Forfatterarkiv: Camilla Aadland

Kleven jaktar nyutdanna ingeniørar

– Det handlar både om å auke kapasiteten generelt og styrke kompetansen spesielt på nokre område, seier kommunikasjonsdirektør Ellen Kvalsund til Nett.no. Kleven har nemleg søkt etter nye medarbeidarar innan ni ulike fagfelt. Ho opplyser at Kleven dermed styrker den tekniske organisasjonen innan ein del fagområde, samt at ein søkjer fleire prosjektleiarar og arbeidsleiarar i produksjonen. – I tillegg inviterer vi nyutdanna ingeniørar med fagbrev/TAF-bakgrunn til å ta kontakt for ein uformell prat. Myklebust-nybygg Den 80 meter lange brønnbåten til Sølvtrans er det første skipet som Kleven leverer etter at selskapet er refinansiert og har fått inn nye eigarar. Båten var døypt under Sykkel-VM i Bergen. Neste båt ut er ein 80 meter lang hekktrålar til Deutsche Fischfang-Union GMBH & Co. Denne båten skal leverast i midten av november. Til liks med Sølvtrans-brønnbåten er den tyske trålaren bygt ved Myklebust Verft, og er designa av Rolls-Royce. Neste overlevering frå Kleven skjer i februar, då neste av totalt seks ankerhandterarar til danske Maersk skal leverast frå Kleven – etter at partane inngjekk avtale om utsetjing av leveransen av dei siste fire i serien. Ronia Diamond er søsterskip til Ronia Ocean, som vart overlevert frå kleven 24. mars i år. Chile-kontrakt Ronia Diamond har ein brønnkapasitet på heile 3200 kubikkmeter, og kan frakte om lag 500 tonn, tilsvarande rundt 150 000 levande fisk. I tillegg til transport av levande fisk, er båten spesielt rigga for ferskvassbehandling for fjerning av lakselus. Dei første månadane skal Ronia Diamond operere langs norskekysten, før båten skal inn i ein langtidskontrakt med Cermaq i Chile.

Skal levere elbuss-ladere til 20 millioner dollar

Ordren med den sveitsiske bussprodusenten HESS er verdt 20 millioner dollar, som tilsvarer over 160 millioner kroner. ABB skal levere lynledere med tilhørende infrastruktur til den franske byen Nantes. Verdens raskeste Bussene vil opereres av den offentlige transportoperatøren Semitan. Batterier montert på takene til Nantes-bussene vil lades på 20 sekunder med 600 kilowatts kraftpulser på utvalgte stoppesteder, mens passasjerene går av og på. Det tar mindre enn ett sekund å koble bussen til ladepunktet, noe som gjør den til verdens raskeste tilkoplingsteknologi for lynlading, ifølge ABB. I tillegg vil ett til fem minutters lading ved endestasjonen gjøre full opplading av batteriene mulig. Bussene vil kjøre på linje 4 som forbinder gamlebyen i Nantes med kommuner på sørsiden av elven Loire. Det nye bussystemet vil øke passasjerkapasiteten med 35 prosent og tilby bærekraftig transport til om lag 2500 pendlere hver time. I løpet av neste år De 24 meter lange, helelektriske, dobbeltleddede bussene fra HESS vil være de første i sitt slag i verden som utstyres med denne teknologien. Det gir høyere passasjerkapasitet, utslippsfri kollektivtransport og støyreduksjon. Bussene forventes å være i drift innen utgangen av 2018. – Denne revolusjonerende teknologien krever ingen kabler i luften og gir lydløs, nullutslippstransport som et levedyktig alternativ til fossildrevne busser, og er en modell for fremtidig bytransport, sier Claudio Facchin, president for ABBs divisjon Power Grids i en melding. –  Prosjektet illustrerer vår forpliktelse til å levere verdi for kundene gjennom teknologi og innovasjon og styrker vår posisjon som en foretrukket partner for et sterkere, smartere og grønnere nett, som er i tråd med vår Next Level-strategi, fortsetter han. Hver ny elbuss kan transportere 151 passasjerer og vil bli utstyrt med energieffektiv ABB-drivteknologi som omfatter fremdriftssystem og hjelpekonvertere, fremdriftsmotorer med permanentmagneter, takmonterte batterier og energioverføringssystemer.

Fra denne brønnen strømmer olje og gass verdt 500.000 kroner i timen

Akkurat nå er det fem brønner i produksjon på feltet. Og innen 2019 vil det være ni brønner i produksjon. Planen er å bore til sammen 14 brønner. – Dette feltet kommer til å ha en inntjening på 80 milliarder kroner, med dagens oljepris, sier Mette Ottøy, som leder drift sør i Statoil til Aftenbladet. – En stor dag Hun stod for den offisielle åpningen av Statoils nyeste felt på norsk sokkel, Gina Krog, på tirsdag. Det var besøk av blant andre olje- og energiminister Terje Søviknes, konsernsjef for norsk sokkel i Statoil Arne Sigve Nylund, samt en rekke andre representanter for næringslivet og offentlige myndigheter. Fakta Forlenge Lukke Gina Krog Ble funnet i 1974. Det var opprinnelig et mindre gassfunn nord for Sleipner-feltet, som Statoil har vurdert å bygge ut flere ganger. Men i 2007 fant selskapet i tillegg olje og gass i Gina Krog Øst (tidligere Dagny). Statoil boret flere brønner i området i perioden mellom 2008 og 2011. Da fant de ut at det var sammenheng mellom Gina Krog og Gina Krog Øst, og at det fantes betydelige oljemengder under hele strukturen. Totalt er det antatt at det finnes 225 millioner fat olje og gass i området. – Det er ikke hver dag vi får denne muligheten til å åpne et helt nytt felt på norsk sokkel. Dette vil bidra med mye aktivitet og inntekter i flere tiår framover, sier Nylund. Søviknes sier at det er en stor dag for Statoil, men også for den norske samfunn. – Hadde dette skjedd på land, hadde det vært store oppslag i media. Og det hadde vært et prosjekt som ble fulgt tett. Nå blir det knapt lagt merke til, sier han. Lønnsom med dagens oljepris Bare fra oppstarten i slutten av juni og fram til oktober har det blitt levert olje med en verdi på rundt 1 milliard kroner og gass for 270 millioner kroner, forteller produksjonssjef for Gina Krog, Einar Skjerven. – Vi har god kvalitet på oljen her, så vi har hatt mange interesserte kjøpere. Det betyr at vi kan få litt bedre betalt, sier Skjerven. Han sier at balanseprisen, eller den prisen der Statoil tjener penger på produksjonen etter å ha trukket fra investeringene, ligger på mellom 40 og 50 dollar per fat. Det siste fatet som ble solgt, betalte kjøperen 59 dollar for, ifølge Skjerven. I driftsfasen er det 69 personer, fordelt på tre skift, som skal jobbe på plattformen. Gina Krog vil også gi arbeidsplasser på land i 15-20 år framover, ifølge Statoil. – I tillegg bidrar Gina Krog til å forlenge levetiden og arbeidsplassene på Sleipner A og på Kårstø, sier Arne Sigve Nylund. Les hele artikkelen på Aftenbladet.

Gründerselskap sier solavtalen i Iran ble oversolgt

Det norske gründerselskapet opplyste forrige uke at de hadde inngått en femårsavtale med det iranske selskapet Amin Energy Developers. Det ble meldt at avtalen ville ha en verdi av 2,5 milliarder euro, drøyt 23 milliarder kroner. – Egentlig så er den nok verdt mye mer, for i kontrakten ligger det også statsgarantier for kjøp av strøm i 25 år. Så her tror jeg en må finne fram gangetabellen, meldte selskapets pressetalsmann Rune Haaland. Vikeså sier til NRK at han ble overrasket over medieoppmerksomheten og innrømmer at de verken har finansieringen på plass eller noe statsgaranti. – Jeg var ikke klar over at det ble så mye opplegg. Det tok litt av. Da avtalen ble kjent i forrige uke, uttalte Haaland til Dagens Næringsliv at avtalen kunne veksles inn i gull og edelstener. – Det var å dra det litt langt. Han tok nok litt av der. Det er ikke så enkelt. Vi må få folk til å investere i dette. Det er en del steg og ting som må legges til rette for å komme i gang, fortsetter Vikeså.

– Brønnbåten hadde feil da den forlot verftet

Det skriver den chilenske avisen Aqua. Den flunkende nye brønnbåten gikk ned utenfor kysten av Chile forrige onsdag. Båten som ble bygget i Hong Kong, ble sjekket av inspektører fra kinesiske maritime myndigheter på vei tilbake til Chile, ifølge Greenpeace. Inspeksjonen avdekket mangler i tre kategorier; brannutganger, elektriske problemer og navigasjonsaspekter. Den nybygde brønnbåten fikk likevel lov til å seile videre. Tatt ut av drift andre uken i oktober «Seikongen» ankom hjemhavnen Puerto Montt den 7. september. En uke senere begynte skipet sin første kommersielle tur. Det tok ikke lang tid før de første problemene oppstod. Tidligere denne måneden ble båten tatt ut av drift, på grunn av det som tilsynelatende var designfeil som hindret normal og sikker navigering og drift, ifølge Greenpeace. Det ble også hentet inn personell fra verftet i Hong Kong. Etterlyser svar – Det er en rekke spørsmål som må avklares, for eksempel, kjente de chilenske maritime myndighetene til feilene som ble avdekket, og ble de effektivt løst for at skipet kunne fortsette å operere under tilstrekkelige sikkerhetsstandarder, spør Estefanía González, koordinator for Oceans Greenpeace. González er også kritisk til beredskapen i forbindelse med ulykken, og peker på at 200 tonn laks enda befinner seg inni brønnbåten, selv om sanitærforskrifter sier at fisken skulle vært fjernet senest 48 timer etter ulykken inntraff. Tirsdag opplyste det chilenske direktoratet for fiskeri- og akvakultur at de kommer til å anlegge sak mot Camanchaca for brudd på sanitærforskrifter. Båten har vært i oppdrag for Camanchaca, og iLaks var i kontakt med selskapet som lovte å komme tilbake med svar, men foreløpig har de ikke ville uttale seg. Eieren av båten, CPT Empresas Maritimas, skrev tidligere i en e-post til iLaks: «Vi setter pris på din henvendelse og er beklageligvis ikke i stand til å besvare dine spørsmål, da det er en pågående etterforskning.»

Nå starter boringen på Tambar

I tillegg skal det installeres gassløft i tre eksisterende brønner. Til sammen er brønnene og gassløft forventet å føre til en betydelig økning i produksjonen. Tidlig neste år Det er Maersk Interceptor som gjennomfører boringen. De nye brønnene er planlagt i nordlige og sørlige deler av feltet, og har potensiale til å øke feltets reserver. – Dette viser at vi sammen med dyktige operatører og partnere evner å skape verdi og realisere oppsidepotensial i porteføljen vår, sier Helge Hammer, sjef for Faroe Petroleum Norge AS i en pressemelding. Tambars levetid forventes forlenget med inntil 10 år. – Vi er svært fornøyd med å være i gang med Tambar-prosjektet. Vi håper å ha de to nye brønnene i produksjon før utgangen av første kvartal fortsetter Hammer. 1,7 milliarder Tambar og Tambar Øst er satellitter som ligger omkring 16 kilometer sørøst for Ula i Nordsjøen. Tambar er utviklet med en ubemannet plattform med tilknytning til Ula-plattformen. Det er i dag tre produksjonsbrønner i Tambar, og én i Tambar Øst. AkerBP er operatør, med Faroe Petroleum (45 prosent) som partner i lisensen. – Beslutningen om å gjennomføre programmet ble tatt i april i år, og jeg er imponert over hvor raskt Aker BP, som operatør, har klart å komme i gang med boring og gjennomføring av prosjektet, sier Hammer. I fjor ga Oljedirektoratet grønt lys for at innretningen på Tambar-feltet i Nordsjøen kan brukes fram til 1. januar 2022. Produksjonen på feltet startet opp i 2001. Til sammen skal det investeres 1,7 milliarder i utvidelsen av feltet. I går kom nyheten om at Aker BP kjøper opp Hess Norge og dermed blir eneeier av Valhall og Hod-feltene.

Årets bedrift i 2016 permitterer

Permitteringene vil berøre mellom 10 og 16 årsverk. – Hvem som blir permittert vil først bli klart seinere denne uken. Det som er klart er at dette vil være personer som er ansatt i produksjonen og på lageret, sier fabrikkdirektør Martin Mildestveit i Øglænd System til Aftenbladet. Arbeider for å øke ordrevolumet Øglænd System jobber aktivt med å få opp ordrevolumet slik at alle de berørte kan komme tilbake i arbeid snarest mulig. Tillitsvalgte og ledelse er i tett dialog for å kvalitetssikre prosessen går det frem av en pressemelding, undertegnet daglig leder Gunnar Andersen. Øglænd System har gjennom 40 år hatt få eller ingen permitteringer. Selskapet arbeider for å bedre ordretilgangen slik at de som nå permitteres kan komme tilbake til arbeidet så snart som mulig. Selskapet ble i fjor kåret til årets bedrift i Rogaland. Internasjonalt konsern Konsernet er leverandør av såkalte multidisipline opphengssystemer, kabelstiger og kabelbaner. Øglænd System Group et internasjonalt konsern med 13 datterselskap og mer enn 20 agenter spredt verden over. Virksomheten har fire fabrikker i Norge, Malaysia og Kina. Øglænd System leverer i dag rundt 75 prosent av sin produksjon til olje- og gassindustrien, men offshore-vind, shipping og infrastrukturprosjekter er andre viktige satsingsområder. Øglænd System leverer kabelstiger og opphengssystem for lys, kabler og kommunikasjon i Ryfast, mens engineering og utvikling av nye løsninger for vindkraft-offshore er et annet satsingsområde. På det norske markedet markedsfører Øglænd System også løsninger for gulvvarme, snøsmelting og frostsikring. Konsernet har en omsetning på rundt 1,7 milliarder kroner og har tilsammen 300 ansatte. Storkonsernet Hilti Group fra miniputtstaten Liechtenstein kjøpte i sommer Øglænd System Gruppen. Ifølge tidligere oppslag i Aftenbladet ble konsernet solgt for rundt 2 milliarder kroner i juni 2017. Det var en del av avtalen at Austigard-familien skulle reinvestere en del av summen de fikk i betaling i Hilti-konsernet.

Havila selger to fartøy

Salget av de to ankerhåndteringsfartøyene vil ha liten resultatmessig og likviditetsmessig effekt, ifølge Havila. Det er mindre enn en måned siden forrige gang Havila solgte et skip. I september ble Posh Viking overlevert ny eier. På Sysla Live i Ålesund nylig fortalte far og sønn Sævik i Havila at de måtte ut med over 100 millioner kroner på jurister og rådgivere under restruktureringsprosessen i fjor. I over ett år balanserte selskapet på en knivsegg, hvor konkursspøkelset truet farlig nære. En hard restruktureringsrunde fulgte, men familien klarte likevel å sikre seg aksjemajoriteten i Havila. I fjor solgte Havila det 11 år gamle forsyningsskipet Havila Princess til færøyske Bakkafrost. Skipet forlot dermed markedet for offshore serviceskip for å operere innen fiskeoppdrett.  

Havila selger to fartøy

Salget av de to ankerhåndteringsfartøyene vil ha liten resultatmessig og likviditetsmessig effekt, ifølge Havila. Det er mindre enn en måned siden forrige gang Havila solgte et skip. I september ble Posh Viking overlevert ny eier. På Sysla Live i Ålesund nylig fortalte far og sønn Sævik i Havila at de måtte ut med over 100 millioner kroner på jurister og rådgivere under restruktureringsprosessen i fjor. I over ett år balanserte selskapet på en knivsegg, hvor konkursspøkelset truet farlig nære. En hard restruktureringsrunde fulgte, men familien klarte likevel å sikre seg aksjemajoriteten i Havila. I fjor solgte Havila det 11 år gamle forsyningsskipet Havila Princess til færøyske Bakkafrost. Skipet forlot dermed markedet for offshore serviceskip for å operere innen fiskeoppdrett.