– Nord-Norge står nå i sentrum for industriutbygging i Norge, og dette er starten på neste kapitel i den moderne historien om verdiskaping i Nord-Norge. Den nye gullkysten i Norge ligger i Finnmark og vi er utrolig stolte i dag, Kjell Giæver i en pressemelding tirsdag ettermiddag.
Han er leder for interesseorganisasjonen Petro Arctic, som jubler i kjølvannet av at Statoil la frem sine planer for Castberg-utbyggingen tirsdag morgen.
Både Aker Solutions og TechnipFMC stakk av med milliardkontrakter i prosjektet.
Vil produsere i over 30 år
Johan Castberg-feltet ligger nordvest i Barentshavet, midt mellom fastlandet og Bjørnøya, utenfor kysten av Hammerfest.
Det første funnet her ble gjort i april 2011, 1250 meter under havbunnen og på om lag 30 meters dyp. Feltet består av flere funn som strekker cirka syv kilometer totalt og inneholder mellom 450 –
650 millioner fat olje. Feltet har en forventet oppstart i 2022, og vil være i drift i over 30 år.
Petro Arctic-lederen er svært optimistisk.
– Dagens beslutning styrker petroleumsklyngene i Nord-Norge, flere hundre nye arbeidsplasser skapes gjennom utbygging og drift av feltet, og ikke minst mange muligheter for våre medlemsbedrifter til leveranser hvert eneste år helt fram til 2050.
Krav om etablering i Nord-Norge
Statoil har besluttet at driften av Johan Castberg skal ivaretas med forsynings- og helikopterbase i Hammerfest og driftsorganisasjon i Harstad, med permanent driftstøtte i Hammerfest.
Petro Arctic skriver at forsyningsbasen i Hammerfest vil gi en sysselsettingseffekt på rundt 30-45 årsverk, og helikopterbasen rundt 12-15 årsverk.
Driftsorganisasjonen i Harstad og Hammerfest, som vil støtte offshoreorganisasjonen og videreutvikle feltet når det er i produksjon, forventer å gi en sysselsettingseffekt på 40-45 årsverk.
Det vil bli stilt krav om at vedlikeholds- og modifikasjonskontraktører som tildeles kontrakt for Johan Castberg, må etablere seg i Nord-Norge.
Til sammen skriver Petro Arctic at Castberg-prosjektet vil gi 500 årsverk til Nord-Norge.
Statoil annonserte tirsdag morgen utbyggingsplanene for Johans Castberg-feltet, der Aker Solitions stakk av med storkontrakten på fire milliarder kroner.
Samme dag tildeler Statoil en stor kontrakt til FMC Kongsberg Subsea AS verdt snaue to milliarder kroner. Det skriver selskapet i en pressemelding.
Kontrakten er for Snorre Expansion-prosjektet (SEP) på Snorre i en ny intensjonsavtale.
Flere runder med nedbemanning
I fjor ble FMC Kongsberg en del av det sammenslåtte Technip FMC, og selskapet har gjennomgått flere smertefulle nedbemanningsrunder de siste årene.
Nå skal FMC være med på den omfattende oppgraderingen Snorre-feltet i Nordsjøen skal gjennomgå som en del av Expansion-prosjektet.
Produsert siden 1992
Målet er å forlenge levetiden til oljefeltet, som har produsert helt siden 1992.
Kontrakten omfatter seks havbunnsrammer og havbunnsproduksjonsutstyr til totalt 24 brønner.
I sommer fikk TechnipFMC forlenget kontrakten med Statoils Visund Nord-utbygging i Nordsjøen.
– Dette er en stor dag. Endelig har vi lykkes med å realisere Johan Castberg-utbyggingen. Prosjektet blir sentralt i videreutviklingen av nordområdene, og vil skape betydelige verdier og ringvirkninger for Norge, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil.
Investeringskostnadene for Johan Castberg blir ca 49 milliarder kroner. Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450 – 650 millioner fat oljeekvivalenter. Dette gjør Johan Castberg-prosjektet til det største offshore olje og gassprosjektet i verden som er besluttet utbygget i 2017. Planlagt oppstart for feltet er 2022. Dette skriver selskapet i en pressemelding tirsdag morgen.
– Johan Castberg har bydd på utfordringer. Prosjektet var ikke mulig å realisere på grunn av høye investeringskostnader på over 100 milliarder kroner og kun lønnsomt med oljepriser over 80 dollar fatet. Vi har jobbet hardt sammen med leverandører og partnere, endret konsept og tenkt nye løsninger for å kunne realisere utbyggingen. I dag leverer vi en solid utbyggingsplan for et felt med halverte investeringskostnader og som vil være lønnsomt med oljepriser i underkant av 35 dollar fatet, sier Øvrum.
– Johan Castberg blir det sjette prosjektet som kommer i produksjon i Nord-Norge. Feltet vil være en viktig bærebjelke i videreutviklingen av olje og gassindustrien i Nord. Det vil også bli bygget ut infrastruktur i et nytt område på norsk sokkel. Av erfaring vet vi at dette vil skape nye utbyggingsmuligheter, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel.
Driften av Johan Castberg skal ivaretas med forsynings- og helikopterbase i Hammerfest og driftsorganisasjon i Harstad. Det anslås at investeringene ved å drifte felte er på rundt 1,15 milliarder kroner årlig. Det vil utgjøre rundt 1700 årsverk nasjonalt, og rundt 500 vil være i Nord-Norge. Dette er både de direkte og indirekte virkningene.
– Johan Castberg vil produsere i over 30 år, og den lange produksjonsfasen vil skape betydelige aktiviteter for norske leverandørselskaper og gi ringvirkninger i Nord-Norge, sier Nylund.
Amerikanske justismyndigheter vurderer nå om det skal reises straffesaker mot en eller flere Höegh-ansatte, skriver Finansavisen.
Tre av topplederne i bilskipsrederiet er ute av selskapet etter at det inngikk forlik i høst med det amerikanske justisdepartementet. Disse endringene skjedde i kjølvannet av at det tidligere er avdekket et ulovlig prissamarbeid mellom bilskipsrederiene i verden.
Immunitetsavtaler
Flere kilder opplyser til Finansavisen at minst to Höegh Autoliners-ansatte, hvorav den ene ikke lenger er ansatt i selskapet, skal ha undertegnet immunitetsavtaler med Department of Justices Antitrust Division og FBI.
Normalt inngås slike avtaler med personer som antas å sitte på sentral informasjon i saker under etterforskning.
Det var i 2012 at konkurransemyndighetene i store deler av verden iverksatte en samordnet aksjon, og tok beslag i e-poster og dokumenter i bilskipsrederiene.
I slutten av september i år ble det klart at myndighetene mistenkte at Höeg Autoliners hadde samarbeidet om fordeling av kunder og anbud for å kunne ta ut høyere rater enn de ville klart uten et slikt samarbeid.
Femte rederiet som erkjente skyld
Höegh Autoliners var det femte bilskipsrederiet som erkjente skyld i ulovlig prissamarbeid i USA.
– Vi vil ikke spekulere på hvilken status tidligere eller nåværende Höegh-ansatte måtte ha i denne saken, sier bilskipsrederiets juridiske direktør Steinar Nyrud til Finansavisen.
Dagens nyhetsbrev
Vard har vært gjennom tøffe tider som følge av oljenedturen. I løpet av 2015 gikk antall ansatte i Vard i Norge ned med totalt 140 ved verftene og spesialselskapene.
Men i 2016 begynte oppturen. Designselskapet begynte å oppbemanne igjen, og i år har kontraktene strømmet inn.
De siste i rekken er syv trålerkontrakter til en verdi av 700 millioner kroner. Vard skal tegne og bygge fartøyene for fire rederier på Island.
Kontraktene kommer kun en måned etter at Vard Aukra meldte at verftet skal bygge to store baseflåter for oppdrettsselskapet Cermaq.
Satset på spesialfartøy
Verftskonsernet har i stor grad satset på spesialfartøy som følge av oljenedturen. Vard Aukra bygger blant annet en brønnbåt som skal leveres neste år, og fikk for en knapp måned siden kontrakt på en ny havbruksbåt.
De første to trålerne skal overleveres Bergur-Huginn i første og andre kvartal 2019, og erstatter de to som rederiet har i flåten sin.
– Tidligere og nåværende generasjoner av islandske fiskere har hatt svært god erfaring med å jobbe med norske verft, og vi gleder oss til samarbeidet med Vard, sier Bergur-Huginn-sjef Gunnþór Ingvason, i en pressemelding.
Få også med deg:
Norled har bestilt to hybride hurtigbåter hos GS Marine på Sunnmøre. De skal gå mellom Haugesund og Røvær i 2019 (Finansavisen).
Her er Ålesunds ukjente seismikkreder.
Ocean Yield finansierer Herbjørn Hansons tre nye suezmax-tankere som bygges. Nordic American Tankers leier dem tilbake og har kjøpsopsjon, skriver Finansavisen.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Rapporten er den første av sitt slag fra Støttekomiteen for Vest-Sahara. Skal utgis årlig fremover.
Rapport: http://vest-sahara.no/a1x2591
https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/5LBpb/Bergensk-skip-frakter-fosfat-i-Vest-Sahara-tross-advarsler-fra-UD
https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/KP8y7/–De-gjor-nok-ikke-dette-en-gang-til
Erik Hagen
Daglig leder
info[at]vest-sahara.no
Tlf 45265619
Last ned foto.
Gang etter gang deltar norske rederier i transporter av naturressurser ut fra okkuperte Vest-Sahara. Dette er i strid med folkeretten, med saharawienes rettigheter, og med norsk UDs Vest-Sahara-frarådning mot næringsliv der.
Særlig er det mindre norske rederier – som ikke er medlem av Rederiforbundet og som derfor aldri mottar forbundets kyndige råd om samfunnsansvar – som påtar seg kontroversielle oppdrag i Vest-Sahara.
Rapporten konfronterer samtlige norske rederier som kontrollerer fartøy med kapasitet til å frakte fosfatstein fra Vest-Sahara – og som ikke er medlem av Rederiforbundet. Informasjonen er innhentet gjennom direkte dialog med selskaper og fra informasjon som selskapene har gitt offentlig.
Undersøkelsen er kun på policynivå, og har ikke til hensikt å antyde at de omtalte rederiene faktisk har gjennomført eller kommer til å gjennomføre slike transporter. Underøkelsen viser en svært ujevn policy på menneskerettigheter og Vest-Sahara. Av de 17 identifiserte og kontaktede rederiene som kontrollerer fartøy av en slik størrelse at de i teorien kan brukes i Vest-Sahara, har kun tre fått godkjent. Disse har sannsynliggjort at de har tatt temaene alvorlig. Fire rederier har fått «utilfredsstillende» ved at de overlater ansvaret for fartøyenes oppdrag til deres forretningspartnere. De resterende ti har fått «ikke godkjent», enten ved at de ikke svarer eller ved at de forsvarer kontroversielle transporter.
Olje– og energiminister Tina Bru (H) får tirsdag flere spørsmål fra Stortingets kontrollkomité om grunnlaget for å åpne Barentshavet sørøst for oljeaktivitet. Det er klart etter et møte i kontroll- og konstitusjonskomiteen tirsdag. – Vi er enige om å sende spørsmål til Olje– og energidepartementet om åpningen, sier SVs Freddy André Øvstegård til NTB. Kjernen i saken […]
Innlegget Må svare Stortinget om åpning av Barentshavet sørøst dukket først opp på Energi24.no.
– Vi har meddelt Petroleumstilsynet at vi anser pålegget som lukket, og vi er i en avsluttende fase av det arbeidet som har pågått, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Andreas Wulff i Eni til Stavanger Aftenblad.
Eni Norge ble pålagt å kartlegge potensielle tennkilder knyttet til elektriske motorer og gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere faren for antennelse før produksjonen startes igjen.
Bakgrunn: Ett år med produksjon for skandaleplattformen Goliat
Petroleumstilsynet (Ptil) mente det var fare for en storulykke, og at tilstanden på plattformen ikke var forenlig med produksjon.
Fakta
Forlenge
Lukke
Goliat
Goliat kom i produksjon i mars i fjor. Det første året ble turbulent med produksjonsstans, en alvorlig ulykke, bekymringsmeldinger og mange uønskede hendelser.
Plattformen er bygget i Sør-Korea. Den ble 50 prosent dyrere enn planlagt. Opprinnelig budsjett var 30,7 milliarder. Ved oppstart var kostnadene bokført til 47 milliarder, altså 16 milliarder mer enn budsjettet Stortinget godkjente.
Goliat-plattformen ligger i havet utenfor Hammerfest i Finnmark. Stavanger-båten «Stril Barents» ligger standby. FOTO: ENI NORGE
Spår snarlig oppstart
Det er vanskelig å si eksakt når Goliat-plattformen igjen kan produsere olje fra Barenthavet.
– Vi håper selvfølgelig å komme i gang før jul, men det er vanskelig å sette en dato, sier Wulff.
Plattformen, som var den første til å produsere olje fra Barentshavet, har vært ute av produksjon siden 7. september. Først en knapp måned for vedlikehold og reperasjoner. Deretter som følge av et pålegg fra Petroleumstilsynet.
Petroleumstilsynet (Ptil) stengte plattformen av sikkerhetshensyn 5. oktober.
Ptil: – Vi har sjekket Goliat
Torsdag og fredag for vel en uke siden var Petroleumstilsynet (Ptil) tilbake på plattformen for å gjennomføre det de kaller en verifikasjon.
– Det stemmer at Ptil er varslet av Eni om at de mener de har lukket pålegget, og at vi har vært ute på plattformen, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet.
– Hva gjenstår før Goliat igjen kan produsere olje fra Barentshavet?
– Det skal holdes et møte mellom Eni, Statoil og oss før produksjonen på Goliat kan gjenopptas. I dette møtet vil vi gi en tilbakemelding på våre observasjoner i verifikasjonen, Eni skal presentere sine planer for gjenopptagelse av produksjon og Statoil skal presentere hvilke tiltak Statoil som rettighetshaver har gjort for å ivareta påseansvar, særskilt rettet mot gjenopptagelse av produksjon på Goliat.
Tilliten Ptil har til Eni har fått en knekk etter at feil og mangler på Goliat-plattformen, som Eni har hevdet er retteopp, er funnet på nytt.
Mer om skandale-plattformen: Ingen kan straffes for den alvorlige Goliat-ulykken
Plattformsjef sa opp på dagen
Petroliumstilsynet er bekymret for arbeidsbelastningen i alle deler av organisasjonen
Svake klima- og miljøkrav i anbudskonkurransen for ny kystrute Bergen-Kirkenes har utløst debatt, blant annet i BT. Statsråd Ketil Solvik Olsen forsvarer i et innlegg i Bergens Tidene 22. november fraværet av offensive krav om utslippskutt med at regjeringen har vært i «tett kontakt» med fagmiljøer og næringsliv under utformingen av konkurransegrunnlaget for kystruten. Det kan nok hende. Men statsråden har ikke lyttet til innspillene han har fått. Gasnor og LMG Marin er blant aktørene som både i møter med Samferdselsdepartementet, og ledende politikere fra regjeringspartiene, har vist hvordan velprøvd klimateknologi kan levere langt større utslippskutt enn det regjeringen legger opp til.
Kunne redusert utslipp dobbelt så mye
Regjeringen nøyer seg i anbudet for ny kystrute med å kreve magre 25 % kutt i CO2-utslippene, og stiller ingen krav om reduserte utslipp av NOx, svovel og partikler. Ved å kombinere LNG med batterier og eventuelt noe biogass, kan en ny kystrute redusere utslippene av CO2 dobbelt så mye som regjeringen legger opp til – allerede fra første seilas.
Les også: Kystruten – når ambisjoner ikke matcher realiteter
Kystrute-konseptet «Atlant» som Gasnor og LMG Marin har samarbeidet om, er designet for å ta i bruk LNG og batterier for å fjerne alle utslipp av NOX, svovel og partikler, og samtidig halvere klimagassutslippene fra 2020. Kombinasjonen av LNG og batterier er velprøvd og en kostnadseffektiv måte å sikre raske og store kutt i utslipp. Ytterligere potensiale ligger i hydrogen – der vårt konsept innebar å allerede fra dag en sette av plass til brenselceller som kan produsere energi fra hydrogen når hydrogen trolig blir mer tilgjengelig ut over 2020-tallet.
Ketil-Solvik Olsen viser i sitt svar til NCE Maritim Cleantech, Zero og Selfa Artic til at «ingenting» står i vegen for at de som deltar i konkurransen kan komme med konsepter som er mer miljøvennlige enn kravene i anbudspapiret. Det er vel og bra, men Solvik-Olsen vet nok godt at statens standard anbudsreglement gjør det vanskelig å vektlegge klima- og miljøhensyn ut over de minstekravene de stiller i anbudspapiret. Det betyr at så fremt en aktør kan dokumentere 25 % lavere CO2-utslipp, og vilje til å ta i bruk landstrøm der det er mulig, vil pris og oppfyllelse av andre ikke-miljørelaterte kriterier være de eneste som teller. Selv anbud med teknologi som gir 100 % CO2-kutt fra første dag vil ikke kunne stå seg i konkurransen mot et marginalt billigere konsept som akkurat oppfyller regjeringens minstemål.
Færre krav enn næringen ønsker
Et alternativ kunne vært å benytte en utviklingskontrakt. Samferdselsministerens eget Statens Vegvesen har i disse dager ute en konkurranse om å bygge nye nullutslippsferger. Her er opplegget å ha en totrinns konkurranse, der aktørene først er gjennom en dialogfase med vegvesenet/samferdselsdepartementet der ulike konsepter konkretiseres til løsninger. Disse ulike løsningene går deretter videre til en kommersiell tilbudsfase.
Kystrute-debatten: – Fortsatt tid til å få inn strengere miljøkrav
At regjeringen velger å gå ut med en anbudskonkurranse som legger listen for klimateknologi lavere enn det den maritime industrien selv ønsker, er et signal om at regjeringen ønsker stillstand, ikke grønn omstilling. Det er særlig uheldig i dette tilfellet. Kystruten er en nasjonal stolthet og et utstillingsvindu for den livskraftige shippingklyngen vår. Samferdselsdepartementet har tidligere, og nå, brukt fergekontraktene til å få fram LNG drevne skip og helelektriske løsninger, i tillegg til hydrogen initiativet som nå er tatt. Tilsvarende kunne Kystruten vært brukt til å få fram framtidsløsninger for større skip i sårbare farvann.
Taper omdømme
At framtidens kystrute-skip skal slippe ut store mengder NOx, svovel og partikler som skader folkehelsen og gjør isbreer svarte av sot er, for å si det mildt, ikke spesielt god Norges-reklame. Norge taper ikke bare omdømme på la forurensende skip seile vår mest berømte kystrute. Vi misbruker også muligheten til å understøtte teknologiutvikling. Kystruten Bergen-Kirkenes er en ideell katalysator for miljøteknologi. Settes det tøffere klima- og miljøkrav, og tydelige utviklingskrav som forutsetter at leverandøren hele tiden søker etter nye og bedre klimaløsninger, kan kystruten bidra til å åpne dører for nye, klimavennlig energiformer.
Les også: Hurtigruten vil by på alle tre pakkene i kystruten
Ketil Solvik-Olsen er en handlekraftig og visjonær statsråd. I denne saken har forsiktigheten dessverre tatt innersvingen på endringsviljen. Vi håper Solvik-Olsen igjen går i dialog med næringen. Framtidens kystrute bør bidra til at den norske maritime klyngen strekker seg lenger – ikke til å stenge dørene for de som jobber for å sikre skipsfarten framtidens lavutslippsløsninger.
Dagens nyhetsbrev
Fredag presenterte Sparebanken Vest den såkalt Vestlandsindeksen, en temperaturmåler for næringslivet på Vestlandet som kommer ut kvartalsvis.
Det baserer seg på en spørreundersøkelse blant 700 bedriftsledere og viser denne gangen en drastisk endring.
Les også: Milliardplaner gir håp for norske oljeleverandører
Bedrifter knyttet til olje- og gassnæringen har bidratt til å trekke ned den samlede forventningsideksen helt siden oljeprisfallet i 2014. Men nå har dette snudd.
De største optimistene
Nå er nemlig oljebedriftene de største optimistene på Vestlandet.
– Det stemmer helt med vår opplevelse, sier sjef for offshorebedriften Fabtech, Gert Strindberg til Bergens tidende.
Fabtech etablerte seg på oljebasen CCB i oktober i fjor med 14 ansatte.
– I dag er vi 28 ansatte, og stadig større optimister, sier Strindberg.
Få også med deg:
Certex avdeling i Bergen hanket inn rekordkontrakt like etter fusjonering. – Største kranblokk levert av norsk selskap noensinne, sier avdelingssjefen.
Utbyggingsplaner til over 100 milliarder kroner i desemeber gir håp for norske oljeleverandører. Aibel, Kværner og Statoil er blant dem som har sikret seg en del av kaken.
Teekay Offshore i Stavanger bestiller to nye bøyelastere til bruk i Nordsjøen. I sommer kontraherte rederiet to tilsvarende bøyelastere på 154.000 dødvekttonn som skal betjene Statoils felt, skriver Finansavisen.
Mærsk Oil og partnerne går videre med Danmarks største investering i Nordsjøen noensinne, når gassfeltet Tyra skal gjenoppbygges for 28 milliarder kroner, skriver E24.
Statoil planlegger å bruke Songa Enabler til å bore ni pilothull som en del av Snorre Expansion-prosjektet, skriver Petro.
