Onsdag melder Aker Solutions at de investerer i selskapet Principle Power Inc som driver med flytende vindkraft-teknologi. Nærmere bestemt et flytende fundament for vindturbiner offshore.
– Vi ser et enormt potensial i flytende havvind offshore, hvor etterspørselen øker i takt med skiftet mot en lavkarbon-fremtid, sier direktør Luis Araujo i Aker Solutions.
Fordelen med flytende havvind er man kan flytte seg lenger ut fra land, hvor vinden er sterkere og energiressursene bedre. I tillegg slipper både visuell forurensning tett på land, og en del potensielle konflikter med sjøfart. Uten behov for å sette et fundament på havbunnen, kan man operere på dypere hav.
Problemet har imidlertid vært at flytende havvind er veldig dyrt.
Prototype på det flytende fundamentet for vindmøller som Aker Solutions nå har investert i. Foto: Principal Power
Fra 272 til 50 dollar
Ifølge Bloomberg New Energy Finance hadde havvind en energikostnad på 172 dollar per MWh i andre halvdel av 2015, mot 83 dollar for landbasert vindkraft. Den flytende varianten er enda dyrere. Forskere ved Universitetet i Stuttgart anslo i 2015 tallet til å være 230 Euro per MWh, det tilsvarte 272 dollar.
Kostnadene har imidlertid sunket de siste årene. I andre halvår av 2016 kostet havvind i snitt 114 Euro per MWh. Spørsmålet mange nå stiller seg er: Hvor lenge vil prisen fortsette å falle?
I fjor åpnet Statoil verdens første flytende havvindpark, Hywind Scotland. Målet deres er å redusere kostnadene fra parken til mellom 40 og 60 euro per MWh innen 2030. Det tilsvarer 50-74 dollar med dagens kurs.
– Når vi vet at opp mot 80 prosent av havvindressursene er på store havdyp – 60 meter pluss – der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke er egnet, forventes flytende havvind å spille en betydelig rolle i veksten av havvind fremover, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
I pressemeldingen som kom onsdag mener Aker Solutions-direktøren at å bli partnere med Principle Power vil drive utviklingen av flytende havvind fremover ved å redusere kostnader og risiko for potensielle kunder.
Her kan du se verdens første flytende vindpark seile avgårde:
Neste steg
Så hva er neste steg for Akers Solutions havvind-satsing? I en e-post til Sysla skriver kommunikasjonsjef Stina Kildedal-Johannessen:
«Vi har knyttet til oss en partner med mange års erfaring fra vindmarkedet, som har kommet lengst i utvikling av teknologien som må til, og som har testet denne offshore gjennom flere år. Sammen med Principle Power skal vi se på forretningsmuligheter både i Norge og internasjonalt. Neste steg blir å jobbe sammen i prosjektutviklingsfasen og med teknisk rådgivning mot prosjektgjennomføring, for senere å støtte realisering av prosjekter, operasjoner og vedlikehold.»
Les også: Slik skal gigantene gjøre havvind billigere.
Kapasiteten på offshore havvind er forventet å bli over det dobbelte innen 2022, sammenlignet med 2016-tall, skriver Aker Solutions i pressemeldingen.
Selskapet har kjøpt fem prosent av Principle Power, og vil øke dette til ti prosent før året er omme. Aker Solutions har også opsjon på å øke eierskapet ytterligere på et senere tidspunkt.
Verdien av transaksjonen går ikke selskapene ut med.
De var nesten halvert. I 2014, like før nedturen startet, var IKM Kran og Løfteteknikk over 100 ansatte. Da oljeprisen igjen fant fotfeste i fjor, var staben redusert til 58.
Nå ser det langt lysere ut. Selskapet i IKM-konsernet har nå akkurat hanket inn en omfattende kontrakt med Aker BP. Den gir mulighet for arbeid i elleve år og har en total verdi på over én milliard.
– Nå er vi 65 ansatte, og jeg regner med at vi skal opp i 75 i løpet av året. Så det blir oppbemanning framover, sier daglig leder Erik Johannessen i IKM Kran og Løfteteknikk til Aftenbladet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hva: Service og vedlikehold av kraner, løst løfteutstyr og livbåter, hovedsakelig i oljebransjen.
Nytt oppdrag: Kontrakt med Aker BP for alle felt – det vil si Alvheim, Ivar Aasen, Valhall/Hod, Ula/Tambar og Skarv. Gjelder i fem år, med mulighet for forlengelse i to treårsperioder (5+3+3). Vil totalt ha en verdi på over én milliard, og betyr sysselsetting av 30 til 40 personer.
Ansatte: 65 ansatte nå, regner med å ansette flere i løpet av året. Omsetning på 97 millioner kroner, resultat før skatt på 6,5 mill.
Konsern: Del av IKM Gruppen, med rundt 2100 ansatte og 50 selskap i 13 land. Hovedeier er Ståle Kyllingstad.
Kontrakt på alle felt
IKM-selskapet driver med spesialistvedlikehold. Den nye kontrakten med Aker BP går på ansvar for service og vedlikehold av alle kraner, løfteutstyr og livbåter/livredningsutstyr på alle feltene der oljeselskapet er operatør; det er nå Alvheim, Ivar Aasen, Valhall/Hod, Ula/Tambar og Skarv.
Samarbeidet med BP (som senere gikk sammen med Det Norske og ble Aker BP) strekker seg tilbake til 2004.
– Aker BP er veldig offensive, og vi er veldig fornøyd med å få bli med dem videre. Aker BP har en modell med noen nøkkelleverandører de jobber tett med, og vi er veldig fornøyd med å være en av dem. I praksis betyr det at vi jobber veldig integrert med dem, har folk i deres organisasjon og tilgang på deres systemer, sier divisjonsdirektør Arne Vervik i IKM Gruppen.
Tro på langt og godt marked
Vervik har tro på et langt og godt marked for de som driver med kran og løfteteknikk.
– Veldig mange nye prosjekter på gang, og i tillegg jobber oljeselskapene hardt for å utvide levetiden til eksisterende plattformer. Begge dele gir potensielle oppdrag og et stabilt marked framover for oss. Med de kuttene som er gjort, og nivået på oljeprisen nå, er norsk sokkel virkelig konkurransedyktig framover, sier han.
Les hele saken hos Stavanger aftenblad.
LONDON: Det var en fornøyd Eldar Sætre som inntok talerstolen i London onsdag morgen. I hans tid som konsernsjef har Statoil aldri tidligere gjort det bedre.
– Vi leverer bedre enn våre ambisiøse mål, åpnet Sætre.
Han viste til at selskapet har bedret sikkerheten, redusert utslippene, økt kontantstrømmen og økt lønnsomheten i større grad enn målene som ble satt i fjor.
– Verdensklasseprosjekt
Selskapet har nå en gjennomsnittlig nullpunktspris på 21 dollar per fat.
– Det er 20 prosent bedre enn vi sa i fjor, sier Sætre.
For gigantprosjektet Johan Sverdrup er situasjonen enda bedre. Feltet er nå lønnsomt med en oljepris under 15 dollar per fat.
– Det er et verdensklasseprosjekt som bare blir bedre, sier Sætre.
Han viser til at investeringskostnadene er redusert med 30 prosent etter at prosjektet ble vedtatt. Den totale investeringen er nå beregnet til 88 milliarder kroner.
Som i 2013
Ifølge Sætre leverer selskapet nå lønnsomhet og kontantstrøm som i 2013.
– Men da trengte vi en oljepris på over 100 dollar fatet for å klare det. Nå trenger vi bare 70 dollar, sier Sætre.
Bolaks AS har startet med gjenfangst etter at det ble oppdaget lakserømming fra deres anlegg på Oterstegdalen onsdag 31. januar.
“Ting tyder på at det kan være snakk om en stor rømming”, skriver Fiskeridirektoratet i en melding. Gjenfangsperioden er nå utvidet.
Her er en oversikt over alle lakserømmingene på Vestlandet i januar.
– Foreløpig er den satt til 9. februar, og Bolaks AS har avtale med lokale fiskere som håndterer dette. Det er også etablert et mottak på Lammaneset i Fusa, sier seksjonssjef Leni Marie Lisæter i Fiskeridirektoratet region Vest.
Oppdaget stort hull
Det er snakk om laks mellom tre og seks kilo som har rømt fra en merd på anlegget. Mandag var tilsynpersonell fra Fiskeridirektoratet på inspeksjon på anlegget, men ennå er det for tidlig å si noe sikkert om årsaken til rømmingen, skriver direktoratet.
– Etter tips fra en yrkesfisker i nærheten som hadde fått laks i garnet ble anlegget undersøkt med undervannskamera sist onsdag. Da ble det avdekket en to ganger tre meter hull 30 meter nede i merden. Hullet ble reparert, men vi vet ikke hvor lenge fisken kunne rømme før merden ble reparert, sier Lisæter.
Ønsker tips
Det vil bli gjort ny vurdering om iverksetting av ytterligere tiltak når gjenfangstperioden er avsluttet 9. februar.
Ifølge Fiskeridirektoratet gikk antallet rømt laks og regnbueørret ned med 90 prosent i 2017.
– Det er viktig at publikum tipser oss dersom de observerer fisk som kan være rømt, sier Lisæter.
Kongsberg Maritime samarbeider ifølge en pressemelding med Vancouver-baserte Robert Allan Ltd. om å utvikle en helt ny type brannbåt.
Denne skal være uten folk ombord, og kan fjernstyres via trådløs tilkobling fra for eksempel en bemannet brannbåt, en bukserbåt eller losbåt.
Selskapet mener dette vil føre til “mer aggressiv og tryggere” bekjemping av branner i havneområder.
I pressemeldingen skriver Kongsberg Maritime:
“Branner der containere, petrokjemiske produkter, strukturer på land eller fartøy er involvert, kan bekjempes raskere i situasjoner der giftig røyk eller eksplosjonsfare forhindrer bemannede fartøy i å rykke ut på en effektiv måte.”
Illustrasjon: Robert Allan Ltd og Kongsberg Maritime
Det første fartøyet i serien blir en 20 meter lang båt ved navn RALmander 2000. Den skal ha en total pumpekapasitet på 2400 m3/t, med valgfritt skum. En nedfellbar mast kan løfte én av de tre vannkanonene til et høyt punkt for slukking av branner på skipsdekk eller en kai.
Flere automatiske funksjoner er planlagt, som for eksempel “linjebeskyttelse”, der båten automatisk flytter seg frem og tilbake langs en linje mens den retter et beskyttende spraydekke mot strukturer på land eller fartøy som er truet av en brann, skriver selskapet.
Båten skal også ha mulighet til å taue brennende fartøy.
West Hercules ligger i dag i opplag i Gulen i Sogn og Fjordane. Nå skal riggen, som eies av Seadrill-selskapet North Atlantic Drilling, klargjøres for oppdrag i Barentshavet, skriver Aftenbladet.
Riggen skal bore to letebrønner for Statoil i sommer. Kontraktene har en totalverdi på drøyt 270 millioner kroner. West Hercules sto klar til levering i 2008.
Statoil forventer at North Atlantic leverer sikre og effektive boreoperasjoner.
– Vi har valgt denne riggen fordi den er vinterisert og klar til bruk i kalde farvann. Riggen har vi også brukt tidligere, både i Canada og i nordlige deler av norsk sokkel, sier Geir Tungesvik, leder for brønn og boring i Statoil, i en melding.
– Dette vil ordne seg. Det ser slett ikkje verst ut framover, og vi er sikker på å finne kjøparar til dei to skroga, seier dagleg leiar Asmund Torvik.
Sidan 2010 har Herøy-bedrifta satsa på arbeidsbåtar, i hovudsak til oppdrett.
Nye kontraktar
I fjor vart det levert fem båtar, og den sjette var godt i gang. I år har ein alt fått kontrakt på to nye.
– Året har starta godt. Vi er innarbeidde i marknaden, og vi reknar på mange nye tilbod.
I produksjonshallen i Torvik er ein arbeidsbåt til Nordfjord Forsøksstasjon i Davik snart ferdig til å leverast. Deretter skal det leverast to båtar til Sjøtroll Havbruk i Bekkjarvik.
Utanlandsk interesse
Hittil har dei fleste kontraktane gått til norske kundar.
– Men i den seinare tid, har vi blitt kontakta av kundar frå til dømes Island, Sverige, Finland og Russland, seier Torvik.
Båtane er gjerne på 12 x 5 meter, og har eit trimaranskrog.
– Dette er arbeidsbåtar, som tek med seg mykje last og er stabile i sjøen.
Planlegg hurtiggåande båt
Dei største båtane er bortimot 15 meter lange.
– Vi har fleire modellar, men i dagens lokale kan vi ikkje ha lenger båtar enn 15 meter, seier Torvik.
Han opplyser at arbeidet er i gang med å utvikle ein hurtiggåande båt.
– Ja, dette vert ein modell som skal kunne gå i 25 knops fart.
Vil utvide
Ti mann arbeider ved bedrifta i Torvika, der utrustninga av båtane skjer. Skrogmodulane vert bygde andre stader.
No ønskjer Torvik å utvide.
– Ja, vi er i gang med å søkje kommunen om dispensasjon til å setje opp ein ny utrustningshall på 200 kvadratmeter.
– Vi er avhengige av dispensasjon ettersom området der vårt bygg ligg, er avsett til eit framtidig turistprosjekt, som så langt ikkje har vorte noko av.
Wilson har inngått avtale med det kinesiske verftet Wuxue Janda Shipbuilding Co. Ltd. om bygging av to bulkskip med størrelse 2.600 dødvekttonn.
Det kommer frem i en børsmelding mandag.
Det bergensbaserte rederiet har tatt levering av to tilsvarende skip fra samme verft, mens et tredje skip forventes levert i løpet av andre kvartal 2018, skriver selskapet.
De to nye skipene skal leveres i løpet av 2010 og vil ha en kostpris i størrelsesordenen fire millioner euro per skip. Det tilsvarer 38,5 millioner norske kroner.
Langsiktig tro på markedet
Avtalen er inngått med forbehold om at tilfredsstillende sikkerhetsstillelse fra verftets side blir stilt, heter det i meldingen.
Disse forbeholdene ventes avklart i løpet av andre kvartal 2018.
– Nybyggingskontrakten underbygger Wilsons langsiktige tro på markedet og dette tonnasjesegmentet, skriver selskapet.
I fjor brukte rederiet over 30 millioner kroner på å kjøpe bulkskipene MV Arion og MV Hestia fra den tyske rederigruppen Lauterjung.
118 skip
Rederiet benyttet 2016 til å selge ut containervirksomheten til Samskip for 2,5 millioner euro, og startet året med å selge bulkskip de ikke fant lønnsomt å ta gjennom dokking.
Tørrlastrederiet har solgt flere fartøy, men bestilte i 2015 tre splitter nye skip fra Kina for nesten 10 millioner euro til flåten.
Wilson opererer nå med en flåte på 118 skip, hvorav 82 er eiermessig kontrollert.
Dersom Høyesterett aksepterer anken, vil det være første gang Grunnlovens § 112 prøves for Høyesterett, skriver Greenpeace og Natur og Ungdom i en pressemelding. Paragrafen forplikter staten til å ivareta innbyggernes og etterkommernes rett til et trygt og godt miljø.
– Det er krystallklart at staten bryter Grunnloven og vår rett til et sunt miljø ved å tildele nye oljefelt. Den norske oljepolitikken svikter min generasjon og truer framtida vår. Derfor anker vi, sier Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom i pressemeldingen.
Organisasjonene begrunner anken til høyesterett med at klimatrusselen er så alvorlig at det haster å få stanset de ti nye oljelisensene i Barentshavet.
– Vi forventer at Høyesterett gir klimaet den beskyttelsen det behøver. Det er ikke rom for arktisk olje om vi skal nå togradersmålet, langt mindre 1,5-gradersmålet, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
I januar anerkjente Oslo tingrett at § 112 er en reell rettighetsparagraf, noe staten tidligere hadde bestridt. Staten ble så frikjent for brudd på paragrafen.
Advokat Cathrine Hambro ved Wahl-Larsen Advokatfirma representerer miljøorganisasjonene sammen med Emanuel Feinberg ved advokatfirmaet Glittertind.
– Formålet med § 112 er å ivareta innbyggernes og etterslektens miljørettigheter. Dersom utslipp fra norskprodusert olje rammer disse rettighetene, er det brudd på § 112 uavhengig av hvor den forbrennes, sier Cathrine Hambro i pressemeldingen.
522 000 mennesker fra hele verden har så langt skrevet under på et opprop som støtter søksmålet.
I tillegg til Natur og Ungdom og Greenpeace, er Besteforeldrenes klimaaksjon partshjelp i søksmålet.
