FlexiFarm er et flytende, lukket merdanlegg basert på gjennomstrømmings-teknologi. Den skal rense vannet for alle former for smitte før det tas inn i anlegget.
Cermaq har fra før fått konsesjon for sin iFarm, og prøver seg nå på nytt.
Skal redusere tap av fisk
Målet med FlexiFarm er å redusere tap av fisk i sjøfasen, beskytte miljøet mot uønsket påvirkning, øke produktiviteten, og samtidig redusere driftskostnader.
– Vi er opptatt av innovasjon som styrker bærekraftig oppdrett på eksisterende lokaliteter i kystnære områder. Det kjennetegner både denne løsningen og iFarm-konseptet for individbasert havbruk. Cermaq har ledende kompetanse innen oppdrettsteknologi og fiskehelse, og har de beste forutsetninger til å lykkes med disse tunge innovasjonsløpene, sier Knut Ellekjær, adm.dir. i Cermaq Norway i en pressemelding.
Samarbeidsprosjekt
FlexiFarm skal utvikles for bruk på alle lokaliteter inntil signifikant bølgehøyde på 2,5 m, og kan dermed brukes på over 80 prosent av eksisterende lokaliteter i Norge.
– Det er et hovedmål for utviklingen av FlexiFarm at investerings- og driftskostnader skal holdes lave, og at forventede effekter skal sørge for at kostprisen pr kg laks går ned, sier Magnus Stendal, daglig leder i Botngaard System AS i meldingen.arbeiding.
FlexiFarm er utviklet av Cermaq i samarbeid med Botngaard System, Xylem og Serge Ferrari.
Ordningen med utviklingstillatelser ble lyst ut for rundt to år siden. 17. november opphører ordningen. Søknader som er innkommet i løpet av denne dagen vil bli behandlet.
I mai var det to år siden oljeselskapet skilte ut den fornybare satsingen i et eget, nytt forretningsområde for Nye energiløsninger (New Energy Solutions NES), skriver Aftenbladet.
Brorparten av 18,5 investerte fornybar-milliarder er brukt på offshore vind, for det meste bunnfaste turbiner, viser en oversikt Aftenbladet har fått laget.
Men den virkelig store konkurransefordelen har norsk olje og gassindustri, leverandørbedrifter inkludert, i et marked for flytende vindparker, mener konserndirektør Irene Rummelhoff i Nye Energiløsninger i Statoil.
– Vi har egentlig satt en turbin på en oljeplattformunderstell. Så bruker vi mye av den samme teknologien rundt og systemer for å holde turbinene flytende, sier Rummelhoff til Aftenbladet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oversikten viser fornybar-prosjekter som Statoil har investert rundt 18 milliarder kroner i:
Arkona, Tyskland (vind): 5,5 milliarder kroner
Hywind Pilotpark, Skottland (vind): 1,5 milliarder kroner.
Sheringham shoal, Storbritannia (vind) : 4 milliarder kroner
Dudgeon, Storbritannia (vind): 5 milliarder kroner
Empire Wind, New York (havvindlisens): 342 millioner kroner
Statoil Energy Venture (investeringsfond): 1,7 milliarder kroner
Apodi, Brasil (sol): 448 millioner kroner
Andre prosejekter der investeringsbeslutning ikke er tatt:
Doggerbank, Storbritannia (vind)
Hydrogen-konvertering
CO2-lager på norsk sokkel
Statoils ambisjon er å bruke cirka 100 milliarder kroner i ny fornybar energi frem mot 2030.
Kilde: Statoil
Hawaii neste?
Noen steder i verden utpeker seg for flytende havvind, blant annet et par amerikanske stater, ifølge konserndirektør Rummelhoff.
– Vi ser på både California og Hawaii. Hawaii er interessant fordi alternativer for strømproduksjon er dyre. California har ikke så mange grunne havområder så de må over på flytende. Begge stater har et veldig ambisiøst mål om å ta i bruk fornybar energi. De har vist mye interesse for Hywind-prosjektet, sier Irene Rummelhoff.
Statoils første tweet på japansk var faktisk om fornybar-prosjektet Hywind.
– Grunnen til interessen fra Japan er det store potensiale for flytende vind. De har veldig få områder med grunne havdyp som en tradisjonelt trenger for å bygge ut havvind. Med en gang en kommer over 40 eller 50 meters dyp, må en over på flytende vind.
Snart nytt prosjekt
Statoil er interessert i å selge havvinden sin til øysamfunn som sliter med energiforsyningen.
– Både til Karibia og ander steder hvor en ikke har store nok områder på land til hverken sol eller vind. Disse stedene har ofte ganske høye strømpriser, noe som gjør at vi kanskje kan konkurere allerede nå, sier Rummelhoff.
Statoil forventer også at det kommer opp en flytende havvind-lisens utenfor Frankrike med det første.
– Vi har folk som løpende jobber med identifisere de neste attraktive havvind- prosjektene. Jeg håper vi får realisert det neste prosjektet i løpet av de neste årene.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
På andre siden av Nordsjøen ligger Aberdeen. Den skotske byen liker å kalle seg Europas oljehovedstad, en tittel den kniver med vennskapsbyen Stavanger om.
Her taff oljekrisen de 229.000 innbyggerne om mulig hardere enn i Stavangerregionen. Men oljejobbene er såvidt på vei tilbake. Statoil er blant dem som har rekruttert hundrevis til å jobbe for seg, mens andre har sagt opp ansatte, skriver Stavanger Aftenblad.
«Alle kjenner Statoil»
– Jo, alle kjenner Statoil her i byen. Og de vet hvem jeg er også. Det er kanskje nytt at det er en litt yngre dame som tar en slik jobb. Vi får mye oppmerksomhet rundt det, sier Hedda Felin, direktør for Storbritannia og Irland offshore i Statoil.
Statoils kontorer ligger en kort taxitur «ut på landet» i Kingswells.
Etter å ha oppdatert oss på Statoils sikkerhetsregler i resepsjonen, sitter vi ansikt til ansikt med med 39-åringen fra Oslo andre etasje. Hun innrømmer det er uvant å bli gjenkjent.
– Det er taxisjåfører og andre folk. De stopper meg og spør om jeg er den nye dama i Statoil. Det viser at i Skottland er vår posisjon litt unik, sier Felin.
Hedda Felin. Foto: Jon Ingemundsen
«Stigende stjerne»
– Statoil har en stigende stjerne her i UK. Det fortalte ambassaderåd Sigrid Anna Oddsen fra Sandnes da vi traff henne et par dager tidligere. Fra sin plass i ambassaden i London, får hun mange positive tilbakemeldinger om den norske energigiganten.
– Her i Aberdeen er det nok fordi vi har jobbet litt motsyklisk. Mens andre har sagt opp folk, så har vi rekruttert. En så stor investering som Mariner-prosjektet for eksempel, viser godt igjen, sier Felin.
På få år har Statoil vokst fra 13 stykker på et lite kontor inne i Aberdeen til 170 stykker i nye lokaler i forstaden Kingswells.
I tillegg sysselsetter Statoil for tiden 1500 oljearbeidere offshore på Mariner, som er det største oljefeltet som er utviklet på britisk sokkel de siste ti årene. Oppstart er om ett år.
– Det er mye skotter og folk fra UK som har fått jobb, mange flinke folk. Jeg merker jeg blir ydmyk når jeg ser hvor stor impact vår industri har, hvor tøft det er når det er nedgangstider og den boosten det er i oppgangstider, sier 39-åringen, som mener oljeneturen føltes enda mer brutal i Aberdeen enn i Stavanger og Norge.
Olje, gass og vind
Skottland er en selvstyrt nasjon i Storbritannia, hvor Statoil er involvert i mye som har med energi å gjøre. Olje og gass, letevirksomhet og offshore vind.
– Statoils fotavtrykk er blitt stadig større. Vi har gått fra å være partner til å bli operatør. Vi har feltene Mariner og Utgard. Så er det vind med Sheringham Shoal, Dudgeon, Doggerbank og Hywind. På leting er vi størst i år med tre av ni letebrønner på britisk sektor. Det er ikke mange andre steder i verden Statoil gjør så mye som her. En utrolig morsom porteføje å fronte, sier Felin.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
Supplyskipet Ocean Viking la til land i førre veke ved den gamle ferjekaien for sambandet mellom Sagvåg og Siggjarvågen. Kystverket har gitt Stord kommune dispensasjon ut året til å bruke kaien til eit slikt føremål, sjølv om hamna ikkje er terrorsikra.
Det er første gong at denne kaien blir nytta som opplagshamn, opplyser hamnesjefen på Stord.
– Dette er jo ikkje noko opplagshamn, og det er ikkje sikkert den vil bli det heller. Men på sikt må me finne ut kva me vil her. Om det skal vere lossing av sand eller grus, eller andre ting. Me har vel ikkje bestemt oss enno, seier hamnesjef på Stord, Inge Espenes til Stord24.
Interessert i kaikjøp
Førebels er det ikkje Stord kommune som eig kaien. Kommunen er i ferd med å sikre seg eigarskapet til vegen som går frå Sagvåg sentrum og ned til ferjekaien, men sjølve ferjekaien er eigd av Hordaland fylkeskommune og Statens Vegvesen, disponert av Stord hamnestell.
– I utgangspunktet er me interessert å kjøpe kaien. Me har hatt takst på den, og ventar på at det opnar seg ein moglegheit for å kjøpe den, seier Espenes.
Ocean Viking har så langt lagt til land i ei dryg veke. Den er kopla til landstraum, og fartyet har eit mannskap på to om bord medan det ligg til kai.
– Me må ta ein dialog med reiarlaget om dei vil ha den ståande lenger. Dersom me ikkje får noko andre behov så seg eg ikkje noko i vegen for det, seier Espenes.
Trur ikkje på protestar
Hamnesjefen trur nemleg ikkje det blir tilsvarande sterke naboprotestar som det har vore på Leirvik. Ei rekkje bebuarar ved kaifronten i Leirvik sentrum har protestert kraftig i ei årrekkje på støyande, forureinande og utsiktsreduserande båtar.
– Sånn som det er no når båten ligg på straum utan noko støy, så kan eg ikkje skjøne at det vil kome nokre klagar. Her er det jo ingen hus som ligg i nærleiken. Men folk finn jo alltid noko å klage på, seier Espenes.
Før Ocean Viking kom til Sagvåg hadde fartyet vore ved Norne-feltet i Nordsjøen. Supplyskipet vart bygd i 1986 og har heimehamn i Bergen.
Hordaland fylkeskommune har vedtatt at alle deres 17 fylkesveiferger skal drives elektrisk innen 2020. Men det koster å være foregangsfylke. Hvert år må kommunen ut med 600 millioner kroner i årlige tilskudd. En dobling sammenlignet med tilskuddene til de gamle dieselfergene, skriver Klassekampen.
Den største årsaken til prisøkningen er at fergene er dyre å bygge. I tillegg må det på kaiene installeres ladeutstyr. Prislappen er 420 millioner kroner.
Fylkesvaraordfører Pål Kårbø (KrF) vedgår at det er kostbart, men mener miljøgevinsten gjør det verdt det.
– Miljøresultatene etter omstillingen har vært enda bedre enn da vi vedtok å satse på lavutslipp. Det vises at det var rett av oss å være visjonærer, og ikke bare tenke på kostnader, sier han.
Kårbø mener det er viktig at ikke elektrifiseringen av fergene i landet ikke stopper opp på grunn av kostnadene, og håper staten kan være behjelpelig.
Til det svarer samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) at Enova har bidratt med tilskudd til landstrøm på over en halv milliard kroner. Han roser Hordaland og sier satsingen er særdeles positiv og helt i tråd med regjeringens politikk.
– Men når det blir invitert til en dugnad, kan det ikke være slik at staten kan ta hele regningen, sier han til Klassekampen.
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
De neste par ukene er den gamle vesttyske hovedstaden Bonn arena for FNs årlige klimamøte, COP 23. Foran møtet øker presset mot Tyskland som tross stor vekst og fremgang innen fornybar energi fortsatt har et av de mest skitne kraftsystemene i Europa. «Europe Beyond Coal» er en ny kampanje som nå startes opp – målet er et kullfritt Europa i 2030. Tyskland har syv av de ti mest forurensende kullkraftverkene. En tilsvarende kampanje har oppnådd mye i USA.
– Gjestene våre vil være overrasket over hvor avhengige vi er av kull, sier Annalena Baerbock, som er klimatalsperson for De Grønne.
Tysklands to ansikter i klimapolitikken er beskrevet hos Politico. Like utenfor Bonn ligger et av de brunkullfyrte kraftverkene som er blant de mest forurensende i Europa. Her er en analyse av kullets fremtid fra Thomson-Reuters. Den nære forbindelsen mellom kullkraft og det øvrige energisystemet, og virkningene for CO2-prisen, gjør at all klima- og energipolitikk påvirkes sterkt av hva som skjer med kullet. Ifølge Thomson-Reuters utgjøres nesten 40 prosent av utslippene innen kvotesystemet av kullkraft. Utfasing av kullet vil derfor føre til lavere CO2-priser, noe som betyr lavere utslippskostnader for industrien – men heller ingen stimulans til å kutte utslipp.
Det publiseres mange forhåndssaker før COP23, og vi tar med denne fra Deutsche Welle som forteller om mye aktivitet og initiativ fra globalt næringsliv – og er vinklet på at Donald Trump ikke klarer å drepe klimaavtalen.
For sakte, for sent
FNs miljøprogram UNEP, som ledes av Erik Solheim, leverer hver høst sin «Emission Gap Report» som gjennomgår hvordan verden ligger an med sikte på å nå klimamålene. Ikke overraskende viser rapporten at det er et stort behov for å akselerere avkarboniseringen av økonomien dersom verden skal komme på kurs mot målene man satte i Paris. Rapporten sier at det trengs mer aktiv innsats både på kort og lang sikt. Utfasing av kull og raskere utbygging av fornybar energi er det som skal til.
Men det er muligheter for å få til en raskere omstilling – en av sakene fra ukens rapportslipp er at vekst i investeringene fra privat sektor kan bringe verden på en kurs som samsvarer med klimamålene.
Uken er heller ikke uten nyheter innen klimarisiko. Carbon Tracker Initiative har laget en ny analyse som viser hvordan en klimapolitikk i tråd med Paris-målene kan gi stor overkapasitet innen oljeraffinering.
Klimaflyktninger
Flere titalls millioner mennesker vil bli drevet på flukt de kommende tiårene på grunn av klimaendringer, konkluderer en rapport fra Environmental Justice Foundation som ble sluppet denne uken. «Hvis Europa tror de har et problem med migrasjon i dag… vent 20 år», sier den pensjonerte amerikanske generalen Stephen Cheney.
Les omtalen av rapporten i The Guardian. Rapporten viser til at klimaendringer bidro til forspillet til krigen i Syria, der tørke drev 1,5 millioner mennesker inn til landets byer fra 2006-11. Mange av disse manglet pålitelig tilgang til mat, vann og arbeid som gjorde at de kunne sikre sitt utkomme.
På den andre siden av jorden varsler New Zealand at det kan bli aktuelt å utstede visum til klimaflyktninger fra øystater i Stillehavet som rammes når klimaet endres og havet stiger.
Klima og helse
Klimaendringer representerer en stor helsemessig trussel for millioner av mennesker over hele verden, konkluderer en ny analyse som er presentert i det medisinske tidsskriftet Lancet. Dette er et prosjekt hvor Lancet har satt seg fore å presentere data og informasjon som knytter klima og helse sammen – «Tracking progress on health and climate change».
Ekstrem hete er i seg selv en helserisiko, men det påvirker også produktiviteten særlig knyttet til manuelt arbeid i mange land i tropene. Klimaendringer påvirker også matproduksjon negativt i deler av verden og bidrar til underernæring der avlingene svikter.
Forbi uslippstoppen
Skal togradersmålet være innen rekkevidde, må «peak CO2» passeres i mange land og utslippene falle raskt i årene fremover. Carbon Brief har sett på en rapport fra World Resources Institute som viser at utslippstoppen er passert i 49 land som til sammen står for 36 prosent av de globale utslippene.
Saken hos Carbon Brief har gode interaktive verktøyer som viser hvilke land som passerte sin topp på ulike tidspunkter, og hvilke land som er forventet å nå sin topp de nærmeste årene. Ved siden av en del vesteuropeiske land var tidligere Sovjet-stater først ute med å passere sin «peak CO2», mens Costa Rica var det første landet utenfor Europa og ex-Sovjet til å oppleve at utslippene vender nedover.
Canada, USA og Australia har også passert toppen, mens Sør-Korea og Japan er ventet å komme inn i denne kategorien før 2020. I Kina har utslippene som kjent vært flate de siste par årene, men det er ikke for gitt at det forblir slik. Rapporten fra WRI – og andre rapporter sluppet før Bonn-møtet – er omtalt i denne bloggen fra Greenbiz.
Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.
Tungolje-feltet Mariner ligger på britisk side av Nordsjøen, midt mellom Shetland og Stavanger.
For øyeblikket er cirka 1500 mennesker i arbeid med å kople opp og klargjøre Mariner A-plattformen. Lagringsfartøyet Mariner B er allerede ferdig installert på feltet.
Rett bak Sverdrup
– Johan Sverdrup er flaggskipet hjemme, men Mariner er vårt største og mest komplekse prosjekt i tillegg, sier Hedda Felin, som er Statoils direktør for Storbritannia og Irland offshore til Aftenbladet.
Investeringen er på sju milliarder dollar, eller vel 57 milliarder norske kroner med dagens kurs, forteller hun.
– Så det er mye penger. Det er den største investeringen som er gjort på britisk sokkel de siste ti årene, sier Felin.
Sett fra Aberdeen har Mariner-utbyggingen fått forholdsvis liten oppmerksomhet sammenlignet med andre Statoil-prosjekter, innrømmer hun.
– Ja, det føler vi litt på. Aasta Hansteen og Gina Krog er jo ingenting sammenlignet med Mariner, sier Felin og ler.
850 personer
Her er en Statoil-sammenligning:
Mariner-plattformen er den klart største offshore-installasjonen Statoil har gjennomført de siste årene. Toppdekket ble løftet på plass i sommer.
Plattformen er på størrelse med Gullfaks C, eller fire ganger størrelsen til Gudrun.
Toppdekket til Mariner er på 38 000 tonn. Aasta Hansteen veier 24 000 tonn, mens Gina Krog «bare» er 18.000 tonn.
– Når vi kommer i normal produksjon er det opptil 850 personer som skal jobbe der ute. Du kan tenke det selv hvor stort det er, sier Hedda Felin.
Noble Drilling, Schlumberger, Aker Solutions og Odfjell Drilling er blant selskapene som har vunnet store kontrakter og jobber for Statoil i prosjektet.
På land har Statoil oppbemannet til 170 ansatte. De jobber blant annet med logistikk. I tillegg til Mariner-feltet, har de vært opptatt med Hywind Scotland. Statoil og verdens første flytende vind-park, som åpnet offisielt i oktober.
– Antall helikopter-turer ut til Mariner har økt fra et par turer i måneden til opptil sju per dag, forteller Felin.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
Fartøyet skal bygges ved Vard Aukra i Møre og Romsdal. Kontrakten kommer som en følge av Vards satsing innen havbruksnæringen, ifølge en melding fra selskapet.
Servicefartøyet er spesialdesignet for oppgaver knyttet til havbruk. Konseptet er et resultat av et tett samarbeid mellom kunde og designer Marin Design, og er utviklet basert på de erfaringer Midt-Norsk Havbruk har tilegnet seg over flere år på merdkanten.
Fartøyet er komplett utstyrt med det siste av dekksmaskineri for service- og vedlikeholdsoperasjoner og er en katamaran med en lengde på 20 meter og bredde på 12 meter. Katamaranen vil bli utstyrt med et diesel-elektrisk fremdriftsmaskineri.
Den nye båten skal leveres fra Vard Aukra i andre kvartal til neste år.
Selskapet har satset på spesialfartøy som følge av oljenedturen. Vard Aukra bygger blant annet en brønnbåt som skal leveres neste år.
Selskapet har også sikret seg to andre vindkraftprosjekter – størst er Bremangerlandet Vindkraftverk med investeringer på alene 800 millioner kroner.
– Vi er nykommere i Norge og har mye å lære. Men dette er gode prosjekter. Det er det ingen tvil om, sier administrerende direktør Scott Gilbert i Falck Renewables Vind As til Bergens Tidende.
Hennøy Vindpark først ut
Sammen med direktør for bærekraftig utvikling, Alessandro Costa, står han på den vesle kaien ved Nesbø noen kilometer vest for Svelgen. Her nede skal det snart skje store ting:
Millioner skal brukes for å ruste opp kaien og veien til å tåle transporten av 120 tonn tunge turbin-modulene. De skal fraktes opp til Marafjellet, der den første vindparken skal bygges – Hennøy Vindpark.
Falck Renewables er notert på børsen i Milano og prissatt til rundt fire milliarder kroner. Til Svelgen kommer de med en lang industrihistorie, og overtar vindkraftprosjekter til Vestavind Kraft, som er eid av de lokale selskapene Sogn og Fjordane Energi, Sognekraft og Tafjord Kraft i Ålesund.
Oppkjøpet er et nytt i rekken der utlendinger overtar norske vind- og småkraftprosjekter. Blant annet overtok tyske Aquila Capital Midfjellet Vindpark på Fitjar med 44 vindmøller, en av de største vindkraftparkene i Norge.
I det enda større prosjektet, Fosen Vindkraft, har Zürich-baserte Credit Suisse kjøpt seg opp som storeier med 40 prosent.
I gang om et år
Mens mange norske kraftselskaper har sittet på ubrukte konsesjoner i årevis, går Falck Renewables i gang omtrent umiddelbart. Hennøy vindpark skal levere strøm allerede om et drøyt år. Høsten 2019 skal neste prosjekt være i produksjon, Okla vindpark i Selje.
Samlet skal disse produsere 230 GWh i året. Det tilsvarer strømforbruket til omtrent 11.000 husstander.
I tillegg vil Falck Renewables bygge ut Bremangerlandet vindpark, som vil produsere mer kraft enn de to andre vindkraftverkene til sammen.
– Bremangerlandet passer spesielt godt i vår businessmodell. Det er gode vindforhold og mulighet for kraftigere og effektive turbiner, sier Gilbert.
Les hele artikkelen hos bt.no.
