IEA har lansert sin siste månedsrapport i dag.
– Som alltid i disse dager er fokuset på produksjonen i USA, som akkurat som ventet i våre tidligere varsler vokser kraftig, heter det i rapporten.
Kan bli raskere
For året som helhet tror IEA at USA vil produsere en million fat olje mer om dagen enn ved utgangen av 2016. Veksten vil fortsette også neste år. IEA venter en økning på nær 800.000 fat dagen neste år, skriver DN.
– Men slik er dynamikken i denne ekstraordinære industrien, det er mulig at veksten vil være raskere, heter det i sammendraget.
Produksjonsvekst
Dette er noen av høydepunktene fra rapporten:
Nylige svakheter i etterspørselsveksten vil sannsynligvis vise seg å være forbigående.
I mai i år økte produksjonen av olje globalt med 585.000 fat per dag til 96,69 millioner fat per dag.
Produksjonen i Opec økte i mai til sitt høyeste nivå hittil i år.
Råoljeprisen falt etter 23. mai, noe som gjenspeiler lavere forventninger om tempoet i global markedsbalanse.
Totalt vil veksten i produksjonen utenfor OECD bli på 700.000 fat per dag i år, økende til hele 1,5 millioner fat per dag neste år, skriver E24.
Fartøyet er av typen, HB 1411 LDC (Light Diving Craft)/ROV og selges under verftets merkevarenavn, Hukkelberg Boats.
Fast Pioner er utrustet for en tre-delt servicefunksjon: utføring av dykkertjenester med avansert dykkerutrustning, inspeksjon av oppdrettsanlegg med egen ROV, samt 3D-bunnskanning med multibeam-sonar.
InspectMar har spesialisert seg på ulike inspeksjonstjenester i havbruksbransjen, og Brødrene Hukkelberg har nå overlevert to hurtiggående fartøy til kunden.
Fast Server, type HB 1211 WB, ble overlevert 20. april og er et inspeksjons- og dykkerfartøy, som sammen med Fast Pioner skal møte et stadig økende behov for inspeksjonstjenester som et resultat av strengere krav til kontroll og dokumentasjon i oppdrettsnæringen.
Konseptet er utviklet av Brødrene Hukkelberg i nært samarbeid med InspectMar og Safe Air Diving for å finne de beste løsningene, både skipsteknisk og dykkerteknisk. Brødrene Hukkelberg har stor tro på at det vil bygges flere hurtiggående «multirole»-fartøy fremover, både til havbruk og andre næringer hvor inspeksjoner kreves, for eksempel ved vindmøller offshore.
Organisasjonen Regnskogfondet har gjennomgått hva slags biodrivstoff som selges av de største drivstoffkjedene som opererer i Norge.
Esso og St1, som driver Shell-stasjonene, opplyser at de per i dag bruker palmeolje i biodrivstoffet de selger. Circle K og Uno-X gjør det ikke.
Norske myndigheter krever økt bruk av biodrivstoff. Målet er å redde miljøet og få ned utslippene av klimagasser. Men flere studier tyder på at biodrivstoff laget av palmeolje har høyere klimautslipp enn vanlig fossil diesel og bensin.
– Biodrivstoff basert på palmeolje er en enda dårligere miljøløsning enn fossilt drivstoff. Grunnen er at det både fører til avskoging av regnskog og høyere utslipp av klimagasser, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogfondet.
Bærekraft
Både Esso og St1 forsikrer at de prøver å bruke palmeolje som er laget på bærekraftig vis.
– Vi bruker i Norge kun palmeolje som kan spores tilbake til plantasjen, sier Thomas Hansen, direktør for fornybar energi i St1.
Begge selskapene sier de utelukkende bruker palmeolje som er produsert i henhold til EUs såkalte bærekraftskriterier. Norske myndigheter krever bare at deler av drivstoffet overholder kriteriene.
Men Regnskogfondet og andre miljøorganisasjoner mener det ikke holder å følge disse kriteriene for å unngå store miljøødeleggelser i land som Indonesia og Malaysia.
Selv om selskaper i Norge kjøper palmeolje fra plantasjer hvor produksjonen går ryddig for seg, bidrar de til økt etterspørsel i hele næringen. Konsekvensen kan bli at andre produsenter hogger ny skog eller drenerer torvmyrer.
Både hogst og drenering forårsaker store utslipp av klimagasser som bidrar til den globale oppvarmingen.
– Godt alternativ inntil videre
Circle K har klart å få en avtale om innkjøp av biodrivstoff laget av brukt matolje. Dette er en av de beste variantene sett i et miljøperspektiv, siden drivstoffet lages av avfall som ellers kunne blitt kastet.
– Inntil videre har vi fått tak i et godt alternativ, sier Circle Ks norgessjef Thomas Støkken til NTB.
Han frykter likevel at selskapet kan bli nødt til å bruke palmeolje på et senere tidspunkt. Årsaken er myndighetenes krav om en rask økning i andelen biodrivstoff i veitrafikken.
St1 har flere fabrikker i Finland og Sverige som lager biodrivstoff av avfall og sagflis, og ny produksjon er planlagt på Hønefoss. Men disse fabrikkene produserer ikke nok til å dekke salget i Norge.
Det er en økning på 1,1 prosent fra 2015, ifølge en ny rapport fra det internasjonale energibyrået, Irena.
Veksten innen solenergi og vindkraft er størst. 3,1 millioner var i fjor ansatt i solcelleindustrien, opp 12 prosent fra året før. Veksten kom hovedsaklig fra Kina, USA og India. Antall ansatte innen vindkraft økte med syv prosent, her var veksten størst i USA, Tyskland, Brasil og India.
Selv om veksten fortsetter, har den flatet noe ut de siste to årene sammenlignet med de tre foregående, noe denne grafen viser:
Grafikk: Irena
Noen av årsakene til dette lavere investeringer, mer automatisering og endringer i reguleringer i ulike land.
I rapporten understrekes det at stabile politiske rammeverk er viktig for jobbveksten innen fornybar energi.
Ett av eksemplene som trekkes frem er hva som skjedde da Storbritannia annonserte kutt i feed in-tariffer for sol, vind, vannkraft og biogass: Dette førte til et rush for å fullføre prosjekter før endringene trådte i kraft i april 2016.
Slik fordeler fornybarjobbene seg:
Grafikk: Irena
Solenergi er både øverst og nederst på listen, med flest jobber innen solcelleindustrien og færrest innen konsentrert solkraft (CSP).
Kina har flest fornybaransatte med 3,64 millioner i 2016. Det kinesiske jobbmarkedet innen fornybar energi vokste med 3,4 prosent fra 2015 til 2016, først og fremst på grunn av veksten i solcelleindustrien.
Som nummer to på listen kommer Brasil på grunn av at landet er stort innen flytende biodrivstoff. Men andelen ansatte innen biodrivstoff sank med 5 prosent fra 2015 til i fjor.
I USA var rundt 777.000 ansatt i fornybarsektoren, med sol og vind som vekstmotorene her. Allerede i dag er flere ansatt innen fornybar enn innen kull.
Solkraft står for litt mer enn en prosent av strømkapasiteten og kull for 26 prosent. Men det er allerede dobbelt så mange soljobber på grunn av at kullindustrien er svært automatisert, ifølge Irena-rapporten.
Grafikk: Irena
I nær fremtid vil tre arbeids-ROVer (fjernstyrt undervannsfarkost) og en observasjons-ROV på Statoils Snorre B og Visund plattformer kunne styres fra IKM Subseas onshore kontrollsenter.
En av arbeidsklasse ROV’ene (RROV) er designet og konstruert for å være permanent basert plassert på havbunnen og vil bare bli tatt til overflaten for periodisk vedlikehold.
Selskapets godkjenningstest (CAT) med Statoil ble ferdigstilt 12. juni for bruk av Snorre B WROV, og det doble kontrollsenteret og er fra i dag i drift.
– Vi ser en potensiell betydelig kostnadsbesparelse for våre kunder. Med et landbasert kontrollrom er det færre folk som må reise offshore samtidig som vi oppnår økt driftstid offshore for ROV’ene. Med dette oppsettet klart og IKM Subsea sin teknologi som virker, så ser vi dette som startskuddet for fremtidens ROV-teknologi, sier Hans Fjellanger, Business Development Manager hos IKM Subsea i en pressemelding.
Kritikken synes å ramme Økokrim-leder Trond Eirik Schea og førstestatsadvokat Morten Eriksen spesielt. Det eksterne utvalget Riksadvokaten fikk satt ned, mener Transocean-saken delvis beærer preg av liten eller ingen oppfølging og involvering fra ledelsen.
Utvalget viser blant annet til treg framdrift i etterforskningen, og at det var vanskelig å få bemannet teamet med aktorer før rettssaken skulle opp for Oslo tingrett.
– Utvalget finner få spor av ledelsesmessig oppfølging og kontroll med etterforskningen og fremdriften, skriver utvalget.
– Rotete
Utvalget har også fått innblikk i en rotete etterforskning, hyppige utskiftinger i etterforskningsteamet og dårlig samarbeidsklima mellom etterforskerne og påtaleansvarlig, førstestatsadvokat Morten Eriksen.
Etterforskningen framstår for utvalget som «ustrukturert og adhocpreget», og det ble utferdiget lite eller ingen skriftlig dokumentasjon om omfanget og framdriften av etterforskningen, ifølge leder for utvalget, sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud.
– Møter i etterforskningsteamet ble sjelden planlagt og hadde liten fast agenda. Utvalget mener det gjorde etterforskningen mindre koordinert og spisset enn den burde vært, sa Taraldsrud under presentasjonen av utvalget gransking tirsdag.
Ankesaken trukket
Da Økokrim førte det som ble omtalt som norgeshistoriens største skattesak for retten i 2014, endte det med full frifinnelse for de fem tiltalte. Aktoratet mente det ble unndratt rundt 10 milliarder kroner fra beskatning i forbindelse med drift og internsalg av tolv borerigger fra virksomheten i Norge til forskjellige selskaper på Cayman Islands.
Økokrim anket tre av fem frifinnende deldommer, men trakk hele anken og henla saken dagen før den skulle opp til behandling i Borgarting lagmannsrett. Med henleggelsen fulgte det svært kraftig kritikk av førstestatsadvokat Eriksen, som de tiltalte mente hadde utvist manglende objektivitet i etterforskningen. Han ble også på et tidspunkt anmeldt for tjenesteforsømmelse, men saken ble henlagt av Spesialenheten.
Design- og byggekontrakten gjelder en arbeids- og servicebåt av type HFMV W15 Sørfonn. Katamaranen designes og bygges komplett på Fitjar og skal overleveres senest november 2017.
Dette blir det sjette nybygget av HFMV-design som leveres til Stava selskaper. Forrige båt, FMV216 «Safir» ble levert i februar 2017 og er på chart for Marine Harvest Vest.
– Vi synes det er kjekt å tegne og bygge båter til framoverlente rederi som satser og gjør en viktig jobb i havbruksnæringen, sier prosjektleder Åsmund Sørfonn i Fitjar Mek. i en pressemelding.
Stava Sjø ble etablert i 2006 og eies av Trond Stava og Herborg Lothe Stava. Hovedbasen er på Liereide i Sveio kommune, sør i Hordaland.
HFMV er en benevnelse på skipsdesign utviklet og eid av Heimli og FMV i fellesskap. Designserien omfatter arbeidsbåter, spesialfartøy, brønnbåter, prosessbåter, fiskebåter og expedition cruise fartøy.
Lekteren «Akademik Lomonosov» er 144 meter lang, 30 meter bred og 10 meter høy. Den er en russisk prototyp på en helt ny type flytende atomkraftverk med to urandrevne reaktorer. Kapasiteten er nok til å forsyne en storby med 200.000 mennesker med strøm, ifølge eieren, det statlige russiske atomenergiselskapet Rosatom.
Neste vår eller sommer skal selskapet slepe farkosten den ca. 2300 sjømil lange veien fra Baltic-verftet i St. Petersburg til Murmansk på Kolahalvøya, skriver Aftenposten. Ferden på tre-fire uker går via Østersjøen og Kattegat og deretter langs hele norskekysten.
UD: – Mange ubesvarte spørsmål rundt sikkerheten
De nordiske landene har i flere år forsøkt å få informasjon fra Russland om hvordan slepet skal foregå og invitert til et sikkerhetssamarbeid. Men foreløpig har Rosatom vært svært sparsommelig med å gi opplysninger.
Utenriksminister Børge Brende er veldig klar i sin skepsis:
– Utenriksdepartementet er meget kritiske til planene om slepet av «Akademik Lomonosov» langs norskekysten. For norske myndigheter er det avgjørende å ha tett dialog med russiske myndigheter om sikkerhet og beredskap, og det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til disse planene, sier han.
Kriseberedskap
Han peker på at de havområdene slepet går gjennom er svært sårbare, og at en eventuell ulykke derfor kan få store konsekvenser.
Statens strålevern og Kystverket planlegger nå kriseberedskap sammen med kolleger i alle de nordiske landene.
De verste scenarioene er brann om bord, at flåten havarer og synker til bunns, eller at slepet ryker slik at den går på grunn i den norske skjærgården.
Vil ha brukt atombrensel om bord
– Det vi har fått vite fra russisk side, er at atomkraftverket skal stenges ned etter en testkjøring i St. Petersburg. Under ferden nordover vil det derfor befinne seg brukt atombrensel om bord. Det gjør frakten langt mer risikabel for miljøet enn om den kun hadde med seg ubrukt brensel, påpeker avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern.
Ifølge Rosatom skal «Akademik Lomonosov» utstyres med 179 kilo uran-235. Slepet vil bli lagt til våren eller sommeren for å unngå sterke vinder. Flåten med atomkraftverket har ingen propell eller selvstendig drivkraft og er totalt avhengig av assistanse fra taubåt.
Får problemer ved 15 sekundmeter vind
– Russerne har selv opplyst at slepet vil bli vanskelig å gjennomføre dersom vindstyrken overstiger 15 meter pr. sekund. Det planlegges derfor at vi fra norsk side peker ut noen passelige nødhavner, bekrefter avdelingsleder og sjef for beredskap hos Kystverket, Johan Marius Ly.
Forsker Reidun G. Skaland ved klimatjenesteavdelingen hos Meteorologisk institutt på Blindern har på oppdrag fra Aftenposten sett på vindmålinger langs deler av Norskekysten de siste tredve år, og er klar i sin dom:
– Dersom man planlegger et slep som skal foregå over fire uker i mai, juni, juli eller august, er det så å si usannsynlig å unngå vindstyrker over 15 meter pr. sekund. Det er veldig vanlig med slik vind langs kysten vår, også i sommermånedene, sier hun.
Det er ennå ikke tatt stilling til hvilke steder som er aktuelle som nødhavner.
– Vi vurderer også å skygge hele transporten utenfor Norge med ekstra taubåter som kan være i beredskap til å bistå russerne med slepet, sier avdelingsdirektør Ly.
Rosatom har ikke besvart Aftenpostens henvendelser den siste uken om å få kommentarer til denne saken.
Les hele artikkelen hos Aftenposten.no.
Kvoterådet fra ICES for 2018 for den nordøstatlantiske torsken lyder på 712.000 tonn som i hovedsak skal fordeles mellom Norge og Russland. Årets kvote er på 890.000 tonn.
– Vi opplever en naturlig nedgang i bestanden, og det må vi ta hensyn til, sier forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet.
De siste årene har den økonomisk viktige torskebestanden vært i svært godt hold. Toppen ble nådd i 2013, da kvotene lå på rundt 1 million tonn. Det skyldes i hovedsak sterke årsklasser fra 2004 og 2005. Årsklassene etter dette er svakere, og vi går nå mot en naturlig nedgang i bestanden, ifølge Havforskningsinstituttet.
Godt med skrei
Det er godt med skrei i Barentshavet, understreker havforsker Bjarte Bogstad, som er bestandsansvarlig for torsk i Barentshavet.
– Det er mange eldre og store individer i bestanden, og i år fikk Havforskningsinstituttet for første gang «kaffetorsk».
Dette er en skrei på over 30 kilo og et begrep som ble innført av Lofotposten, som gir en kilo kaffe til den som dokumenterer en slik fangst.
Flere endringer
ICES anbefaler endringer i kvotene for flere av fiskeartene nord for 62. breddegrad, altså ved Stad, opplyser havforsker Harald Gjøsæter, som er Norges representant i ICES’ rådgivende komité (ACOM).
Hysekvoten anbefales redusert med 13 prosent til 202.305 tonn, mens seikvoten anbefales økt med 15 prosent til 172.500 tonn. Anbefalingen er også å redusere blåkveitekvoten med 1.000 tonn til 23.000 tonn. For snabeluer bør kvoten ikke overstige 32.658 tonn, noe som er en økning på 9 prosent. ICES anbefaler ingen bestemt kvote for kysttorsk nord for Stad, men vil i stedet at gjenoppbyggingsplanen for denne bestanden blir fulgt opp.
De endelige kvotene for torsk, hyse, snabeluer og blåkveite fastsettes av den norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober, mens seikvoten fastsettes av Norge.
Eon varsler at de utvider sine tjenester innen drift og vedlikehold av vindparker til også å gjelde Storbritannia og Italia. Her vil de tilby både hele og skreddersydde operasjons- og vedlikeholdsløsninger for vindparkeiere i disse landene.
Begge landene har installert vindkapasitet på mer en 25.000 MW.
– Vi venter en økning i etterspørsel etter vedlikehold og gjennomgang av vindparker siden garantiperioden for mange av disse installasjonene snart utgår, sier styreleder Anja Isabel-Sotzenrath i Eon Climate & Renewables i en pressemelding.
Selskapet har vært aktiv innen vindservice i Sverige og USA siden 2015, og i Tyskland siden januar.
