Forfatterarkiv: Gerhard Flaaten
Fosen Yard hanket inn to nye Hurtigrute-kontrakter
Kontrakten med Hurtigruten sikrer arbeid ved trøndelagsverftet gjennom lengre perioder både høsten 2018 og våren 2019, opplyser Hurtigrutens kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege.
Han vil ikke ut med kontraktsverdien, men Nett.no skriver at tidligere oppgraderinger har kostet over 100 millioner kroner per skip.
Boblebad
Først ut er MS Richard With som skal til Fosen i november:
Samtlige lugarer om bord – både for gjester og mannskap – skal pusses opp og bygges om med nytt interiør og nye bad.
Alle fellesområder blir pusset opp, med blant annet nye restauranter, barer, oppholdsområder og utendørs boblebad.
I tillegg til ombygging og oppgradering, vil hovedrestauranten akterut på dekk 4 få nye store panoramavinduer som strekker seg fra dørk til tak.
Skipet får langt flere suiter enn i dag. Suitene akterut på dekk 6 skal få store panoramavinduer og karnapper.
– Dette er den mest omfattende oppgraderingen av Hurtigrutens skip noensinne. Skipet vil fremstå som flunkende nytt, og gi både reisende på Kystruten og gjester fra hele verden en langt bedre opplevelse enn i dag, sier Tor Geir Engebretsen, konserndirektør for maritime operasjoner i Hurtigruten i en e-post til Sysla via kommunikasjonssjef Ege.
Solgt og kjøpt tilbake
Våren 2019 følger MS Nordlys etter. Også hun skal totaloppgraderes fra kjøl til mast.
Begge skipene er spesialbygget for trafikken i Kystruten Bergen – Kirkenes, som de skal trafikkere også fremover.
Begge de to hurtigrutene MS Richard With og MS Nordlys ble i sin tid solgt til kommandittselskaper for å få inn penger i en tid der de tidligere Hurtigruten-selskapene OVDS og TFDS sto overfor store finansielle utfordringer. Siden har de blitt leid tilbake gjennom langsiktige avtaler.
Før jul kjøpte Hurtigruten MS Richard With. I januar i år ble MS Nordlys også et heleid hurtigruteskip, da Bergen-baserte Kirberg Shipping solgte skipet til Hurtigruten.
Valgte Fosen. Igjen.
På Fosen gikk flagget til topps i dag.
– Dette er en svært gledelig nyhet for alle oss på Fosen Yard. Vi er stolte over å ha vunnet denne store kontrakten i internasjonal konkurranse, sier konsernsjef Anders Straumsheim ved Fosen Yards ifølge den samme meldingen.
Fosen Yards vant kontrakten i konkurranse med flere utenlandske verft.
Hurtigruten har de siste årene har gjennomført en rekke ombygginger, oppgraderinger og vedlikeholdsarbeid ved verftet.
De siste årene har verftet blant annet stått for ombygging og ferdigstillelse av Hurtigrutens nye ekspedisjonsskip MS Spitsbergen, totaloppussing av hurtigruteskipene MS Kong Harald, MS Polarlys, MS Nordkapp og MS Nordnorge, samt ombygging av Fjord Lines to cruiseferger.
Blant passasjerskipene som er bygget ved verftet er flere cruiseferger til Middelhavet, cruiseskipet The World og Hurtigrutens MS Midnatsol og MS Trollfjord.
Får LNG, men ikke nå
– Dette tilsier at Hurtigruten er fornøyde med prosjektene og samarbeidet gjennom flere år. Denne typen jobber er svært viktige for å kunne opprettholde og videreutvikle alle fagdisipliner på verftet, sier Straumsheim.
Både MS Richard With og MS Nordlys skal gjennom Hurtigrutens såkalte grønne oppgraderingsprogram. Begge skipene skal bygges om til hybriddrift med LNG-motorer og batteripakker. Også disse ombyggingene skal være ferdige før 2021, men gjennomføres ikke i denne omgang, opplyser Ege til Sysla.
Hurtigruten anklaget for lovbrudd – myndighetene ber om redegjørelse
Lørdag kveld startet hurtigruteskipet Spitsbergen på et tolv dager langt ekspedisjonscruise, som skal besøke seks havner langs norskekysten før skipet anløper Bjørnøya og Svalbard.
Hadde seilasen funnet sted mens skipet var registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), ville nok ingen reagert på det.
Men onsdag 16. mai klokken 16 flagget Hurtigruten skipet ut av NOR, og inn i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Strides om Svalbard
Sjømannsforbundet sa forrige uke at de mener Hurtigruten bryter loven, fordi de hevder ruten ikke er forenlig med å seile under NIS-flagg.
Regelverket åpner for at passasjerskip registrert i NIS kan seile mellom norske havner, såfremt fartøyet anløper minst to utenlandske havner i kløpet av seilasen.
– Såfremt Norge ikke har solgt Svalbard, er det ingen utenlandske havner på denne ruten, sa Sjømannsforbundets leder Johnny Hansen til Sysla for en uke siden.
– Svalbard har en spesiell status, kontret Hurtigruten, som avviser at de gjør noe galt (les mer om bakgrunnen i faktaboksen under).
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
NOR og NIS er begge norske skipsregistre, men har ulike muligheter og begrensninger.
Skip som er registrert i NOR krever norsk tariff for de ansatte, og kvalifiserer rederiet til å søke refusjon fra staten.
Den eneste som i utgangspunktet må være norsk på et skip som er registrert i NIS, er kapteinen. De andre sjøfolkene kan ansettes på såkalte internasjonale vilkår, som vil si at de kan betales betydelig mindre enn sjøfolk som går på norsk tariff, som de må på et NOR-skip.
Hvor mange ansatte som vil jobbe på internasjonal tariff på denne seilingen er uvisst, men det skal dreie seg om halvparten av besetningen eller flere.
Det ligger også en begrensning på hvor man kan seile med NIS-flagg, for å hindre at de skal konkurrere med skip i NOR-registeret.
Cruise-skip i NIS plikter ifølge forskriften å anløpe minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner.
Det er her Sjømannsforbundet hevder Hurtigruten er i brudd med regelverket.
– Såfremt Norge ikke har solgt Svalbard, er det ingen utenlandske havner på denne ruten, sa Sjømannsforbundets leder Johnny Hansen, som mener Hurtigruten burde vite bedre.
Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten deler ikke deres oppfatning.
– Vi mener at vi forholder oss til norske lover og regler, slik vi i Hurtigruten har gjort i denne trafikken gjennom generasjoner. Og vi er veldig overrasket over at noen mener noe annet, skrev Ege i en e-post til Sysla forrige uke.
Ber om redegjørelse
Les også: Dette er den utrolige historien om Hurtigrutens nye skip
Det er Sjøfartsdirektoratet som forvalter regelverket, og som er kontrollorgan i saker som denne.
Her går Spitsbergen ut Vågen i Bergen og tar fatt på seilasen Sjømannsforbundet mener er ulovlig. Foto: Gerhard Flaaten
Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i direktoratet ville forrige uke ikke svare på om ruten er lovlig eller ikke.
Han sa det er rederiets ansvar å sørge for at de opererer i tråd med gjeldende regelverk, noe som fikk Sjømannsforbundet til å beskylde dem for ansvarsfraskrivelse.
Nå har Sjøfartsdirektoratet likevel gått inn i saken.
– Vi har, med bakgrunn i en bekymringsmelding, besluttet å ta kontakt med rederiet i dag. Der kommer vi til å be om en kort redegjørelse for de vurderinger som er gjort. Når vi har fått denne informasjonen fra rederiet så vil vi ta en vurdering av saken, skrev Aarhus i en e-post til Sysla torsdag.
– Vi skal selvfølgelig svare
Nærings- og fiskeridepartementet er også koblet på.
– Departementet er nylig gjort kjent med saken og vil vurdere spørsmålet knyttet til forståelsen av regelverket, skriver kommunikasjonsrådgiver Christine Spersrud Haug i en e-post til Sysla.
Les også: Ap reagerer på Hurtigrute-seilas til Svalbard
Hurtigruten er varslet om bekymringsmeldingen.
– Vi skal selvfølgelig svare på alt det Sjøfartsdirektoratet lurer på, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i rederiet.
– Overtredelsen er straffbar
Sjøfartsdirektoratet sier ikke noe om hvor bekymringsmeldingen de nå følger opp kom fra, men Sysla er kjent med at de mottok en slik melding fra nettopp Sjømannsforbundet 20. mai – en dag etter seilasen startet.
I en e-post til direktoratet hevder forbundets advokat Terje Hernes Pettersen at MS Spitsbergens «planlagte brudd på NIS-loven» ble iverksatt 19. mai, da skipet la fra kai i Bergen.
Les også: Hurtigruten seiler denne ruten med utenlandske ansatte
Han hevder lovbruddet skjedde til tross for at både rederiet og Sjøfartsdirektoratet var fullstendig innforstått med hva som skulle skje.
«Overtredelsen er således i tillegg straffbar», skriver han, med henvisning til NIS-loven paragraf 11 og paragraf 8 i forskriften for passasjerskip i NIS.
Les utdrag fra lovene som regulerer forholdet i faktaboksen under
Fakta
Forlenge
Lukke
Lov om norsk internasjonalt skipsregister
Ble opprettet i 1987, som et ledd i myndighetenes strategi for å stope storstilt utflagging fra norsk skipsregister.
§ 4.Begrensning av fartsområde.
Skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister tillates ikke å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn. Som norsk havn anses i denne lov også innretning for olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.
§ 11.Straff.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelsene i § 4 eller forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, eller plikten til å framlegge dokumentasjon som nevnt i § 9 annet ledd, straffes med bøter. Medvirkning straffes ikke.
Ved vurderingen av om en overtredelse av første ledd er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld.
§ 12.Slettelse.
Dersom et skip er blitt registrert på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning for registreringsadgangen eller det ikke til enhver tid tilfredsstiller vilkårene i § 1 første ledd, kan registerføreren slette skipet av registeret.
Departementet kan bestemme at et skip skal slettes i registeret dersom:
a) § 1 annet ledd, § 4 eller § 5 er overtrådt; eller
b) § 6 tredje og fjerde ledd er overtrådt; eller
c) plikten til å fremlegge dokumentasjon som nevnt i § 9 annet ledd er overtrådt; eller
d) plikten til å stille garanti eller tegne slik forsikring som nevnt i § 4-7 i skipsarbeidsloven er overtrådt.
Er det registrert heftelse i skipet, skal skipet ikke slettes etter første eller annet ledd uten rettighetshaverens skriftlige samtykke, men det skal gjøres anmerkning på skipets blad i registeret om det forhold som skulle ha medført slettelse. Heftelsen beholder i så fall sin prioritet, men nye rettsstiftelser kan ikke registreres.
Kilde: Lovdata
NIS-forskriften for passasjerskip
I 2016 ble følgende punkt lagt til, som regulerer fart til Svalbard:
§ 2.Svalbard
Skip som omfattes av denne forskrift tillates å føre passasjerer mellom havner på Svalbard, mellom Svalbard og fastlandet, og i fast rute mellom Svalbard og utenlandsk havn, uavhengig av bestemmelsene i kapittel II.
Det ble også dette punktet:
§ 7. Vilkår for å føre passasjerer mellom norske og utenlandske havner
a. Cruiseskip som omfattes av dette kapittelet tillates å føre passasjerer mellom norske havner dersom det anløper tilsammen minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner,
b. Passasjerene har ikke anledning til å kjøpe billetter kun mellom norske havner,
c. Passasjerene kan gå om bord eller forlate cruiseskipet i norsk havn dersom billetten inkluderer anløp av minst to utenlandske havner.
Loven åpner for å gi bøter til den som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelsene.
Kilde: Lovdata
– Vi forholder oss til norske lover og regler
Sjømannsforbundet ber om at Sjøfartsdirektoratet umiddelbart sletter fartøyet fra NIS-registeret.
– Vi har ingen kommentar til påstanden fra forbundet på dette tidspunkt, svarer Aarhus i Sjøfartsdirektoratet.
Kommunikasjonssjef Ege i Hurtigruten sier de er overrasket over at noen mener det de driver med er ulovlig.
– Vi mener at vi forholder oss til norske lover og regler, slik vi i Hurtigruten har gjort i denne trafikken gjennom generasjoner.Ege sier også at det de gjør med denne seilasen ikke er noe nytt.
– Hurtigruten har seilt enkeltcruise mellom fastlandet og Svalbard med NIS-flagg i årevis. Dette er på ingen måte noe nytt, og vi gjør ikke noe annerledes enn vi har gjort før, sier Ege, som gjentar sin tidligere kritikk av Sjømannsforbundet for ikke å ta saken direkte opp med dem.Ege har tidligere opplyst at den aktuelle seilasen kun skal gjennomføres én gang.
– Frp svikter norske sjøfolk grovt
Ikke flertall for å utsette Color Line-forskriften
Det opplyser saksordfører Tom-Christer Nilsen (H) til Sysla.
– Kort oppsummert er ingen av forslagene vedtatt, sier han, idet Næringskomiteen nettopp har avlagt sin innstilling i saken torsdag.
22. mars i år fremmet Arbeiderpartiet et såkalt dokument 8-forslag i Stortinget hvor de ba regjeringen vente med å innføre forskriften, og først utrede hvilke konsekvenser den får for nabolandene våre.
Saken har siden vært til behandling i Næringskomiteen.
Utsatt to ganger
Egentlig skulle Næringskomiteen legge frem sin innstilling 15. mai. Så ble fristen utsatt til 22. mai, og deretter til i dag.
Det har knyttet seg betydelig spenning til hva komiteen ville komme til.
Frp vinglet lenge, men landet til slutt på at de ikke ville gå mot regjeringen de er en del av i saken.
De ville derimot be regjeringen gå Fartsområdeutvalget, et partssammensatt utvalg som dannet mye av grunnlaget for regjeringens maritime politikk, i sømmene.
Dette er likelydende med en merknad som et flertall av Næringskomiteen stiller seg bak.
– I merknaden som er vedtatt ber en om at en går gjennom faktagrunnlaget for Fartsområdeutvalget sin innstilling, sier Nilsen.
Anmodning til regjeringen
Han sier Ap, Sp, SV og Krf stiller seg bak denne merknaden, som han sier ble fremmet i komiteen etter at behandlingen av forslaget var startet.
Nilsen beskriver arbeidet i komiteen som utfordrende, men saklig.
Mandag skal saken opp i Stortinget.
– Slik det ligger an nå er det ingen forslag til vedtak fra komiteen, et mindretallsforslag fra At, Sp og Sv.
Merknader stemmes ikke over, men er å anse som en anmodning til regjeringen, som den må ta stilling til.
Vi oppdater saken
I morgen begynner de på denne ruten med utenlandske ansatte
Fredag formiddag ligger Hurtigrutens nyeste skip i Bergen og gjøres klart til cruise.
Lørdag starter etter planen den tolv dager lange seilasen nordover, med passasjerer fra hele verden om bord.
Les også: Dette er den utrolige historien om Hurtigrutens nye skip
Den ombygde passasjerfergen «Spitsbergen» skal anløpe seks havner langs norskekysten etter Bergen, før den setter kursen nordover i åpent hav og anløper Bjørnøya før Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard.
Flagget om 16. mai
Hadde seilasen funnet sted mens skipet var registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), ville nok ingen hevet et øyenbryn.
Men onsdag 16. mai klokken 16 flagget Hurtigruten skipet ut av NOR, og inn i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Sjømannsforbundet mener Hurtigruten kommer til å bryte loven om de gjennomfører den planlagte seilasen under NIS-flagg.
– Vi mener det er i strid med forskriften, og at de dermed ikke har anledning til å seile under NIS på denne ruten, sier leder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund til Sysla.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om forskriften
Fakta
Forlenge
Lukke
NIS-forskriften for passasjerskip
Ble opprettet i 1987, som et ledd i myndighetenes strategi for å stope storstilt utflagging fra norsk skipsregister.
I 2016 ble følgende punkt lagt til, som regulerer fart til Svalbard:
§ 2.Svalbard
Skip som omfattes av denne forskrift tillates å føre passasjerer mellom havner på Svalbard, mellom Svalbard og fastlandet, og i fast rute mellom Svalbard og utenlandsk havn, uavhengig av bestemmelsene i kapittel II.
Det ble også dette punktet:
§ 7. Vilkår for å føre passasjerer mellom norske og utenlandske havner
a. Cruiseskip som omfattes av dette kapittelet tillates å føre passasjerer mellom norske havner dersom det anløper tilsammen minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner,
b. Passasjerene har ikke anledning til å kjøpe billetter kun mellom norske havner,
c. Passasjerene kan gå om bord eller forlate cruiseskipet i norsk havn dersom billetten inkluderer anløp av minst to utenlandske havner.
Kilde: Lovdata
Sparer penger på mannskapsutgifter
NOR og NIS er begge norske skipsregistre, men har ulike muligheter og begrensninger.
Skip som er registrert i NOR krever norsk tariff for de ansatte, og kvalifiserer rederiet til å søke refusjon fra staten.
NIS krever i utgangspunktet kun norsk kaptein. De andre sjøfolkene kan ansettes på såkalte internasjonale vilkår, som vil si at de kan betales betydelig mindre enn de norske sjøfolkene.
Hvor mange ansatte som vil jobbe på internasjonal tariff på denne seilingen er uvisst, men det skal dreie seg om halvparten av besetningen eller flere.
– Ingen utenlandske havner
Det ligger også en begrensning på hvor man kan seile med NIS-flagg, for å hindre at de skal konkurrere med skip i NOR-registeret.
Cruise-skip i NIS plikter ifølge forskriften å anløpe minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner.
Det er her Sjømannsforbundet hevder Hurtigruten vil havne i brudd med regelverket.
– Såfremt Norge ikke har solgt Svalbard, er det ingen utenlandske havner på denne ruten, sier Hansen, som mener Hurtigruten burde vite bedre.
Sjøfartsdirektoratet er tause
Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten deler ikke deres oppfatning.
– Vi mener at vi forholder oss til norske lover og regler, slik vi i Hurtigruten har gjort i denne trafikken gjennom generasjoner. Og vi er veldig overrasket over at noen mener noe annet, skriver Ege i en e-post til Sysla.
Det er Sjøfartsdirektoratet som forvalter regelverket, og som er kontrollorgan i saker som denne.
Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i direktoratet vil ikke svare på om ruten er lovlig eller ikke.
– Myndighetene driver ikke med forhåndsgodkjenning av seilingsruter. Det er rederiene sitt ansvar å påse at de opererer i tråd med gjeldende regelverk. Det forutsettes at Hurtigruten følger de regler og krav som gjelder for sin drift.
På tross av gjentatte oppfølgingsspørsmål fra Sysla vil ikke direktoratet uttale seg om hvorvidt ruten som er skissert vil kunne seiles under NIS-flagg i henhold til loven.
– Uforståelig
Sjømannsforbundet beskylder dem for ansvarsfraskrivelse.
– Direktoratet vet på forhånd at regelverket skal brytes, seilingsruten til Spitsbergen er publisert på hjemmesiden, bekymringsmelding er sendt fra Norsk Sjømannsforbund. Det er uforståelig at Sjøfartsdirektoratet tillater å registrere et fartøy i NIS som direktoratet vet skal operere i strid med fartsområdebegrensningene, sier Johnny Hansen.
– På generelt grunnlag kan vi si at når vi får informasjon om fartøy som bryter bestemmelsene blir dette selvsagt fulgt opp, sier Aarhus i direktoratet.
Ege i Hurtigruten sies han skulle ønske Sjømannsforbundet tok kontakt med dem direkte og fortalte hva de mener er feil.
– Det er enklere og bedre for alle, ikke minst for sjøfolkene om bord på skipene våre, sier Ege.
Fjord Line vurderer søksmål mot myndighetene i Color Line-saken
Klassekampen: Frp vil ikke gå mot regjeringen i Color Line-saken
Fjord Line-sjefen: – Vi ville tjent millioner på å flagge til Norge
Motstanden har vært stor mot forskriftsendringen som skal la Color Line flagge om Kiel-fergene sine.
Nå kaster også deres største konkurrent i Norge, norskeide Fjord Line, seg inn i kampen mot forskriften (les mer om bakgrunnen for saken ved å klikke på faktaboksen under).
– Vi mener denne forskriften er konkurransevridende, sier konsernsjef Rickard Ternblom i Fjord Line.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
I februar i år ble en årelang kamp avgjort: Forskriftsendringen som skal la Color Line flagge Kiel-fergene sine fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ble vedtatt.
I dag seiler samtlige rederiets seks passasjerferger på fire linjer mellom Norge, Sverige, Danmark og Tyskland under NOR-flagget, som krever norsk tariff om bord.
Color Line er det eneste rederiet med utenriks passasjerferger som fører norsk flagg på sine skip i dag.
De har i åresvis truet med å flagge ut dersom ikke rammebetingelsene bedres, og i 2015 fikk de endelig svaret de ville ha fra regjeringen: en endring i fartsområdebegrensningen skulle komme.
Forslaget til ny forskrift ble endret flere ganger, og først vedtatt i februar i år.
Innføringen av den lar imidlertid vente på seg.
Fagbevegelsen har markert sterk motstand mot regelendringen, som vil la Color Line si opp inntil 685 norske ansatte og erstatte dem med utenlandsk arbeidskraft som koster mindre.
Opposisjonen på Stortinget fremmet i mars et forslag om å utsette innføringen, og vil utrede hvilke konsekvenser ordningen vil få for de andre nordiske landene.
Saken ligger nå hos Næringskomiteen, som har utsatt sin innstilling til 22. mai. Cirka en uke etter det skal saken debatteres i Stortinget.
Rederiet, som betjener ruter mellom Kristiansand – Hirtshals, Sandefjord – Strømstad, og Bergen – Hirtshals via flere norske havner, flagget ut til Danmark i 2004. Nå har de alle sine fire passasjerskip under Dansk Internasjonalt Skipsregister (DIS).
Det er dit Color Line har truet med å flagge sine skip gjennom flere år, dersom rammevilkårene i Norge ikke ble bedret.
I 2014 sa konserndirektøren for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen, at konkurranseulempen ved NOR sammenlignet med DIS var på rundt 150 millioner kroner i året.
Mathiesen sa i fjor at konkurranseulempen mot Danmark ikke hadde endret seg vesentlig, på tross av høyere dansk kronekurs og en bedret norsk refusjonsordning for sjøfolk.
Ternblom i Fjord Line mener Color Line presenterer uriktige tall.
– Dersom vi hadde flagget om våre skip fra DIS til NOR i dag, ville det gitt en positiv årseffekt på mellom 10 og 15 millioner norske kroner. Og da har vi ikke engang tatt med kasinoinntektene, som ville utgjøre flere titalls millioner, sier han.
Les svaret til Mathiesen i Color Line her
– Kan umulig stemme
Den danske kronen har styrket seg betydelig mot den norske de siste årene. På det laveste i 2014 var kursen 108 norske kroner for 100 danske, mens den nå ligger på rundt 130 norske kroner for 100 danske.
Ternblom sier at valutaeffekten alene utjevnet konkurranseulempen mellom NOR og DIS allerede i 2015.
Klikk faktaboksen under for å lese mer om Fjord Line
Fakta
Forlenge
Lukke
Fjord Line
Har hovedkontor i Egersund og ellers kontorer i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Langesund, Sandefjord, Strömstad og Hirtshals, samt salgskontorer i Tyskland, Nederland, Polen og Litauen.
Det var per 30. september 2017 686 årsverk i Konsernet, hvorav 213 landbasert og 473 basert ombord.
De fire skipene seiler alle under dansk flagg, og drifter tre ruter mellom Norge og Danmark og en rute mellom Norge og Sverige.
Den 1. januar 2016 åpnet konsernet en ny innenriksrute mellom Bergen og Stavanger.
Det australske verftet Austal Ships Pty Ltd bygger et nytt fartøy for rederiet, som skal gå mellom Kristiansand og Hirtshals og ha en kapasitet på 1200 passasjerer og 400 biler.
I 2016 hadde Fjord Line AS 1,17 milliarder i inntekter, og et negativt resultat før skatt på 12,4 millioner.
Kilder: Selskapets 3. kvartalsrapport 2017, Bizweb
– Men det er først etter at full nettolønn ble innført i 2016 at NOR-registeret begynte å bli riktig interessant, sier han.
Innføringen av full nettolønn på NOR-skip innebærer at arbeidsgiveren får refundert av staten det hun betaler i arbeidsgiver- og trygdeavgift, i tillegg til det arbeidstakeren til sjøs betaler i skatt.
– Selv om vekslingskursen skulle falle ned til 118 norske kroner for 100 danske, vil det med denne ordningen være gunstigere å ha et skip flagget i NOR enn i DIS, sier Ternblom.
Dermed mener han at Color Lines regnestykke, som har vist en konkurraneulempe motsatt vei, umulig kan stemme.
– Vi mener det er feil. Faktum er at vi ville tjene på å ha skipene i NOR fremfor i DIS, sier Fjord Line-sjefen.
– Hvordan vet du at tallene du opererer med er riktige?
– Vi opererer med faktiske tall i sammenligningen av betingelsene. Vi har videre hyret inn to eksterne konsulenter som har sammenlignet betingelsene på norsk flagg med dansk flagg, og kommet frem til dette.
– Dansk flagg fremstilt feil
Ternblom mener Color Line har fremstilt det danske flagget som gunstigere enn det i realiteten er.
– Fjord Line har danske vilkår og seiler under dansk tariff. Det er alt annet enn et bekvemmelighetsflagg.
Og etter 2016 er refusjonsordningen i Norge gunstigere enn i Danmark, ifølge Ternblom.
Han mener at de norske politikerne som har vedtatt forskriften i Norge er ført bak lyset.
– Til en viss grad er de det. Fakta i diverse utredningsorgan har ikke godt nok belyst situasjonen. Dansk flagg har åpenbart blitt fremstilt som mer gunstig enn det er. Men jeg kan ikke kommentere hvordan denne prosessen har gått til, da vi ikke har vært en del av den, sier Ternblom, som har vært konsernsjef siden 2015.
Flagget ut mens Color Line ble
Han sier at de ikke på noe tidspunkt er blitt kontaktet av verken fartsområdeutvalget, departement eller andre. Det mener han burde skjedd.
– Color Line har vært tungt involvert i prosessen. Det ville være helt naturlig at Fjord Line, som det eneste andre norskeide fergerederi, ble tilsvarende involvert. Fjord Line har førstehåndskunsskap til de danske rammevilkår. Dessuten er Fjord Line eneste rederi som opererer passasjerskip i utenriksfart fra Norge som har gjennomført et flaggbytte fra NOR til DIS.
– Color Line sier at de har valgt å være norske, og betalt prisen for det. Dere flagget ut i 2004. Hvorfor gjorde dere det?
– Stortinget vedtok i 2004 å ikke videreføre nettolønnsordningen som på det tidspunkt var en årlig budsjettpost. Rammevilkårene under DIS var forutberegnelige og på det tidspunkt gunstigere. Helhetsbilde gjorde at vi var tvunget til å flagge ut for å overleve, sier Ternblom.
Det hører med til historien at nettolønnsordningen ble videreført, og har eksistert siden.
– Så ble det norske flagget gunstigere. Er dere såre for at valget dere tok i 2004 ikke står seg like godt i dag?
– Nei, den typen emosjonelle vurderinger driver vi ikke med.
– Urettferdig behandling av konkurrentene
– Fjord Line har ikke uttalt seg om denne saken tidligere, selv om prosessen har pågått i flere år. Hvorfor kommer dere på banen nå?
– Det er fordi forskriften har blitt forandret fortløpende. Inntil den utseilte distansen for å kvalifisere ble endret fra 175 til 300 nautiske mil mente vi det var en god ordning, sier Ternblom.
I den versjonen av forskriftsendringen som ble vedtatt, må distansen mellom den norske og den utenlandske havnen være minst 300 nautiske mil for at fergen skal kvalifisere til å flagge til NIS.
Det vil i praksis si ferger mellom Norge og land utenfor Norden.
Av de eksisterende rutene ut fra Norge i dag, er det kun Kiel-fergene til Color Line som kvalifiserer.
Da distansekravet var 175 nautiske mil kvalifiserte også danskebåtene til Fjord Line.
– Vi mener Nærings- og Fiskeridepartementet var inne på noe da de mente 175 nautiske mil var en riktig grense. Vridningen til 300 nautiske mil er skreddersøm for Oslo – Kiel og Color Line. Vi mener det er urettferdig behandling av konkurrentene i Norden. Nå favoriserer de én aktør.
Vil ikke flagge til Norge
– Ville dere flagget deres ferger til NIS, dersom dere hadde muligheten?
– Av hensyn til våre ansatte ville vi ikke det, sier Ternblom.
– Når deres utregning viser at dere ville tjent 10 – 15 millioner norske kroner i året på å flagge til NOR. Vil dere gjøre det?
– Fjord Line er først og fremst summen av menneskene som jobber her. Av hensyn til stabile arbeidsvilkår for alle våre ansatte er det ikke aktuelt å flagge ut, sier Ternblom.
– Vi er meget fornøyde med å seile under dansk flagg, og våre medarbeidere gjør en fantastisk jobb.
– Hva gjør dere fremover?
– Nå følger vi saken tett. Vi forventer at fakta kommer på bordet slik at departement og Storting kan ta riktige beslutninger.
Color Line vil ikke svare på om de tjener på å flagge ut til Danmark
– Vi ønsker ikke å gå ut med tall fordi vi anser det som en lite aktuell problemstilling nå. Vi avventer og ser hva som skjer med de norske rammevilkårene.
Det sier konserndirektøren for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen.
Color Line har siden 2004 vært det eneste norskeide rederiet med utenriksferger på norsk flagg.
I mange år har de hevdet at de har tapt beløp i hundremillionersklassen på å forbli norske, fremfor å flagge ut til Danmark.
Deres argeste norske konkurrent, Fjord Line, går i dag ut i Sysla og hevder at tallene til Color Line umulig kan stemme.
Konsernsjef Rickard Ternblom hevder de ville tjent mellom titalls millioner i året på å flagge skipene fra Danmark til Norge i dag, og at regnestykket har pekt i norsk favør siden 2015 (les hele saken her).
Sjømannsorganisasjonenene hevdet allerede for ett år siden at Color Line ville tape på en utflagging.
– Ønsker ikke å spekulere
Mathisen i Color Line bekrefter at selskapet har nytt godt av lavere bunkerspriser, og det han kaller en utilsiktet virkning grunnet utsatt implementering av muligheten for å flagge Kiel-fergene til NIS (se fakta).
I tillegg har valutasvingninger slår heldig ut i norsk favør de siste årene.
Men han vil ikke tallfeste hvordan de økonomiske betingelsene under henholdsvis dansk og norsk flagg ser ut for rederiet i dag.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette har skjedd
Konserndirektøren for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen, holder fast ved at selskapet i 2014 forholdt seg til konkurranseulempen mellom norsk og dansk flagg som beskrevet i Fartsområdeutvalget.
Dette var i 2014, og konkurranseulempen var da anført til cirka 150 millioner norske kroner årlig.
2014 var året da daværende næringsminister Monica Meland (H) satte ned det såkalte fartsområdeutvalget, som skulle komme med anbefalinger til regjeringens maritime strategi.
Majoriteten i det bredt sammensatte utvalget anbefalte en oppmykning av fartsområdet for utenriksfergene i NIS for å hindre at Color Line skulle flagge hele flåten sin til Danmark, slik de har truet med i mange år dersom norske rammebetingelser ikke bedres.
I 2016 ble nettolønnsordningen lovfestet, som for Color Line medfører at alle sjøfolkene på deres ferger får full nettolønn.
Det vil si at rederiet får refundert fra staten det de betaler i arbeidsgiver- og trygdeavgift for hver sjøansatt, inkludert catering-besetningen. I tillegg får de refundert det sjøfolkene betaler i skatt.
Det såkalte taket ble også fjernet. Det innebærer at den tidligere maksgrensen på 202.000 kroner i året per sjømann er vekk: det er ikke lenger begrensninger på hva rederier (unntaket er offshore-rederier) kan motta i refusjon fra staten for å ha norske sjøfolk i arbeid.
I 2017 mottok Color Line som følge av at ESAs godkjenning av fartsområdet i NIS ble forsinket over 290 millioner kroner gjennom denne ordningen – som den største mottakeren i landet, viser tall fra Sjøfartsdirektoratet.
Samtidig har den norske kronen svekket seg mot den danske gjennom de siste årene. Nå ligger kursen på om lag 130 norske kroner for 100 danske, som er det høyeste på mange år.
Fallet i oljeprisen har ført til at drivstoffutgiftene til rederiene har falt.
Alt dette har ført til at det økonomiske resultatet til Color Line har bedret seg betraktelig de siste årene.
Årsrapporten til Color Group for 2017 bekrefter langt på vei at selskapet går godt. Inntektene har gått opp til 4,97 milliarder kroner, med et resultat før skatt på 440 millioner. Det gjør at selskapet nesten har gått en milliard i pluss før skatt de siste to årene.
– Utelukker du at norsk flagg er gunstigere enn dansk flagg per i dag, slik Fjord Line sine beregninger viser?
– Vi ønsker ikke å spekulere i andre løsninger enn det som foreligger. Når Stortinget fatter et vedtak vil vi ta hensyn til det.
– Men du sa i fjor at forskjellen i rammevilkår mellom Norge og Danmark ikke hadde endret seg nevneverdig?
– Vi forholder oss til det som var grunnlaget i 2014. Så vil dette endre seg over tid. Det er åpenbart at noe fluktuerer her, og at full nettolønn har slått positivt ut. Men vi er helt avhengig av langsiktighet og forutsigbarhet og at rammevilkårene ikke endres år for år i takt med oljepris, valuta og andre eksterne forhold, sier Mathisen.
– Har fortsatt ikke stabile vilkår
– Har dere fremstilt de danske betingelsene som bedre enn de i realiteten er, slik Fjord Line hevder?
– Fjord Line må gjøre det de mener er riktig. De valgte å gå ut av Norge og inn i Danmark fordi rammebetingelsene var bedre. Vi deler oppfatningen til Fjord Line om behovet for forutsigbare rammevilkår – der er vi enige med dem. De fant det i dansk flagg. Vi håper å finne vår fremtidige løsning under norsk flagg.
– Nå er nettolønnsordningen lovfestet, uten tak, og som dere selv har sagt har det slått gunstig ut for dere. Har dere ikke da langsiktighet og forutsigbarhet i det gjeldende regelverket, med skipene registrert i NOR?
– Jeg vil ikke si det. Disse reglene har endret seg hyppig helt siden de ble innført første gang i 2002. Vårt utgangspunkt er at dagens gjeldende ordning kom til ved en tilfeldighet, da prosessen i ESA tok lenger tid enn forventet, sier Mathisen.
Jublet i 2015
ESA er EFTAs kontrollorgan, som skal sikre at medlemslandene ikke lager lover som bryter med EUs konkurranseregler. I 2016 reagerte de på den daværende versjonen av forskriften.
Regjeringen besluttet i 2017 å imøtekomme ESA, ved å fjerne forbudet mot at NIS-skip kan føre passasjerer i fast rute mellom de nordiske landene utenfor Norge.
I april i år godkjente ESA ordningen – tre år etter at Mathisen jublet over at regjeringen sa de ville innføre den.
Regjeringen vedtok forskriften som skal la passasjerferger som har overnatting og har minst 300 nautiske mil mellom siste norske havn og første utenlandske flagge til NIS i februar i år.
I praksis vil det si at et rederi som vil seile passasjerferger under NIS-flagg fra Norge, må seile til havner utenfor Norden.
– Reglene har blitt endret mange ganger
Innføringen av den lar imidlertid vente på seg. Arbeiderpartiet foreslo i mars å utsette innføringen av forskriften, og først utrede konsekvensene for de andre nordiske landene.
Saken ligger nå hos næringskomiteen, som skal levere sin innstilling 22. mai, før saken skal opp i Stortinget.
Mathisen er altså ikke trygg på at de bedrede betingelsene i NOR-registeret vil vedvare.
– For at de skal være det må noen stå opp og gi en garanti for at denne ordningen vil vedvare. Du må spørre dem med makt og myndighet om dette er en varig ordning. Siden Fjord Line flagget ut i 2004 har reglene blitt endret mange ganger, Historien står ikke akkurat på langsiktighetens side.
– Vi trenger langsiktighet
Han er ikke enig i Fjord Lines påstand om at muligheten for å flagge til NIS, om den innføres, er konkurransevridende.
– Rammevilkårene er allmenngyldige. ESA har godkjent dette nettopp fordi det skal sikre konkurranse.
– Men det er kun dere som opererer ruter som faller innunder en slik regelendring i dag?
– Hvem som helst kan åpne nye ruter hvor som helst. Vi har hatt en konkurranseulepme i mange år. Den eneste garantien for norske sjøfolk er norsk flagg. Det er ingen utenom norskflaggede skip som ansetter norske sjøfolk.
Mathisen sier han har forståelse for begrunnelsen til Fjord Line for å flagge ut til Danmark i 2004.
– Vi er enige med Fjord Line i behovet for langsiktighet. DIS har en reell nettolønnsordning som ikke er gjenstand for årlige budsjettvurderinger i Folketinget i Danmark, dermed er den forutsigbar og god.
– Et enkelt krav
Mens den norske ordningen for NOR-skip ligner på en nettolønnsordning, er den i realiteten en refusjonsordning, siden rederiene her til lands får refundert utgifter og at rammene for tilskuddsordningene vedtas årlig i statsbudsjettet.
I Danmark, og andre land som har en reell nettolønnsordning, betaler aldri rederiene inn disse pengene.
– Vårt enkle krav, som vi har fått gjennomslag for, og som et flertall i fartsområdeutvalget vedtok, er at Color Line må sikres langsiktighet og forutsigbarhet i en ordning som er internasjonalt konkurransedyktig. I den maritime strategien til regjeringen, som bygger på Fartsområdeutvalget, åpnes det for NIS på ruter utenfor Norden med mulighet for ansettelse av deler av hotellbesetningen på utenlandske vilkår sammen med en tilskuddsordning, samtidig som øvrig virksomhet for ruter innen Norden beholdes i NOR som i dag, sier Mathiesen.
