Kategoriarkiv: NIS

Solberg forsvarer omflagging av Color Line

Statsministeren holdt fast på at det er riktig å la fergeselskapet flagge om Kiel-fergene fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) – fordi det også er snakk om å berge 2.400 arbeidsplasser ved hovedkontoret. – Hvorfor skal regjeringen hjelpe disse rederne med å sparke 700 sjøfolk og restaurantarbeidere når redernes påskudd er borte. Trusselen om å flytte til Danmark viser seg å være en tom trussel. Regjeringen skriver selv i forslag til statsbudsjett at med dagens tilskuddsordning er det mer lønnsomt for Color Line å bli i Norge enn å flytte til Danmark, sa Rødt-leder Bjørnar Moxnes i spørretimen i Stortinget onsdag. Flere på land – Vi har tatt selskapets egne ord for gitt. Nemlig at vi står i fare for å miste en stor norsk bedrift med flere arbeidsplasser i Norge om vi ikke gjør det mulig å endre registrering i fergetrafikken. Og vi gambler ikke med 2.400 arbeidsplasser (på land), sa Solberg. – Et befriende ærlig svar, repliserte Moxnes. – Regjeringen har tatt selskapets egne ord for gitt. Men når regjeringen selv har beregnet at det er mer lønnsomt for Color Line å bli i Norge, er det jo merkelig at regjeringen selv bruker redernes trussel om flytte til Danmark som argument for å la selskapet få flagge over til NIS. Hva tror Solberg mest på – sine egne beregninger eller påstander fra noen rike redere, spurte Rødt-lederen. Får jobb på land Solberg holdt fast på at «bedriftsledere tar langsiktige strategiske vurderinger». – Jeg håper at de ikke flytter ut. Kalkylene så også annerledes ut da vi gjorde beslutningen i 2015. Og dessuten går vi nå inn i en situasjon med mangel på arbeidskraft i Norge. Dermed vil det være behov i norsk arbeidsliv for den type arbeidskraft som eventuelt slutter i Color Line. – En mager trøst for dem som mister jobbene at de kan få lov til å konkurrere med 100.000 andre som står uten arbeid, bemerket Moxnes. Tollfrigrense Også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum langet ut mot regjeringens arbeidslivspolitikk. Han var i tillegg til Color Line-saken også opptatt av sukkeravgiften og 350-kroners grensen for tollfritak for handel over nett. Solberg forsvarte også dette: – 350-kronersgrensen er en forenkling for folk som skal kjøpe småting fra utlandet, svarte hun. Solberg viste ellers til at det er nedsatt et utvalg som skal se på endringer i sukkeravgiften.

Dette trenger du å vite om statsbudsjettet

I dag skinner solen igjen – på hele landet, fastslo finansminister Siv Jensen (Frp) da hun la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Regjeringen foreslår å bruke 231,2 milliarder fra oljefondet i statsbudsjettet. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra i år, da 226,7 milliarder kroner er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. 82 millioner til kartlegging av kontinentalsokkelen I statsbudsjettet skriver regjeringen at de ser en økning i investeringer og aktivitetsnivå på sokkelen i 2018 og de nærmeste årene. Det samlede investeringsnivået inkludert lete- og fjerningskostnader i 2018 er anslått til 155 milliarder kroner. Det foreslås bevilgninger på 82 millioner kroner til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen. I 2019 planlegges det kunnskapsinnhenting i Barentshavet nord gjennom innsamling av 3D-seismikk over en stor grenseoverskridende struktur på delelinjen mot Russland. Kan mineralene bli den ny oljen? Hør podkasten Det vi lever av her: Kostnadssmellen på Martin Linge øker ytterligere etter Equinor tok over I statsbudsjettet for 2019 kommer det frem at kostnadsoverskridelsen på Martin Linge-prosjektet er enda større enn tidligere rapportert. Det nye anslaget viser en økning på 17,4 milliarder kroner sammenlignet med det som var varslet i utbyggingsplanen. Det nye anslaget er på 47,1 milliarder kroner, ifølge statsbudsjettet. Equinor sikret seg operatørskapet i Martin Linge-prosjektet fra Total i november i fjor. Color Fantasy. Foto: Color Line Regjeringen vil la Color Line-fergene bytte flagg «Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019», står det i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet. Budsjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og -100 mill. i helårsvirkning. Det er en årelang kamp som nå ser ut til å være avgjort. Bakgrunnen er at de to Kiel-fergene til Color Line er registrert i Norsk Ordinært Skipsresgister (NOR), som krever at de ansatte om bord går på norsk tariff. Rederiet har i mange år hevdet at kravet om norsk tariff gir dem en konkurranseulempe sammenlignet med andre skipsregistre, og har truet med å flagge skipene til Danmark og flytte landorganisasjonen etter. Stad Skipstunnel. Illustrasjon: NTB Scanpix Ikke en krone til skipstunnelen på Stad I statsbudsjettet skriver regjeringen at de vil komme tilbake til videre behandling av skipstunnelen på Stad. Ikke en krone er bevilget. Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner. Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt. Fakta Forlenge Lukke Nøkkeltall i statsbudsjettet for 2019 Foreslått oljepengebruk i 2019 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 231,2 milliarder kroner. Uttaksprosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 prosent Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 0,0 (nøytral virkning) Vekst i offentlig utgifter (reell underliggende vekst – korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger, renter m.m.): Anslås å vokse med 1,3 prosent i 2019. Vekst i offentlig utgifter (nominell vekst – ikke korrigert): Anslås å vokse med 4,0 prosent i 2019. Statens samlede utgifter: 1.377,1 milliarder kroner. Statens samlede inntekter: 1.430,4 milliarder kroner. Oljefondets (Statens pensjonsfond utland) forventede verdi ved utgangen av 2019: 9.195 milliarder kroner, en forventet økning på 495 milliarder kroner fra utgangen av 2018. Veksten i sysselsettingen: Forventet opp 1,3 prosent i 2019. Forventede ledighetstall i 2019 (AKU): 3,7 prosent av arbeidsstyrken. Forventede ledighetstall i 2019 (Nav): 2,2 prosent. Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Forventet prosentvis volumøkning: 2,7 prosent neste år. Samlet verdiskapning, inkludert olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart (BNP): Forventet prosentvis volumøkning: 2,3 prosent neste år. Veksten i privat konsum: Forventes å øke med 2,9 prosent neste år. Veksten i offentlig konsum: Forventes å øke med 1,5 prosent neste år. Fastlandsbedriftenes investeringer: Forventes å øke med 5,3 prosent neste år. Olje- og gassindustriens investeringer: Forventes å øke med 8,3 prosent neste år. Årslønnsveksten: Forventes å øke med 3,25 prosent. Råoljepris: Forventet pris i snitt per fat i løpende priser neste år: 583 kroner. Prisstigning (KPI-konsumprisindeksen): Prisene ventes å øke med 1,5 prosent neste år. Prisstigning korrigert for energipriser og avgifter (KPI-JEA «kjerneinflasjon»): Forventes å øke med 1,8 prosent neste år. Eksport: Forventes å øke med 2,2 prosent neste år Import: Forventes å øke med 3,0 prosent neste år Overføringer til kommunene: Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene med 2,6 milliarder kroner og gi kommunene en totalramme på 171,6 milliarder kroner, opp 4,2 prosent fra 2018. Forslag til skatte- og avgiftsopplegg: Regjeringens forslag inneholder nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2,7 milliarder kroner, hvorav 1,7 milliarder vil påvirke statsbudsjettet i 2019 (bokført), og 1,1 milliarder kroner først vil påvirke statsbudsjettet i 2020 (påløpt). Kilde: NTB 9,7 milliarder til næringsrettet forskning og innovasjon Regjeringen foreslår å gi 9,7 milliarder kroner til forskning og innovasjon i næringslivet neste år. – Om ingen skaper verdier, kan vi heller ikke finansiere velferden vår eller holde på arbeidsplassene våre. Nettopp derfor er regjeringen så opptatt av å øke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet. Skattefunnordningen, som gir skattefradrag til bedrifter som driver med forskning og utvikling, og skatteinsentivordningen, som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper, er inkludert i de 9,7 milliardene. Øker tilskuddet til CO2-fangst med en tredjedel «Omstillingen av norsk økonomi må fortsette slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden», skriver regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019. På listen over regjeringens klima- og miljøtiltak i forslag til statsbudsjett kommer blant annet: 400 millioner kroner ekstra til arbeidet med å rense verdenshavene for plastavfall. 1,1 milliarder kroner på fornybar energi i utviklingsland. Det foreslås å øke bevilgningen med 430 millioner kroner 670 millioner kroner til CO2-fangst og lagring, opp fra 508 millioner i 2018. 400 nye millioner til fornybarfondet Nysnø. 3 milliarder kroner til Enova, opp 344 millioner sammenlignet med 2018

Frykter at 700 sjøfolk ofres for å få statsbudsjettet til å gå opp

Etter dagens reglement får Color Line refusjon fra myndighetene for skatt og arbeidsgiveravgift til de 700 norske sjøfolkene på deres to Kiel-ferger. Dette gjennom at de har båtene registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR).  Fakta Passasjerferger og begrensninger Siden 1993 har en forskrift gjort det ulovlig for skip registrert i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister) å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn, eller mellom andre nordiske havner. Rederiene som trafikkerer slike strekninger i dag, er blant andre Color Line og Fjord Line. Kun Color Line har sine skipregistrert i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister), som krever norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette kravet stilles ikke i NIS, noe som gjør det billigere å bemanne et skip som er registrert i dette registeret. Tidligere i år åpnet regjeringen for at disse skipene kan registreres i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), noe som tidligere ikke har vært tillat. På den måten kan Color Line hyre inn billigere utenlandsk arbeidskraft. Det vil i så fall koste 700 sjøfolk jobben. Blir budsjett-sak Avgjørelsen har blitt utsatt tidligere, men nå ser det ut til at en beslutning tas ved statsbudsjettet. Jokeren i debatten er Kristelig Folkeparti, som den blågrønne mindretallsregjeringen må rekke ut til for å få gjennom et budsjett. Til Klassekampen mandag sier partiets representant i næringskomiteen på Stortinget at sjøfolk-saken blir tema i budsjettforhandlingene. – Dette er en sak som må sees i sammenheng med resten av statsbudsjettet og balansen i budsjettet, fordi en utflagging betyr mindre utgifter over refusjonsordningen. Opposisjonen blir invitert til å lage budsjettforlik, og dette vil være en av flere saker. Derfor er det vanskelig å forskuttere noe, sier Steinar Reiten, stortingsrepresentant fra KrF i næringskomiteen. Ny sukkeravgift At sjøfolk-saken vil sees i sammenheng med budsjettets balanse, opprører Senterpartiet. – Det er på grensa til sjokkerende hvis framtiden til mange hundre sjøfolk skal veies opp mot sykehusplasser, veier og kulturbudsjett, sier Geir Pollestad, Sp-politiker og leder av næringskomiteen på Stortinget til Klassekampen. Pollestad mener at saken må handles selvstendig. Han peker på at regjeringen tidligere har innført en rekke avgifter for å få tilfredsstille de ulike politiske behovene de fire borgerlige partiene har i budsjettforhandlingene. I 2014 var det poseavgift, flyseteavgift i 2015 og sukkeravgift i fjor. Statsbudsjettet for 2019 legges frem 8. oktober.

Hurtigrutens lovbrudd får ingen sanksjoner – fordi selskapet trodde det fulgte loven

Dagens nyheter Sjelden har en hurtigruteseilas skapt mer rabalder enn MS Spitsbergens tur fra Bergen via fem havner på fastlandet til Svalbard. Etter en turbulent prosesss, hvor blant annet Sjømannsforbundet, næringsministeren og opposisjonen hev seg på, står nå dommen klar. Klikk på faktaboksen under for å se hva som har skjedd tidligere i saken. Fakta Forlenge Lukke Dette er saken Den 16. mai flagget skipet Hurtigruten sitt nyeste skip Spitsbergen fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Noen dager senere la skipet ut på en seilas fra Bergen som gikk innom fem havner på norskekysten før fartøyet anløp Bjørnøya og to havner på Svalbard. Allerede to uker før omflaggingen sendte Sjømannsforbundet en bekymringsmelding til Sjøfartsdirektoratet, og varslet at de mente seilasen ville være ulovlig under NIS-flagg. Om bord på skipet skal 55 av 70 ansatte ha vært utenlandske. NIS-flagg lar rederiet bruke utenlandske ansatte om bord, som er billigere å lønne, mot at skipet ikke er i direkte konkurranse med NOR-flaggede skip, som krever norsk tariff om bord. Helt spesifikt krever regelverket av et passasjerskip at det kun kan anløpe flere havner langs norskekysten dersom minst to havner ved begynnelsen eller slutten av seilasen er i utlandet. Sjøfartsdirektoratet grep ikke inn, men etter at Sjømannsforbundet sendte en ny bekymringsmelding da seilasen var startet, ba de Hurtigruten om en redegjørelse for vurderingen de hadde gjort. Samtidig kastet politikerne seg inn i kampen. Arbeiderpartiet sa de ville undersøke om Hurtigruten har lov til å legge ut på ekspedisjonscruise til Svalbard uten at mannskapet får norske lønns- og arbeidsvilkår. SV ba næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) redegjøre for Sjøfartsdirektoratets behandling av saken. Statsråden stilte seg bak direktoratet, og ga dem medhold i at det ikke ville være riktig å gripe inn før seilasen startet. Besetningen på Spitsbergen skal ha bestått av 15 norske og 55 utenlandske sjøfolk da skipet startet på turen. Nå har altså Sjøfartsdirektoratet konkludert med at Hurtigruten ikke handlet i tråd med loven under seilasen. Sjøfartsdirektoratet slår fast at Hurtigruten brøt loven under ferden til Svalbard i mai. Det kan i teorien føre til både sletting fra skipsregisteret og bøter. Men selv om direktoratet konkluderer med at seilasen var i strid med loven, kommer de ikke med noen sanksjoner overfor Hurtigruten. – Grunnen til det er at Hurtigruten har opplyst at de mente de handlet innenfor gjeldende rett, og at direktoratets tolkning av regelverket var uventet, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus til Sysla. Leder for Sjømannsforbundet stiller seg uforstående til denne begrunnelsen. – Det er en merkelig overholdelse av regelverket, sier Johnny Hansen. Les også: Inspektører sendt i land fra MS Spitsbergen. Så fulgte de skipet til Svalbard.  NIS-registeret ble innført i 1987 for å hindre utflagging fra Norge. Det er imidlertid strenge begrensninger på hva et skip i dette registeret kan foreta seg i norsk farvann. Dette er for å hindre utkonkurrering av skip som seiler under NOR og må betale norsk tariff. Det var disse begrensningene Hurtigruten brøt i mai. – Vi sendte bekymringsmeldingen allerede før de brøt loven. Da seilasen startet og lovbruddet var et faktum, hadde de all mulighet til å gripe inn for å hindre at lovbruddet fikk fortsette, sier Hansen. Sjøfartsdirektoratet sier at de vil vurdere sanksjoner for denne type seilaser i fremtiden. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } Få også med deg: Ved siden av Equinor-folkene var det Baker Hughes-sjef Christopher W. Jones som smilte aller bredest etter milliardkontraktene i går. Men Schlumberger hadde håpet på enda flere oppdrag. Vannkraftkjempen BKK satser på solenergi i regnbyen Bergen – også på taket av sitt eget hovedkvarter. AKOFS Offshore blir halvt japansk og får milliardkontrakt av Equinor. En signalfeil på sikkerhetssystemet på Gyda-plattformen førte til full stans i produksjonen. Equinor og Scatec Solar overtar solprosjekt i Argentina – Vil bruke over 770 millioner kroner på å forsyne 80.000 husstander med strøm. M Vest Energy startet da oljeprisen var på bunn og sikret seg gode posisjoner på sokkelen. Denne uken fikk det lille oljeselskapet enda en letelisens. Boreriggen Scarabeo 8 går fra jobb til jobb for A/S Norske Shell. EØS-eksport økte med 30 milliarder på ett år. Antall oppdrettslaks på rømmen sank fra 300.000 i 2014 til kun 15.000 i 2017. Blueday Technology i Sandnes har begjært tvangsakkord. Hovedeieren gir avkall på 28,5 millioner og kreditorer kan tape 75 prosent av sine krav. (Finansavisen) John Fredriksens norske administrasjonsselskap Seatankers Management økte forvaltningsinntektene kraftig i fjor. Samtidig steg lønnskostnadene med 138 prosent. (Finansavisen) Forsyningsskipet «Brage Trader» som eies av en rekke bergensbaserte investorer og driftes av det Stavanger-baserte offshorerederiet Simon Møkster Shipping, har fått en lengre kontrakt med oljeselskapet Enquest. Den omfatter bistand ved boring av én brønn, samt en opsjon på ytterligere én brønn. (Hegnar) – Vi ser etter en flyterrigg som har riktig kapasitet til å bore letebrønner på norsk sokkel. Kontrakten vil være brønnbasert og basert på et rammeavtalekonsept med den aktuelle riggleverandøren, sier Equinors kommunikasjonsdirektør for norsk sokkel, Morten Eek, til Finansavisen. Cruisegiganten Carnival skal samarbeide med Bellona i satsingen på bærekraftig skipsfart. (Finansavisen) Ifølge meglerrapporter har skipsreder Atle Bergshaven avtalt å kjøpe den ti år gamle aframax-råoljetankeren «Sentosa River», en 115.000-tonner. (Finansavisen) Vinden blåser riktig vei for Herbjørn Hanssons USA-noterte tankrederi Nordic American Tankers. Skipsverdier og rater er på vei opp og det samme er aksjekursen. (Hegnar) Clarksons Platou og shippinganalytikerne Herman Hildan og Frode Mørkedal er overbevist om at den tørrlastoppgangen vi har sett så langt i år bare er starten. Frontline, Songa Bulk/Star Bulk og Golden Ocean er førstevalgene. (Finansavisen) Nordeas mangeårige shippingsjef Hans Christian Kjelsrud går til SEB (Skandinaviska Enskilda Banken). Banken utpeker nye ledere av shippingavdelingen og vil øke sine utlån i sektoren. (Finansavisen)

Her brøt Hurtigruten loven

Sjømannsforbundet hevdet den var lovstridig. Hurtigruten mente de hadde sitt på det tørre. Sjøfartsdirektoratet satt stille i båten, opposisjonen raste og næringsministeren måtte svare. Sjelden har en hurtigruteseilas skapt mer rabalder enn MS Spitsbergens tur fra Bergen via fem havner på fastlandet til Svalbard. Klikk på faktaboksen under for å se hva som har skjedd tidligere i saken Fakta Forlenge Lukke Dette er saken Den 16. mai flagget skipet Hurtigruten sitt nyeste skip Spitsbergen fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Noen dager senere la skipet ut på en seilas fra Bergen som gikk innom fem havner på norskekysten før fartøyet anløp Bjørnøya og to havner på Svalbard. Allerede to uker før omflaggingen sendte Sjømannsforbundet en bekymringsmelding til Sjøfartsdirektoratet, og varslet at de mente seilasen ville være ulovlig under NIS-flagg. Om bord på skipet skal 55 av 70 ansatte ha vært utenlandske. NIS-flagg lar rederiet bruke utenlandske ansatte om bord, som er billigere å lønne, mot at skipet ikke er i direkte konkurranse med NOR-flaggede skip, som krever norsk tariff om bord. Helt spesifikt krever regelverket av et passasjerskip at det kun kan anløpe flere havner langs norskekysten dersom minst to havner ved begynnelsen eller slutten av seilasen er i utlandet. Sjøfartsdirektoratet grep ikke inn, men etter at Sjømannsforbundet sendte en ny bekymringsmelding da seilasen var startet, ba de Hurtigruten om en redegjørelse for vurderingen de hadde gjort. Samtidig kastet politikerne seg inn i kampen. Arbeiderpartiet sa de ville undersøke om Hurtigruten har lov til å legge ut på ekspedisjonscruise til Svalbard uten at mannskapet får norske lønns- og arbeidsvilkår. SV ba næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) redegjøre for Sjøfartsdirektoratets behandling av saken. Statsråden stilte seg bak direktoratet, og ga dem medhold i at det ikke ville være riktig å gripe inn før seilasen startet. Besetningen på Spitsbergen skal ha bestått av 15 norske og 55 utenlandske sjøfolk da skipet startet på turen. Nå har altså Sjøfartsdirektoratet konkludert med at Hurtigruten ikke handlet i tråd med loven under seilasen. Kontroversielt flaggbytte Rabalderet bunner i at skipet ble registrert om til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) før det gikk fra kai i Bergen 19. mai. Byttet fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) innebærer at rederiet slipper å betale norsk tariff til de ansatte om bord, noe som gir dem store besparelser. NIS-registeret ble innført i 1987, for å hindre utflagging fra Norge. Det er imidlertid strenge begrensninger på hva et skip i dette registeret kan foreta seg i norsk farvann. Det er for å hindre utkonkurrering av skip som seiler under NOR og må betale norsk tariff. Det var disse begrensningene Hurtigruten brøt i mai, konkluderer Sjøfartsdirektoratet nå. Brøt loven – Direktoratet er av den oppfatning at skip registrert i NIS etter gjeldende rett ikke kan føre passasjerer mellom havner på fastlandet, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i en e-post til Sysla. Hurtigruten har på sin side hevdet at de har anledning til å seile mellom norske havner, såfremt de ikke tar på eller slipper av passasjerer. «På den omtalte seilingen tar vårt skip kun om bord passasjerer i Bergen og fører de til Longyearbyen – via diverse havner på veien. Alle passasjerene føres derfor til eller fra Svalbard. Farten omfattes derfor av unntaket i § 2», skriver de i redegjørelsen direktoratet etterspurte fra dem i mai. Her sier altså direktoratet nå at de tar feil. For at seilasen skulle vært lovlig, måtte Hurtigruten ha anløpt to utenlandske havner i løpet av seilasen. Ikke utenlandske havner på Svalbard Hurtigruten har tidligere uttalt at Svalbard har «en spesiell status», på spørsmål om de anser Svalbard for å være utenlandsk. I redegjørelsen sin til direktoratet skriver Hurtigruten at de ikke har tatt hensyn til dette, siden de gjennomførte seilasen med hjemmel i paragrafen som tillater fart mellom Svalbard og fastlandet. Direktoratets svar slår i alle tilfeller fast at seilasen heller ikke var lovlig i henhold til denne bestemmelsen. Sjømannsforbundet jubler Dette er i tråd med påstandene Sjømannsforbundet har fremmet siden begynnelsen av mai. – Det var veldig godt at de var enige med oss, langt om lenge, sier leder Johnny Hansen. Han har fortsatt ikke fått gått gjennom brevet fra direktoratet. – Men slik som det ser ut har vi fått medhold i vår bekymringsmelding. Det positive er at direktoratet har avklart at fartøy i NIS ikke kan operere slik som Hurtigruten her har gjort, sier han. – Vi er svært overrasket Les også: Inspektører sendt i land fra MS Spitsbergen. Så fulgte de skipet til Svalbard.  I Hurtigruten er de ikke fornøyde med konklusjonen til Sjøfartsdirektoratet. – Vi er uenige i tolkningen og mener Hurtigrutens Svalbard-seilinger ikke er i strid med NIS-regelverket, sier kommunikasjonsjef Rune Thomas Ege til Sysla. Han fremhever at Hurtigruten har gjennomført tilsvarende seilaser med NIS-flagg i mer enn ti år, spesielt med ekspedisjonsskipet Fram som ble levert i 2007. – Dette er seilaser hvor vi er på vei fra fastlandet til Svalbard, og er innom havner underveis. Vi tar ikke gjester på og av underveis, sier Ege, som mener konklusjonen til direktoratet representerer en endring i praksis fra deres side. – Vi er svært overrasket over at de har valgt å tolke bestemmelsen på denne måten, sier Ege. Den neste seilingen mellom fastlandet og Svalbard gjennomføres ikke før til neste år. – Nå vil vi vurdere direktoratets tolkning nøye, og vurdere hvordan vi skal ta dette videre, sier Ege. Ingen reaksjoner Lovverket åpner både for sletting fra skipsregisteret og bøter ved overtredelser av regelverket. Selv om direktoratet slår fast at seilasen var i strid med loven, kommer de ikke med noen sanksjoner overfor Hurtigruten. – Grunnen til det er at Hurtigruten har opplyst at de mente de handlet innenfor gjeldende rett, og at direktoratets tolkning av regelverket var uventet, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus til Sysla. – Men det er presisert fra Sjøfartsdirektoratets side at en vil vurdere sanksjoner for seilaser fremover som ikke følger fartsområdebegrensingene, fortsetter han. Det faller ikke i god jord hos Sjømannsforbundet, som mener det som har skjedd bør få konsekvenser. – Det er en merkelig overholdelse av regelverket, sier forbundsleder Hansen. – Vi sendte bekymringsmeldingen allerede før de brøt loven. Da seilasen startet og lovbruddet var et faktum, hadde de all mulighet til å gripe inn for å hindre at lovbruddet fikk fortsette.

Fjord Line kan ta med alle sine danske ansatte til Norge

For en måned siden sa administrerende direktør Rickard Ternblom i Fjord Line at de ville tjent millioner på å flagge hjem til Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). I 2004 skiftet rederiet flagg på skipene sine fra Norge til Dansk Internationalt Skibsregister (DIS). Nå er igjen norsk flagg gunstigst, ifølge rederisjef Ternblom. På spørsmål om Ternblom ville flagge hjem som en følge av dette, svarte han at det vil han ikke. Ved utgangen av fjoråret jobbet det 624 ansatte i selskapet – 212 på land og 412 til sjøs. – Fjord Line er først og fremst summen av menneskene som jobber her. Av hensyn til stabile arbeidsvilkår for alle våre ansatte er det ikke aktuelt å flagge ut. Vi er meget fornøyde med å seile under dansk flagg, og våre medarbeidere gjør en fantastisk jobb, sa Ternblom til Sysla. Ønsker Fjord Line velkommen hjem Det får sjef for Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, til å reagere. – Det er prisverdig at Fjord Line ser bort fra økte inntekter på flere titalls millioner av hensyn til sine ansatte, men troverdig er det ikke, skriver han til Sysla. – Er det slik at Fjord Line tenker på de ansatte så kan jeg informere om at om de flagger alle sine skip til NOR så kan de beholde sine danske ansatte på like vilkår, så argumentasjon om av hensyn til sine ansatte ikke flagger til NOR holder ikke vann. Vi ønsker Fjord Line velkommen hjem om det er en vilje til gjøre det, for hindringer finnes ikke, sier fagforeningslederen til Sysla. Ulemper for de ansatte Ternblom svarer at det vil medføre ulemper for de ansatte å flagge skipene til Norge. – Det er riktig at medarbeiderne kan flyttes med, men du må se på de privatøkonomiske aspektene ved dette. Blant annet må medarbeiderne betale sine egne reiser til og fra jobb, og får heller ikke betalt for sin reisetid, skriver han i en e-post til Sysla. Dessuten er det ikke uten kostnad å bytte flaggregime, påpeker han. – Dette spørsmålet ønsker vi ikke å vurdere ennå, da ordningene i NOR og DIS (dansk register, red.anm) er såpass nærme hverandre kostnadsmessig. Kjempet mot Color Line-forskriften Grunnen til at Fjord Line-sjefen uttalte seg om problemstillingen i utgangspunktet, var at han ønsket å bekjempe forskriften som skal la Color Line flagge sine to Kiel-ferger fra NOR til NIS (Norsk Internasjonalt skipsregister). Fjord Line mener forskriften gir deres argeste konkurrent en stygg konkurransefordel, og at politikernes behandling av saken har vært slett. I tillegg har de påpekt at de mener faktagrunnlaget for beslutningen er for dårlig, og påpeker at rammebetingelsene har endret seg betydelig de siste årene. Forskriften ble vedtatt i februar i år, men forrige uke ble det klart at innføringen av den ikke vil skje med det første. KrF fikk gjennomslag Etter en lang kamp på Stortinget og i næringskomiteen, var det til sist KrF som fikk stanset innføringen i forhandlingene rundt revidert statsbudsjett, til hyllest fra sjømannsorganisasjonene og de Color Line-ansatte. Forskriftsendringen som ville gjøre utflaggingen mulig, skal ikke behandles av Stortinget før regjeringen har sett på tallmaterialet på nytt. – Det er ikke så mye jeg kan si fra selve forhandlingene, men dette var en viktig sak for KrF. Det er mange endrede forutsetninger siden 2014, og KrF har derfor vært opptatt av at regjeringen må sjekke dette ut før en eventuell endring gjennomføres. Dette godtok til slutt regjeringspartiene og dermed fikk vi denne enigheten, sier Kjell Ingolf Ropstad, som ledet forhandlingene for partiet. Avviser inhabilitet og faktafeil Mye av tallmaterialet i saken ble utarbeidet av konsulentselskapet Menon. Fjord Line har anklaget selskapet for å være inhabile da de utarbeidet rapporten, og mener den inneholder flere feil. Både KrF og Frp har kritisert faktagrunnlaget i saken, uten å nevne Menon spesifikt. Menon avviser kritikken, og svarer i et intervju med Sysla på hvorfor de mener beskyldningene som har vært rettet mot dem er helt feil. De ønsker ikke å kommentere den siste vendingen i saken. – En PR-kampanje Beslutningen om å utsette forskriften og ettergå faktagrunnlaget er musikk i Fjord Lines ører. – Vi er positive til at politikerne på nytt ønsker å se på de reelle fakta i saken. Som vi har sagt hele tiden, stemmer ikke utgangspunktet for forskriftsendringen overens med den virkeligheten vi kjenner. Vi har bare ett mål i denne saken, og det er at beslutningen skal fattes på uavhengig og faktabasert grunnlag, sier administrerende direktør Ternblom. Selskapet har gjort en iherdig innsats de siste ukene for å få frem sine argumenter i saken, og har også jobbet tett opp mot politikerne. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) omtaler overfor NRK engasjementet deres som en PR-kampanje. – Vårt arbeid med å belyse saken, sammen med andre aktører, har selvsagt og absolutt spilt en rolle i at politikerne på nytt ønsker å se på faktaene bak den foreslåtte forskriftsendringen, sier Ternblom. Color Line må vente – Hva gjør dere nå? – Nå følger vi prosessen tett og avventer utfallet av det hele, sier Ternblom. Color Line på sin side er skuffet over utsettelsen, som gjør at Kiel-fergene må bli på NOR-flagg inntil videre. – Vårt soleklare krav og forutsetning for fortsatt norsk flagg er internasjonal konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår, skriver konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen, i en e-post til Sysla. Han mener få saker er så utredet som denne, men at det er viktig å følge politiske ønsker om kvalitetssikring av tall og premisser for en NIS-løsning. – Vi har sagt at med løsningen fra Fartsområdeutvalget, med NIS utenfor Norden (300 nautiske mil) og full refusjon for dekk og maskin og utvalgte stillinger i hotell, legger vi alle tanker om utflagging til DIS i en skuff, skriver Mathisen. Hans Sande i Sjøoffiserforbundet mener på sin side det var riktig å utsette forskriftsendringen. – Det foreligger ikke et saklig grunnlag for å gjennomføre endring av forskriften som åpner for NIS på ruter over 300 nautiske mil. Og følgelig bør prosessen legges på is.

Næringsministeren mener Sjøfartsdirektoratet handlet riktig

– Dette er en ekstremt alvorlig sak, sier Torgeir Knag Fylkesnes (SV). Han kaster seg med det inn i striden rundt Hurtigrutens seilas langs norskekysten og opp til Svalbard under NIS-flagg. Sjømannsforbundet mener Hurtigruten bryter loven. Hurtigruten mener de har sitt på det tørre. Sjøfartsdirektoratet har så langt ikke tatt stilling offentlig. Men i dag måtte næringsministeren svare. Arbeiderpartiet har allerede sagt at de vil undersøke om Hurtigruten har lov til å legge ut på ekspedisjonscruise til Svalbard uten at mannskapet får norske lønns- og arbeidsvilkår. Fylkesnes i SV sendte 29. mai et spørsmål til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) hvor han ba om en redegjørelse for hvilke rutiner Sjøfartsdirektoratet har for registrering av et skip i NIS, når de på forhånd har fått informasjon om at det skal operere i strid med de såkalte fartsområdebegrensningene. – Isolert sett mener jeg dette er grov tjenesteforsømmelse fra Sjøfartsdirektoratet. De burde stoppet dette før seilasen startet, noe de hadde alle muligheter til, sier Fylkesnes til Sysla. Tar ikke stilling til lovlighet ved omflagging Tirsdag kom svaret fra næringsministeren, som stiller seg bak direktoratets håndtering av saken: «Når innsendt dokumentasjon oppfyller vilkårene for registrering, vil skipet registreres i NIS. Skipets planlagte seilingsrute er ikke et vilkår eller vurderingstema for registrering. En bekymringsmelding knyttet til seilingsruten vil derfor ikke påvirke rutinen for registrering av skip, men vil bli fulgt opp separat», svarer statsråden, som sier de legger til grunn at rederiene overholder gjeldende fatsområdebegrensninger (les hele svaret her). Fakta Forlenge Lukke NIS-forskriften for passasjerskip Ble opprettet i 1987, som et ledd i myndighetenes strategi for å stope storstilt utflagging fra norsk skipsregister. I 2016 ble følgende punkt lagt til, som regulerer fart til Svalbard: § 2.Svalbard Skip som omfattes av denne forskrift tillates å føre passasjerer mellom havner på Svalbard, mellom Svalbard og fastlandet, og i fast rute mellom Svalbard og utenlandsk havn, uavhengig av bestemmelsene i kapittel II. Det ble også dette punktet: § 7. Vilkår for å føre passasjerer mellom norske og utenlandske havner a. Cruiseskip som omfattes av dette kapittelet tillates å føre passasjerer mellom norske havner dersom det anløper tilsammen minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner, b. Passasjerene har ikke anledning til å kjøpe billetter kun mellom norske havner, c. Passasjerene kan gå om bord eller forlate cruiseskipet i norsk havn dersom billetten inkluderer anløp av minst to utenlandske havner. Kilde: Lovdata Han skriver imidlertid at «Sjøfartsdirektoratet følger opp bekymringsmeldinger i henhold til direktoratets prosedyre for mottak av bekymringsmeldinger og tips», som de altså er i gang med nå. – Er Svalbard solgt? Bakgrunnen for saken er at Hurtigruten den 16. mai flagget skipet Spitsbergen fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Den første seilasen skipet la ut på, gikk langs seks havner på norskekysten før fartøyet anløp Bjørnøya og to havner på Svalbard. Allerede 3. mai sendte Sjømannsforbundet en bekymringsmelding til Sjøfartsdirektoratet, og varslet at de mente seilasen ville være ulovlig under NIS-flagg. NIS-flagg lar rederiet bruke utenlandske ansatte om bord, som er billigere å lønne, mot at skipet ikke er i direkte konkurranse med NOR-flaggede skip, som krever norsk tariff om bord. Helt spesifikt krever regelverket av et passasjerskip at det kun kan anløpe flere havner langs norskekysten dersom minst to havner ved begynnelsen eller slutten av seilasen er i utlandet. – Såfremt Norge ikke har solgt Svalbard, er det ingen utenlandske havner på denne ruten, sa Sjømannsforbundets leder Johnny Hansen til Sysla før seilasen startet. Behandler saken Sjøfartsdirektoratet tillot omflaggingen, og lørdag 19. mai startet den 12 dager lange seilasen nordover fra Bergen. Sjømannsforbundet sendte nok en bekymringsmelding til Sjøfartsdirektoratet, som de fulgte opp ved å be Hurtigruten en redegjørelse for vurderingen bak å gjennomføre seilasen under NIS-flagg. Hurtigruten har svart direktoratet, som opplyser de som vil behandle saken før de kommer med et svar.

Isaksen: Utflaggingen av Kiel-fergene var et sparetiltak for staten

Støtten til norske sjøfolk er økt kraftig, og etter det NRK erfarer støttes hver av de ansatte i hotell- og restaurantdriften på Color Lines Kiel-ferger i snitt med nesten en kvart million kroner. For regjeringen var det viktig å begrense disse kostnadene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til kanalen. Regjeringen kan dermed spare flere millioner kroner på at Color Line flagger ut, ifølge NRK. Bakgrunn: Regjeringen endrer loven – lar Color Line flagge ut Kiel-fergene Truer med å flagge ut Color Line har i flere år truet med å flagge ut av Norge dersom de ikke får anledning til å flytte skipene over fra det norske skipsregisteret (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Skip registrert i NOR må ha mannskap som jobber under norske lønns- og arbeidsvilkår. Det samme kravet gjelder ikke for skip registrert i NIS. Les også: Frp rasler med sablene, men vil ikke love omkamp om Kiel-fergene Forslaget om utenriksfergene er bare ett av flere forslag fra det såkalte fartsområdeutvalget. Utvalget fikk i oppdrag å se på endringer i reglene for skip i NIS-registeret, for å stanse utflaggingen til utlandet. – Bruker 2 milliarder årlig fra statskassa – Vi bruker 2 milliarder kroner i året på å sysselsette norske sjøfolk direkte fra statskassa. Men, det var også slik at utvalget så at vi ikke kunne ha altfor mange forslag som ble altfor dyre og økte kostnadene for skattebetalerne for mye. Så ved siden av at de var opptatt av å beskytte 2.300 arbeidsplasser i Norge og sikre at de ikke blir flagget ut, så de også at ved at Color Line flagger ut to skip, så blir kostnadene – pengene vi bruker på denne ordningen – ikke mindre alt i alt, men ikke veldig mye større, sier Isaksen. Regjeringen varslet tidligere i år en forskriftsendring som skulle gjøre det mulig for passasjerskip i fart mellom Norge og utlandet og med seilingsdistanse på over 300 nautiske mil å gå over til registrering i NIS. Aps forslag om å utsette saken for å utrede den ytterligere, ble avvist med minst mulig margin i Stortinget torsdag forrige uke. Striden er en av flere nøtter i regjeringens forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett med KrF. Les mer: Fjord Line-sjef Rickard Ternblom mener politikerne er ført bak lyset i Color Line-saken. Han sier gevinsten ved å ha skipene på dansk flagg forsvant allerede i 2015.

Fjord Line-sjefen: – Vi ville tjent millioner på å flagge til Norge

Motstanden har vært stor mot forskriftsendringen som skal la Color Line flagge om Kiel-fergene sine. Nå kaster også deres største konkurrent i Norge, norskeide Fjord Line, seg inn i kampen mot forskriften (les mer om bakgrunnen for saken ved å klikke på faktaboksen under). – Vi mener denne forskriften er konkurransevridende, sier konsernsjef Rickard Ternblom i Fjord Line. Fakta Forlenge Lukke Dette er saken I februar i år ble en årelang kamp avgjort: Forskriftsendringen som skal la Color Line flagge Kiel-fergene sine fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ble vedtatt. I dag seiler samtlige rederiets seks passasjerferger på fire linjer mellom Norge, Sverige, Danmark og Tyskland under NOR-flagget, som krever norsk tariff om bord. Color Line er det eneste rederiet med utenriks passasjerferger som fører norsk flagg på sine skip i dag. De har i åresvis truet med å flagge ut dersom ikke rammebetingelsene bedres, og i 2015 fikk de endelig svaret de ville ha fra regjeringen: en endring i fartsområdebegrensningen skulle komme. Forslaget til ny forskrift ble endret flere ganger, og først vedtatt i februar i år. Innføringen av den lar imidlertid vente på seg. Fagbevegelsen har markert sterk motstand mot regelendringen, som vil la Color Line si opp inntil 685 norske ansatte og erstatte dem med utenlandsk arbeidskraft som koster mindre. Opposisjonen på Stortinget fremmet i mars et forslag om å utsette innføringen, og vil utrede hvilke konsekvenser ordningen vil få for de andre nordiske landene. Saken ligger nå hos Næringskomiteen, som har utsatt sin innstilling til 22. mai. Cirka en uke etter det skal saken debatteres i Stortinget. Rederiet, som betjener ruter mellom Kristiansand – Hirtshals, Sandefjord – Strømstad, og Bergen – Hirtshals via flere norske havner, flagget ut til Danmark i 2004. Nå har de alle sine fire passasjerskip under Dansk Internasjonalt Skipsregister (DIS). Det er dit Color Line har truet med å flagge sine skip gjennom flere år, dersom rammevilkårene i Norge ikke ble bedret. I 2014 sa konserndirektøren for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen, at konkurranseulempen ved NOR sammenlignet med DIS var på rundt 150 millioner kroner i året. Mathiesen sa i fjor at konkurranseulempen mot Danmark ikke hadde endret seg vesentlig, på tross av høyere dansk kronekurs og en bedret norsk refusjonsordning for sjøfolk. Ternblom i Fjord Line mener Color Line presenterer uriktige tall. – Dersom vi hadde flagget om våre skip fra DIS til NOR i dag, ville det gitt en positiv årseffekt på mellom 10 og 15 millioner norske kroner. Og da har vi ikke engang tatt med kasinoinntektene, som ville utgjøre flere titalls millioner, sier han. Les svaret til Mathiesen i Color Line her – Kan umulig stemme Den danske kronen har styrket seg betydelig mot den norske de siste årene. På det laveste i 2014 var kursen 108 norske kroner for 100 danske, mens den nå ligger på rundt 130 norske kroner for 100 danske. Ternblom sier at valutaeffekten alene utjevnet konkurranseulempen mellom NOR og DIS allerede i 2015. Klikk faktaboksen under for å lese mer om Fjord Line Fakta Forlenge Lukke Fjord Line Har hovedkontor i Egersund og ellers kontorer i Bergen, Stavanger, Kristiansand, Langesund, Sandefjord, Strömstad og Hirtshals, samt salgskontorer i Tyskland, Nederland, Polen og Litauen. Det var per 30. september 2017 686 årsverk i Konsernet, hvorav 213 landbasert og 473 basert ombord. De fire skipene seiler alle under dansk flagg, og drifter tre ruter mellom Norge og Danmark og en rute mellom Norge og Sverige. Den 1. januar 2016 åpnet konsernet en ny innenriksrute mellom Bergen og Stavanger. Det australske verftet Austal Ships Pty Ltd bygger et nytt fartøy for rederiet, som skal gå mellom Kristiansand og Hirtshals og ha en kapasitet på 1200 passasjerer og 400 biler. I 2016 hadde Fjord Line AS 1,17 milliarder i inntekter, og et negativt resultat før skatt på 12,4 millioner. Kilder: Selskapets 3. kvartalsrapport 2017, Bizweb – Men det er først etter at full nettolønn ble innført i 2016 at NOR-registeret begynte å bli riktig interessant, sier han. Innføringen av full nettolønn på NOR-skip innebærer at arbeidsgiveren får refundert av staten det hun betaler i arbeidsgiver- og trygdeavgift, i tillegg til det arbeidstakeren til sjøs betaler i skatt. – Selv om vekslingskursen skulle falle ned til 118 norske kroner for 100 danske, vil det med denne ordningen være gunstigere å ha et skip flagget i NOR enn i DIS, sier Ternblom. Dermed mener han at Color Lines regnestykke, som har vist en konkurraneulempe motsatt vei, umulig kan stemme. – Vi mener det er feil. Faktum er at vi ville tjene på å ha skipene i NOR fremfor i DIS, sier Fjord Line-sjefen. – Hvordan vet du at tallene du opererer med er riktige? – Vi opererer med faktiske tall i sammenligningen av betingelsene. Vi har videre hyret inn to eksterne konsulenter som har sammenlignet betingelsene på norsk flagg med dansk flagg, og kommet frem til dette. – Dansk flagg fremstilt feil Ternblom mener Color Line har fremstilt det danske flagget som gunstigere enn det i realiteten er. – Fjord Line har danske vilkår og seiler under dansk tariff. Det er alt annet enn et bekvemmelighetsflagg. Og etter 2016 er refusjonsordningen i Norge gunstigere enn i Danmark, ifølge Ternblom. Han mener at de norske politikerne som har vedtatt forskriften i Norge er ført bak lyset. – Til en viss grad er de det. Fakta i diverse utredningsorgan har ikke godt nok belyst situasjonen. Dansk flagg har åpenbart blitt fremstilt som mer gunstig enn det er. Men jeg kan ikke kommentere hvordan denne prosessen har gått til, da vi ikke har vært en del av den, sier Ternblom, som har vært konsernsjef siden 2015. Flagget ut mens Color Line ble Han sier at de ikke på noe tidspunkt er blitt kontaktet av verken fartsområdeutvalget, departement eller andre. Det mener han burde skjedd. – Color Line har vært tungt involvert i prosessen. Det ville være helt naturlig at Fjord Line, som det eneste andre norskeide fergerederi, ble tilsvarende involvert. Fjord Line har førstehåndskunsskap til de danske rammevilkår. Dessuten er Fjord Line eneste rederi som opererer passasjerskip i utenriksfart fra Norge som har gjennomført et flaggbytte fra NOR til DIS. – Color Line sier at de har valgt å være norske, og betalt prisen for det. Dere flagget ut i 2004. Hvorfor gjorde dere det? – Stortinget vedtok i 2004 å ikke videreføre nettolønnsordningen som på det tidspunkt var en årlig budsjettpost. Rammevilkårene under DIS var forutberegnelige og på det tidspunkt gunstigere. Helhetsbilde gjorde at vi var tvunget til å flagge ut for å overleve, sier Ternblom. Det hører med til historien at nettolønnsordningen ble videreført, og har eksistert siden. – Så ble det norske flagget gunstigere. Er dere såre for at valget dere tok i 2004 ikke står seg like godt i dag? – Nei, den typen emosjonelle vurderinger driver vi ikke med. – Urettferdig behandling av konkurrentene – Fjord Line har ikke uttalt seg om denne saken tidligere, selv om prosessen har pågått i flere år. Hvorfor kommer dere på banen nå? – Det er fordi forskriften har blitt forandret fortløpende. Inntil den utseilte distansen for å kvalifisere ble endret fra 175 til 300 nautiske mil mente vi det var en god ordning, sier Ternblom. I den versjonen av forskriftsendringen som ble vedtatt, må distansen mellom den norske og den utenlandske havnen være minst 300 nautiske mil for at fergen skal kvalifisere til å flagge til NIS. Det vil i praksis si ferger mellom Norge og land utenfor Norden. Av de eksisterende rutene ut fra Norge i dag, er det kun Kiel-fergene til Color Line som kvalifiserer. Da distansekravet var 175 nautiske mil kvalifiserte også danskebåtene til Fjord Line. – Vi mener Nærings- og Fiskeridepartementet var inne på noe da de mente 175 nautiske mil var en riktig grense. Vridningen til 300 nautiske mil er skreddersøm for Oslo – Kiel og Color Line. Vi mener det er urettferdig behandling av konkurrentene i Norden. Nå favoriserer de én aktør. Vil ikke flagge til Norge – Ville dere flagget deres ferger til NIS, dersom dere hadde muligheten? – Av hensyn til våre ansatte ville vi ikke det, sier Ternblom. – Når deres utregning viser at dere ville tjent 10 – 15 millioner norske kroner i året på å flagge til NOR. Vil dere gjøre det? – Fjord Line er først og fremst summen av menneskene som jobber her. Av hensyn til stabile arbeidsvilkår for alle våre ansatte er det ikke aktuelt å flagge ut, sier Ternblom. – Vi er meget fornøyde med å seile under dansk flagg, og våre medarbeidere gjør en fantastisk jobb. – Hva gjør dere fremover? – Nå følger vi saken tett. Vi forventer at fakta kommer på bordet slik at departement og Storting kan ta riktige beslutninger.

Color Line vil ikke svare på om de tjener på å flagge ut til Danmark

– Vi ønsker ikke å gå ut med tall fordi vi anser det som en lite aktuell problemstilling nå. Vi avventer og ser hva som skjer med de norske rammevilkårene. Det sier konserndirektøren for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen. Color Line har siden 2004 vært det eneste norskeide rederiet med utenriksferger på norsk flagg. I mange år har de hevdet at de har tapt beløp i hundremillionersklassen på å forbli norske, fremfor å flagge ut til Danmark. Deres argeste norske konkurrent, Fjord Line, går i dag ut i Sysla og hevder at tallene til Color Line umulig kan stemme. Konsernsjef Rickard Ternblom hevder de ville tjent mellom titalls millioner i året på å flagge skipene fra Danmark til Norge i dag, og at regnestykket har pekt i norsk favør siden 2015 (les hele saken her). Sjømannsorganisasjonenene hevdet allerede for ett år siden at Color Line ville tape på en utflagging.     – Ønsker ikke å spekulere Mathisen i Color Line bekrefter at selskapet har nytt godt av lavere bunkerspriser, og det han kaller en utilsiktet virkning grunnet utsatt implementering av muligheten for å flagge Kiel-fergene til NIS (se fakta). I tillegg har valutasvingninger slår heldig ut i norsk favør de siste årene. Men han vil ikke tallfeste hvordan de økonomiske betingelsene under henholdsvis dansk og norsk flagg ser ut for rederiet i dag. Fakta Forlenge Lukke Dette har skjedd Konserndirektøren for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen, holder fast ved at selskapet i 2014 forholdt seg til konkurranseulempen mellom norsk og dansk flagg som beskrevet i Fartsområdeutvalget.  Dette var i 2014, og konkurranseulempen var da anført til cirka 150 millioner norske kroner årlig. 2014 var året da daværende næringsminister Monica Meland (H) satte ned det såkalte fartsområdeutvalget, som skulle komme med anbefalinger til regjeringens maritime strategi. Majoriteten i det bredt sammensatte utvalget anbefalte en oppmykning av fartsområdet for utenriksfergene i NIS for å hindre at Color Line skulle flagge hele flåten sin til Danmark, slik de har truet med i mange år dersom norske rammebetingelser ikke bedres. I 2016 ble nettolønnsordningen lovfestet, som for Color Line medfører at alle sjøfolkene på deres ferger får full nettolønn. Det vil si at rederiet får refundert fra staten det de betaler i arbeidsgiver- og trygdeavgift for hver sjøansatt, inkludert catering-besetningen. I tillegg får de refundert det sjøfolkene betaler i skatt. Det såkalte taket ble også fjernet. Det innebærer at den tidligere maksgrensen på 202.000 kroner i året per sjømann er vekk: det er ikke lenger begrensninger på hva rederier (unntaket er offshore-rederier) kan motta i refusjon fra staten for å ha norske sjøfolk i arbeid. I 2017 mottok Color Line som følge av at ESAs godkjenning av fartsområdet i NIS ble forsinket over 290 millioner kroner gjennom denne ordningen – som den største mottakeren i landet, viser tall fra Sjøfartsdirektoratet. Samtidig har den norske kronen svekket seg mot den danske gjennom de siste årene. Nå ligger kursen på om lag 130 norske kroner for 100 danske, som er det høyeste på mange år. Fallet i oljeprisen har ført til at drivstoffutgiftene til rederiene har falt. Alt dette har ført til at det økonomiske resultatet til Color Line har bedret seg betraktelig de siste årene. Årsrapporten til Color Group for 2017 bekrefter langt på vei at selskapet går godt. Inntektene har gått opp til 4,97 milliarder kroner, med et resultat før skatt på 440 millioner. Det gjør at selskapet nesten har gått en milliard i pluss før skatt de siste to årene. – Utelukker du at norsk flagg er gunstigere enn dansk flagg per i dag, slik Fjord Line sine beregninger viser? – Vi ønsker ikke å spekulere i andre løsninger enn det som foreligger. Når Stortinget fatter et vedtak vil vi ta hensyn til det. – Men du sa i fjor at forskjellen i rammevilkår mellom Norge og Danmark ikke hadde endret seg nevneverdig? – Vi forholder oss til det som var grunnlaget i 2014. Så vil dette endre seg over tid. Det er åpenbart at noe fluktuerer her, og at full nettolønn har slått positivt ut. Men vi er helt avhengig av langsiktighet og forutsigbarhet og at rammevilkårene ikke endres år for år i takt med oljepris, valuta og andre eksterne forhold, sier Mathisen. – Har fortsatt ikke stabile vilkår – Har dere fremstilt de danske betingelsene som bedre enn de i realiteten er, slik Fjord Line hevder? – Fjord Line må gjøre det de mener er riktig. De valgte å gå ut av Norge og inn i Danmark fordi rammebetingelsene var bedre. Vi deler oppfatningen til Fjord Line om behovet for forutsigbare rammevilkår – der er vi enige med dem. De fant det i dansk flagg. Vi håper å finne vår fremtidige løsning under norsk flagg. – Nå er nettolønnsordningen lovfestet, uten tak, og som dere selv har sagt har det slått gunstig ut for dere. Har dere ikke da langsiktighet og forutsigbarhet i det gjeldende regelverket, med skipene registrert i NOR? – Jeg vil ikke si det. Disse reglene har endret seg hyppig helt siden de ble innført første gang i 2002. Vårt utgangspunkt er at dagens gjeldende ordning kom til ved en tilfeldighet, da prosessen i ESA tok lenger tid enn forventet, sier Mathisen. Jublet i 2015 ESA er EFTAs kontrollorgan, som skal sikre at medlemslandene ikke lager lover som bryter med EUs konkurranseregler. I 2016 reagerte de på den daværende versjonen av forskriften. Regjeringen besluttet i 2017 å imøtekomme ESA, ved å fjerne forbudet mot at NIS-skip kan føre passasjerer i fast rute mellom de nordiske landene utenfor Norge. I april i år godkjente ESA ordningen – tre år etter at Mathisen jublet over at regjeringen sa de ville innføre den. Regjeringen vedtok forskriften som skal la passasjerferger som har overnatting og har minst 300 nautiske mil mellom siste norske havn og første utenlandske flagge til NIS i februar i år. I praksis vil det si at et rederi som vil seile passasjerferger under NIS-flagg fra Norge, må seile til havner utenfor Norden. – Reglene har blitt endret mange ganger Innføringen av den lar imidlertid vente på seg. Arbeiderpartiet foreslo i mars å utsette innføringen av forskriften, og først utrede konsekvensene for de andre nordiske landene. Saken ligger nå hos næringskomiteen, som skal levere sin innstilling 22. mai, før saken skal opp i Stortinget. Mathisen er altså ikke trygg på at de bedrede betingelsene i NOR-registeret vil vedvare. – For at de skal være det må noen stå opp og gi en garanti for at denne ordningen vil vedvare. Du må spørre dem med makt og myndighet om dette er en varig ordning. Siden Fjord Line flagget ut i 2004 har reglene blitt endret mange ganger, Historien står ikke akkurat på langsiktighetens side. – Vi trenger langsiktighet Han er ikke enig i Fjord Lines påstand om at muligheten for å flagge til NIS, om den innføres, er konkurransevridende. – Rammevilkårene er allmenngyldige. ESA har godkjent dette nettopp fordi det skal sikre konkurranse. – Men det er kun dere som opererer ruter som faller innunder en slik regelendring i dag? – Hvem som helst kan åpne nye ruter hvor som helst. Vi har hatt en konkurranseulepme i mange år. Den eneste garantien for norske sjøfolk er norsk flagg. Det er ingen utenom norskflaggede skip som ansetter norske sjøfolk. Mathisen sier han har forståelse for begrunnelsen til Fjord Line for å flagge ut til Danmark i 2004. – Vi er enige med Fjord Line i behovet for langsiktighet. DIS har en reell nettolønnsordning som ikke er gjenstand for årlige budsjettvurderinger i Folketinget i Danmark, dermed er den forutsigbar og god. – Et enkelt krav Mens den norske ordningen for NOR-skip ligner på en nettolønnsordning, er den i realiteten en refusjonsordning, siden rederiene her til lands får refundert utgifter og at rammene for tilskuddsordningene vedtas årlig i statsbudsjettet. I Danmark, og andre land som har en reell nettolønnsordning, betaler aldri rederiene inn disse pengene. – Vårt enkle krav, som vi har fått gjennomslag for, og som et flertall i fartsområdeutvalget vedtok, er at Color Line må sikres langsiktighet og forutsigbarhet i en ordning som er internasjonalt konkurransedyktig. I den maritime strategien til regjeringen, som bygger på Fartsområdeutvalget, åpnes det for NIS på ruter utenfor Norden med mulighet for ansettelse av deler av hotellbesetningen på utenlandske vilkår sammen med en tilskuddsordning, samtidig som øvrig virksomhet for ruter innen Norden beholdes i NOR som i dag, sier Mathiesen.