I forrige uke inngikk Statoil avtale med Seadrill-selskapet North Atlantic om å bruke boreriggen West Phoenix for borejobber i norsk og britisk sektor i sommer.
Den halvt nedsenkbare riggen West Phoenix skal først bore en letebrønn for Ragnfrid Nord-lisensen på norsk sokkel, og deretter tre brønner på britisk sokkel. Riggen er godkjent av myndighetene for bruk både på norsk og britisk sokkel.
Før Statoil-kontrakten har riggen vært i arbeid for Winthershall.
Et tilsyn, som Petroleumstilsynet gjorde i begynnelsen av januar på riggen, viser nå at riggen har store feil og mangler, skriver Aftenbladet.
– Gjennom tilsynsaktiviteten ble det avdekket en rekke alvorlige avvik og forbedringspunkter på flere områder innen North Atlantic sin styring av HMS for West Phoenix, skriver Petroleumstilsynet.
Les også: Petroleumstilsynet fremdeles bekymret for storulykke
Oppsummert fant Petroleumstilsynet mangler innenfor beredskap; brannberedskap og rømningsveier, logistikk.
Les også: Petroleumstilsynet: – Sikkerhet er ferskvare
Petroleumstilsynet har også varslet Fylkesmannen i Rogaland om hygieniske forhold om bord på innretninger. Forhold som ble avdekket på innretningen under tilsynet gjorde at fylkesmannen ble kontaktet for å vurdere videre oppfølging av de observasjoner som gjelder hygiene.
Petroleumstilsynet ga først varsel om pålegg og satte en frist for oppfølging fra North Atlantics side. Siden dette ikke er etterkommet fra selskapets side, har Petroleumstilsynet sendt pålegg, som er et juridisk forpliktende virkemiddel som benyttes med alvorlige avvik.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Dagens nyhetsbrev
I går startet det som skal bli en nesten tre uker lang rettssak mellom Neodrill og Statoil i Oslo tingrett.
De to selskapene har saksøkt hverandre. Statoil har saksøkt Neodrill for å få fjernet patentbeskyttelsen som selskapet har på en boreteknologi som kan spare oljeselskaper for store summer.
Samtidig har Neodrill gått til motsøksmål mot Statoil fordi selskapet, ifølge Neodrill, brukte selskapets patentbeskyttede teknologi under leteboring i Barentshavet, melder Aftenbladet.
I 2000 fant Harald Strand i Neodrill opp, og tok patent på, en teknologi som tok utgangspunkt i sugeankeret. Ved å bruke dette i kombinasjon med støtteordninger, klarte han å få til at brønnen kan bores gjennom selve ankeret. Fordi mer av prosessen kan gjøres med båt i stedet for borerigg, blir det billigere og mer effektivt.
Strand illustrerte teknologien med en fiskebolleboks i en større reportasje i Aftenbladet: Boksen senkes ned på havbunnen, der en fjernstyrt undervannsrobot pumper ut vann, og boksen suger seg fast til bunnen.
Flere år etter oppfinnelsen til Strand, begynte oljeselskapene å interesse seg for teknologien, og gründeren var optimist.
Så lanserte Statoil også en løsning for effektiv boring – som Neodrill mente i stor grad var deres teknologi. Første dag i retten påpekte Statoils prosessfullmektig, advokat Are Stenvik, at sugeankre ble tatt i bruk på 1960-tallet.
– Statoil har vært en av pionerene på området og tok i bruk sugeankre i stor omfatning på 1980-tallet. Statoil har brukt sugeanker som brønnfundament i omlag 90 brønner siden 1990-tallet. Cap-X er helt ulikt Neodrills teknologi, sa Stenvik.
Det er satt av 14 rettsdager til saken mellom de to selskapene.
Få også med deg:
Historien om flytende havvind startet med et knippe “crazy norwegians” som tenkte de kunne bruke kunnskapen de hadde fra oljeindustrien, til å lage en banebrytende teknologi. I dag tror mange at flytende havvind kan bli Norges neste industrieventyr. Her kan du lese alt du trenger å vite om temaet.
Etter at Statoils vindpark Hywind utenfor Skottland åpnet i oktober, har produksjonen vært høyere enn forventet.
Scatec Solar opplyser i en børsmelding at det har sluttført finansiering og vil starte bygging av et 40-megawatt prosjekt i Mosambik. Kostnadene er 76 millioner dollar, tilsvarende 594 millioner kroner. (Hegnar.no)
Biomar har startet et prosjekt med mål om å optimalisere fôrkonsepter for bedre helse hos oppdrettslaks. Laksens tarmflora står i sentrum for utviklingen. (Kyst.no)
Luftkvaliteten i Bergen skal bli bedre når havnen tredobler antall ladepunkter for landstrøm, og til sammen får 12 landstrømkontakter. Drømmen er å kunne få cruiseskipene også til å koble ut motorer og generatorer til strømproduksjon de timene de ligger til kai. (Teknisk Ukeblad)
Den japanske bilgiganten Toyota kunngjorde mandag at de skal slutte å selge dieselbiler i Europa. (E24)
Donald Trumps utspill om mulig skattlegging av bilimport fra Europa kan ifølge DNB Markets ramme bilskips-rederiet Wallenius Wilhelmsen hardt. (Finansavisen)
Oljemyggen Questerre tar inn en partner på et oljefelt for å slippe å finansiere utviklingen selv. Analytiker Teodor Sveen Nilsen i SpareBank 1 Markets gir tommelen opp. (Finansavisen)
Finanstilsynet krever en detaljer forklaring på regnskapet Oceanteam har lagt frem uten revisor. Med svært kort frist. (DN)
Sørlendingen og milliardæren Bjarne Skeie synes alle sakene rundt oljeselskapet Skeie Energy er helt forferdelig. Nå har han brukt mellom 40 til 50 millioner kroner på advokater for å renvaske seg. (DN)
Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg har aldri opplevd en like stor krise som Hydro har i Brasil nå. – Den mest alvorlige situasjonen jeg har hatt, sier han. (DN)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Mandag morgen startet tvistesaken mellom Statoil og Neodrill i Oslo tingrett, melder Aftenbladet. Mens Statoil vil ha avgjort gyldigheten til patentene Neodrill har på teknologi tilknyttet sugeankere, saksøker Neodrill Statoil for 100 millioner kroner. Søksmålet kommer som et resultat av at Statoil brukte det Neodrill mener er deres patentbeskyttede teknologi under leteboring i Barentshavet i fjor sommer.
Blant hovedspørsmålene Oslo tingrett skal ta stilling til er derfor om Neodrills sugeanker-teknologi virkelig skal være patentbeskyttet.
Les også: Statoil vant rettssak, slipper å betale 80 millioner
– Om retten kommer til at Neodrills sugeankerteknologi helt eller delvis er patentbeskyttet, mener Statoil uansett at teknologien ikke er kopiert. Om det var tilfellet ville Statoils sugeankere sett helt annerledes ut, sier Stenvik, og peker på en av modellene som er satt frem på et bord foran rettens administrator Per Kaare Nerdrum.
Her står blant annet en modell av Statoils Cap-X sugeanker. Harald Strand, som stiftet Neodrill i 2000, mener at det i stor grad er hans sugeankerteknologi som er benyttet i Cap-X. Det nekter Statoil for.
– Sugeankre ble tatt i bruk på 1960-tallet. Statoil har vært en av pionerene på området og tok i bruk sugeankre i stor omfattning på 1980-tallet. Statoil har brukt sugeanker som brønnfundament i omlag 90 brønner siden 1990-tallet. Cap-X er helt ulikt Neodrills teknologi, sier prosessfullmektig Stenvik.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Mandag morgen startet tvistesaken mellom Statoil og Neodrill i Oslo tingrett, melder Aftenbladet. Mens Statoil vil ha avgjort gyldigheten til patentene Neodrill har på teknologi tilknyttet sugeankere, saksøker Neodrill Statoil for 100 millioner kroner. Søksmålet kommer som et resultat av at Statoil brukte det Neodrill mener er deres patentbeskyttede teknologi under leteboring i Barentshavet i fjor sommer.
Blant hovedspørsmålene Oslo tingrett skal ta stilling til er derfor om Neodrills sugeanker-teknologi virkelig skal være patentbeskyttet.
Les også: Statoil vant rettssak, slipper å betale 80 millioner
– Om retten kommer til at Neodrills sugeankerteknologi helt eller delvis er patentbeskyttet, mener Statoil uansett at teknologien ikke er kopiert. Om det var tilfellet ville Statoils sugeankere sett helt annerledes ut, sier Stenvik, og peker på en av modellene som er satt frem på et bord foran rettens administrator Per Kaare Nerdrum.
Her står blant annet en modell av Statoils Cap-X sugeanker. Harald Strand, som stiftet Neodrill i 2000, mener at det i stor grad er hans sugeankerteknologi som er benyttet i Cap-X. Det nekter Statoil for.
– Sugeankre ble tatt i bruk på 1960-tallet. Statoil har vært en av pionerene på området og tok i bruk sugeankre i stor omfattning på 1980-tallet. Statoil har brukt sugeanker som brønnfundament i omlag 90 brønner siden 1990-tallet. Cap-X er helt ulikt Neodrills teknologi, sier prosessfullmektig Stenvik.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Fjorten rettsdager, nesten tre uker, er satt av til tvistesaken mellom Statoil og Neodrill i Oslo tingrett, skriver Aftenbladet. Her saksøker Statoil Neodrill for å få fjernet patentbeskyttelsen som selskapet har på en boreteknologi som kan spare oljeselskaper for store summer.
Neodrill har på sin side tatt ut motsøksmål mot Statoil fordi Statoil, ifølge Neodrill, brukte selskapets patentbeskyttede teknologi under leteboring i Barentshavet.
Av sluttinnlegget til Neodrill fremgår det at selskapet vil kreve 100 millioner i erstatning av Statoil, som faktisk er medeier i Neodrill.
Les også: Statoil vant rettssak, slipper å betale 80 millioner
Et av hovedspørsmålene retten skal ta stilling til er om boreteknologien Harald Strand har utviklet skal være patentbeskyttet. Dernest skal retten ta stilling til om Statoil plagierte Strands oppfinnelse da de utviklet sin egen løsning og brukte denne i Barentshavet.
Sentralt i teknologien er bruken av sugeankre som brønnfundament. Dette gjør det lettere å bore horisontalt selv der hvor olje- og gass-reservoarene ikke ligger så langt under havbunnen. Som for eksempel i Barentshavet. Ved bruk at sugeanker for å fundamentere brønnen, unngår en at toppen av brønnen stikker så dypt som vanlig – og dermed får man likevel til de horisontale brønnene.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Dagens nyhetsbrev
Den økte oljeproduksjonen i USA, Brasil, Canada og Norge vil være med på å sikre verden nok olje de neste tre årene. Det slår Det internasjonale energibyrået fast i sin årsrapport, som ble publisert mandag.
USA vil dekke hele 80 prosent av økningen i etterspørselen, ifølge byrået. Men byrået peker samtidig på at flere investeringer må skje etter 2020.
– Det trengs mer investeringer for å kompensere for fallende oljefelt – verden trenger å erstatte tre millioner fat per dag i produksjonsfall hvert år, noe som tilsvarer hele Nordsjøen – mens man samtidig møter robust etterspørselsvekst, sier IEA-direktør Fatih Birol.
Oljeindustrien har ifølge IEA ikke kommet seg etter to års fall i oljeinvesteringene i 2015 og 2016, da oljeprodusentene ble tvunget til å kutte kostnadene da råoljeprisene falt fra over 100 dollar fatet til under 30 dollar.
I januar meldte byrået at USA i 2018 vil passere Saudi-Arabia og bli verdens nest største oljeprodusent. Produksjonen i USA er allerede på 9,9 millioner fat per dag.
Fracking i USA er den enkeltfaktoren som i sterkest grad har økt tilbudet av olje og gass på verdensbasis de siste årene. Her får du en rask oppdatering på det du trenger å vite om metoden.
Øverst på listen av verdens oljeprodusenter står Russland. IEA utelukker ikke at USA også kan puste russerne i nakken i løpet av 2018.
Saudi-Arabia er det viktigste landet i oljekartellet OPEC, mens USA og Russland står utenfor kartellet. Både Saudi-Arabia og Russland har imidlertid undertegnet oljeavtalen fra 2016 om kutt i oljeproduksjonen.
Få også med deg:
En fersk NUPI-rapport peker på noen av risikomomentene som gjør norske oljeinstallasjoner sårbare for digitale angrep.
Det lille selskapet Neodrill på Ålgård krever 100 millioner kroner av Statoil for patentbrudd. Kampen står om teknologirettigheter i et av Statoils største prestisjeprosjekter. (DN)
Zalaris ASA har inngått kontrakt med oljeselskapet Aker BP for digitale HR-løsninger for deres ansatte og konsulenter i Norge. I 2014 skilte Statoil ut arbeidsoppgaver knyttet til HR-funksjoner (personal) til Zalaris. 18 ansatte hos Statoil i Stavanger fikk dermed ny arbeidsgiver. To år senere kom de første oppsigelsene. (Oslo Børs)
Statoil og Statkraft risikerer tidenes skattesmell. De statseide selskapene har brukt belgiske internbanker og spart milliarder av kroner. (E24)
Paal Kibsgaard er både konsernsjef og styreleder i oljeservicegiganten Schlumberger. Det har gitt han en inntekt på nær 900 millioner kroner– i samme periode som oljekrisen. (DN)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Fjord1 har bestilt fem nye batteridrevne ferger med design fra Havyard Design & Solutions. Ferjene skal bygges ved Havyard Ship Technology sitt verft i Leirvik i Sogn. Kontrakten har en verdi på rundt 800 millioner kroner, ifølge en børsmelding.
Ferjene skal inn i sambandene «Nordmørspakken» (Kvanne-Rykkjem, og Edøya-Sandvika), og «Rutepakke 1, Hordaland»(Fedje-Sevrøy, og Langevåg-Buavåg).
I tillegg har Fjord1 inngått to kontrakter med Cemre Shipyard i Tyrkia. Disse to ferjene, som også er batteridrevne, skal inn i sambandet Seivika-Tømmervåg.
– Vi har stor tro på at de reisende blir svært tilfreds med de nye, moderne fartøyene våre. I
tillegg til innovasjon og miljø, vektlegger Fjord1 kundetilfredshet, sier sikkerhet- og maritim teknisk diretør i Fjord1, Deon Mortensen.
Havyard Group skal levere design til alle de syv ferjene.
Olympic Subsea ASA og Reach Subsea ASA har inngått en toårig avtale for utleie av «Olympic Challenger». Kontrakten starter i april, og inkluderer en opsjon på ett års leie, ifølge en pressemelding.
Reach skal bruke «Olympic Challenger» til ulike oppgaver innen inspeksjon, vedlikehold og reparasjoner av subsea-installasjoner, i tillegg til arbeid innen fornybar-prosjekter.
– Kontrakten er en bekreftelse på at vår strategi med en flåte av fleksible fartøy innen Blue Energy-
segmentet, har vært riktig. Fartøyenes allsidighet og mannskapenes kompetanse vil være vesentlige konkurransefortrinn når den forventede bedring i marked og oppdragsmengde etter hvert gjør seg
ytterligere gjeldende, sier styreleder Stig Remøy i Olympic Subsea.
Remøy sier at Olympic Subsea den siste tiden har valgt å ikke inngå langsiktige kontrakter på grunn av et dårlig marked.
– Når markedet nå tar seg opp, har vi derfor stor kapasitet der vi raskt kan innfri kundenes behov innen
subsea og fornybar-sektoren, sier styrelederen.
Hydros administrerende direktør Richard Brandtzæg har utnevnt finansdirektør Eivind Kallevik som midlertidig leder av Hydros aluminiumsraffineri i Alunorte med umiddelbar virkning, opplyser selskapet i en børsmelding mandag morgen.
– Den utfordrende situasjonen ved Alunorte krever dedikert fokus og organisering utover operasjonell kompetanse og evner, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
Hydro vil også engasjere et internasjonalt anerkjent miljøkonsulentselskap til å utføre en uavhengig gjennomgang av Alunorte.
For to uker siden opplyste helsedepartementet i Brasil at det er registrert høye nivåer av bly, natrium og andre skadelige substanser, og at drikkevann opp til 2 kilometer unna er berørt, skrev avisen Rio Times. Hydro ble da av brasilianske miljømyndigheter pålagt produksjonskutt på 50 prosent.
Hydro opplyste fredag til NTB at aluminiumsgiganten imidlertid ikke har sett tegn til utslipp fra Alunorte. Pålegget fra domstolen kommer fordi Hydro ikke har overholdt krav om bassenger som samler opp vann, ifølge Hydros kommunikasjonsdirektør Molland.
– Et krav fra miljømyndighetene er at deponiene som samler opp vann og væske skal ha 1 meter avstand fra vannspeilet og toppen av bassenget. Etter kraftig nedbør har avstanden blitt for kort, og fordi vi ikke nådde kravet på 1 meter innen fristen 26. februar fikk vi dette pålegget, sa han.
Hydro er Sør-Amerikas største aluminiumselskap etter at de kjøpte det brasilianske gruveselskapet Vales aluminiumvirksomhet i den nordlige delstaten Pará i 2011. Alunorte er verdens største aluminaraffineri.
– Hva går jobben din ut på?
– Jeg jobber som daglig leder i familieselskapet vårt, Sealift Systems AS. Min jobb går ut på å lage redningssystemer til beredskapsfartøy i Nordsjøen og til andre redningsetater rundt om i verden. Jeg holder den daglige driften og jobber mye med å prosjektere de forskjellige prosjektene vi kjører, samtidig er jeg med i den kreative prosessen hvor vi finner løsninger som er tilpasset kundens behov og ønsker.
– Hva er det beste med jobben din?
– Det beste med jobben min er at jeg får lov å arbeide med innovative prosjekter med kreative og dyktige mennesker. Jeg får være med å gjøre arbeidsdagen til redningsmannskap tryggere og enklere, samt at jeg er glad for å føre familieselskapet videre.
– Hvordan tror du jobben din ser ut om ti år?
– Om ti år håper – og tror jeg at våre redningssystemer er plassert på fartøy rundt om i hele verden. Jeg tror at vi vil ha mange ansatte og at vi kan være en ledende bedrift innen redningssystemer til sjøs.
