Vard har sikret seg en kontrakt på design av et kabelleggingsfartøy for Kokusai Cable Ship i Japan. Fartøyet blir bygget ved Colombo Dockyard i Sri Lanka.
Skipet er av Vard 901-design, og er skreddersydd for effektiv installasjon og reparasjon av undervanns tele-kabler.
Fartøyet vil bli levert i 2019.
Lars Christian Bacher, Statoils konserndirektør for Utvikling og produksjon internasjonalt, ønsker avtalen velkommen, og sier at forlengelsen er viktig for Statoil.
– I år feirer vi 25 årsjubileum for Statoils tilstedeværelse i Aserbajdsjan, og vi kan ikke finne en bedre måte å feire denne milepælen på enn å forlenge vår deltakelse i ACG-feltet med 25 år til. Feltet representerer en utbygging i verdensklasse, og vil være et viktig felt i vår internasjonale portefølje i mange år framover, sier han i en melding.
Partner siden 1994
Myndighetene i Aserbajdsjan og det statseide oljeselskapet i Aserbajdsjan (SOCAR), i tillegg til BP, Statoil, Chevron, INPEX, ExxonMobil, TPAO, ITOCHU og ONGC Videsh, er blitt enige om å forlenge produksjonsdelingsavtalen for Azeri-Chirag-Deepwater Gunashli (ACG) til utgangen av 2049.
Avtalen ble undertegnet i dag i Baku, og er betinget av godkjenning fra parlamentet i Aserbajdsjan.
BP er i dag operatør for feltet, og fortsetter som operatør. Statoil ble partner på feltet i 1994 med en andel på 8,56 prosent.
Betaler 349 millioner dollar
I henhold til den nye avtalen vil SOCAR øke sin eierandel fra 11,65 prosent til 25 prosent, og alle deltakernes andeler vil bli revidert. Statoils andel vil bli justert til 7,27 prosent.
Alle internasjonale partnere skal betale i alt 3,6 milliarder dollar til det statlige oljefondet i Aserbajdsjan, som tar imot inntektene på vegne av de aserbajdsjanske myndighetene.
Dette beløpet blir fordelt i henhold til deltakernes eierandeler, og Statoils andel vil være på om lag 349 millioner dollar.
Vurderer nye plattform
På bakgrunn av avtalen er SOCAR og samarbeidspartnerne også blitt enige om å fortsette prosjekteringen for å vurdere om det skal installeres en ny produksjonsplattform til feltet.
Siden 1994, da produksjonsdelingsavtalen ble etablert, er det investert 33 milliarder dollar i ACG og feltet har produsert 3,2 milliarder fat olje. I første halvår 2017 var den samlede produksjonen fra ACG på gjennomsnittlig 585.000 fat per dag.
– Det har vore ein del interesserte aktørar og sett på skipa, men så langt har det ikkje vorte nokon handel, seier adm. dir. Njål Sævik i Havila Shipping til Nett.no.
Dei tre forsyningsskipa (PSV) ligg på Moltu i Herøy, med direkte utsikt frå hovudkontoret til Havila Shipping på Mjølstadneset.
– Desse skipa skal ikkje i arbeid igjen for oss, så vi håper at det snart dukkar opp aktørar som ser nytten av skipa, og som betalar ein akseptabel pris, seier Sævik.
Frå januar til august har gjennomsnittleg supply-utnytting auka frå 52,93 prosent til 65,23 prosent. Samstundes har tilbodet av skip gått frå 270 til 260 skip, medan etterspørselen har auka frå 143 til 170 skip.
Meir aktivitet
Njål Sævik seier at det er meir aktivitet i Nordsjøen.
– Hittil i tredje kvartal har ratene heller ikkje vore så dårlege. Vi får håpe det varer ved, seier han.
Også for ankerhandterarar har etterspørselen gått opp frå 17 til 34 skip, medan tilbodet også har auka litt, frå 85 til 91 skip.
Sævik seier at det er større svingningar for ankerhandterarar enn for PSV-ar.
– Det var bra ein periode, men no er det på nytt ei litt tung periode.
– Ingen friskmelding
Havila Shipping har fjorten PSV-ar, der tre ligg i opplag.
To av fem ankerhandterarar ligg i opplag. Havila Venus og Havila Jupiter ligg i Bergen og ventar på nye oppdrag, medan Havila Mercury er på veg sørover kysten på veg til nytt oppdrag.
– Sjølv om det finst litt lysning, er det ingen grunn til å snakke om friskmelding. Det er framleis ein krevjande marknad, og vi forventar at det vil vere det også ei god stund vidare framover, seier Sævik.
Fire Havila-båtar vart sendt til Brasil i 2009, for å vere med på oppturen. I fjor vart samtlige blokkert og sendt dei 10.000 kilometrane heim til Fosnavåg.
Onsdag 20. september kan du høre Njål Sævik snakke om krisen Havila Shipping har vore gjennom, i samtale med Sysla-journalist Gerhard Flaaten. Det skjer på Sysla Live i Ålesund, og du kan melde deg på her.
Selskapet bli markedsført under navnet Altus Intervention, og ha hovedkontor i Stavanger.
Til sammen får Altus Intervention over 1000 ansatte i fire regioner: Storbritannia og Vest-Afrika, Norge og Danmark, Amerika, Midtøsten og Asia Pacific.
Landro på toppen
I forbindelse med oppkjøpet i 2014 etablerte oppkjøpsfondet EQT de to selskapene Altus Intervention og Qinterra Technologies. Det samlede selskapet leverer et utvalg av brønnintervensjons-teknologier, verktøy og tjenester til den globale olje- og gassindustrien.
Konsernsjef Åge Landro, som startet i selskapet i februar 2016, vil fortsatt lede det samlede Altus Intervention.
– Det er tøffe tider, men med riktige valg og en betydelig satsning på innovasjon har selskapet de siste 12 månedene økt kontraktsporteføljen med 40 prosent og har hatt en omsetningsvekst på mer enn 50 prosent innen nedihullsteknologi globalt. Vårt fokus er å levere smartere løsninger i et marked i endring og vil i den nærmeste framtid lansere neste generasjons nedihullsteknologi og banebrytende digitaliserings løsninger, sier han i en melding.
Investert 500 millioner i teknologi
Med teknologi- og innovasjonssentre i Stavanger og Houston, har konsernet investert over 500 millioner kroner i ny teknologi de siste tre årene, og vil fortsette å satse videre på forskning og utvikling.
Selskapet har det siste året sikret en rekke kontrakter med oljeselskaper i alle regioner hvor selskapet er etablert. Noen av kontraktene som trekkes fram er med oljeselskaper som Maersk i Danmark og Storbritannia, Shell i Storbritannia, USA og Norge, Statoil i Norge og Petronas i Malaysia
Dagens oljebransjen er åpen for ny teknologi og innovative løsninger. Ved å samle teknologien, kompetansen og erfaringen, vil vi forme en global leder innen brønnintervensjon, som gir kundene enklere tilgang på smartere nedihullsteknologi i alle fire regioner, sier Landro.
– Jeg tipper prosessen tar seks til tolv måneder. Det blir det opp til en dommer å bestemme, sier aksjeanalytiker Lukas Daul til Dagens Næringsliv.
Restruktureringen foregår innenfor «chapter 11» i konkurslovene i USA. Begrepet betegner at et selskap går konkurs, men omhandler også retten til å søke reorganisering av selskapets verdier, skriver avisen.
Det John Fredriksen-eide oljeboringsselskapet leverte tirsdag inn en søknad om konkursbeskyttelse til en domstol i Texas, sammen med den etterlengtede restruktureringsplanen. Planen omfatter 97 prosent av selskapets långivere.
Natt til torsdag bekreftet Seadrill at retten har innvilget søknaden. Selskapet har til hensikt å oppfylle sine forpliktelser og forventer at virksomheten vil være uavbrutt gjennom restruktureringsprosessen, heter det i en pressemelding.
I tillegg til ny kapital, innebærer avtalen at gjeld blir omgjort til aksjer og at gjeldsforfall utsettes.
– Dagens aksjonærverdier er for alle praktiske formål borte, men nye Seadrill kan bli en interessant øvelse å putte penger i, sier Truls Olsen i Fearnley Securities, og legger til at markedet kan bedre seg raskere enn det mange tror.
– Når man legger restruktureringsplanen til grunn, vil Seadrill være et tiltrekkende investeringsobjekt etter at restruktureringen er gjennomført, mener analytikerne Harald Øyen og Terje Fatnes i meglerhuset SEB.
Han var vært svært klar for et år siden: Petroleumstilsynet kan like god legges ned. At Riksrevisjonen nå går videre med en granskning av Petroleumstilsynet, mener han er gledelig.
– Nå er det mye frustrasjon blant tillitsvalgte og hovedverneombud på sokkelen. De føler ikke at de har noen drahjelp fra Petroleumstilsynet når sakene begynner å dra seg til. Hvis Riksrevisjonen kan komme med tiltak som endrer situasjonen vi er i nå, er velkomment, sier Owe Ingemann Waltherzøe, som nå er organisasjonssekretær i Safe til Aftenbladet.
– Hører ikke etter
Hos sokkelleder Per Steinar Stamnes i Industri Energi Statoil står ikke Petroleumstilsynet særlig høyt for tiden.
– Det har i noen saker virket som de konkluderer mest basert på det ledelsen sier, uten å høre helt på det vi sier. Det gjør meg rett og slett forbannet. Vi spør oss om det i hele tatt er noe vits i å bruke tid på tilsynet.
– At Petroleumstilsynet ikke gir dere støtte, betyr vel ikke at de ikke gjør jobben sin?
– Nei, i utgangspunktet ikke, men vi forventer at de hører på oss før de trekker konklusjoner. Nå håper vi Riksrevisjonen går uhildet inn i dette og ser på hvordan Petroleumstilsynet arbeider. Kanskje kan vi få tiltro til dem igjen, sier Stamnes.
Bekymret
Forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe tror Petroleumstilsynet har godt av en granskning.
– Nå er ikke respekten på plass. Ansatte i bransjen opplever det ikke sånn, og vi ser også at oljeselskapene ikke alltid tar pålegg de får, på alvor, sier hun.
At tillitsvalgte og verneombud har så liten tro på Petroleumstilsynet, gjør tilsynsdirektør Anne Myhrvold bekymret.
– Ja, jeg synes det er bekymringsfullt å høre sånne kommentarer via media. Vi er opptatt av samarbeid mellom partene, og det er noe vi har satt høyest på vår agenda i år. Vi er avhengig av å ha en tett og god dialog, også med verneombud og tillitsvalgte, og vi oppfordrer til direkte dialog så vi kan forstå hva som foregår. Og det har vi også, vi møte fagforeninger og verneombud jevnlig, sier hun.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
Myhrvold mener ikke situasjonen i bransjen nå er sånn at pålegg fra Petroleumstilsynet ikke blir tatt alvorlig av oljeselskapene.
– Nei, det er ikke vår erfaring. Selskapene kan ikke velge bort å følge pålegg vi gir. De må hele tiden jobbe for å være i samsvar med regelverket, og det er noe de tar alvorlig. Og vi følger opp, sier hun til Aftenbladet.
At tillitsvalgte og verneombud nå har så liten tro på Petroleumstilsynet at de lurer på om det er noen vits i å ta kontakt, gjør henne bekymret.
– Ja, jeg synes det er bekymringsfullt å høre sånne kommentarer via media. Vi er opptatt av samarbeid mellom partene, og det er noe vi har satt høyest på vår agenda i år. Vi er avhengig av å ha en tett og god dialog, også med verneombud og tillitsvalgte, og vi oppfordrer til mer direkte dialog så vi kan forstå hva som foregår. Og det har vi også, vi har møter med fagforeninger og verneombud jevnlig og i våre tilsyn har vi alltid samtaler med verneombudene, sier hun
Myhrvold understreker at for henne er partssamarbeidet mellom ulike aktører i oljebransjen – ansatte, bedrifter og myndigheter – en bærebjelke i industrien.
– Vi har ulike roller. Men vi må få samarbeidet til å fungere for å unngå ulykker og skader, så vi kan ha en forsvarlig industri.
– Har de rett i kritikken av Petroleumstilsynet?
– Vi har forskjellige oppfatning av noen enkeltsaker, men det er viktig å trekke frem at det i mange saker samarbeides godt.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
– Vi mener endringer i lasteromsbegrensningene vil bidra til mer fleksibilitet for fartøyeierne til å rigge fiskebåtene slik de selv finner det mest hensiktsmessig, sier fiskeriminister Per Sandberg i en melding.
Departementet sender i dag på høring et forslag om å endre deltakerforskriftens bestemmelser om en øvre grense for kystfiskefartøys lasteromsvolum på 500 kubikkmeter.
To alternativer sendes på høring: Ett alternativ er å heve den generelle lasteromsgrensen fra 500 til 600 eller 700 kubikkmeter, mens det andre alternativet er å forskriftsfeste en ny og snevrere definisjon av hva som skal regnes med når man måler lasterom.
Begge alternativene vil åpne for større kystfartøy enn i dag.
Høringsfristen er 8. november 2017.
– Vi mener solenergi har store fordeler også i Norge. Får vi mer solenergi på plass i byggsektoren, frigjøres elektrisitet som kan brukes på andre områder, for eksempel i transportsektoren, industri og eksport til utlandet, sier Ragnhild Bjelland-Hanley, genrealsekretær i Norsk Solenergiforening til Aftenbladet.
Totalt utgjør strømproduksjonen fra solceller i Norge i dag 10 gigawattimer per år. Dette tilsvarer årsforbruket til mellom 600 og 700 eneboliger.
Les også: Da bygget var nesten ferdig, kom ideen om solceller på taket
Økte med 300 prosent
Fra 2015 til 2016 økte den akkumulerte effekten fra solceller med 75 prosent. For eneboliger økte kapasiteten med 300 prosent, mens den for næringsbygg økte med 793 prosent, ifølge en rapport som er utarbeidet av Multiconsult.
– Veksten er veldig god, men skjer fra et lavt utgangspunkt. Fortsatt er det norske markedet veldig lite, sier Bjelland-Hanley.
– Er solceller først og fremst for idealister og spesielt interesserte?
– De fleste vanlige huseiere er nok drevet av teknologi- og klimainteresse. Men prisene går nedover i anleggene for boligmarkedet, og blir bedre og bedre sett fra en forbrukers ståsted. Tatt i betraktning at levetiden for solcelleanlegg er 30-40 år, kan de aller fleste regne med å få tilbakebetalt investeringen godt innenfor levetiden av anlegget.
– Men for at flere skal synes at en solcelleinvestering skal bli akseptabel, bør nok nedbetalingstiden ligge på mellom 10-12 år eller litt under, tror Bjelland-Hanley.
Les også: BKK leverer ikke tall på hvor mye strøm Lars har produsert
Vil ha mer støtte
Norsk Solenergiforening jobber for at myndighetene skal bedre støtteregimet. Bjelland-Hanley skulle gjerne sett at Enova-støtten var bedre enn dagens støtte på 10.000 kroner for et produksjonsanlegg, pluss 1250 kroner ekstra per kilowatt installert effekt opp til 15 kilowatt. Totalt kan Enova-støtten beløpe seg på drøyt 28.000 kroner.
– Vi mener at Enova-støtten bør ligge på 40 prosent av investeringskostnadene. Da kommer folk inn på den mer behagelige tilbakebetalingstiden, hvor de kan se innen relativt kort tid at investeringen lønner seg. Dette ville gjort at markedet hadde vokst raskere, og økt volum ville også gitt rimeligere installasjonskostnader, sier Bjelland-Hanley.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
