I februar 2015 omkom et medlem av besetningen på offshorefartøyet «Skandi Skansen» fra rederiet DOF ved kai i Stavanger.
Knappe fem måneder seinere ble ankerhåndteringsfartøyet «Skandi Pacific» rammet av uvær på jobb utenfor kysten av Australia. I arbeidet med å sikre last om bord, omkom en annen DOF-sjømann.
Hjemme på kontorene til DOF i Austevoll og Bergen satte ulykkene fart i arbeidet med å sikre seg mot at noe liknende skulle skje igjen.
Ringte til alle kapteinene
– Det var en traumatisk opplevelse. Ulykkene hadde helt egne årsaker, men vi ville gå gjennom alt. Ikke bare det som handlet om årsakene til de enkelte ulykkene, sier Stig Clementsen, som er direktør i DOF med ansvar for bærekraft og sikkerhet, til Bergens Tidende.
Etter ulykkene satte Clementsen seg ned sammen med toppsjefen i selskapet, Mons Aase, og ringte til hver eneste kaptein i selskapet.
– Vi spurte: Hva kan vi hjelpe med? Vi måtte finne ut om vi gjorde noen strukturelle feil, forklarer han.
Eneste fra oljeservice på listen
Sammen med Marianne Møgster har de nettopp fulgt oss opp på broen til «Skandi Vega» som ligger ved Skoltegrunnskaien i Bergen. Økonomisk sett er det fortsatt tøffe tider for offshorerederiet.
Familien Møgster har måttet se aksjekursen til selskapet de kontrollerer falle mer enn 20 prosent siste året.
Fakta
Forlenge
Lukke
Rådgivningsselskapet The Governance Group og kommunikasjonsbyrået BCW har sett på hvordan de 100 største selskapene på Oslo Børs kommuniserer om bærekraft, klimarisiko og FNs bærekraftsmål.
En bærekraftsrapport er gjerne det konkrete «beviset» på at en bedrift arbeider systematisk med miljø-,
samfunns- eller styringsmessige forhold.
De siste årene er det blitt klart at slike «ikke-finansielle» forhold har finansielle konsekvenser: Eksempelvis er det en sammenheng mellom selskapers håndtering av klimautslipp og avkastning over tid.
De ti beste bærekraftsrapportene var ifølge kåringen i år laget av (rangert rekkefølge): Equinor, Marine Harvest, DNB, Norsk Hydro, Storebrand, DOF, Telenor, Borregaard, Yara og Orkla.
Kilde: «Bærekraft på børs»
Men til tross for et krevende marked er Marianne Møgster svært fornøyd med at selskapet i oktober ble kåret til et av børsens flinkeste på å rapportere om bærekraft.
– Vi er det minste selskapet på topp ti, og det eneste fra oljeservicesektoren. Vi er utrolig stolte, sier hun.
STOLT: Marianne Møgster er datter av grunnlegger Helge Møgster, og er i dag aktivt med i driften av selskapet. Foto: Rune Sævig
– Viktigere for banker og investorer
Selv om dødsulykkene var med på å intensivere arbeidet, påpeker Stig Clementsen at dette handler om mye mer enn tradisjonelt sikkerhetsarbeid og påvirkning på det ytre miljøet (se fakta). Arbeidet var allerede i gang da ulykkene skjedde.
– Vi ser at dette med bærekraft blir mer og mer viktig også for banker og investorer. Vi opplever stadig å bli etterspurt dokumentasjon på det arbeidet vi gjør på området. Også i anbudsforespørsler, sier han.
Ingen dødsulykker siden 2015
Clementsen understreker at mange i bransjen har strenge regler for oppførsel og rutiner om bord på skipene, men at nye regler ikke nødvendigvis alltid er løsningen.
– Vi ser at når vi har en sterkere sikkerhetskultur blant de ansatte, kan vi ta bort ensidig vekt på regler. Vi pleier å si at grunnregelen er at alle skal spørre seg fem ting: Er dette sikkert? Er dette lovlig? Reflekter det våre verdier? Setter jeg et godt eksempel? Og er dette noe jeg kan snakke om rundt middagsbordet hjemme?
Han mener litt av suksessen de har opplevd de siste årene skyldes at alle ansatte får samme opplæring, enten de er fast ansatte, deltidsansatte eller innleide konsulenter.
– Og så arbeider vi i et globalt marked, og hos oss er det en selvfølge at de ansatte kan organisere seg i fagforbund. Det er ikke en selvfølge for alle andre i vår bransje, sier han.
Siden dødsulykkene i 2015 har antallet alvorlige hendelser falt, og det har ikke vært nye dødsulykker.
– Det er blitt mye viktigere
Lars Jacob Tynes Pedersen er leder senter for etikk og økonomi ved NHH. Han påpeker at det har skjedd mye med bærekraftsrapporteringen i næringslivet de siste årene.
– For ti år siden hadde selskapene gjerne en nettside med fine bilder, men i dag er denne typen rapportering blitt mye viktigere. Dette er absolutt forretningsrelevant. For både banker og investorer handler dette om en risiko som de vil se at selskapene håndterer, sier han.
Han påpeker at noen er flinkere på dette enn andre, og etter å ha tatt en rask kikk på DOFs rapport, synes han den ser grundig ut.
– Dette later til å være gjort etter alle kunstens regler. De følger globale standarder, og det er viktig. Det som i tillegg kjennetegner de som er flinkest, er at det er en rød tråd fra rapportene til hvordan de bygger strategier i selskapet. Mitt inntrykk er at DOF gjør dette, sier han.
Budsjettavtalen mellom KrF og regjeringspartiene fastslår at datasentre som produserer kryptovaluta må betale normal elavgift. Datasentre har fram til nå hatt samme rabatt som annen kraftkrevende industri. Denne rabatten fjernes nå.
Advokat- og rådgivningsselskapet Deloitte vurderer mulighetene for Kryptovault og mener selskapet kan ha en god sak, skriver E24.
Les også: Har utvunnet bitcoin for millioner
Fakta
Kryptvault AS har 30 ansatte, og kontorer i Stavanger, Hønefoss og Dalekvam.
Leverandør av datasenter-tjenester.
Kundene er primært asiatiske aktører som driver med kryptominering
Eierne og personene bak: Norsk Vind AS 31 prosent, Rein-Owe Flister 21 prosent, Per Øyvind Berge 9 prosent, Stian Førre-Wold 9 prosent, Stig Myrseth 7 prosent, Heidar Engebet 1 prosent
Deloitte mener at alle datasentre i prinsippet gjør samme jobben, de drifter kundenes datamaskiner, hvor noen oppdrag krever mer kraft enn andre. Selskapet mener skillet mellom datasentre med kryptokunder og datasentre mellom andre kunder ikke er nok til å diskriminere selskap gjennom ulik statsstøtte.
Verken Finansdepartementet eller Henrik Asheim (H), leder i Stortingets finanskomité, ønsker å kommentere muligheten for at endringen kan være lovstridig før de har sett mer nøye på saken.
Da budsjettavtalen ble kjent i november, uttalte Kryptovaults talsmann Gjermund Hagesæter til Dagens Næringsliv at en del ansatte i selskapet sannsynligvis kom til å miste jobben som følge av denne endringen.
Les også: Skal utvinne bitcoin fra nedlagt tekstilfabrikk
Det er Brasils miljømyndighet Ibama som setter foten ned for boring på fem blokker i området Foz do Amazonas (Amazonas’ munning).
Avvisningen kommer som følge av «et antall tekniske problemer», som ble avdekket i løpet av søknadsprosessen, opplyser myndighetene. Ibama sier beslutningen er basert på omfattende usikkerhet i en sikkerhetsplan.
– Dette blir ekstra alvorlig på grunn av risikoen for at et oljeutslipp kan påvirke korallrevet i området og dermed også mangfoldet av marinearter, heter det i avslaget.
En statsadvokat advarte tidligere i år mot «ekstrem miljøfare» ved utdeling av boretillatelser tidligere i år. Han sier «den eneste måten å sikre seg mot miljøødeleggelser i området er å nekte» å gi slike tillatelser.
Oljeprisen steg kraftig fredag etter at nyhetsbyrået Bloomberg meldte at OPEC og andre land var enige om kutt i oljeproduksjonen. Også Oslo Børs bykset opp.
Fredag ettermiddag hadde prisen på nordsjøolje steget over 5 prosent, etter at nyhetsbyrået Bloomberg meldte at OPEC, Russland og andre land var enige om kutt i oljeproduksjonen. Landene satt fredag i forhandlinger om mulige produksjonskutt i Wien. Først kl 16 fredag ble dette offisielt bekreftet.
Ulike interesser
OPEC-landene satt i møte også torsdag, men klarte da ikke å bli enige. Russland og ni andre oljeproduserende land sluttet seg fredag til samtalene i Wien.
Landene har ulike økonomiske og politiske interesser, og flere av dem har bedt om unntak fra produksjonskuttene. Saudi-Arabias sjiamuslimske rival Iran, som er OPECs tredje største oljeprodusent, har bedt om å få unntak siden landet er rammet av nye sanksjoner innført av USA.
30 prosents fall
Mange oljeanalytikere ble overrasket da oljeprisen begynte å falle bratt i høst. Nedgangen ble til sammen på over 30 prosent, og et ytterligere fall har vært ventet hvis møtet i Wien ikke ga resultater.
Ifølge Bloomber har Iran endt som en vinner i samtalene i Wien siden landet har oppnådd unntak fra produksjonskuttene.
Planen er angivelig at OPEC landene skal kutte 800.000 fat olje. Resten av kuttene tas av land utenfor oljekartellet.
Samtidig som forskere etterlyser store klimakutt for å unngå dramatisk global oppvarming, går altså utviklingen i stikk motsatt retning.
De nye tallene ble presentert onsdag av Global Carbon Project , som bidrar til å støtte og samordne forskning på klimautslipp. Foreløpige beregninger tyder på at CO2-utslippene fra kraftverk og sementproduksjon har gått opp med 2,7 prosent i 2018.
– Til tross for en rask økning i lavutslippsteknologi, slik som sol- og vindkraft, elbiler og batterier, gjøres det ikke nok for å støtte politiske vedtak som begrenser utslipp av CO2 i atmosfæren, sier Glen Peters ved forskningssenteret CICERO i Oslo.
Forskere ved CICERO har spilt en sentral rolle i arbeidet til Global Carbon Project.
– Verden har mislyktes
Verdens CO2-utslipp lå ganske stabilt i noen få år fram til 2017. Men i fjor økte utslippene igjen med 1,6 prosent, ifølge Global Carbon Project.
– Utslippsøkningen i 2017 kunne bli tolket som et engangstilfelle, men veksten i 2018 er enda høyere. Det er i ferd med å bli krystallklart at verden hittil har mislyktes med å endre kursen mot noe som samsvarer med målene som ble satt i Parisavtalen i 2015, sier Peters.
Det er usikkerhet rundt tallene for i år, og Global Carbon Project anslår at utslippsveksten vil ligge mellom 1,8 og 3,7 prosent. De nye tallene ble presentert samtidig som klimaforhandlere fra hele verden er samlet i Polen for å diskutere iverksettelsen av Parisavtalen.
Sjefen for Det internasjonale energibyrået (IEA), Fatih Birol, sa i oktober i år at han trodde CO2-utslippene i 2018 ville øke basert på dataene som var tilgjengelig da.
Stor økning i Kina
De samlede CO2-utslippene fra kraftproduksjon og industri ligger i år an til å bli på 37,1 milliarder tonn.
I tillegg kommer klimautslipp fra landbruk, avskoging, skogbranner og andre såkalte arealbruksendringer med en effekt tilsvarende 4,4 milliarder tonn CO2.
Ved siden av dette kommer klimautslipp fra naturlige kilder. Én slik kilde er utslipp fra permafrost som tiner når Arktis varmes opp.
Kina er landet i verden med størst klimautslipp – og dermed også stor påvirkning på de globale utslippene. Selv om landet har satset stort på fornybar energi, er den kinesiske kraftproduksjonen fortsatt i stor grad basert på kull.
Global Carbon Project anslår at de kinesiske CO2-utslippene vil øke med 4,7 prosent i år.
Også India satser på lavutslippsteknologi, men likevel ventes landets klimautslipp i år å øke med over 6 prosent.
I USA, verdens nest største utslippsnasjon, har CO2-utslippene en stund vært på vei nedover. I år ventes imidlertid en økning, blant annet på grunn av mer bruk av aircondition siden sommeren var uvanlig varm.
– Vi er ute etter et kutt som er tilstrekkelig til å balansere markedet, jevnt fordelt mellom landene, sa Saudi-Arabias oljeminister Khalid al-Falih i forkant av torsdagens møte i Wien.
Han sa også at han trodde et kutt på 1 million fat olje per dag vil være nok.
Senere torsdag kunngjorde OPEC at landene som deltok på møtet ikke lyktes å bli enige om produksjonskutt. Isteden skal det gjøres et nytt forsøk fredag når oljeministrene fra ti flere land, deriblant Russland, deltar i diskusjonene.
Al-Falih sier han er usikker på om det blir enighet da heller.
– Nei, jeg er overhodet ikke sikker på det. Vi diskuterer fortsatt hvordan eventuelle kutt skal fordeles, sa han.
Trump vil ha fri flyt
Målet med å innføre produksjonskutt er å forsøke å drive de fallende oljeprisene opp igjen.
De saudiarabiske signalene i forkant av torsdagens møte var ikke tilstrekkelige til å bremse ytterligere oljeprisfall i løpet av dagen. Prisen på nordsjøolje falt under 59 dollar fatet etter al-Falihs uttalelse, før den senere på dagen løftet seg opp til 59,33 dollar fatet.
USAs president Donald Trump vil på sin side at prisen skal holdes lav, og har gjentatte ganger oppfordret OPEC til ikke å kutte oljeproduksjonen.
– Forhåpentlig vil OPEC beholde strømmen av olje slik den er, og ikke begrense den. Verden vil ikke se, og trenger ikke, høyere oljepriser, skrev han på Twitter onsdag.
Oljeprisen ned 22 prosent i november
Saudi-Arabia har opplevd større politisk press både fra USA og andre land i kjølvannet av drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi. Al-Falih insisterer imidlertid på at oljekartellet ikke vil la seg presse.
– Vi trenger ikke tillatelse fra noen for å kutte, understrekte han.
Oljeprisene begynte å falle i oktober, og nedgangen vedvarte gjennom november. I løpet av denne måneden falt prisene hele 22 prosent.
Blant årsakene er overproduksjon og frykt for fall i etterspørselen på grunn av svekket global vekst. I tillegg fikk USAs nye sanksjoner mot Iran mindre effekt enn ventet siden flere land fikk unntak fra straffetiltakene.
Wall Street faller kraftig
Det er spesielt to store begivenheter under utvikling i verden som skremmer investorene på Wall Street. Det ene er de pågående OPEC-samtalene om hvorvidt medlemslandene skal gjennomføre flere produksjonskutt. Samtalene har ført til fall i oljeprisene. Det andre er de pågående handelssamtalene mellom USA og Kina.
Hovedindeksen på Oslo Børs har sett sin verste dag siden februar 2016.
– Vår bekymring vil vedvare helt til fartøyet er hevet og kommet til Haakonsvern orlogsstasjon, understreker flaggkommandør Thomas Wedervang, i en pressemelding fra Forsvarsmateriell maritime kapasiteter.
Bergingsarbeidet av KNM «Helge Ingstad» blir utsatt på grunn av krevende forhold, opplyser Forsvaret.
Les også: Havarikommisjonen: Ingen enkelthandling førte til Helge Ingstad-ulykken
Anslår 25. desember
Forsvaret opplyser at følgende forhold er årsakene til forsinkelsen:
Væromslag
Sikkerhetsforhold
Tidkrevende arbeid med ytterligere sikring av fartøyet
Tømming for drivstoff
Organisering og koordinering av dykkeoperasjonene
Fjerning av missiler
Strekking av forhalere og andre komplekse arbeidsoppgaver
Kranfartøyet Rambiz ved havaristen. Kranen ligger nå ved Hanøytangen. Foto: Forsvaret
Dette har ført til at tidligste tidspunkt for hevingen av KNM «Helge Ingstad» nå anslås å være 25. desember, opplyser Forsvaret. Ifølge pressemeldingen skal kranlekteren Rambiz fortsette arbeidet med å forberede hevingen og transporten fregatten.
Hvis været tillater det skal Rambiz mot slutten av uken fortsette å trekke løftekjettingene som skal på plass rundt fartøyet. Ved behov vil også Rambiz ytterlige sikre fartøyet, opplyser Forsvaret.
Les også: Skum og oppblåsbare belger skal sikre fregattene
Gulliver til Tyskland
Kranlekteren Gulliver frigis 7. desember basert på nåværende hevingsplan og kontrakt med BOA. Kranlekteren skal da videre til et annet oppdrag i Tyskland.
Gulliver returnerer etter planen til Øygarden rett før jul, ifølge Forsvaret.
– Sjøforsvaret har tillit til at Forsvarsmateriell vil gjennomføre heving og transportering av KNM Helge Ingstad på en forsvarlig og hensiktsmessig måte, sier sjef for Sjøforsvaret kontreadmiral Nils Andreas Stensønes i en pressemelding.
Mandag denne uken ble alle dykkeoperasjoner og alt arbeid ved havaristen stoppet på grunn av værforhold. Tirsdag opplyste Forsvaret at alle missiler ble fjernet fra dekk på krigsskipet.
Årsaken var at missilene kunne kommet i konflikt med løftekjettingene under hevingen av fregatten.
Biogassen i pumpene på Furuset blir laget av matavfall og organisk avfall fra fiskeoppdrett, og kan på sikt erstatte bensin, diesel og naturgass.
– Dette er den første fyllestasjonen for flytende og komprimert biogass i Norge, og det blir den første av mange. Men vi trenger samtidig mer produksjon av biogass, og vi trenger flere kjøretøy som går på biogass, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Biogassen gir lite forurensing og Elvestuen mener dette er et viktig steg i riktig retning for å nå målene i Parisavtalen.
– For å nå målene i Parisavtalen må vi kutte klimagassutslippene, og biogass er viktig for å kutte utslippene i transportsektoren, sier han.
Ett fat nordsjøolje ble omsatt for 62,50 dollar fatet, opp 1,30 prosent. Et fat amerikansk lettolje ble omsatt for 53,41 dollar fatet, opp 0,81 prosent.
Økningen skyldes i stor grad en forventning om at Opec skal videreføre avtalen om kutt i oljeproduksjonen når kartellet møtes på torsdag.
Både den utsatte handelskrigen mellom USA og Kina og at Russland og Saudi-Arabia er enige om kutt driver også oljeprisen opp.
Handelskrigen er utsatt. Nå peker alle piler opp.
Aldri skjedd før
Men også Canada påvirker prisutviklingen. Der er det bestemt at man skal redusere oljeproduksjonen med 325.000 fat per dag. Det tilsvarer ca 20 prosent av Norges daglige oljeproduksjon.
Fakta
Norge produserte 1,302 millioner fat olje hver dag i september 2018.
De fleste månedene tidligere i år var tallet 1,5 millioner fat per dag.
– Det er svært interessant at Canada for aller første gang foretar produksjonskutt og dermed bidrar til høyere oljepris, sier energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets til Aftenbladet. – Det er tydelig at Canada støtter opp om Opec sin linje med oljekutt, noe som aldri tidligere har skjedd.
Ifølge Salvtedt kan Canadas beslutning være med på å legge et visst press også på Norge.
– Norske myndigheter sier jo at de vil forholde seg nøytrale og ikke bevisst forsøke å påvirke oljeprisen ved å øke eller redusere oljeproduksjonen. Men det har skjedd tidligere. Og at Canada nå går den veien, åpner for at også Norge kan vurdere lavere produksjon.
Produksjonsforholdene for olje er svært forskjellige i Canada og Norge.
Hvorfor så billig?
Canada produserer nemlig tungolje, men raffineringen foregår i USA. Den kanadiske tungoljen fraktes gjennom oljerør til USA, men mye transporteres også på tog. Fraktkostnadene og høye produksjonskostnader gjør at oljeprodusentene i Canada, det meste produseres i oljesanden i provinsen Alberta, må akseptere svært lave priser på sin olje. På sitt laveste var prisen i høst like over 11 dollar fatet.
Lav kapasitet
Det er også et stort problem for oljeprodusentene at det er for liten kapasitet i oljerørene fordi også USA frakter sin egen olje gjennom dem.
Det er planer om å bygge nye oljerør, men politisk uenighet gjør at dette trekker ut.
Det er også kapasitetsproblemer ved raffineriene i USA. Til tross for dette er det blitt produsert mer olje utover i 2018, og oljelagrene fylles opp mens prisen synker.
