Når eller hvis det målet blir nådd, vil Irak bli verdens tredje største oljeprodusent, opplyser IEA torsdag.
I en ny rapport anslår IEA at Iraks oljeproduksjon det neste tiåret vil øke med 1,3 millioner fat per dag til totalt 5,9 millioner fat per dag.
– Irak er og vil være en av de viktigste pilarene i det internasjonale oljemarkedet i årene som kommer, sier IEA-direktør Fatih Birol.
Den optimistiske tendensen er en følge av at Iraks oljeproduksjon har økt med 50 prosent siden 2012, til tross for flere år med lave oljepriser og med IS’ svært ødeleggende herjinger i over en tredel av landet.
– Det viser utholdenheten til den irakiske oljeindustrien, understreker Birol.
Irak er i dag verdens fjerde største oljeprodusent etter USA, Russland og Saudi-Arabia, og den nest største av OPEC-landene. Landet har kapasitet til å produsere 4,6 millioner fat per dag.
Sjekk hvor i verden det er billigst å produsere olje
Oljeprisene begynte å falle i oktober, og nedgangen vedvarte gjennom november. Årsaken er overproduksjon og frykt for svikt i etterspørselen på grunn av svekket global vekst.
Prisene falt med omkring 22 prosent i november.
– Vi har ikke diskutert tallene, sa Omans oljeminister Mohammed Hamad al-Rumhy onsdag, med henvisning til muligheten for et produksjonskutt.
Samtidig presser USA på for å holde oljeutvinningen oppe.
– Forhåpentlig vil OPEC beholde strømmen av olje slik den er, og ikke begrense den. Verden vil ikke se, og trenger ikke, høyere oljepriser, skrev USAs president Donald Trump på Twitter onsdag.
– Vi har brukt 21 måneder fra vi og partnerne valgte konsept til produksjonsstart. Det er ny rekord for Equinor, uttaler Torger Rød, direktør for Prosjektutvikling i Equinor.
Selskapet melder i dag at produksjonsstart for Visund Nord IOR er planlagt allerede 2. september. Dette er to måneder før plan.
Fakta
Forlenge
Lukke
Visund-feltet
Ligger 22 kilometer nordøst for Gullfaks
Startet produksjon i 1999
Er bygget ut med en flytende bore-, prosesserings- og boligplattform
Oljen går i rørledning til Gullfaks for lagring og eksport
Visund Nord
Startet produksjon i november 2013
Ligger 10 kilometer fra Visund A-plattformen
Består av en standard havbunnsramme med to brønner koblet til Visund A
Forventede utvinnbare reserver: 29 mill. fat o.e
Visund Nord IOR er en utbygging på havbunnen med to nye brønner, begge boret av riggen Deepsea Bergen.
[Les mer om riggen Deepsea Bergen og andre rigger på vår nye tjeneste Riggdata]
Deepsea Bergen, en Aker H-3.2-rigg har boret de to brønnene.
Ved hjelp av en brønnramme, som er knyttet opp til eksisterende bunnramme på Visund, sendes oljen videre til Visund-plattformen.
Dette skal ifølge selskapet gi 13,3 millioner ekstra oljefat til det 19 år gamle Visund-feltet.
Sparte 200 millioner
Equinor skriver at Visund Nord IOR vært en hurtigutbygging med fokus på forenkling og standardisering. Kostnadene har sunket fra budsjetterte 1,5 milliarder til 1,3 milliarder.
Prosjektdirektør Tone Kristin Børslid i Equinor forklarer innsparingene slik:
– Vi utnytter eksisterende infrastruktur på en effektiv måte ved å gå via bunnrammen Visund C som ligger 70 meter unna. Den nye bunnrammen er en kopi av denne, uttaler direktøren.
– Vi har oppnådd synergieffekter med andre prosjekter og vi har til og med vært heldig med været under installasjonene.
Sikrer lengre levetid
Technip FMC har hatt ansvaret for selve arbeidet som har foregått på havbunnen gjennom en såkalt EPCI-kontrakt, som betyr at selskapet har gjort ingeniørarbeid, anskaffelser, konstruksjon og installasjon.
Bilde fra installasjonen av brønnrammen på havbunnen. Foto: Equinor
Gunnar Nakken, områdedirektør for Drift Vest i Equinor mener mindre utbygginger som kobles opp mot eksisterende infrastruktur er et eksempel på noe man vil se mer av fremover.
– Slik kan vi bygge ut nye funn til en lavere kostnad, og vi sikrer lengre levetid og dermed også arbeidsplasser på de eksisterende feltene, uttaler han.
De forestående amerikanske sanksjonene mot Iran vil ramme den iranske oljeindustrien fra 5. november og kunne påvirke de internasjonale oljeprisene. Mest sannsynlig vil det føre til en innstramming av oljemarkedene og muligens høyere priser, også i forkant av sanksjonene, men da markedene åpnet mandag var imidlertid prisen på råolje av Brent-kvalitet ned 21 cent per fat til 77,43 amerikanske dollar per fat.
Hovedårsak er ifølge Reuters at oljeproduksjonen til OPEC-landene økte med 220.000 fat per dag (bpd) fra juli til august og nå ligger på årets høyeste nivå med 32,79 millioner bdp.
Libysk oljeproduksjon er tilbake og eksporten sør i Irak har nådd nye rekorder.
Samtidig har USA økt sin riggkapasitet de siste månedene. Siden 2016 er oljeproduksjonen i USA økt mer enn 30 prosent, og ligger nå på 11 millioner fat per dag.
Til tross for prisnedgangen mandag tror ekspertene at sanksjonene mot iransk råoljeeksport vil påvirke oljeprisen og føre til økt etterspørsel og høyere priser.
– Det er allerede mye som tyder på at iransk produksjon faller, den gikk ned med 150.000 bdp i forrige måned, og importører av iranske fat er allerede på vei vekk fra å ta imot forsendelser med olje, sier analytiker Edward Bell i Emirates NBD bank i Dubai.
Equinor forventer å investere mer enn 15 milliarder dollar, tilsvarende om lag 125 milliarder kroner, i Brasil frem mot 2030.
Det skriver selskapet i en pressemelding onsdag.
Equinor skriver at Brasil er blitt et kjerneområde, med en daglig oljeproduksjon på over 90.000 fat fra eksisterende felt.
– Vi har bygget en posisjon i Brasil siden 2001, og vi har klart å etablere en bred energiportefølje i landet. Med rundt 10 milliarder dollar allerede investert, og med minst 15 milliarder dollar i forventede investeringer frem mot 2030, viser vi hvordan vi jobber for å skape verdi for både Brasil og Equinor, sier Anders Opedal, konserndirektør for Utvikling og Produksjon Brasil, i meldingen.
Equinors eiendeler i Brasil inkluderer det produserende Peregrino-feltet og andre fase av det prosjektet som etter planen kommer i produksjon i 2020, en 25% andel i det gigantiske Roncador-feltet, pre-salt-funnene Carcará og Pão de Açúcar, så vel som globalt konkurransedyktig leteareal, skriver selskapet.
I 2017 ble Equinor også partner i solenergiprosjektet Apodi, som vil levere energi til 160 000 hjem innen slutten av året.
Dette er Equinors Brasil-prosjekter:
Peregrino-feltet er i produksjon, og neste fase i feltet kommer i produksjon i 2020.
Roncador-feltet med en andel på 25 prosent.
Eierskap i pre-salt funnet Pão de Açúcar
16 leteblokker
Eierskap i pre-salt funnet Carcará
Partner i solenergiprosjektet Apodi
15. oktober begynner Equinor-topp Margareth Øvrum som Brasil-direktør. Tidligere i august oppfordret hun norske leverandører til å se til Brasil, og lære seg det brasilianske markedet.
– Å kunne bygge opp dette som et av våre nye kjerneområder, med prosjekter i Sverdrup-størrelse blir en utrolig spennende jobb, sier Øvrum, nåværende konserndirektør for teknologi i Equinor.
Tall fra oljedirektoratet viser at produksjonen av olje på norsk sokkel var lavere i juli enn prognosene i desember skulle tilsi.
Foreløpige produksjonstall viser ifølge direktoratet en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 1.911.000 fat olje, gass og kondensat.
Totalt er dette en oppgang sammenlignet med måneden før.
Produksjonen av gass er økt sammenlignet med prognosen med seks prosent. Oljeproduksjonen er lavere enn tidligere antatt med 2,7 prosent. Sammenlignet med produksjonen i juni er produksjonen i juli økt med 2,6 prosent.
Oljeproduksjonen er ca. 2,5 prosent under OD sin prognose for juli og ca. 4 prosent under prognosen for 2018, skriver oljedirektoratet.
«Dei viktigaste årsakene til at produksjonen i juli er lågare enn venta er tekniske problem på nokre felt», avslutter direktoratet.
Nyhetsbyrået Reuters siterte tidligere fredag ikke navngitte kilder på at de to landene vurderer å øke produksjonen med rundt 1 million fat per dag.
Produksjonshoppet skjer etter 17 måneder med begrenset produksjon, som ble innført i et forsøk på å stanse oljeprisfallet.
Forrige uke nådde prisen på nordsjøolje 80 dollar fatet for første gang siden 2014.
Oljeprisen begynte sommeren 2014 en kraftig nedtur, noe som skapte store utfordringer for oljenæringen i Norge og en rekke andre land.
Fra pristoppen på 115 dollar fatet falt prisen til under 30 dollar fatet tidlig i 2016.
OPEC-landene og de store oljeproduserende landene utenfor oljekartellet inngikk i 2016 en avtale om å kutte oljeproduksjonen med 1,8 millioner fat per dag for å redusere overskuddslagrene av olje.
Siden har prisen tatt seg opp igjen, og den siste tiden har den blitt presset oppover av USAs beslutning om å trekke seg fra atomavtalen med Iran.
Petoro, som skal ivareta statens direkte-eide andeler i norsk olje- og gassvirksomhet, presenterte i dag resultatene for 2017. Driftsresultatet for 2017 ble 99 mrd. kroner, en økning på 73 prosent fra året før og en økning på 11 prosent fra 2015.
Staten kunne hente ut 87 mrd. kroner fra olje- og gasselskapene, noe som tilsvarer omtrent 6 prosent av statsbudsjettet, mot 66 mrd. kroner i 2016.
Hvis vi ser bort fra kriseåret 2016 hvor de samlede eksportinntektene fra olje- og gassproduksjonen var på 352 mrd. kroner, så var inntektene i 2017 de laveste siden 2004. Samtidig er økningen fra 2016 på rundt 17 prosent.
Kilde: SSB. Illustrasjon: Adrian Søgnen / Sysla
De økte inntektene for Petoro skyldes i hovedsak økt oljepris, rekordhøy gassproduksjon og effektivisering.
– Vi er inne i en oppgangstid, nå gjelder det å sikre fortsatt effektiv drift og legge grunnlaget for fremtidig produksjon med å finne mer olje og gass, sier Grethe Moen, administrerende direktørt i Petoro til Aftenbladet.
Europeisk gassetterspørsel fortsetter å øke, dels på grunn av høyere kullpriser og at kullkraftverk blir faset ut. Norge dekker nå 25 prosent av EUs gassetterspørsel.
For lav leteaktivitet
– Leteaktiviteten er for lav og må bli intensivert. Etter at store prosjekter som Sverdrup, Castberg og Snorre trenger vi nye prosjekter, skrev Petoro i forkant av presentasjonen ifølge Reuters.
Prognosene viser at Norge skal produserer fire millioner fat oljeekvivalenter per dag i 2018, ifølge oljedirektoratet. Videre viser tallene at produksjonen skal øke frem mot 2022, opp mot 2005-nivå med 4,41 millioner fat oljeekvivalenter per dag.
Kilde: Oljedirektoratet. Illustrasjon: Adrian Søgnen / Sysla
Petoro skriver at det er nødvendig å lete etter flere profitable ressurser om oljeproduksjonen skal holde seg på dagens nivå etter 2025.
– Letingen i Barentshavet sommeren 2017 var en skuffelse, men vi er bare så vidt i gang med kartleggingen av dette spennende leteområdet. Størrelsen på nye funn er også fallende, da er det gledelig at det i 2018 er planlagt flere letebrønner enn på mange år. Petoro er med i rundt 20 av disse, sier Moen til Aftenbladet.
Få også med deg:
Total E&P Norge AS satser på å redusere staben med mellom 50 og 70 stillinger når de blir til ett selskap sammen med Maersk Oil Norway.
Selskapet skal i gang med en borekampanje på Mandalhøgda sør i Nordsjøen. Potensialet er på 434 millioner fat. (Petro.no)
Bakgrunnen er en melding fra Finanstilsynet som kom tirsdag kveld hvor det kom frem at Oceanteam ASA har gitt mangelfull informasjon som kan være villedende for investorer i en melding 24. februar, hvor selskapet rapporterte om sitt resultat for 2017. (E24)
Solstad Farstad vil endre vilkårene i et obligasjonslån knyttet til Deep Sea Supply-flåten slik at et eventuelt mislighold ikke skal ramme andre deler av rederiet. (Finansavisen)
Ansatte som er villig til å slutte i oljeselskapet Total i Norge, kan få inntil fem årslønner pluss halvannen million fra arbeidsgiveren som takk. Staten tar det meste av regningen. (DN)
Skulle selge, vil helst beholdeMidt i den verste krisen i olje og offshore på flere tiår har Boa Offshore-reder Ole T. Bjørnevik forsøkt å slanke balansen gjennom å selge gruppens to ankerhåndteringsbåter. Men ingen har vært villig til å betale nok til å dekke gjelden. Og etter hva Finansavisen erfarer vil Bjørnevik egentlig beholde skipene. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Dagens nyhetsbrev
I dag la Aker BP frem sin årsrapport som viser en oversikt over produksjonsplanene for seks områder.
Vallhall/Hod
I januar i fjor meldte Aker BP at Valhall og Hod hadde passert en milliard produserte oljefat – tre ganger så høyt som man forventet da feltet ble åpnet i 1982. I årsrapporten skriver selskapet at det er et stort potensial for verdiskapning gjennom videre utvikling av området, og målet er å produsere ytterligere en milliard oljefat.
Ytterligere tre brønner skal kompletteres i løpet av 2018. Utbyggingen av Valhall Vestflanke starter på vårparten. Et prosjekt som dekker Valhall Flanke Nord-plattformen modnes for øyeblikket. Dette skal øke kapasiteten for vanninjeksjon, og dermed potensielt øke utvinningen med mellom 6 og 8 millioner fat oljeekvivalenter.
Reutviklingen av Hod-feltet har passert første godkjenning. Prosjektet jakter nye brønner som skal knyttes til Valhalls feltsenter. Dette konseptet skal modnes videre i år, og det vil bli tatt en avgjørelse for boring av en avgrensingsbrønn.
Ula
Aker BP tror på ytterligere stort potensial for Ula-feltet sør i Nordsjøen. Produksjonen i 2018 vil øke på grunn av nye brønner på Tambar. Den første brønnen startet å produsere denne måneden. Det er forventet at den andre følger etter i løpet av andre kvartal i år. På mellomlang sikt har det blitt satt i gang studier som skal øke effektiviteten i boringen, og Aker BP modner for øyeblikket flere potensielle brønner i området. Selskapet skal også sette i gang studier for å se på mulighetene for forlenge av levetiden til Ula-anlegget frem til 2040 og videre.
I tillegg skal videre utvikling av Ula Nord og Ula Triassic vurderes. Aker BP forventer også at lisensene som ble tildelt i TFO skal skape videre utviklingsmuligheter.
Johan Sverdrup
Bitene i det store puslespillet begynner å falle på plass, skriver selskapet. Stigerørsplattformene er klare for transport fra Sør-Korea til Norge. Installasjonen av tre gjenværende oppjekkbare rigger og stigerørsplattformen og boreplattformen vil skje i perioden mellom april og september. På slutten av året skal sammenkoblingen av allerede borete brønner på boreplattformen starte.
Kostnadsestimatet for utviklingen på feltet fortsetter å være nedadgående. Balanseprisen er nå på under 15 dollar fatet for den første fasen av prosjektet. Det er nå estimert at feltet kan produsere mellom 2,1 og 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter. Tidligere var ressursanslaget 1.7-3.0 milliarder fat oljeekvivalenter.
Den endelige investeringsbeslutningen og PUD for andre fase av Johan Sverdrup er planlagt for andre halvdel av 2018. Produksjonsstart av andre fase er forventet i 2022, og balanseprisen er estimert til under 20 dollar fatet.
Aker BP skriver også at de forventer at kostnadsestimatet for feltet vil reduseres ytterligere.
Ivar Aasen
Feltet skal fungere som et laboratorium for driftskostnader for hele Aker BPs portofolio. Teamet på Ivar Aasen fortsettes med å jobbe med å redusere kostnader, effektivisere arbeidsprosesser, bruke digitalisering og ny teknologi.
Boringen av to brønner for vanninjeksjon er planlagt i løpet av 2018. Hanz er en mulig subseatilknytning til Ivar Aasen, og en avgrensingsbrønn skal bores i Hanz i løpet av året. I tillegg er det identifisert flere prospekter i området, og den første kampanjen er planlagt i 2019.
Det ventes at regulariteten fra feltet skal øke ytterligere når det mottar kraft fra land gjennom Johan Sverdrup i 2022. En investeringsbeslutning vil bli tatt i løpet av året.
Alvheim
Brønnene Boa Infill North og Boa Infill South startet å produsere i februar i år, og disse skal holde produksjonsnivået oppe. I sommer skal en ny infillbrønn bores. Den skal bidra til å få opp gjenværende olje i eksisterende brønner og på flankene i dette området av feltet.
Avgrensingsbrønnen Gekko er planlagt i løpet av året eller neste år. I Frosk-brønnen ble det funnet olje tidligere i år, og det er estimert at funnet er på mellom 30-60 millioner fat. Rumpetroll og Deep Alvheim skal følge opp i årene som kommer. Flere letebrønner er også under modning.
I tillegg til Skogul-utviklingen blir funnene Gekko/Kobra East og Caterpillar modnet fram, og har mål om produksjonsstart i 2021.
Skarv
Aker BP ble tildelt to nye lisenser i området i TFO-runden i januar i år. Dette åpner for flere mulige tilknytninger til feltet. De neste årene vil bære preg av økt leteaktivitet. Boringen av Kvitungen Tumler starter første kvartal i år, og videre boring er forventet neste år.
Det pågår reservoararbied ved Gråsel-funnet. I Ærfugl-utbyggingen er det planlagt at offshorearbeidet skal starte opp i begynnelsen av neste år. Andre fase av Ærfugl-utviklingen skal modnes videre, og omfatter trolig ytterligere tre brønner. Estimert produksjonsstart er sent i 2023.
Konsernsjef Karl Johnny Hersvik. Arkivfoto: Chris Ronald Hermansen
Konsernsjef Karl Johnny Hersvik fikk til sammen 16 millioner kroner i lønn og bonus i 2017, mot 12,4 kroner året før.
– Aker BP fortsetter å levere fremragende resultater. Vi har demonstrert overlegen aksjonæravkastning de siste tre årene. Vi fordelte 250 millioner dollar i utbytte til aksjonærene våre i 2017, og tar nå sikte på enda høyere utbytte i de kommende årene, sier Hersvik i rapporten.
Aker BP blir av mange omtalt som Norges mest aggressive oljeselskap. Les hva Hersvik sier om fremtiden i denne saken.
Driftsresultatet i fjor (ebitda) var på 1,78 milliarder dollar, mot 968 millioner dollar i 2016.
Siden Aker fusjonerte med BP Norge har de skapt verdier for 48 milliarder kroner, ifølge DN.
Nå åpner de for å ta samarbeidet videre.
– Verdiene har steget 2,5 ganger siden vi gikk sammen med Aker, og det er formidabelt. Jeg tror Aker BP vil fortsette å kjøpe andeler i nye felt og gjøre viktige funn i nye områder. Jeg er sikker på at selskapet har en stor fremtid, sa BP-toppsjef Bob Dudley til avisen forrige uke.
Få også med deg:
Oljeserviceselskapet Subsea 7 får storkontrakt av BP Exploration i Aserbajdsjan.
Subsea 7 anser kontrakten som «betydelig». Selskapet bruker «betydelig» om kontrakter mellom 150 millioner dollar (1,16 milliarder kroner) og 300 millioner dollar (2,33 milliarder kroner).
I den ferske episoden av Sysla Oilcast er analytiker Thina Saltvedt og sjeføkonom Kyrre Knudsen gjester. Her snakker de blant annet om utsiktene for norsk oljebransje, grønne investeringer, digitalisering i oljebransjen og amerikansk skiferoljes betydning for norsk sokkel.
– Er det fare for at dere går konk, om markedet ikke bedrer seg? Hør hva rederisjefene svarte da Sysla ledet BI-studentenes shipping-gruppe konferanse i DNB sine lokaler i Bergen.
Selv om vi har ristet av oss det verste, er ikke vestlandsøkonomien helt tilbake til gammel marsjfart ennå. Og kanskje vi ikke skal tilbake til gammel marsjtakt heller? Det skriver Jørgen Gudmundsson, sjeføkonom og leder for risiko- og makroanalyse i Sparebanken Vest.
Norsk natur må vike for å gjøre Europa grønnere og tyske pensjoner tryggere. Mens nordmenn holder seg unna, kjøper utenlandske investorer norske vindkraftverk for milliarder. Se saken fra Bergens Tidende, Aftenbladet og Adresseavisen her.
Hydro innrømmer at det har foregått utslipp fra Alunorte-anlegget i Brasil, og at utslippene er gjort med overlegg. SV vil ha Stortinget på banen.
Oppdretterne venter lavere kostnader, særlig knyttet til behandling. I tillegg har de blitt mer positive til at luseutfordringene blir løst, ifølge Pareto-undersøkelse. (Intrafish)
Et av Bergens mest kjente landemerker, «Beffen», står i fare for å forsvinne fra byen. Nødvendige reparasjoner kan knekke firmaet som står bak. (Skipsrevyen)
Norway Royal Salmon fikk grønt lys fredag kveld til rundt halvparten av tillatelsene selskapet hadde søkt om. De kan nå satse 650 millioner på ny offshore-teknologi, som skal sikre at selskapet forblir en vekstvinner. (Finansavisen)
Scanship ber Sjøfartsdirektoratet om å sette Norge på kartet med nye krav til utslipp. – Det er fortsatt for fristende for mange å forurense havet, sier toppsjef Henrik Badin. (Finansavisen)
Børsnoterte Oceanteam er truet av granskning og tvangsavvikling fordi det ikke har revisor. Nå utsetter rederiet generalforsamlingen fordi det ikke har nok penger til å gjennomføre flyttingen fra Norge. (DN)
– Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien. (DN)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Dagens nyhetsbrev
Den økte oljeproduksjonen i USA, Brasil, Canada og Norge vil være med på å sikre verden nok olje de neste tre årene. Det slår Det internasjonale energibyrået fast i sin årsrapport, som ble publisert mandag.
USA vil dekke hele 80 prosent av økningen i etterspørselen, ifølge byrået. Men byrået peker samtidig på at flere investeringer må skje etter 2020.
– Det trengs mer investeringer for å kompensere for fallende oljefelt – verden trenger å erstatte tre millioner fat per dag i produksjonsfall hvert år, noe som tilsvarer hele Nordsjøen – mens man samtidig møter robust etterspørselsvekst, sier IEA-direktør Fatih Birol.
Oljeindustrien har ifølge IEA ikke kommet seg etter to års fall i oljeinvesteringene i 2015 og 2016, da oljeprodusentene ble tvunget til å kutte kostnadene da råoljeprisene falt fra over 100 dollar fatet til under 30 dollar.
I januar meldte byrået at USA i 2018 vil passere Saudi-Arabia og bli verdens nest største oljeprodusent. Produksjonen i USA er allerede på 9,9 millioner fat per dag.
Fracking i USA er den enkeltfaktoren som i sterkest grad har økt tilbudet av olje og gass på verdensbasis de siste årene. Her får du en rask oppdatering på det du trenger å vite om metoden.
Øverst på listen av verdens oljeprodusenter står Russland. IEA utelukker ikke at USA også kan puste russerne i nakken i løpet av 2018.
Saudi-Arabia er det viktigste landet i oljekartellet OPEC, mens USA og Russland står utenfor kartellet. Både Saudi-Arabia og Russland har imidlertid undertegnet oljeavtalen fra 2016 om kutt i oljeproduksjonen.
Få også med deg:
En fersk NUPI-rapport peker på noen av risikomomentene som gjør norske oljeinstallasjoner sårbare for digitale angrep.
Det lille selskapet Neodrill på Ålgård krever 100 millioner kroner av Statoil for patentbrudd. Kampen står om teknologirettigheter i et av Statoils største prestisjeprosjekter. (DN)
Zalaris ASA har inngått kontrakt med oljeselskapet Aker BP for digitale HR-løsninger for deres ansatte og konsulenter i Norge. I 2014 skilte Statoil ut arbeidsoppgaver knyttet til HR-funksjoner (personal) til Zalaris. 18 ansatte hos Statoil i Stavanger fikk dermed ny arbeidsgiver. To år senere kom de første oppsigelsene. (Oslo Børs)
Statoil og Statkraft risikerer tidenes skattesmell. De statseide selskapene har brukt belgiske internbanker og spart milliarder av kroner. (E24)
Paal Kibsgaard er både konsernsjef og styreleder i oljeservicegiganten Schlumberger. Det har gitt han en inntekt på nær 900 millioner kroner– i samme periode som oljekrisen. (DN)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
