Kategoriarkiv: Norge

Vard Langsten bygger enda et cruiseskip

Vard Langsten skal levere enda et cruiseskip til det tyske rederiet Hapaq-Lloyd Cruises, det skriver Vard i en melding. Skipet er et ekspedisjonsskip som skal kunne ferdes i arktiske såvel som tropiske strøk. Les også: Nå skal Vard bygge to av disse på Langsten-verftet Dette er det tredje skipet Vard leverer til cruise-rederiet siden 2016. I august samme år annonserte verftet at de hadde signert kontrakt med Hapaq-Lloyd for to ekspedisjonsskip. Dagens kontrakt innebærer både design og konstruksjon av skipet. Plass til 230 passasjerer – Det er oppløftende å se returnerende kunder som Hapaq-Lloyd Cruises. Dette er en viktig bekreftelse på kvaliteten vi leverer, uttaler Roy Reite, administrerende direktør i Vard. Skipet vil bli 139 meter langt og 22 meter bredt og ha syv passasjerdekk. Fartøyet skal romme 230 passasjerer i 120 lugarer. Skroget til det tredje skipet skal i likhet med de to første også  bygges ved Vard sitt verft i Romania, og ferdigstilles ved Vard Langsten i Norge. Leveransen for de to første skipene er satt til første og fjerde kvartal neste år, mens det tredje er planlagt levert i løpet av andre kvartal 2021. Kontraktsverdien er ikke kjent.

Gir 88.500 i bonus til de ansatte

I fjor produserte de fisk for 198 millioner kroner i de fem oppdrettsanleggene i Solund ytterst i Sognefjorden. Overskuddet ble 74 millioner kroner. Eierne får et utbytte på 25 millioner kroner. Produksjonen var likevel noe lavere enn året før, og daglig leder Michael Niesar forklarer det med sykdomssituasjonen i et av anleggene. – Her hadde vi PD (pancreas disease) og hjelleinfeksjon. Det gjorde at vi utsatte slaktingen i denne merden, sier Niesar. Selskapet har oppnådd priser på mellom 45 kroner og 80 kroner kiloet for laksen som ble solgt i fjor. Sulefisk AS 2017 2016 Driftsinntekter 198 021 000 221 589 000   Driftsresultat 72 572 000 95 614 000   Resultat før skatt 73 845 000 91 661 000

Disse landene vil dekke den økende oljeetterspørselen

Dagens nyhetsbrev Den økte oljeproduksjonen i USA, Brasil, Canada og Norge vil være med på å sikre verden nok olje de neste tre årene. Det slår Det internasjonale energibyrået fast i sin årsrapport, som ble publisert mandag. USA vil dekke hele 80 prosent av økningen i etterspørselen, ifølge byrået. Men byrået peker samtidig på at flere investeringer må skje etter 2020. – Det trengs mer investeringer for å kompensere for fallende oljefelt – verden trenger å erstatte tre millioner fat per dag i produksjonsfall hvert år, noe som tilsvarer hele Nordsjøen – mens man samtidig møter robust etterspørselsvekst, sier IEA-direktør Fatih Birol. Oljeindustrien har ifølge IEA ikke kommet seg etter to års fall i oljeinvesteringene i 2015 og 2016, da oljeprodusentene ble tvunget til å kutte kostnadene da råoljeprisene falt fra over 100 dollar fatet til under 30 dollar. I januar meldte byrået at USA i 2018 vil passere Saudi-Arabia og bli verdens nest største oljeprodusent. Produksjonen i USA er allerede på 9,9 millioner fat per dag. Fracking i USA er den enkeltfaktoren som i sterkest grad har økt tilbudet av olje og gass på verdensbasis de siste årene. Her får du en rask oppdatering på det du trenger å vite om metoden. Øverst på listen av verdens oljeprodusenter står Russland. IEA utelukker ikke at USA også kan puste russerne i nakken i løpet av 2018. Saudi-Arabia er det viktigste landet i oljekartellet OPEC, mens USA og Russland står utenfor kartellet. Både Saudi-Arabia og Russland har imidlertid undertegnet oljeavtalen fra 2016 om kutt i oljeproduksjonen. Få også med deg: En fersk NUPI-rapport peker på noen av risikomomentene som gjør norske oljeinstallasjoner sårbare for digitale angrep. Det lille selskapet Neodrill på Ålgård krever 100 millioner kroner av Statoil for patentbrudd. Kampen står om teknologirettigheter i et av Statoils største prestisjeprosjekter. (DN) Zalaris ASA har inngått kontrakt med oljeselskapet Aker BP for digitale HR-løsninger for deres ansatte og konsulenter i Norge. I 2014 skilte Statoil ut arbeidsoppgaver knyttet til HR-funksjoner (personal) til Zalaris. 18 ansatte hos Statoil i Stavanger fikk dermed ny arbeidsgiver. To år senere kom de første oppsigelsene. (Oslo Børs) Statoil og Statkraft risikerer tidenes skattesmell. De statseide selskapene har brukt belgiske internbanker og spart milliarder av kroner. (E24) Paal Kibsgaard er både konsernsjef og styreleder i oljeservicegiganten Schlumberger. Det har gitt han en inntekt på nær 900 millioner kroner– i samme periode som oljekrisen. (DN)  .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }  

Han leverer førjulsgaven fra Cognite til Røkke-eide Aker BP

Det var ingen lett oppgave han fikk, John Markus Lervik, da han i sommer ble omtalt som “mannen som skal digitalisere sokkelen for Kjell Inge Røkke”. At han ikke kunne noe særlig om oljebransjen fra før, gjorde ikke det hele noe enklere. Under Atea Community-konferansen i høst var John Markus Lervik en av gjestene som ble intervjuet på scenen under Sysla Live. Foran publikum, og kameraene, lovet Lervik at Cognite skulle ha klart sitt første produkt før jul. – Nå leverer vi, sier Cognite-sjefen, tydelig fornøyd. Dr. Ing. i teleteknikk, John Markus Lervik i Cognite. Foto: Chris Ronald Hermansen Selskap i sterk vekst Næringsområdet på Lysaker huser noen av landets mest innbringende virksomheter. Aker ASA, og en rekke av selskapene de eier, holder til i næringsklossene som ruver i området bare noen hundre meter fra Lysaker stasjon. I en av etasjene, vegg i vegg med Aker BioMarine, har de blitt stadig flere i løpet av de siste 12 månedene. Da Cognite ble stiftet 7. desember i fjor, var Cognite for alle praktiske formål et enkeltmannsforetak bestående av nettopp Lervik. Fakta Forlenge Lukke Cognite AS Stiftet 7. desember 2016. Teknologiselskap med hovedsete på Lysaker. Har 51 ansatte per. 10. desember 2017. I januar hadde selskapet to ansatte. Styreleder er Øyvind Eriksen, som også er daglig leder i Røkke-eide Aker ASA. I sommer investerte Aker ASA 50 millioner kroner inn i Cognite. Hensikten var å ruste Cognite for å digitalisere deler av Aker BPs oljerelaterte virksomhet. Har nå levert de to første av digitaliseringstjenester til oljeselskapet. – Jeg ser vi har passert 50 nå, sier han, og peker på tavlen med bilde av alle “Cogniters” på tavlen i inngangspartiet. Like før jul 2017 får 51 ansatte lønn fra selskapet. Se hele Sysla Live med John Markus Lervik og Åshild Hanne Larsen fra Statoil i videovinduet under: – Vi regner med å være 100 i løpet av utgangen av neste år, sier Lervik. Eier stiller krav Det hele startet da Lervik i 2016 ble kontaktet av en tidligere samarbeidspartner som nå arbeider i Aker-systemet. Kjell Inge Røkke var fast bestemt på at Aker BPs oljevirksomhet måtte digitaliseres, og Lervik skulle bidra i arbeidet med strategien. Men det ble raskt aktuelt å utvide samarbeidet. – I et av møtene sa Kjell Inge direkte at “vi skal jobbe mye sammen fremover”, smiler Cognite-sjefen. Det lå nok i kortene, men først i midten av juli ble det formelt klart at Aker ASA gikk i kompaniskap med Lervik og hans Cognite. Det Røkke-kontrollerte konsernet ble hovedeier i Cognite etter en investering på 50 millioner kroner. I tillegg spyttet Aker BP inn om lag ti millioner, og ble Cognites første kunde. – Tilgang på kapital og en krevende kunde har vært  suksesskriterier for oss, sier Lervik. Intens høst Siden i sommer har Cognite-teamet jobbet intenst med å lage det som de håper kan bli en grunnmur som kundene skal kunne høste en rekke frukter av i årene som kommer. Cognite Data Plattform er navnet på teknologien som ligger i bunn. Ved hjelp av svært avanserte algoritmer og finjustert datahåndtering, kan plattformen hente inn data fra en rekke ulike kilder, og bearbeide dem til forståelig og verdifull informasjon i motsatt ende. – Mange selskaper kjører pilotprosjekter og “proof of concepts” som sjelden eller aldri blir noe av. Vi konsentrerer oss om løsninger som skaper verdi for kunden fra dag én, sier Lervik. Til: Røkke – Fra: Lervik De siste månedene har to av Cognites ansatte, produktutviklerne Fredrik Anfinsen (22) og Martin Røed (26) vært offshore ved flere anledninger. For første gang for begge. De har vært i møter, intervjuer og sett med egne øyne hvordan Aker BPs arbeidsflyt er, ute på plattformene. Deres første produkt er allerede tatt svært godt imot av de ansatte, forteller Fredrik. Martin Røed (26, t.v.) og Fredrik Anfinsen (22) demonstrerer systemet som er tatt i bruk. Foto: Chris Ronald Hermansen – Frem til nå har mannskapet der ute måtte ha med seg tykke dokumentmapper rundt på plattformen under vedlikehold og inspeksjon. Nå utstyrer vi dem med et offshore-godkjent nettbrett som kan gi dem all tilgjengelig informasjon om alle plattformens deler ved å peke dets kamera mot utstyret, forteller han. Med bildegjenkjenningsteknologi kan utstyrets unike ID-kode skannes. Dersom ID-koden er lite synlig etter årevis av drift i all slags vær og vind, kan systemet likevel kjenne igjen utstyret basert på utseende og posisjonsdata. Ettersom tableten er koblet på nett, vises umiddelbart vedlikeholdshistorikk, realtidsdata, rutiner og en rekke annen informasjon på skjermen. – På Ivar Aasen-plattformen har vi tilgang til informasjon fra nesten 100 000 sensorpunkter, og vi kan hente ut realtidsdata til systemet fra i løpet av millisekunder, sier produktutvikler Martin Røed. Cognites system viser nøyaktig hvor en enkelt pumpe befinner seg på en 3D-modell av Ivar Aasen.  Foto: Chris Ronald Hermansen Neste steg for verktøyet er å gjøre det tilgjengelig gjennom AR-briller. Dermed vil de ansatte kunne se realtidsdata fra sensorene gjennom brillene, rett og slett ved å se på det aktuelle utstyret med brillene på. Samler tilgjengelige data De to unge produktutviklerne har også vært delaktig i arbeidet med en ”kontor-løsning” som Aker BP tar i bruk denne uken. Ved å bruke sensordataene som finnes i Cognites dataplattform, kan man skreddersy hvordan dataene vises i et avansert analyseverktøy. Martin Røed (t.v), Burak Kara og Fredrik Anfinsen i Cognite. og Foto: Chris Ronald Hermansen – Dataene har eksistert lenge. Problemet er at ulike typer data ligger i egne separate systemer, som er tidkrevende og vanskelig å hente vesentlig informasjon ut fra. Med dette verktøyet kan man be ett enkelt system om å vise nøyaktig hva man ønsker, forklarer han. Jobber med AI-løsning På skjermen demonstrerer han et eksempel, selvsagt i realtid, fra Ivar Aasen-plattformen, 175 kilometer ute i Norskehavet. – Her kan man se hvordan trykket har utviklet seg i et ”juletre” (rør og ventil på borehodet journ. anm.) i løpet av siste tre år, sier han og gjør noen tastetrykk. – Noen millisekunder senere vises det på skjermen. Dette kan man vise uansett hvor man er i verden, uavhengig av plattform, sier han. Siden januar har Cognite vokst fra to til 51 ansatte. I 2018 satser de på å bli minst 100. Foto: Chris Ronald Hermansen På sikt arbeider selskapet med å utvikle avanserte maskinlæringsalgoritmer til analyseverktøyet. Rapport: 30 mrd. kan spares I tilegg til de historiske data som er lagt i systemet, mottar Cognites dataplattform hver eneste dag nå over 150 gigabyte med data fra Ivar Aasen-plattformen. Totalt hentes det ut sensordata fra 200 000 sensorer på Aker BPs fem plattformer. Dette kan innebære 800 000 sensorverdier per sekund. I en McKinsey-rapport anslår konsulentselskapet at det på norsk sokkel er mulig å oppnå årlige besparelser på opp mot 30 milliarder ved hjelp av digitalisering innen 2020. Aker BP alene ønsker besparelser på 2-3 milliarder. – Se for deg at visualiseringsverktøyet vårt kan bidra til å redusere manuelle inspeksjons- og vedlikeholdskostnader med opp til femti prosent. Samlet, blir dette fort store besparelser, sier Lervik. Raskere enn noen gang før Systemet er bevisst bygget på en slik måte at det relativt enkelt ikke bare skal kunne brukes på Aker BPs fem plattformer, men også hos andre selskaper. I samtaler med andre næringer – Med vår teknologi, og dataplattformen vi har laget i bunn, kan man nå utvikle nye applikasjoner på toppen av datagrunnlaget raskere enn noen gang før. Han viser til et eksempel, som du kan se demonstrert i videovinduet over. – Vi fikk laget en virtuell 3D-modell av Ivar Aasen plattformen, hvor man kan sitte hjemme og undersøke alt utstyr fra land – på to dager! Tenk hvor lang tid det hadde tatt for noen år siden, sier Lervik. Selv om Cognite har gått i partnerskap med Framo, GE, Honeywell og Sintef, er det fortsatt digitaliseringen av hovedeier Aker BPs virksomhet som er hovedfokus for Cognite. Men på sikt har Lervik på ingen måte tenkt å nøye seg med olje- og gassnæringen. – Vår grunnleggende filosofi er at Cognite skal fungere som et bindeledd mellom den fysiske og den digitale verden. Vi mener at systemet vårt, med få modifikasjoner, er mulig å bruke innenfor alle industrinæringer med såkalte “heavy assets”, sier han. Han nevner maritim-, produksjons- og energisektoren som potensielle kandidater. – Vi er allerede i samtaler med aktører utenfor olje- og gassektoren, men det er for tidlig å gå i detalj om dette nå, sier han. John Markus Lervik er allerde i samtaler om utvidelse av Cognite Data Platform. Foto: Chris Ronald Hermansen

– Vi var stolte da vi heiste flagget

– Det gir en god følelse å seile med norsk flagg. Vi var stolte da vi heiste det, sier finansdirektør Eirik Syversen i Volstad Maritime. Ålesund-rederiet har i dag en flåte til en verdi av 4,3 milliarder kroner, hvor åtte av ni skip er på lange kontrakter. Inntil mandag var samtlige skip på Panama-flagg, men ledelsen i Volstad har planer om at alle skal inn i NIS (Norsk Internasjonalt Skipsregister). – Konkurransedyktige vilkår Inntil for et halvt år siden, kunne de ikke gjort det, dersom de noensinne ønsket å ha skipene på norsk sokkel, på grunn av de såkalte kabotasjereglene i NIS. Økonomisk ville også det norske flagget vært et mindre gunstig alternativ for rederiet. Men ved nyttår i fjor førte endringer i fartsområdebegrensningene til at konstruksjonsskip som opererer på norsk sokkel, og lasteskip som seiler mellom norske havner i europeisk fart, kan føre NIS-flagg. I april i år viste tall fra Sjøfartsdirektorates skipsregistre at 37 skip, som tidligere ikke kunne seile med NIS-flagg, var omregistrert. Noen kom fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), men de fleste kom altså fra andre flaggstater, som i Volstad Maritimes tilfelle. – Det er konkurransedyktige vilkår nå, og vi har uansett lenge satset på norske sjøfolk om bord på båtene våre, sier Syversen. Kan bli nye ansettelser Volstad Maritime har flest subsea-skip, og hovedvekten av offiserene er norske. Eirik Syversen. Foto: Privat – Når vilkårene nå er endret, vil vi ha norsk flagg også, sier Syversen. Møt Eirik Syversen på Sysla Live 20. september – klikk her for å lese mer Grunnen til at flaggbyttet, som har vært planlagt siden 4. august, skjedde nå, er at Volantis måtte være til kai for å få gjennomført en inspeksjon av klasseselskapet DNV GL. Utover å flytte pantet i båten fra Panama til Norge og selve omregistreringen hos Skipsregisteret, er dette omtrent det eneste administrative som må gjennomføres i forbindelse med flaggbytte. Syversen forteller at det sågar kan bli snakk om nyansettelser i forbindelse med flaggbyttet. – Vi har ingen konkrete henvendelser ute, men det kan skje, sier han. Turbulent vår Rederiet er også i prosess med å få flagget om neste båt, uten at Syversen vil ut med hvilken det dreier seg om. – Det handler om at vi må bli enige med kunden vi har kontrakt med. Vi kan for eksempel ikke avbryte et oppdrag for å gå til kai for å få gjennomført inspeksjon i forbindelse med flaggbtte, sier han. Ålesund-rederiet har for øyeblikket et mindre seismikkskip i opplag, etter at Grand Canyon III forlot bøyene i mai i år. Utover det er alle på kontrakt. Det har vært en nervepirrende vår på kontorene i Ålesund, mens klokken tikken ned mot forfall på et obligasjonslån på nesten en halv milliard. I siste sekund kom redningen i form av Per Sævik (Havila, Havyard, Fjord1) som la 290 millioner kroner på bordet, og sikret seg om lag halvparten av det familieeide rederiet. Syversen er fornøyd med at en løsning falt på plass. – Det er godt å kunne fokusere på driften og videre beskjeftigelse, sier han. Vi sees i Ålesund 20. september Både Eirik Syversen og Per Sævik treffer du når vi tar journalistikken til scenen under Sysla Live i Ålesund 20. september. Hvorfor valgte Per Sævik å gå inn i nok et offshore-rederi? Og hvor nært var det å gå riktig ille for Syversen og Volstad Maritime? På scenen møter du også Tom Hestnes, Njål Sævik, Synnøve Gjønnes og Stig Erik Kyrkjeeide. Flere navn annonseres når vi nærmer oss. Sysla-abonnenter får billetter til redusert pris – klikk her for å bestille. Les mer om arrangementet her – vi sees i Ålesund!

Ugjenopprettelige tap og ødeleggelser

En historie fra virkeligheten om hacking i Norge På Oslo Crisis Management Conference (OCMC) kom informasjons- og sikkerhetsrådgiver Preben Gustavsen med en utrolig historie om hvor ille det kan gå når en norsk bedrift hackes. Gustavsen jobber hos Sopra Steria som er en ledende aktør i Europa innen digital transformasjon og blir kalt inn til kunder når ulykken inntreffer. For noen år siden ble en av bedriftene han konsulterer i Norge hacket på grovt vis som rett ut ødelagte vekstambisjoner, lønnsomhet og etablerte planer. Hvordan kunne dette skje? Preben Gustavsen forteller at bedriften, som ønsker å være anonym, var et selskap i vekst og i en hektisk prosess med å skifte regnskapsstandard. En dag kommer det en mail fra administrerende direktør til regnskapssjefen med et en etterlengtet veiledning på norsk fra revisor. Mailen inneholdt direktørens talemåte, sågar riktige kallenavn på medarbeidere, i tillegg til vedlegget. En lettet regnskapssjef åpner vedlegget, men ingenting skjer. Han tenker ikke mer over det og fortsetter som vanlig. Kort etter begynner telefoner å strømme inn. Datafiler og informasjon er borte og til slutt stopper hele driften i virksomheten opp. Informasjons- og sikkerhetsrådgiver Preben Gustavsen ved Sopra Steria Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Hackerne fortsatt er inne i systemet Man forstår at man er hacket, men enda verre; man forstår at noen har fulgt med på bedriften over tid. De har visst hvilke prosesser bedriften sto i, hvem som jobbet med hva og hvordan sjargongen på arbeidsplassen var. Eneste man kunne utsette på mailen var et par komma-feil, så det var nesten umulig å oppdage at denne mailen var fra vondsinnede utenforstående. Lettet over at marerittet var over – tilsynelatende! Bedriften hadde vært gjennom hacker-angrep før og hadde gode rutiner for å gjenopprette data fra grundige sikkerhetskopier. Nytt denne gangen var at data ble kryptert på nytt ved gjenoppretting, noe som gav indikasjoner på at hackerne fortsatt var inne i systemet. Målgrettet jobbing sørget for at all data var ordnet opp i og gjenopprettet i løpet av 4 dager og driften kunne omsider starte opp igjen. De ansatte lot driften gå ekstra gjennom helgen for å ta igjen noe av det tapte, lettet over at marerittet var over – tilsynelatende. Vekstambisjonene måtte nedjusteres. Rundt et år etter hacker-angrepet begynte man å se de virkelige ringvirkningene av hacker-angrepet. Nye konkurrenter oppsto i et marked, hvor bedriften hadde vært ganske alene tidligere. Produkter som hadde tatt bedriften rundt 20 år å utvikle, dukket opp hos disse nye leverandørene, skummelt like, med de samme egenskaper og kvaliteter til en brøkdel av prisen. Konkurrentbildet ble endret dramatisk og bedriften innså at deres store vekstambisjoner måtte nedjusteres, i tillegg til lønnsomhet og planer for virksomheten. En sterk erfaring å ta med seg! Så hva er læringen i dette? Det er viktigere enn noensinne at man ser hvem som egentlig har eierskap til de verdiene vi forvalter. Sørg for å involvere dem og involver ledelsen når man gjør øvelser. Denne bedrift har nå skjønt at man ikke kan lukke bøkene når man har fått på plass gode rutiner som sørger for å håndtere hendelsen, uten å se på de langsiktige konsekvensene av hva som faktisk har skjedd. Man har forstått at det å inkludere villede handlinger i risikovurderinger er blitt nødvendig, for i vår tid er det veldig enkelt å gjøre målrettede angrep. Ta høyde for dette i rutinene og planleggingen av hendelseshåndteringen. Vi må være bevisste aktørene som er der ute når ved risikovurdering. For nå er det ikke bare feil i infrastruktur, brann eller ulykker som kan oppstå, nå er det også ondsinnede aktører som norske bedrifter er nødt til å forholde deg til. Følg oss på Facebook

Russland og Norge utveksler seismiske data fra Barentshavet

Oljedirektoratet og russiske petroleumsmyndigheter har inngått en avtale om å utveksle seismiske data fra områdene rundt delelinja i Barentshavet, melder Oljedirektoratet. Innlegget Russland og Norge utveksler seismiske data fra Barentshavet dukket først opp på Petro.no.