Lars Ursin Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her. Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker. Her er mine utvalgte. Kapitalmønstring for klima: Verdensbanken kutter nye fossile prosjekter: De annonserte på klimatoppmøtet i Paris at de skal slutte å finansiere all oppstrømsaktivitet ved utgangen av 2019. Samtidig fastslo de at planen fra 2015 om at 28 prosent av låneporteføljen skulle være forbeholdt klimaprosjekter, er i rute. – Det er vanskelig å overdrive betydningen av denne historiske kunngjøringen fra Verdensbanken, sier Stephen Kretzmann fra Oil Change International til The Guardian. Det er kommet flere initiativ fra og med store finansaktører under toppmøtet. Forsikringsagenten AXA benyttet for eksempel anledningen til å annonsere at de vil bort fra klimafiendtlige investeringer. De skal i stedet høyne innsatsen innen såkalte grønne investeringer fra 3 til 12 milliarder euro innen 2020. Samtidig skal de selge seg ut av det de omtaler som «karbon-intensive energiprodusenter». Mer presist: Kull, oljesand og infrastruktur til utvinning av slikt. Samtidig skal de fase ut forsikringer for kull- og oljesandselskaper. – En +4°C-verden kan ikke forsikres. Som en global investor og forsikrer, vet vi at vi spiller en nøkkelrolle, uttaler toppsjef Thomas Buberl på AXAs hjemmesider. AXA er også med i gruppen “Climate Action 100+”, som skal bruke investeringsmakten sin til å få verdens største utslippere til å gjøre mer for klimaet. De 100 foretakene som står for de største klimagassutslippene skal være mål for innsatsen, herunder norske Statoil. Blant finansgigantene som skal jobbe for klimaet finner vi flere av verdens største kapitalforvaltere. For eksempel sveitsiske USB, tyske Allianz og amerikanske PIMCO – men ikke Oljefondet. Norges Bank Investment Management er imidlertid invitert med i en arbeidsgruppe med statlige investeringsfond. Den skal utarbeide retningslinjer for hvordan slike fond skal håndtere klimarisiko. Kulltriksing i Kina: Kina hylles for sine investeringer i egen fornybar energi. Ser en på investeringer i utenlandske prosjekter er bildet et ganske annet, i følge en ny rapport fra tankesmien The Natural Resources Defense Council (NRDC). Der settes G20-landenes investeringer i fornybar energi og kull både innenlands og utenlands under lupen. Kina kommer ikke spesielt godt ut. Til sammen har G20-landene de siste tre årene investert 38 milliarder dollar i utenlandske kullprosjekter. Av dette står Kina alene for rundt 40 prosent. Kinas fornybarportefølje i utlandet var til sammenlikning på en halv milliard dollar i samme periode. Tankesmien argumenterer for at G20-landenes investeringer i kullprosjekter i utviklingsland gjør det bare mer utfordrende for utviklingslandene å nå egne utslippsmål. Hele rapporten kan lastes ned her (PDF). Samtidig har Kinas hjemlige innsats mot luftforurensning fra kullkraft båret frukter: Luftkvaliteten i Beijing var historisk god i november måned. Et direkte resultat blant annet av at myndighetene byttet kulloppvarming med naturgass i provinser rundt hovedstaden. Det har fått konsentrasjonen av svevestøv på et lavere nivå enn noensinne målt tidligere, ned 54 prosent fra november i fjor. Men det har kostet: Mangel på naturgass, kraftig prisøkning på LNG og restriksjoner på kull har gjort at mange kinesere nå fryser. Mens flere først måtte trosset sensuren og ty til sosiale medier for å ventilere, har nå også statlige medier fordømt den hastige iverksettelsen av kullforbudet. Muligens kan det tolkes som et tegn på at det snart fyres med kull igjen i kinesiske byer. Mildt Arktis er den nye normalen: Høyere temperatur og mindre og tynnere isdekke er den nye normalen i Arktis, ifølge den amerikanske statsetaten National Oceanographic and Atmospheric Administriation (NOAA). Årlig gir de ut en egen skussmålsrapport for nordområdene, og årets Arctic Report Card 2017 kom ut denne uken. Der ble det blant annet dokumentert at utbredelsen av vinteris i mars 2016 var den minste som noensinne er målt. Og at overflatetemperaturen i Barentshavet og Tsjuktsjerhavet (nord for Beringstredet) var 4°C varmere enn normalt i august. Rapporten ble fremlagt på årsmøtet til American Geophysical Union i New Orleans onsdag. NOAAs forskningsdirektør Jeremy Mathis sa ingenting tydet på at det tidligere forutsigbare isdekket var på vei tilbake. Han understreket også at endringene vi nå ser også vil merkes over resten av kloden. – Dette betyr at vi må leve med mer ekstremvær, høyere matvarepriser og at vi må ta hånd om klimaflyktninger, sa han under lanseringen. Rapporten er nå overlevert Trump-administrasjonen. Du finner et sammendrag her, den fulle rapporten i PDF-format kan lastes ned her. Kull kan bli kostbart pengesluk: 54 prosent av EUs kullkraft opplever negativ kontanstrøm nå, ifølge en ny rapport fra Carbon Tracker Initiative. Der hevdes det også at 97 prosent av kullkraftvirksomheten vil være tapsmaskiner i 2030. Strengere utslippskrav, lavere pris på sol- og vindkraft og karbonskatt oppgis som årsaken. Likevel har EU-landene bare konkrete planer om utfasing av 27 prosent av EUs totale kullkraftkapasitet innen 2030. Det er en tabbe, mener forfatterne: EU kan spare 22 milliarder euro dersom de trapper ned på kullkraften raskere og i tråd med Paris-avtalen. Hele rapporten kan lastes ned her (PDF) (merk at det krever registrering, som er gratis). Kjøttskatt: Både kostholdsråd og klimahensyn taler for at kjøttkonsumet bør ned i den vestlige verden, men gode råd går ikke alltid helt hjem hos forbrukere. Farm Animal Investment Risk & Return (FAIRR) foreslår derfor i en fersk rapport å skattlegge kjøtt på samme måten som man skattlegger sukker, alkohol og tobakk i mange land. Implementert riktig kunne det presset ned forbruket, bedret folkehelsen, motvirket antibiotikaresistens og bidratt til å nå Paris-målene. Skatt på rødt kjøtt er ikke et helt ukjent debattema her hjemme. Det ble foreslått innført i Norge av Grønn skattekommisjon i 2015, også MDG og Civita har tatt til orde for ulike kjøttavgifter av klimahensyn. Også i Sverige og Danmark er avgifter debattert, og forskere ved SLU i Sverige utreder nå hvilken effekt en slik avgift ville hatt. Hvordan man konkret skal innrette en kjøttskatt i de enkelte land er imidlertid ikke nødvendigvis helt enkelt. Det kompliseres også av at det ikke er likegyldig hva dyrene selv spiser. I et ekspertintervju fra årets 2°C forteller for eksempel UiB-professor Vigdis Vandvik at det ikke gir automatisk klimagevinst å bare kutte ut alt kjøtt fra menyen. Beitende klovdyr kan nemlig i bestemte landskapstyper gi netto positiv klimagevinst.