det kommer litt ekstra fisk ut i markedet, går prisene ned, sier analytiker Alexander Aukner i DNB Markets.
Ved utgangen av mai var det solgt 25.000 tonn mer laks enn på samme tid i fjor, til en gjennomsnittspris på om lag 65 kroner per kilo hittil i år.
Alle lakseaksjene har falt siden årsskiftet. verst har det gått for Salmar, som er ned 10,6 prosent, skriver Finansavisen.
– Fallet er en fortsettelse på trenden vi hadde mot slutten av fjoråret. Prisene var overraskende lave i forhold til hva som var forventet. Det var mange investorer som var skuffet over prisutviklingen i fjerde kvartal, og det har gjort dem mer usikre for hvordan markedet vil håndtere en fortsatt tilbudsvekst i 2018, sier analytiker Lage Bøhren i Carnegie. Også andre peker på usikkerhet som en negativ faktor for kursutviklingen.
Se også: Fire grafer som oppsummerer lakseåret 2017
Carl-Emil Kjølås Johannessen i Pareto Securities er enig i at usikkerhet rundt lakseprisen er dårlig nytt for kursutviklingen. Samtidig er han optimist.
– Pareto er veldig positiv til laks fremover. Jeg tror mange er for pessimistiske angående lakseprisen, sier Johannessen
Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets er derimot blant pessimistene.
– Vi har salgsanbefaling på alle de rene lakseoppdretterne i sektoren. Vi mener at forventningene har vært for høye, og derfor har vi sett en nedside i sektoren, sier han.
Les også: Analyseselskap venter sju prosents vekst i laksetilbud
Ragnar Nystøyl, avtroppende daglig leder i Kontali Analyse, sparket i gang NSL-arrangementet Sjømatdagene på Scandic Hell tirsdag formiddag. Nystøyl hadde, som vanlig, med seg glasskulen – vel forberedt for å spå for det kommende lakseåret.
Den viktigste konklusjonen var at analyseselskapet fra Kristiansund forventer en global tilbudsvekst for atlantisk laks på syv prosent fra 2017 til 2018.
Høy vekst
– Vi forventer 100.000 tonn, syv prosent opp, for Europas lakseproduksjon i år. Den samme relative vekst, syv prosent, venter vi for Americas også, men volumene er bare halvparten, sa Nystøyl til iLaks.no.
– Det er størrelser som vi må gå tilbake en del år for å finne maken til, la han til.
Så mange år er det imidlertid ikke. Syv prosent produksjonsvekst er den høyeste siden 2014. Da steg verdensproduksjonen med ti prosent.
– 2018 blir et annerledes år enn de foregående to, basert på inntjening.
Prissensitiv
Selv om fjoråret var preget av fallende laksepriser, var de samlet sett på nærmest samme nivå som 2016.
– Lakseprisen har aldri falt så mye i kroner gjennom året, den falt mer i prosent i 2011, men vi anslår et resultat før skatt nærmere 24 milliarder versus et estimat på 23 milliarder for 2016, sa Nystøyl.
Det høye prisnivået slo hardt inn på prissensitive deler av totalmarkedet. Laksekonsumet i sentrale markeder som EU, Russland, Kina og Japan falt alle volummessig tilbake i 2017.
– USA dro lasset – hele lasset – i fjor, påpekte Nystøyl.
17. november gikk fristen for å søke om utviklingskonsesjoner ut hos Fiskeridirektoratet. Blant søknadene ligger en rekke nye konsepter, blant annet ett signert Global Maritime og bergenske Erko Seafood AS.
Selskapene er tidligere kjent for planene med North Sea Fishfarm, og Global Maritime er på ingen måte ny på den fronten. I fjor jobbet hver tredje ansatt hos oljeselskapet med løsninger for fiskeoppdrett.
Denne gang er det konseptet GM Aqua Design det søkes om. En merd som skal kunne romme ikke mindre enn syv konsesjoner.
Oppdrettsplattform for lav laksepris
– Målet er å få til et design som egner seg for et kommersielt marked. Det innebærer at man også må være rustet for en betydelig lavere markedspris enn man har i dag, uten at det medfører at man går med røde tall i regnskapet. Oljebransjen har i flere runder blitt rammet av lav oljepris, og det er i slike situasjoner kreativiteten og kostnadsbesparende endringene blir drevet frem. Her tar vi i forkant forbehold om at det samme kan skje innen laks, sier Global Maritimes prosjektleder for havmerden, Arne Vagle.
Det er store dimensjoner om bord på GM Aqua Design. Illustrasjon: Global Maritime/Erko Seafood
Dersom konseptet, som beskrives som en flytende stasjonær oppdrettsplattform, får tommel opp hos Fiskeridirektoratet, vil man få se en merd som blant annet skal tåle mye røffere sjø enn dagens løsninger.
Med det vil man kunne åpne for oppdrett i nye områder, langt utenfor kystens fjorder.
Tåler ekstremvær
– Havmerden er designet for å tåle en signifikant bølgehøyde på syv meter. Er det ønskelig at bransjen skal ekspandere så mye som det er sagt, så må man ut på nye områder. Men det forutsetter også at man konstruerer løsninger som tåler naturkreftene man har der, sier Vagle.
Les også: Norske oppdrettere har gått glipp av ni milliarder
Da Sysla intervjuet Kristoffer Lending som lå standby ved oljefeltet Gjøa under uværet “Urd” i desember i fjor, var signifikant bølgehøyde, altså gjennomsnittlig høyde på den høyeste tredjedelen av bølgene de siste 20 minuttene, mellom 10 og 12 meter. De høyeste bølgene var ifølge Lending nærmere 30 meter.
– Jeg sitter her og holder meg fast i pulten for ikke å skli tvers over lugaren, sa maskinkadetten til Sysla den gang.
Prosjektleder Vagle legger til at merdkonseptet vil la seg tilpasse lokasjoner som er enda mer eksponerte for naturkrefter enn syv meters signifikant bølgehøyde. Men først må en prototype gi svar på spørsmål rundt fiskevelferd og miljøbegrensninger.
Flere patenterte løsninger
Konseptet det søkes om inneholder også flere innovative elementer, deriblant en modulbasert toppside, en spesialkonstruert traverskran og et eget slamsystem. Flere av løsningene merden er utstyrt med, er det søkt patent på.
Konseptet har flere løsninger det er søkt patent på, blant annet denne kranen. Illustrasjon: Global Maritime/Erko Seafood
Det planlegges nå å bygge en prototype, for så å utvikle konseptet til fullskalatesting. Og dersom det havner konsesjoner hos Erko Seafood og Global Maritime, som nylig ansatte Steven Rafferty til å lede den nyopprettede akvakulturdivisjonen, kan det også bli et kjærkomment tilskudd til noen av Norges verft, som opplevde et blytungt år i 2016. Blant annet ble ikke et eneste offshore-skip bestilt i fjor.
– Norske verft har vært involvert i prosjektfasen, og det finnes utstyr og underleverandører lokalisert i Norge. Vi er også i dialog med verft her til lands for bygging, og dette vil være en kjempemulighet. Vi satser altså på å unngå lange fraktetider og kostnader på grunn av bygging i for eksempel Asia, sier Vagle.
