De to riggene Cosl Pioneer og Cosl Innovator ligger i dag i opplag hos CCB på Ågotnes. Men der blir de ikke liggende mye lenger.
Tidligere i sommer kom nyheten om at Cosl Innovator skal bore en brønn for Lundin neste år, mens Cosl Pioneer skal plugge brønner på britisk side av Nordsjøen.
Det betyr oppbemanning for riggselskapet.
250 ansettes
– Vi skal bemanne opp med 250 nye mann. Dette er utrolig kjekt, slår Jørgen Arnesen i COSL fast.
Foto: Camilla Aadland
For snart halvannet år siden mistet 230 ansatte jobben da Statoil terminerte kontrakten med Cosl Innovator. Totalt har 400 mistet jobben i selskapet i løpet av nedgangsperioden. Nå får flere av dem tilbud om å komme tilbake.
– Vi har hatt dialog med disse underveis. 220 av dem som sist ble sagt opp, har sagt at de gjerne vil komme tilbake nå. Det betyr at vi har gjort noe riktig, sier Arnesen, som er glad for at så mange har sagt ja.
– Her er det en fordel å få inn folk med erfaring, sier COSL-sjefen.
Britisk og norsk sokkel
70-80 av dem som nå ansettes skal ut på britisk sokkel, resten vil jobbe på norsk sokkel. Selskapet tar imot søknader fra og med i dag, og ansettelsesprosessen vil starte om kort tid.
Cosl Innovator er riggen der det var en dødsulykke i 2015. Den er nå reparert og klasset ved CCB.
Også North Atlantic Drilling skal ansette igjen. De trenger snart rundt 160 nye medarbeidere.
De to riggene Cosl Pioneer og Cosl Innovator ligger i dag i opplag hos CCB på Ågotnes. Men der blir de ikke liggende mye lenger.
Tidligere i sommer kom nyheten om at Cosl Innovator skal bore en brønn for Lundin neste år, mens Cosl Pioneer skal plugge brønner på britisk side av Nordsjøen.
Det betyr oppbemanning for riggselskapet.
250 ansettes
– Vi skal bemanne opp med 250 nye mann. Dette er utrolig kjekt, slår Jørgen Arnesen i COSL fast.
Foto: Camilla Aadland
For snart halvannet år siden mistet 230 ansatte jobben da Statoil terminerte kontrakten med Cosl Innovator. Totalt har 400 mistet jobben i selskapet i løpet av nedgangsperioden. Nå får flere av dem tilbud om å komme tilbake.
– Vi har hatt dialog med disse underveis. 220 av dem som sist ble sagt opp, har sagt at de gjerne vil komme tilbake nå. Det betyr at vi har gjort noe riktig, sier Arnesen, som er glad for at så mange har sagt ja.
– Her er det en fordel å få inn folk med erfaring, sier COSL-sjefen.
Britisk og norsk sokkel
70-80 av dem som nå ansettes skal ut på britisk sokkel, resten vil jobbe på norsk sokkel. Selskapet tar imot søknader fra og med i dag, og ansettelsesprosessen vil starte om kort tid.
Cosl Innovator er riggen der det var en dødsulykke i 2015. Den er nå reparert og klasset ved CCB.
Også North Atlantic Drilling skal ansette igjen. De trenger snart rundt 160 nye medarbeidere.
Eidesvik var styremedlem da hun ble hentet inn som toppsjef i et TTS som blant annet slet med offshorenedgangen.
– Jeg har vært i en tilsvarende situasjon to ganger før. Dette er det tredje børsnoterte selskapet jeg leder. Hver gang kom jeg fra styret, og hver gang har jeg truffet en nedgang i markedet, sier hun til Sysla.
Indremisjon
De to andre selskapene hun ledet, var Green Reefers ASA og EMS Seven Seas. Sitt første år som konsernsjef i TTS har hun brukt på det hun kaller indremisjon.
– Det handler om interne forbedringstiltak. TTS har bestått av mange selskaper som ble kjøpt opp og slått sammen. Jeg har jobbet med å skape et bedre integrert TTS, og få felles systemer slik at vi kan ta ut stordriftsfordeler, sier Eidesvik.
For henne er det viktig at kompetansen i selskapet kan brukes på tvers.
– Jeg har jobbet med å ta ut synergier innen alt fra salg til innkjøp til en felles ressursbase av folk. Vi har hatt et stort kostnadsprogram der målet var å spare 100 millioner på drift i løpet av året, og det har vi klart.
La ned produksjon
Kostnadsbesparelsene har både bestått av forenklede prosesser og nedbemanning.
– Vi har lagt ned produksjonen i Tyskland som en del av kostnadskuttene, og vi har sett på hvordan vi kan jobbe smartere, sier Eidesvik.
Det ble for dyrt å produsere i Europa, dermed lages nå de aller fleste av TTS-utstyret i Kina og Korea, og en del fortsatt i Polen.
TTS leverer blant annet store kraner og kransystemer til skip og offshore. I 2013 utgjorde offshoreandelen omtrent 36 prosent av omsetningen. I fjor var den nede i 7-8 prosent, og denne delen av selskapet har tidligere vært gjennom permitteringer og nedbemanninger. Største delen av markedet er innen shipping.
– Vi har som alle andre merket nedgangen. Kundene våre er hovedsakelig skipsverft, og når det ikke bygges båter, innebærer det færre kontrakter og større konkurranse for oss alle. Det merker vi særlig i år, og vi har en nedgang i omsetningen som følge av markedsutviklingen, sier Eidesvik.
Fakta
Forlenge
Lukke
TTS Group
Leverandør med lastehåndteringsløsninger for skips- og offshoremarkedet.
Internasjonalt konsern med hovedkontor i Bergen og datterselskaper i 14 land.
Har 200 ansatte i Norge, 200 i Kina, 100 i Sverige og rundt 150 i Tyskland.
Konsernet har ca. 1000 ansatte og mer enn 50 års erfaring fra maritim industri.
Selskapet er notert på Oslo Børs
Skipsheiser til Pakistan
Spesielt innen bilskip, som er hovedmarkedet til avdelingen i Sverige har det vært en nedgang.
– Der ble det stopp i etterspørselen i fjor, men vi har jobbet for å få vekst i andre segmenter, som cruise- og marinefartøy. Innen cruise har vi fått mange kontrakter i år, og vi har også fått en marinekontrakt, som er en viktig referanse innen et marked vi ønsker å satse på, sier konsernsjefen.
Hun er spesielt fornøyd med ordren på levering av skipsheiser for 250 millioner kroner til Pakistan tidligere i sommer.
– En slik skipsheis heiser opp båten og på land, slik at den ikke er avhengig av dokk. Det er et av produktene våre jeg synes er utrolig kult. Man slipper å vente på andre båter som skal bli ferdige med service og reparasjoner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Toril Eidesvik
Har ledet både kjøleskiprederiet Green Reefers ASA og EMS Seven Seas.
Var styremedlem i TTS i tre år, og sitter fremdeles i flere styrer, blant annet for Eksportfinans og Solstad Farstad ASA.
Er utdannet jurist og økonom.
Datter av rederen Kristian Eidesvik.
Vil bli mer synlig
TTS har hatt flere år med resultater som har svingt mellom minus og pluss. Konsernsjefens mål er å få et robust selskap som går jevnt med overskudd. Noe av det som skal bidra er digitalisering.
– Førerløse kraner er noe av det vi jobber med. Det vil bli både sikrere og rimeligere, sier Eidesvik.
Fra indremisjon vil konsernsjefen nå rette blikket utover.
– TTS er et stort selskap, men er lite kjent i Bergen. Vi har vært for lite til stede her. Mange redere sitter i Bergen. Vi skal bli mye bedre på å jobbe med kundene og bli mer synlige.
Bergensselskapet har de siste ti årene jobbet med å utvikle undervanns kamerateknologi som gjør det mulig å måle fisk og fiskebestander under vann. I år har de tre første ordrene kommet.
– Vi skal levere til Norge og Sør-Korea, sier Hammersland-White.
Hege Hammersland. Foto: Camilla Aadland
Forskningssamarbeid
De første leveransene blir til forskningsfartøy, noe som er helt naturlig, siden det var der det begynte. Utviklingen av systemet til Deep Vision har skjedd i tett samarbeid med Havforskningsinstituttet og med støtte fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.
– Fisken svømmer gjennom systemet og gir data til forskerne. Dermed unngår man å fiske opp masse fisk som så blir dumpet i havet igjen, sier Hammersland-White.
Vanligvis fisker nemlig forskningsfartøyene opp fisk, der noen blir målt og veid og undersøkt, mens resten går tilbake på sjøen. Systemet fra Deep Vision gir beskjed om fiskeart, lengde og mengde av ulike typer fiskeslag fra trålen til forskningsfartøyene, uten at fisken må opp av sjøen.
Neste skritt er å selge dette til kommersielt trålfiske.
– Det er der det store markedet og nytteverdien er, sier forretningsutvikleren.
Fakta
Forlenge
Lukke
Deep Vision
Startet som et utviklingsprosjekt i Scantrol, men ble skilt ut som eget selskap i 2014.
Konseptet er en ramme med undervannskamera som tar bilder av fisk i sjøen.
Målgruppen er havforskning og fiskeri.
Har fire ansatte og holder til i Bergen.
I gang for fullt neste år
Med det nye systemet kan fiskere få informasjon om fisken i sjøen fra broen.
– Dermed kan fiskerne åpne og lukke trålen på bakgrunn av det, og få mulighet til å sortere ut det som er utenfor kvoten, sier Hammersland-White.
Håpet er at dette systemet skal være i salg fra neste år.
– Det blir en milepæl å levere til forskning. Når det er gjort, setter vi fullt trykk mot fiskeri.
Bilder, ikke film
To kamera tar ti bilder i sekundet fra ulike vinkler.
– Stereobildene gjør at vi kan måle avstanden til fisken i bildet og dermed måle størrelsen på den, sier Hammersland-White.
Deep Vision har valgt ikke å bruke video, fordi det vil være mer tidkrevende å analysere.
Også oppdrettsaktører har meldt sin interesse for Deep Vision-systemet, men foreløpig satser bedriften på forskning og fiskeri.
– Det er et enormt potensial innen fiskeri for et sånt produkt, hele verdensmarkedet, sier Helge Hammersland, daglig leder i Scantrol, søsterselskapet til Deep Vision.
Så langt er de fire ansatte i Deep Vision.
– Vi må bli flere når vi skal vokse, men det kommer an på ordremengden, og er noe vi må vurdere etter hvert, sier Hammersland-White.
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Har bakgrunn frå politikk og organisasjonsliv. TIdlegare prosjektleiar i Datatilsynet. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag” og du kan abonnere på ho her.
Avslørt av eigne dokument: Exxon har til no møtt skuldingane om at selskapet bevisst har feilinformert offentlegheita om menneskeskapte klimaendringar med at kritikarane driv selektiv bevisføring.
Det blir det vanskeleg å hevde framover. Harvard-professorane Geoffrey Supran og Naomi Oreskes offentleggjorde denne veka ein studie av Exxons interne og eksterne klimakommunikasjon i perioden 1977-2014.
I samandraget skriv forfattarane at jo meir offentleg kommunikasjonen var, desto større tvil sådde selskapet om klimaendringane.
Til dømes fann dei at mens 80 prosent av Exxons interne dokument slo fast at klimaendringa var ekte og forårsaka av menneskeleg aktivitet, uttrykte 81 prosent av selskapets annonsar tvil om det same. «We conclude that ExxonMobil misled the public», skriv Supran og Oreskes.
Rapporten vil bli grundig lest av etterforskarane som no undersøker Exxon. Studien har fått brei omtale internasjonalt, som i The Guardian og New York Times.
Kina 1: Til krig mot dårleg luft: Kinesiske myndigheiter annonserte denne veka at luftkvaliteten komande vinter skal bli mykje betre, skriv Reuters.
Løftet gjeld luftkvaliteten i Beijing og 27 andre byar i nordlege Kina. I perioden oktober-mars skal konsentrasjonen av svevestøv (PM 2,5) i snitt ligge 15 prosent lågare enn året før.
På tiltakssida står mellom anna tøffe krav til byane om vinterstenging av forureinande industri og kraftproduksjon. Aluminiumsproduksjon kan bli redusert med 400 000 tonn i 2017 som følge av vinterstenginga.
Kina 2: Lynrask solcelleutbygging: Ved utgangen av dette året vil Kina ha passert landets solenergimål for 2020 med god margin, skriv PV Magazine.
Offisielle tal frå China’s National Energy Administration (NEA) viser at 24,4 GW i ny solcellekapasitet blei installert i årets seks første månader. I juli åleine blei det montert solcellepanel med samla kapasitet på 10,52 GW.
Analytikarar trur ein samla for 2017 kan kome opp i 40-45 GW i nyinstallert solcellekapasitet – like mykje som Kinas akkumulerte kapasitet var ved utgangen av 2015.
Frikjenner fornybar energi: USAs energiminister Rick Perry fekk mykje kritisk merksemd då han i april bad embetsverket sitt undersøke om «regulatoriske byrdar» (les: utsleppskrav og støtte til fornybar energi) er skuld i at så mange kol- og kjernekraftverk blir stengt ned, og med det bidreg til å svekke forsyningstryggleiken i USA.
Men den endelege rapporten som blei offentleggjort onsdag var langt frå så fornybar-kritisk som det mange hadde frykta. Eit viktig bodskap i rapporten er at det er billig gass – og ikkje fornybar energi – som er kolkraftindustriens største trugsel.
Og vidare: Elektrisitetsmarknaden i USA fungerer, trass i stadig meir sol og vind i miksen. Redaktør Stephen Lacey i Greentech Media og Liam Denning i Bloomberg skriv godt om dette.
Når kol- og kjernekraftlobbyen likevel er nøgd med energidepartementets rapport, så skuldast det forslaget om å kompensere «services that are necessary to support reliable grid operations». Om/korleis dette blir følgt opp i praksis er ikkje godt å seie. Reuters har meir.
Cava mot klimakrise: Vi avsluttar med boblar i Spania. Ein ny forskingsartikkel omtalt i Carbon Brief diskuterer vinproduksjon i Catalonia i møte med eit varmare og tørrare klima. Ein av konklusjonane er at vekstsesongen blir kortare og at ein i framtida vil måtte hauste druene langt tidlegare enn i dag.
Dette vil igjen kunne påverke druenes smak og aroma, og kanskje også alkoholinnhaldet. Det er stor skilnad om modninga skjer når sommaren er varmast eller tidleg om hausten. Druene som er studert er Macabeo, Parellada og Chardonnay.
Dei to første er dei mest brukte sortane i produksjonen av Cava saman med Xarel-lo (som ikkje blei undersøkt), men også Chardonnay blir ofte blanda inn. Forskningsartikkelen er publisert i tidsskriftet Agricultural and Forest Meteorology.
Denne artikkelen vart først publisert hos Energi og Klima.
Oddvar Nes AS og Brødrene Bakken AS sine nybygg, bnr 41 og 42 ved Stadyard i Måløy, mottar 11.160.000 kroner i støtte fra Enova.
Fartøyene skal bli energieffektive, og er en del av satsingen på å ta kystnotgruppen flere steg inn i det grønne skiftet, heter det i en melding fra Stadyard.
Bygg nr. 42 «Støttfjord» skal leveres til Brødrene Bakken AS i Bodø i desember 2018 mens bygg nr. 41 «Trondskjær» skal leveres til Oddvar Nes AS i Botnhamn i mars 2019.
Underleverandører
En rekke underleverandører har bidratt til at dette blir kystnotflåtens mest energieffektive fartøy:
Rapp Marine skal levere elektriske vinsjer og elektrisk fiskepumpe.
MacGregor Triplex leverer elektrisk nothaler.
Ulvesund Elektro leverer elektrisk anlegg med utstrakt bruk av LED-belysning.
Verlo leverer varmegjenvinningssystem hvor overskuddsvarme fra motorer blir brukt til bl.a. vannbåren varme.
Kuldeteknisk leverer RSW-anlegg med CO2 som kuldemedium.
Samarbeid hjalp
– For rederiene Brødrene Bakken og Oddvar Nes har dette med det grønne skiftet vært et siktemål gjennom hele prosessen frem til kontrahering. Samarbeidet mellom rederiene har muliggjort dette, da vi hver for oss ikke er spesielt store rederi, men med forente krefter har greid å gjennomføre et forprosjekt der mange steiner er snudd for å finne de beste løsningene, sier Kjell Bjørnar Bakken, styreleder i Brødrene Bakken AS, på vegne av rederiene.
Et av de viktigste målene for dette prosjektet er å redusere det totale energiforbruket mest mulig samtidig som man har en tilnærmet normal drift av båtene.
– Det ser lyst ut til langt forbi 2020, sier Rune Sætre, leder for olje- og gassvirksomheten i Siemens på Vestlandet, og åpner dørene til det splitter nye kontoret i Kanalveien i Bergen.
Ansetter igjen
Her, i den glasskledde lille skyskraperen, jobber rundt 250 personer med å automatisere alle mulige prosesser:
Oljefelt skal kunne nedstenges ved hjelp av en datamaskin. Vindmøllen skal programmeres til å gå i riktig hastighet. El-fergen skal fungere med fersk teknologi.
Teknologileverandøren Siemens har gått fra oljekrisens klamme hånd til fulle ordrebøker. I stedet for å kutte i mannskapet, ansetter de nå nyutdannede ingeniører.
– Det har vært tøffe tider. Som mange andre måtte vi omstille oss, men det som kom ut av alt dette er en mye mer effektiv bransje, sier Sætre.
Optimistiske bedrifter
Tre år etter at oljekrisen satte inn, melder næringslivet i Hordaland at fremtiden ser lysere ut enn på lenge. Faktisk lysere enn før oljenedturen begynte.
Over 800 næringslivsfolk har svart på en årlig undersøkelse fra Bergen Næringsråd.
– Optimismen er tilbake, sier rådets næringspolitiske sjef Atle Kvamme.
Tror på mer å gjøre
Dette er noen av resultatene:
Flere ser for seg å ansette flere, eller holde tallet stabilt. Andelen som regner med å måtte kutte i bemanningen, er gått tilbake til 2013-nivået. Oljekrisen begynte året etter.
Flere bedrifter tror de vil få mer å gjøre neste år. Færre tror det vil bli mindre aktivitet.
Også på spørsmål om hvordan bedriftens aktivitet og helsetilstand er sammenlignet med ett år tidligere, er flere positive. Etter at flere har forventet dårlige tider de siste par årene, er trenden i år snudd. Nærmere 40 prosent sier de har det bedre enn ventet.
Undersøkelsen ble presentert på Hordaland på Børs i går. Se live-sendingen vår derfra her.
Les hele artikkelen på bt.no.
Dagens nyhetsbrev
I går kveld kom nemlig meldingen om at Aker Solutions kutter inntil 140 stillinger. Denne gangen er det produksjonsavdelingen i Tranby som rammes, og nedbemanningen vil skje i løpet av høsten.
Samme dag varslet det sammenslåtte rederiet Solstad Farstad at de kutter 100 ansatte.
– Konsernet blør penger, og om vi ikke tar grep nå, så vil vi alle sammen gå ned med flagget til topps, sier driftssjef Tor Inge Dale i Solstad Farstad til Nett.no.
I Hordaland melder næringslivet at de ser lysere på livet: Flere vil ansette og flere ordrebøker vil bli fylt, skriver Bergens Tidende. Det viser den årlige undersøkelsen til Bergen Næringsråd. Den ble lagt frem på Hordaland på Børs, og du kan se livesendingen vår derfra her.
Få ellers med deg:
Resultatene fortsetter å tikke inn. Songa Offshore tjener penger igjen (Hegnar.no), mens det går i rødt for gassrederiet BW LPG og Flex LNG. Oppdrettselskapet Salmar øker – ikke overraskende – inntektene og resultatet (Hegnar.no). Også Eidesvik Offshore økte inntektene i andre kvartal.
Et russisk tankskip med norsk gass i lasten har brukt bare seks og et halvt døgn gjennom Nordøstpassasjen, uten bistand fra isbryter. Det er ny rekord.
Før bygget norske verft nesten bare arbeidshester for offshorenæringen. Nå har de snudd seg mot et nytt marked: cruiseskip.
Havfront og Optimar skal samarbeide om produksjonen av verdens minste sløyemaskin.
Stor og viktig jobb
FPE Sontum kunne for kort tid siden slippe nyheten om at de har sikret seg en kontrakt for levering til Johan Castberg-feltet verdt cirka 100 millioner kroner.
Kontrakten kom akkurat på riktig tidspunkt. Selskapet har nemlig nylig avsluttet levering til Johan Sverdrup-feltet som de har jobbet med i et par års tid.
Meld deg på nyhetsbrevet her.
Sløye- og kappemaskinen er bygget spesielt liten for at den skal få plass om bord på sjarker.
Havfront som står bak produktet «Loppa 100» er etablert i Bremanger av Oddbjørn Gudmundsen og Marius Strømmen. For snart ett år siden fikk de sin første kunde.
Optimar har vært med som samarbeidspartner på utvikling og produksjon av maskinen og har nå inngått avtale om enerett på salg av «Loppa 100» til landanlegg og fartøy over 55 meter.
Ett av de store fiskefartøyene som tar i bruk «Loppa» er M/S Geir II. Maskinen vil erstatte manuelt tungt arbeid og skal gi en langt mer ergonomisk riktig arbeidsstilling for fiskerne om bord.
Sløye- og kappemaskinen er bygget spesielt liten for at den skal få plass om bord på sjarker.
Havfront som står bak produktet «Loppa 100» er etablert i Bremanger av Oddbjørn Gudmundsen og Marius Strømmen. For snart ett år siden fikk de sin første kunde.
Optimar har vært med som samarbeidspartner på utvikling og produksjon av maskinen og har nå inngått avtale om enerett på salg av «Loppa 100» til landanlegg og fartøy over 55 meter.
Ett av de store fiskefartøyene som tar i bruk «Loppa» er M/S Geir II. Maskinen vil erstatte manuelt tungt arbeid og skal gi en langt mer ergonomisk riktig arbeidsstilling for fiskerne om bord.