SalMar leverer bedring i underliggende drift og reduserte kostnader for fjerde kvartal på rad. Resultatforbedringen er i hovedsak relatert til økte slaktevolumer, i tillegg til bedret underliggende drift og styrket biologisk kontroll. Operasjonelt driftsresultat (EBIT) for konsernet endte på 707,2 millioner kroner i perioden, opp fra 557,0 millioner kroner i fjerde kvartal året før.
– Høye slaktevolumer, biologisk bedring og effektiv drift har bidratt til at SalMar igjen leverer et sterkt finansielt resultat. Bedringen av underliggende drift for fjerde kvartal på rad er et resultat av investeringer i kompetanse og kapasitet over tid. Dette skal videreføres. Vår ambisjon om å være kostnadsledende ligger fast og vi vil fortsette arbeidet med å forbedre aktivitetene innen alle våre virksomhetsområder. SalMar søker en fortsatt vekst i sine produksjonsvolumer, og jobber derfor aktivt langs flere akser for å realisere dette. Dette skal over tid bidra til fortsatt bærekraftig vekst for SalMar, sier konsernsjef Trond Williksen i SalMar.
Spotprisen har falt
Samlede driftsinntekter var på 2,8 milliarder kroner i kvartalet, opp fra 2,5 milliarder kroner i tilsvarende periode året før. Slaktevolumet var på 39.900 tonn, mot 26.500 tonn i fjerde kvartal 2016. Driftsresultat per kilo endte på 17,70 kroner, ned fra 20,98 kroner per kilo i fjerde kvartal 2016. Gjennomsnittlig spotpris har i samme periode falt med 17,74 kroner per kilo, skriver SalMar i en pressemelding.
I segment Midt-Norge fortsatte den positive biologiske utviklingen. Stadig lavere lusenivåer bidro til reduserte kostnader, en utvikling som ventes å fortsette også i første kvartal 2018. Den gode utviklingen er resultat av målrettet arbeid for å styrke beredskap, kapasitet og kunnskap knyttet til håndtering av biologiske utfordringer. Tross den positive utviklingen, vil selskapet fortsatt opprettholde høy behandlingsberedskap. Dette vil påvirke kostnadsnivået også i kommende kvartaler.
I Nord-Norge opplever selskapet tendenser til økt lusepress i enkelte områder, noe som påvirker kostnadsnivået i segmentet negativt. Særlig gjelder dette for fisk satt i sjøen høsten 2016, der økt behandling vil påvirke kostnadsnivået negativt også i de kommende kvartaler.
Forventer 143.000 tonn slakt
Salgs- og prosesseringsaktivitetene leverte et driftsresultat på 175,5 millioner kroner i kvartalet, mot et underskudd på 180,5 millioner kroner året før. Det sterke resultatet er drevet av en bedret operasjonell prestasjon samt at 44 prosent av volumet er solgt på kontrakt til priser over den gjennomsnittlige spotprisen i perioden. I tillegg har det høye slaktevolumet bidratt til økt kapasitetsutnyttelse og bedret effektivitet både for slakteri- og videreforedlingsaktivitetene. Kontraktsdekningen for første kvartal 2018 ligger per medio februar rundt 48 prosent, for helåret 2018 ligger kontraktsandelen rundt 26 prosent.
Basert på anslag over stående biomasse ved utgangen av 2017, er det ventet økning i globalt tilbud av atlantisk laks på seks prosent i 2018. Kombinert med forventninger om vedvarende stabil god etterspørsel, indikerer dette et balansert laksemarked med utsikter til fortsatt god inntjening fremover.
For helåret 2018 forventer SalMar å slakte rundt 143.000 tonn i Norge, fordelt på 96 000 tonn i region Midt og 47 000 tonn i region Nord. I Norskott Havbruk (Scottish Seafarms) og Arnarlax er det i 2018 ventet et slaktevolum på henholdsvis 26 000 og 11 000 tonn.
Styret foreslår å utbetale utbytte på 19 kroner per aksje basert på resultatet for 2017.
Veterinærinstituttet legger torsdag fram Fiskehelserapporten, og det er langt fra noen friskmelding av norsk oppdrettslaks. Lusenivået var riktignok lavere i 2017 enn i årene fra 2012 til 2016. Men samtidig ble det rapportert et svinn på 53 millioner laks, det samme som året før. Svinnet er hovedsakelig død fisk.
– Oppdrettsnæringen har greid å holde noe bedre kontroll med lusenivåene, særlig utover høsten når det pleier å være høyest. Det er bra for oppdrettslaksen, næringen og villfisken med lave lusetall. Paradoksalt nok kan metodene som brukes til å holde lusetallene nede være skadelige for fisken, sier fagdirektør for fiskehelse ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes.
Oppdretterne går mer og mer bort fra medikamenter, som lusa er blitt immun mot, og til mekaniske metoder for å fjerne laksen, som spyling og børsting. Men disse metodene er tøffe for fisken, dermed kan de dø av sykdommer som de ellers ville klart å leve med, forklarer Hjeltnes.
Syk hjelper
En annen metode, bruk av annen fisk som spiser lus, er skånsom for laksen, men rensefisken er selv svært utsatt for sykdom.
– Dødeligheten er stor, og det er betydelige velferdsutfordringer knyttet til bruk av rensefisk, heter det i rapporten.
Det er en økning av andre sykdommer som pankreassykdom og hjertesprekk, mens virussykdommen Infeksiøs lakseanemi (ILA) er omtrent på samme nivå som året før. Utbruddene av ILA har imidlertid spredt seg til flere fylker enn før. Årsaken er ikke nødvendigvis smitte. Det kan skyldes at en harmløs form av viruset muterer lokalt og blir sykdomsfremkallende, påpeker Hjeltnes. Hvorfor dette skjer er det lite kunnskap om.
Forskjeller mellom anlegg
Hjeltnes avviser at omfanget av sykdommer, og tapstallene som rapporten dokumenterer, viser at næringen ikke er bærekraftig.
– Det kan se ut som et helsvart bilde, men det er det ikke. Gjennomsnittlige tapstall er høye, men bak tallene vil du se at det er forskjeller mellom fylker, og det er forskjeller mellom enkeltoppdrettere og enkeltanlegg. Det viser at det er mulig å gjøre noe med det, sier Hjeltnes.
Hjeltnes mener det er et «indre trøkk» i bransjen for å finne løsninger på særlig luseproblemet.
– Jeg syns jeg har merket at næringen de siste årene blir mer og mer opptatt av det, fordi sykdom betyr tap. Med laksepriser på vei ned og hardere konkurranse må man få ned kostnadene. Næringen er absolutt med på laget, sier fagdirektøren.
Hun bekrefter at andre sykdommer kommer i skyggen av lusa og ønsker seg krav om innrapportering av flere sykdommer, for eksempel hjerte- og skjelettmuskelbetennelse. Denne er ikke dødelig i seg selv, men kan være en sykdom laksen tåler dårlig når den blir utsatt for stressende lusebehandling.
Nordlaks ville opprinnelig bruke milliarder på tre havfarmer, men fikk før jul i 2016 delvis avslag på søknaden om utviklingskonsesjoner. Selskapet fikk kun lov til å bygge én, og svarte med å klage til Nærings- og Fiskeridepartementet.
Departementet snudde delvis i fjor, og ga Nordlaks AS tilsagn om til sammen 21 tillatelser for å realisere Havfarm 1 og 3, der 13 tillatelser er knyttet til Havfarm 1 og 8 tillatelser til Havfarm 3.
Nå er byggavtalen i boks.
– Dette er en stor milepæl i havfarm-prosjektet, for Nordlaks og for norsk havbruksnæring. Avtalen sikrer oss prioritet og kapasitet hos verftet slik at målet om utsett av fisk i Havfarmen våren 2020 kan nås, sier Nordlaks-sjef Inge Berg.
Havfarmen i storm. Illustrasjon: Nordlaks.
Det er det kinesiske verftet CIMC Raffles som skal bygge den første havfarmen.
Fakta
Havfarmen
Lengde totalt: 385 meter.
Bredde: 59,5 meter.
Dybde: 37,75 meter.
Størrelse på merdene: 1.800 kubikkmeter.
Verftet er spesialisert på offshore- og maritime konstruksjoner og har en av verdens største tørrdokker. Valget falt på kineserne på grunn av lang erfaring, samt gode løsninger på byggeprosess, levering “og ikke minst pris”. De vant i konkurranse med 15 andre verft fra rundt om i verden.
Den stasjonære havfarmen skal ligge i et havområde sør-vest for Hadseløya i Nordland, som hittil har vært umulig å utnytte til havbruk.
I meldingen skriver selskapet:
“Sammen med andre tiltak som kortere produksjonstid i sjø og smartere bruk av tradisjonelle oppdrettsanlegg, er havfarmene Nordlaks sitt bidrag til hvordan havbruksnæringen skal løse areal- og miljøutfordringene som har vært en begrensning på utviklingen av næringen.”
– Nå gjør vi et kvantesprang. Alle snakker om at sjømatnasjonen Norge har et stort ansvar for å bidra til å dekke verdens økende etterspørsel etter sunn sjømat på en bærekraftig måte. Milliard-investeringen som vi gjør i Havfarmene er vårt bidrag, sier Berg.
Nordlaks-sjef Inge Berg og visepresident i CIMC Raffles, Mr. Li Minggao. Foto: Nordlaks
Avtalen ble signert under et møte på Astrup Fearnley-museet i Oslo.
– Vi er stolte over å ha vunnet denne kontrakten med Nordlaks. Den bærekraftige utviklingen av havbruksnæringen er viktig for Norge, men også for Kina og konsumenter over hele verden, sier Mr. Li Minggao, visepresident for CIMC Raffles.
Statssekretær ved Nærings- og fiskeridepartementet Roy Angelvik overvar også møtet hvor kontrakten ble signert.
– Det er gledelig å se at ordningen med utviklingskonsesjoner nå begynner å materialisere seg, uttaler han i meldingen.
Oslo Børs vedtok i dag å ilegge Oceanteam ASA et overtredelsesgebyr på 1.315.300 kroner for brudd på informasjonsplikten og andre løpende forpliktelser for børsnoterte selskaper.
Det kommer frem i en melding.
Børsen fattet følgende vedtak: «Oceanteam ASA ilegges herved overtredelsesgebyr for vesentlige brudd på Løpende forpliktelser og informasjonsplikten til markedet i størrelsesorden syv ganger årlig kursnoteringsavgift, dvs. 1 315 300 kroner».
Vedtaket kan påklages til Børsklagenemnden. Klagefristen er to uker.
Bakgrunnen er at Oceanteam offentliggjorde informasjon om at revisoren deres gikk av i november 2017 for sent.
Børsnoterte selskaper har en informasjonsplikt som innebærer at selskapet uoppfordret og umiddelbart skal offentliggjøre innsideinformasjon som direkte angår selskapet, heter det i meldingen.
Selskapet har også over en lang periode ikke hatt revisjonsutvalg, noe som er påkrevet i henhold til børsforskriften § 1 (2).
Selskapet har videre brutt Løpende forpliktelser punkt 3.2 (1) nr. 8 ved å ikke straks melde om suspensjon av midlertidig CFO i juli 2017.
I tillegg har Selskapet brutt plikten til å gi Oslo Børs etterspurte opplysninger innen fristene som er satt av Oslo Børs ved en rekke anledninger.
“Etter en samlet vurdering har Oslo Børs konkludert med å ikke stryke Selskapets finansielle instrumenter fra notering, av hensyn til selskapets aksjonærer og obligasjonseieres interesse i en fortsatt notering av selskapet.”
Enda en gang avslører Miljødirektoratet at oljeopphogger AF Offshore Decom i Vats i Rogaland ikke har god nok kontroll på utslipp og oversikt over farlige stoffer som bedriften behandler fra gamle oljeinstallasjoner.
– Vi er kanskje nødt til å etterlyse mer politisk handling når det gjelder denne aktiviteten. Et selskap som AF Decom har gått litt under radaren. Det blir litt som oppdrettsnæringen, de kan jobbe i det skjulte med sitt, sier Jan-Hugo Holten til Aftenbladet.
Han er rådgiver for maritime og marine saker i Norges Miljøvernforbund.
Siste stopp i norske fjorder
– Denne næringen burde hatt mer oppmerksomhet. De gjør en jobb som må gjøres, men jobben må gjøres på en skikkelig måte, og aktiviteten må følges opp.
Maersk-plattformen Janice A er under skroting i Vats. Den har tatt fyr to ganger på kort tid under arbeidet. «Uvanlig ofte» kalte prosjektdirektøren det.
Å destruere gamle oljeinstallasjoner er en lovpålagt del av arbeidet til oljeselskapene som opererer på norsk sokkel. Gamle oljeinstallasjoner inneholder store mengder farlig avfall som kvikksølv, PCB, radioaktivt avfall og andre farlige metaller. Hvordan opphoggingsaktiviteten håndteres, er derfor avgjørende for at farlig avfall ikke slippes ut i norske fjorder.
Målinger har tidligere vist at det kan ha skjedd utslipp av flere tonn med radioaktivt materiale fra opphogging av gamle oljeinstallasjoner i Vats.
Holten understreker at siden opphoggingsstedene i norske fjorder er siste stopp for oljeinstallasjoner, er det utrolig viktig at arbeidet blir håndtert på en god måte.
Mer opphogging
Etter at Miljødirektoratet fant avvik i Vats hos oljeopphogger AF Offshore Decom, mener Holten at det virker som at bedriften har store utfordringer med å håndtere avfallet på en skikkelig måte.
– En politiker fra Østlandet har ikke peiling på hva som foregår i Vats, Stord eller Lutelandet. Vi må ikke la en «ute-av-syne-ute-av-sinn-holdning» få dominere, sier Holten til Aftenbladet.
Han minner om at opphoggingsvirksomheten kommer til å øke kraftig i årene som kommer. Vats i Rogaland, Stord i Hordaland og Lutelandet i Sogn og Fjordane tar i dag unna for mye av skrotingen fra oljevirksomheten.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
I fjerde kvartal 2017 oppnådde Marine Harvest et operasjonelt driftsresultat på 181 millioner euro, skriver iLaks. Totalt i 2017 oppnådde Marine Harvest et operasjonelt driftsresultat på 792 millioner euro, som gjør fjoråret det beste i konsernets historie.
Konsernet oppnådde en inntjening på 1 010 millioner euro i kvartalet og 3 654 millioner euro totalt i 2017.
Med bakgrunn i resultatene og en solid finansiell posisjon, har styret besluttet kvartalsutbytte på 2,60 kroner per aksje.
Lakseprisen under press
Utbyttet vil bli betalt som ordinært utbytte, og ikke som tilbakebetaling av innbetalt kapital, opplyser selskapet i en pressemelding.
– Global produksjonsvekst i næringen satt lakseprisen under press i alle markeder i fjerde kvartal. Det er oppmuntrende at produksjonen og tilbudet øker, men markedet trenger tid på å tilpasse seg til veksten etter den globale produksjonsnedgangen vi så i 2016, sier konsernsjef, Alf-Helge Aarskog.
Totalt slaktevolum i kvartalet var 112 628 tonn. Forventet slaktevolum for 2018 er 410 000 tonn.
Marine Harvest Norway oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 1,77 euro i fjerde kvartal, mens Marine Harvest Scotland og Marine Harvest Canada oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på henholdsvis 1,19 og 0,98 euro.
Skal spare 50 mill euro
Marine Harvest Chile oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 1,03 i kvartalet euro. Disse tallene inkluderer bidrag fra Salg og Markedsføring, inkludert Consumer Products. Consumer Products rapporterte et operasjonelt driftsresultat på 25,9 millioner euro. Marine Harvest Fish Feed rapporterte et operasjonelt driftsresultat på -2,8 millioner euro.
– 2017 var et veldig bra år for Marine Harvest finansielt, og jeg er stolt av innsatsen alle Marine Harvest-ansatte har lagt ned for å oppnå dette. Jeg er likevel bekymret for økende kostnader og utfordrende biologiske forhold. Vi har derfor iverksatt et globalt kostnadskutt-program, med mål om å spare 50 millioner euro. Vi forventer å gjøre besparelser i alle deler av organisasjonen, sier Aarskog.
Kværner har signert en kontrakt med Statoil for leveransen av modulene til plattformdekket til produksjonsskipet for Johan Castberg feltet, samt sammenkopling og integrasjon av dekksmodulene med skroget.
På topp vil arbeidsomfanget involvere omtrent 2 000 Kværner-ansatte og personell hos underleverandører. Verdien av kontrakten er omtrent 3,8 milliarder kroner.
saken oppdateres.
I fjor var planen å doble produksjonen og ansette 100 personer ved anlegget i Årdalstangen innerst i Sognefjorden. Nå har selskapet justert opp ambisjonene, skriver Bergens Tidende.
– Vi har sett på hva som er vårt potensial om vi tar i bruk det arealet vi har tilgjengelig. Vi snakker om en gradvis utbygging, der tredje fase innebærer produksjon i global skala med investeringer på opp mot tre milliarder kroner, sier direktør Svenn Ivar Fure. Det tredje byggetrinnet kan realiseres i 2022.
Fure mener veksten og utviklingen går så fort at det er viktig å være tidlig ute.
– Sol- og vindenergi øker for hver dag som går. Den fornybare revolusjonen som nå pågår, kan sammenlignes med de investeringene den kraftkrevende industrien opplevde på 1900-tallet på Vestlandet, sier han.
For å klare milliardinvesteringene må selskapet ut og hente mer kapital.
Faraoe Petroleum selfer 17,5 prosent av Fenja tl Suncor Enery AS mot et vederlag på 54,5 millioner dollar. Det tilsvarer om lag 434 millioner kroner med dagens kurser.
Det kommer frem i en melding mandag morgen. Faraoe fortsetter som medeier i Fenja med en andel på 7,5 prosent i feltet.
– Vi ønsker Suncor Energy velkommen inn i Fenja-prosjektet. Vi ser på dette som en bekreftelse av Fenja-prosjektets attraktivitet, og ser frem til samarbeidet, sier Helge Hammer i meldingen.
Han er direktør i Faroe Petroleum og sjef for selskapets norske virksomhet.
Transaksjonen er effektiv fra 1. januar 2018 og skal godkjennes av Olje- og Energidepartementet. Det er forventet at transaksjonen sluttføres i løpet av første halvår 2018.
Hammer sier at Faraoe selger seg ned i Fenja med en betydelig gevinst.
Det er VNG Norge AS som er operatør på Fenja. Dette er deres aller første utbygging på norsk sokkel som operatør. De anslår at prosjektet inneholder 97 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter, hvorav 72 prosent er olje.
Point Resources har en eierandel på 45 prosent i feltet.
