Et alvorlig problem oppsto 16. januar 2019 klokken 22.46 mens West Hercules var i gang med boring av letebrønn 7132/2-1 i Barentshavet.
Plutselig ble den nedre stigerørspakken frakoblet idet bunnhullsstrengen skulle passere ned gjennom utblåsningsventilen (BOP). Hendelsen skjedde i forbindelse med klargjøring til boring, ifølge Ptil. Dette skulle aldri skjedd. Ptil har gransket uhellet.
Verken folk eller miljø ble skadet, men hadde den samme hendelsen oppstått på et senere tidspunkt med hydrokarboner tilstede, kunne situasjonen blitt «mer krevende med miljøskadelige utslipp til ytre miljø», ifølge Ptil.
Bryter med regelverket
Granskingen avdekket seks avvik fra regelverket norske myndigheter har pålagt Seadrill og Equinor å følge.
Senere fant Ptil 12 avvik og tre forbedringspunkter etter et tilsyn på West Hercules. Det skjedde i perioden 4. til 7. februar 2019 de Seadrills styring avberedskap, logistikk, vedlikehold og arbeidsmiljø på den flyttbare boreriggen ble kontrollert
Den gang avslørte Ptils tilsyn også at Seadrill ikke hadde korrigert avvik som Ptil tidligere hadde påpekt.
En gransking har avdekket at årsaken til hendelsen 16. januar var «feil ved det automatiske frakoblingssystemet (ADS – Automatic Disconnect System) som ga signal til frakobling av nedre stigerørspakke fra BOP,» skriver Ptil i forbindelse med granskingen.
Det var rolig sjø og gode værforhold da hendelsen skjedde. Vanndypet er 293 meter.
Avvikene:
Det ble avdekket seks avvik fra regelverket. Disse beskriver Ptil slik:
Risikostyring
Det var ikke utført tilstrekkelige risikoanalyser eller forelå tilstrekkelig beslutningsgrunnlag før jobben startet. En gjennomgang viser blant annet at HAZOP ( Hazard and Operability Analysis), som er en metode for å identifisere sikkerhetsmessige farer og utfordringer i forbindelse med utførelse, vedlikehold og drift, ikke var ble gjennomgått da arbeidet skulle starte, ifølge Ptil.
Kompetanse og kapasitet
Personell med ansvar for planlegging og utførelse av installering hadde begrenset kompetanse om ADS systemet. Arbeidet var ikke tilstrekkelig tilrettelagt slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner reduseres.
Prosedyrer og etterlevelse hadde mangler
Vedlikehold
Intervjuer og dokumentgjennomgang viste også at det ikke var etablert rutiner for og oppfølging av vedlikehold av ADS systemet i vedlikeholdsstyringssystemet.
Endringsstyring
Manglende styring av endringer knyttet til oppgraderinger av BOP og installering av ADS på West Hercules. Problemstillinger som angår helse, miljø og sikkerhet, er ikke tilstrekkelig belyst eller fulgt opp.
Påseplikt (Gjelder operatør Equinor)
Equinor fulgte ikke opp hvorvidt Seadrill hadde tilstrekkelig kompetanse til å reinstallere dette utstyret selv, og fulgte ikke opp om det ble foretatt risikovurderinger knyttet til monteringen av ekstra utstyr. Equinor forsikret seg ikke om at planlegging og forberedelse til montering av sikkerhetskritisk utstyr ble utført på forsvarlig måte og i henhold til regelverket, ifølge Ptils granskingsrapport.
«Vi har bedt Seadrill redegjøre for hvordan avvikene vil bli håndtert. Dette gjelder de fem første punktene. Det siste avviket omhandler påseplikt, og er rettet mot den ansvarlige operatøren. Vi har bedt Equinor redegjøre for hvordan dette avviket vil bli håndtert,» skriver Ptil i en melding.
Dermed kan boringen av letebrønnen gå som planlagt.
– Regjeringen har åpenbart ikke tatt innover seg alvoret i klimakrisen vi befinner oss i. Siden den opprinnelige tillatelsen ble gitt, har det kommet en ny klimarapport som fastslår at vi har elleve år på å halvere klimagassutslippene, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge i en pressemelding.
Miljøvernorganisasjonen aksjonerte tidligere denne uken mot riggen West Hercules, som skal gjennomføre boringen. Riggen ligger til kai like utenfor Hammerfest i Finnmark
Brønnen ligger nordøst i Barentshavet, om lag 420 kilometer utenfor kysten av Finnmark. I leteområdet er havdypet 239 meter. Boringen starter tidligst i begynnelsen av mai og er anslått til å pågå i 55 døgn.
Ifølge Greenpeace er dette den nordligste oljelisensen som noensinne har blitt utdelt i Norge. Miljøvernorganisasjonen påpeker at letebrønnen ligger i den biologisk viktige iskantsonen og midt i et sjøfugltrekk.
Barentshavet
Brønnen ligger nordøst i Barentshavet, om lag 420 kilometer utenfor kysten av Finnmark. I leteområdet er havdypet 239 meter.
Brønnen skal bores med West Hercules, en halvt nedsenkbar boreinnretning operert av Seadrill. Boringen starter tidligst i begynnelsen av mai og er anslått til å pågå i 55 døgn.
Det er anslått at to tredjedeler av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet. Leteaktiviteten er høy – og oljeselskapene bruker milliarder i denne fasen. Er det fremtidsrettet, eller et økonomisk sjansespill? Det er tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Etter at fagforeningen Parat tok ut en redningsarbeider ansatt i helikopterselskapet Bristow, har Equinor ikke kunne benytte seg av den vanlige helikoptertransporten til Gjøkåsen-feltet. Der ligger riggen West Hercules og borer letebrønner for Equinor.
Det var Upstream som først meldte om saken.
Les saken: Èn redningsmann tatt ut i streik
Nå må arbeiderne på West Hercules-riggen i Barentshavet fraktes ut ved hjelp av supplybåter.
170 arbeidere fraktet med supply-skip
Det bekrefter talsperson i Equinor Morten Eek til Sysla.
– Det er en kombinasjon av streik og sykdom som er årsaken til denne situasjonen, sier Eek.
Turen med båt tar mellom tolv til atten timer, noe som er betydelig lengre enn tiden det tar å fly personell til felt.
– Vi har tre fartøyer som støtter riggen og to av disse har blitt brukt til å frakte mannskap frem og tilbake, sier Eek.
Offshore-skipene «Skandi Mongstad», «North Barents» og «Rem Hrist» er støttefartøy, og frakter normalt forsyninger til riggen. Når det planlagte mannskapsbytte har skjedd har de to sistnevnte skipene fraktet totalt 80 personer til land og hentet 90 personer til riggen.
Båtene gått fem turer med mellom 7 og 25 rigg-arbeidere som passasjerer på hver tur.
Hadde planlagt for at det kunne bli streik
Equinor var forberedt på at streiken kunne føre til denne situasjonen, og hadde laget en plan på forhånd, forteller Eek. Driften av riggen har ikke blitt avbrutt som følge av streiken.
Hensynet til sikkerheten hindrer nemlig bruken av helikopter til transport over hav over lange avstander.
Ifølge Eek må et SAR-helikopter være fullt bemannet og operativt for at selskapet skal kunne bruke helikopter til transport av mannskap.
West Hercules. Foto: Ole Jørgen Bratland
Boreriggen West Hercules er eid av Seadrill og opereres av Equinor. Boreinnretningen er en halvt nedsenkbar rigg bygget i 2008 med designet GVA 7500-N.
Seadrill ble i september 2018 tildelt kontrakt av Equinor for boring av to letebrønner i Barentshavet. Kontrakten inneholdt opsjon for ytterligere ni boringer.
– Vil trappe opp etterhvert
Streiken har pågått siden slutten av februar i år etter at meklingen mellom Parat og Bristow Norway ikke førte frem til en løsning.
– Vi krever ikke mer enn hva andre redningsmenn har i andre norske helikopterselskaper. Nå tar vi kun ut én redningsmann i første omgang, men vil trappe opp etter hvert. Vi forbereder oss på en langvarig streik, sier Parats forhandler Lars Petter Larsen til NTB da streiken ble satt i verk.
Redningsarbeiderne på de såkalte SAR(«search and rescue»)-helikopterne har ansvaret for det tekniske redningsarbeidet om bord i helikopterne. Blant annet er det de som evakuerer pasienter ved heisoperasjoner fra båter eller fra sjøen, forteller Larsen til NTB.
Letingen i Barentshavet har ikke gitt de resultatene oljeselskapene satset på de siste årene. Likevel er det fortsatt der det største håpet ligger.
Les Syslas nyhetsanalyse om hvorfor oljeselskapene fortsetter å lete til tross for skuffelser i nord.
Korpfjell Deep ligger sørøst i Barentshavet, omtrent 36 kilometer fra grensen til Russland og 410 kilometer fra Finnmarkskysten.
Brønnen er en av fem letebrønner Equinor planla å bore allerede i 2017. De andre brønnene er Intepid Eagle, Schenzou, Skruis, Korpfjell Deep og Gjøkåsen.
Selskapet søkte opprinnelig om å få bore brønnen i første del av 2018, men nå må søknaden ut på ny høring etter mindre endringer fra oljeselskapet. Planlagt tidligste oppstart er nå 1. mai i år.
Reduserer forbruk av kjemikalier
Endringene i den nye søknaden består blant annet i størrelsen på pilothullet, i tillegg til noen endringer i forbruk og utslipp av kjemikalier.
«Forbruk av rødt stoff i oljebasert borevæske er redusert fra ca. 21 til 12 tonn, og utslipp av vannbasert borevæske med innhold av stoff i gul underkategori 1 er redusert fra 32 tonn til ca. 12 tonn», står det i meldingen.
Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør episoden av «Det vi lever av» om oljeselskapenes leting helt nord i Norge:
Foreberedt på oljeutslipp
Boringen skal skje med boreriggen West Hercules, i tillegg planlegger Equinor å ha et beredskapsfartøy på feltet. Dette skal kunne bekjempe akutte oljeutslipp innen fem timer.
– Beredskapen er planlagt ut fra at det er forventet å finne gass i Korpfjell Deep-prospektet, skriver direktoratet.
Hvis funnet er olje vil potensielle utslipp være små. Miljøorganisasjonene Bellona og Greenpeace er kritiske i sine opprinnelige høringssvar til boringen, og viser til at det kommer i konflikt med blant annet naturmangfoldet i området.
Helt i sør avsluttes Bjørnøya med en ca. 400 meter loddrett fjellskrent. Her hekker flere hundre tusen lomvi og andre polare fugler. Foto: Ole Magnus Rapp
Sysselmannen på Svalbard skriver i sitt høringssvar at et eventuelt oljeutslipp kan få katastrofale konsekvenser for fuglelivet på Bjørnøya.
– Dersom et utslipp blir transportert med vannstrømmer til Bjørnøya og Svalbard, og det er olje på
havet ved Bjørnøya i hekkesesongen, vil det få store konsekvenser for fuglelivet. Det er viktig at dette
vektlegges i de vurderinger som gjøres, skriver Sysselmannen.
Ptil har besluttet å iverksette gransking, og har informert politiet, skriver Aftenbladet.
Det er ikke rapportert om personskader eller miljøutslipp som følge av hendelsen.
Petroleumstilsynet (Ptil), som er det statlige tilsynsorganet for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø innenfor oljevirksomheten, melder dette på sine nettsider.
Equinor er operatør
– Vi har besluttet å granske en brønnkontrollhendelse på den flyttbare boreinnretningen West Hercules 16. januar 2019 i Barentshavet, skriver Ptil.
Hendelsen inntraff i forbindelse med leteboring av brønn 7132/2-1 i Barentshavet.
Equinor er operatør for leteboringen og Seadrill eier og driver West Hercules.
Under boreoperasjonen ble øvre del av utblåsningsventil utilsiktet frakoblet, slik at operasjonen måtte avbrytes. Årsaken til hendelsen er så langt ikke kjent, skiver tilsynsorganet.
Klarlegge ansvarforhold
I forbindelse med granskingen vil Petil blant annet klarlegge hendelsesforløpet, avdekke og beskrive konsekvens av hendelsen, se på de bakenforliggende årsaker, få klarhet i ansvarsforholdene og se om det foreligger regelbrudd.
Granskingen vil bli offentliggjort i en rapport nårf granskingen er avsluttet.
Petil iverksetter vanligvis gransking i disse tilfellene:
storulykke og tilløp til storulykke
dødsfall i forbindelse med arbeidsulykke
alvorlig personskade med potensial for dødsfall
alvorlig svekking eller bortfall av sikkerheitsfunksjoner og barrierer som setter innretningen sin integritet i fare.
Oljedirektoratet har gitt Equinor tillatelse til leteboring i brønnen Intreprid Eagle i Barentshavet.
Brønnen ligger om lag 30 kilometer nordvest for Gemini Nord, der selskapet gjorde et lite gassfunn i fjor.
Equinor øyner nytt håp i nord etter skuffelse i fjor
Equinor er operatør på Intreprid Eagle og eier 55 prosent av lisensen. OMV og Petoro er partnere.
Det er riggen West Hercules som skal bore brønnen.
Skuffelse
Barentshavet er framtiden for norsk oljenæring, mener bransjen selv. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der.
I fjor gjennomførte statens oljeselskap Equinor sin første leteboring i Barentshavet på flere år. Selskapet hadde da hatt pause i nord etter at letingen i 2013 og 2014 bare ga ett funn på tolv forsøk.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Forventningene i fjor var høye, men resultatet ble igjen skuffende. Kun ett funn av en viss betydning ble gjort i de fem brønnene.
– Vi håpet å gjøre et stort funn som kunne forsvare en selvstendig utbygging. Samtidig var vi klar over usikkerheten. Barentshavet er enormt, og vi må være tålmodige, sa pressekontakt Morten Eek til Sysla i sommer.
To milliarder
I år gjør selskapet et nytt forsøk og skal bore fire brønner – Skruis, Interprid Eagle, Gjøkåsen og Gjøkåsen Deep.
– Også i år har vi håp om å gjøre store funn, men vi vet at usikkerheten er stor. Årets leting er imidlertid helt uavhengig av den i fjor, så vi starter med blanke ark, sier Eek.
Oljeoptimisme i Barentshavet
En brønn i Barentshavet koster i snitt 200 millioner kroner for Equinor. Dermed investerer selskapet totalt opp mot to milliarder kroner på leting der over to år.
Barentshavet er framtiden for norsk oljenæring, mener bransjen selv. Ifølge Oljedirektoratets (OD) siste estimater ligger drøyt 60 prosent av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel der.
Fakta
Equinor i Barentshavet
Selskapet skal bore fire letebrønner i år
Brønnene er Skruis, Interprid Eagle, Gjøkåsen og Gjøkåsen Deep.
Brønnene skal bores av riggene Songa Enabler og West Hercules
Equinor har allerede produksjon på gassfeltet Snøhvit i Barentshavet. I tillegg er Johan Castberg-feltet under utbygging.
Det er også i disse lite utforskede områdene det er størst mulighet for å gjøre store funn.
Tilbake etter nedtur
I fjor gjennomførte statens oljeselskap Equinor sin første leteboring i Barentshavet på flere år. Selskapet hadde da hatt pause i nord etter at letingen i 2013 og 2014 bare ga ett funn på tolv forsøk.
Forventningene i fjor var høye, men resultatet ble igjen skuffende. Kun ett funn av en viss betydning ble gjort i de fem brønnene.
– Vi håpet å gjøre et stort funn som kunne forsvare en selvstendig utbygging. Samtidig var vi klar over usikkerheten. Barentshavet er enormt, og vi må være tålmodige, sier pressekontakt Morten Eek til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Letebrønner i Barentshavet
2018: 10 (estimat)
2017:15
2016: 4
2015: 7
2014: 13
2013: 10
2012: 5
2011: 7
2010: 1
2009: 0
2008: 8
Kilde: Oljedirektoratet
Nå gjør Equinor seg klar for nye forsøk. I august starter boringen av den første av totalt fire letebrønner.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
En brønn i Barentshavet koster i snitt 200 millioner kroner for Equinor. Dermed investerer selskapet totalt opp mot to milliarder kroner på leting der over to år.
– Også i år har vi håp om å gjøre store funn, men vi vet at usikkerheten er stor. Årets leting er imidlertid helt uavhengig av den i fjor, så vi starter med blanke ark, sier Eek.
Morten Eek om bord på Songa Enabler. Foto: Fredrik Refvem.
Planlegger neste år
I år er det brønnen Skruis det er knyttet størst forventning til.
– Det er et godt prospekt i et kjent område. Det er der sannsynligheten for funn er høyest, sier Eek.
Samtidig ligger Skruis nær Johan Castberg-feltet, som allerede er under utbygging og skal starte produksjonen i 2022. Nærheten gjør at et eventuelt funn lettere kan settes i produksjon, fordi det kan knyttes opp mot Castberg.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Selv om årets leting ikke ennå er i gang, er Equinor allerede i gang med planleggingen av mer leting neste år.
– Vi kommer til å lete uavhengig av hvordan det går i år og jobber med konkrete brønner, forteller Morten Eek.
– For oss er det viktig å avklare potensialet. Andre områder på norsk sokkel er kjente og modne. Men vi har en langsiktig tilnærming til dette, sier Eek.
– Viktig med store funn
I den årlige ressursrapporten som ble offentliggjort tidligere i sommer, understreker Oljedirektoratet Barentshavets betydning. “Nye funn i Barentshavet blir stadig viktigere etter hvert som produksjonen i sør begynner å falle fra rundt 2025.”
– Vi er spente. Årets brønner skal teste andre reservoarer og letemodeller enn fjorårets. Det er viktig for forståelsen av Barentshavet, sier Wenche Tjelta Johansen, underdirektør for leting i OD.
Oljeoptimisme i Barentshavet
Hun legger ikke skjul på at det som skjedde i fjor var en nedtur, både for Equinor og andre selskaper.
– Fjoråret var litt skuffende. Men siden helt nye letemål skal testes i år, har årets kampanje ingen sammenheng med fjorårets.
Ti brønner totalt
– Hvor avgjørende er det at det gjøres betydelige funn i år?
– Det er alltid viktig med store funn. Samtidig er det fortsatt store områder i Barentshavet som ikke er undersøkt. Derfor vil det være et stort, utestet potensial uavhengig av hvordan det går i år. Samtidig kan det jo ligge en psykologisk effekt her. Dersom det ikke gjøres funn, kan kanskje noen selskaper miste litt troen, og også derfor er det viktig med funn, sier Tjelta Johansen.
Ifølge ODs oversikt skal det bores ti letebrønner i Barentshavet i år.
Det skriver Bergens Tidende.
– Vi har bordet riggen «West Hercules» i Skipavika, skriver organisasjonen på sin Facebook-side torsdag formiddag.
Riggen som ble bygget i 2008 har ligget lenge i opplag i Gulen i Sogn og Fjordane.
Ifølge Greenpeace Norge selv kom aktivistene seg om bord litt før klokken 08 torsdag morgen. Aksjonen er en protest mot Statoils oljeboring i Arktis.
Seadrill-selskapet North Atlantic Drilling jobber med å få riggen klar til jobb, etter at den ble tildelt Statoil-kontrakt i Barentshavet.
– Vi har valgt denne riggen fordi den er vinterisert og klar til bruk i kalde farvann. Riggen har vi også brukt tidligere, både i Canada og i nordlige deler av norsk sokkel, sa Geir Tungesvik, leder for brønn og boring i Statoil, da kontrakten ble tildelt.
Riggen skal bore to letebrønner for Statoil i sommer. Kontraktene har en totalverdi på drøyt 270 millioner kroner.
Men det vil ikke Greenpeace ha noe av.
– Vårt hovedkrav er at Statoil stopper boring i områder omfattet av den 23. konsesjonsrunden, skriver Greenpeace Norge på Facebook.
View image on Twitter
I en direktesending på Facebook fortalte aktivistene at de holder igjen riggen fra å kunne dra. I tillegg til to personer på riggen er det en gruppe aktivister i kajakker i sjøen rundt riggen.
– Vi bruker de virkemidlene vi har for å få Statoil og norske myndigheter til å ta klimasituasjonen på alvor, sier leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, til Teknisk Ukeblad, som skriver at de som er om bord på «West Hercules» skal levere et brev til kapteinen på riggen.
West Hercules ligger i dag i opplag i Gulen i Sogn og Fjordane. Nå skal riggen, som eies av Seadrill-selskapet North Atlantic Drilling, klargjøres for oppdrag i Barentshavet, skriver Aftenbladet.
Riggen skal bore to letebrønner for Statoil i sommer. Kontraktene har en totalverdi på drøyt 270 millioner kroner. West Hercules sto klar til levering i 2008.
Statoil forventer at North Atlantic leverer sikre og effektive boreoperasjoner.
– Vi har valgt denne riggen fordi den er vinterisert og klar til bruk i kalde farvann. Riggen har vi også brukt tidligere, både i Canada og i nordlige deler av norsk sokkel, sier Geir Tungesvik, leder for brønn og boring i Statoil, i en melding.
Etter å ha opplevd en nedtur som førte til at rundt 1000 kolleger mistet jobben, begynner det nå å snu for riggselskapet North Atlantic Drilling.
– Vi har vært gjennom en tung nedtur med masseoppsigelser og rigger i opplag. Nå ser det endelig ut til at vi er på vei opp igjen, sier leder i Offshoreforeningen i Industri Energi, Arild Berntsen, til Sysla.
Det letter i riggmarkedet, og fremover kommer det flere jobber som North Atlantic Drilling vil gi anbud på.
– Vi ser på 2018 med optimisme. Jeg har tro på at vi vil få mer arbeid til riggene i løpet av neste år.
Frykter kompetanse er tapt
Berntsen er svært glad for jobben West Hercules i juni sikret seg på britisk sektor. Riggen ligger i dag i opplag i Skipavika, og klargjøres nå for oppdraget neste år.
Men én ting er Berntsen spent på. Hvor lett vil det være å få tak i folk, nå når selskapet om ikke lenge skal ansette igjen?
– Det er det store spørsmålet. Går det for lang tid, er det ikke sikkert oppsagte medarbeidere tar sjansen på å komme tilbake. Flere av dem har etablert seg i nye jobber. Her kan mye kompetanse være tapt for bransjen, sier han.
Vil ansette nordmenn
Klubblederen kan ikke oppgi konkret tidspunkt for når nyansettelsene skal starte, men det er i nær fremtid. Til West Hercules-oppdraget vil det være behov for rundt 160 medarbeidere offshore og på land.
– Det vil gå litt tid, men det kommer. Vi har inngått en avtale tariffmessig på to år fortrinnsrett for kollegaer som mistet jobben i 2016. Sånn som det ser ut nå, vil vi ansette flest nordmenn. Riggen er i Norge nå, og vi håper den skal tilbake til norsk sokkel etter oppdraget på britisk side, sier han.
Venter på oppdrag
Det har vært flere lyspunkter for selskapet den siste tiden. West Phoenix sikret seg i januar oppdrag på britisk sektor.
– Før jul skal riggen gjøre en liten jobb på en brønn i Norge.
Men det er fortsatt mange arbeidsledige rigger som ligger i opplag.
Her lukeparkerer West Hercules i Skipavika
Splitter nye West Rigel er vinterisert og ligger klar på verftet i Singapore.
– I tillegg har vi flere vinteristerte rigger i Seadrill-flåten som vi kan ta ut. Disse kan også ta oppdrag i Barentshavet. Her i Norge ligger West Epsilon, West Venture, West Navigator og West Alfa i opplag. Jeg håper vi får sikret jobb til flere av disse.
I april ble det kjent at West Linus og West Elara fikk nye tiårskontrakter på Ekofisk med ConocoPhillips. Førstnevnte jobber på feltet nå.
West Elara skal til Ekofisk etter et oppdrag for Statoil. Petroleumstilsynet har gitt Statoil samtykke til boring og komplettering av to produksjonsbrønner på Valemon-feltet. Planlagt borestart er september/oktober 2017, og boreoperasjonene er ventet å ta 160 dager.
