Kategoriarkiv: DEA Norge

Island Innovator skal bore i Barentshavet

Oljedirektoratet melder i dag om at de har gitt tillatelse til DEA Norge om å bore brønn 7321/4-1. Det er riggen Island Innovator som skal bore brønnen. Den har nylig boret undersøkelsesbrønn 7322/7-1 for Spirit Energy Norge. Les også: Spirit Energy med gassfunn Brønnen som nå skal bores er en undersøkelsesbrønn i tillatelse 721, hvor DEA Norge er operatør og andelseier med 40 prosent eierskap. Aker BP og Wintershall eier den resterende delen med henholdsvis 40 og 20 prosent. Brønnen er lokalisert omtrent 140 kilometer nord for Johan Castberg-funnet, og 350 kilometer nordvest for Hammerfest. Oljedirektoratet skriver at tillatelsen forutsetter at andre tillatelser og samtykker krevd av andre myndigheter er gitt før boreaktiviteten starter.

PODCAST ENERGIBRANSJENS UKESLUTT: Tysk oljeselskap finansierer 13.944 norske barnehageplasser

DEA Norge AS er del av tyske DEA Deutsche Erdoel AG. Selskapet har hovedkontoret sitt i Hamburg, og de er en global aktør innen olje og gass. Ifølge regnskapstallene deres omsatte de for 7,5 milliarder kroner i Norge i 2017, og leverte et resultat før skatt på 2,5 milliarder kroner. Av det ble selskapet sittende igjen med 395 millioner kroner i overskudd etter at nesten 2,1 milliarder kroner ble... Source

Tysk oljeselskap finansierer 13.944 norske barnehageplasser med sitt skattebidrag

DEA Norge AS er del av tyske DEA Deutsche Erdoel AG. Selskapet har hovedkontoret sitt i Hamburg, og de er en global aktør innen olje og gass. Ifølge regnskapstallene deres omsatte de for 7,5 milliarder kroner i Norge i 2017, og leverte et resultat før skatt på 2,5 milliarder kroner. Av det ble selskapet sittende igjen med 395 millioner kroner i overskudd etter at nesten 2,1 milliarder kroner ble... Source

DEA betalte 2,1 milliarder kroner i skatt i 2017

Årsrapportene for fjorårets regnskap tikker inn hos Brønnøysundsregistrene, og så og si hver dag kommer det en rapport om ett eller flere selskaper i energibransjen. Det er alltid interessant å følge med på hvem som går i pluss og hvem som går i minus, samt med hvor mye. For oljeselskapene er dette ekstra interessant da det er snakk om så enorme beløp. Mens de fleste andre selskaper opererer med... Source

– Innlysende at studentene skygger banen om beskjeden er at Norge ikke har en oljefremtid

Etter noen turbulente år, 50 000 tapte oljejobber og en langvarig generell pessimisme i norsk oljebransje, har landets studiesteder for alvor begynt å merke effekten av oljebremsen. Studentene vender petroleumsfaglige studier ryggen til fordel for sikrere studieretninger, og studieplasser innen petroleumsteknologi har de siste årene dukket opp på Restetorget for første gang på flere tiår. Situasjonen er ikke ideell, men er den i ferd med å snu? Vi tok en prat med instituttleder ved NTNU, Egil Tjåland, samt noen lett nervøse oljeselskaper som ikke helt vet om de skal glede eller grue seg til 2022. Ikke to, men ikke tjue heller For ett år siden meldte DN at det kun var to førsteårsstudenter på petroleumsfag ved NTNU. Nyheten spredte seg som ild i tørt gress, men det viste seg at tallet var overdrevent lavt. Nå i 2018, ett år senere, bekrefter instituttleder for Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU, Egil Tjåland, til enerWE at ja, tallene er lave, men ikke så lave at man kan telle dem på en hånd. – Vi ser i løpet av 2016 og 2017 at antallet studenter som søkte seg inn på petroleumsfag ved NTNU er mer enn halvert. I fjor begynte det 25 studenter på studiet, dette er halvparten av normalen da størrelsen på et vanlig kull er 45 og over. I tillegg kan man ta høyde for at det reelle tallet ligger et sted under 25, da man ser tendenser til at disse studentene kjører en vridning bort fra petroleumsrelaterte fag under studiet. Det vil si; de beholder sin offisielle studierett, men tar i steden andre fag mens de venter på bedre tider. -Innlysende at studentene skygger banen om beskjeden er at Norge ikke har en oljefremtid Tjåland påpeker at årsaken til nedgangen i søkertall er noe sammensatt, men mener svartmalingen av olje-Norge i mediene nok har hatt en innvirkning på norske studenters lyst til å delta i oljeeventyret. – Disse siste årene har det vært svært få oljejobber utlyst, samtidig som mediebildet til stadighet preges av dystre prediksjoner om en usikker oljefremtid i Norge. Dette er ikke en optimal utvikling, men jeg er ikke overrasket. Man velger til en viss grad fremtiden sin når man velger studieretning, derfor er det innlysende at flere avstår fra å gå inn i oljerelaterte studier om den generelle beskjeden er at det ikke fins en oljefremtid i Norge. Oljeselskapene melder om lett nervøsitet Tjåland mener nedgangen i petroleumsstudenter om få år kan skape akutte bemanningsproblemer for oljeselskapene, om trenden skulle vise seg å fortsette. – Vel, studiet i seg selv tar fem år, og om trenden fortsetter vil det rundt 2020-2022 være svært få ferdigutdannede som bransjen kan velge fra når de skal ansette. I tillegg vil den kommende pensjonsbølgen som inntreffer på omtrent samme tid bidra til å skape et press på de gjenværende og slik øke etterspørselen etter flinke nyutdannede. Og for å si det slik; hele oljeindustrien ser nok nå at det blir en stor utfordring å holde koken når man om få år sitter igjen med et begrenset utvalg skarpe oljehoder å velge fra. Kommunikasjonssjef i DEA Norge, Kjetil Hjertvik, sier seg enig i Tjålands tese om at det offentlige ordskiftet rundt oljebransjen bidrar til at norske studenter skremmes bort fra petroleumsspesialiserende studier. – Ved tidligere fall i oljeprisen har vi også sett nedgang i antall søkere til petroleumsfag, men ikke så store som denne gangen. Det henger nok sammen med at den offentlige samtalen rundt olje og gass har endret seg, med gjentatte spådommer om at olje- og gassvirksomheten i Norge er på vei nedover. Paradokset er at næringen – og vi som selskap – vil ha behov for arbeidskraft langt inn i framtiden. Statoils direktør for læring og utvikling, Andreas Holst, sier at bekymringen er reell også fra Statoils side. – Hvis nedgangen i søkertall vedvarer over tid, er dette selvsagt en bekymring for oss. Vi har sett tendenser til svingninger som dette tidligere, men det er viktig at vår bransje nå klarer å være konsistent på tvers av oljepris. Derfor satser vi nå på stabil ansettelse av unge uavhengig av svingninger i oljeprisen. Trenger 1000 nye til oljen i år Holst håper en intensiv nysatsning på unge nyutdannede kan bidra til å gjøre oljebransjen til et mer attraktivt karrierevalg for unge lovende førsteårsstudenter. -Ungdommen og studentene trengs virkelig vår industri, og vi skal som selskap jobbe hardt med å vise at vi virkelig satser på de unge. Derfor ansetter vi nå 150 nyutdannede som begynner hos oss til sommeren. I tillegg har vi de siste årene oppfordret ungdommen til å velge yrkesfag ved å øke antallet lærlingplasser hos oss. Også hos Norsk olje og gass meldes det om gryende optimisme blant landets oljeaktører. En fersk spørreundersøkelse avdekker at organisasjonens ti største medlemsbedrifter trenger 850 nye hoder og minst 160 nye lærlinger det kommende året. Kommunikasjonssjef­, Kjetil Hjertvik, forteller at nyansettelser er på agendaen også hos DEA Norge. – Det er viktig at vi som bransje klarer å vise at olje- og gassindustrien kan tilby noen av de mest spennende og interessante jobbene som finnes for realfagsutdannede. Der har vi ikke vært flinke nok, men vi jobber med saken. I DEA Norge har vi nå lyst ut flere sommerjobber til ungdom under utdanning, samtidig som vi støtter et utvalg doktorgradsstipendiater innen geofag, forteller Hjertvik. Statoil skal ansette annenhver lærling – Vi mottar en mengde søknader på stillingene og lærlingplassene vi lyser ut, så på dette området kan jeg også på min side bekrefte at det ser ut som trenden har snudd innen de fagområdene som er relevante for oss, bekrefter Statoils direktør for læring og utvikling, Andreas Holst. Han mener folk nå begynner å legge merke til at utsiktene for jobb er gode i selskapet. – Det siste seks månedene har vi ansatt 142 tidligere lærlinger inn i fast jobb, det betyr at 142 ungdommer nå er garantert en videre karriere i Statoil. La meg også nevne at sjansen for fast jobb etter endt læretid hos oss skal fortsette å være høy for de unge, vi planlegger nemlig å ansette annenhver lærling inn i fast jobb i lang tid fremover. – Slik jeg ser det er situasjonen i ferd med å snu Om oljeselskapenes ansettelseskampanjer kan snu den nedadgående søkertrenden er usikkert, men Tjåland understreker at svingninger i søkertall til oljefag ikke er et rent ukjent fenomen. Om denne nedgangen ligner på de foregående, håper han at trenden snart er i ferd med å snu. – Oljebransjen. og studenters interesse i å involvere seg i den, har i lang tid vært farget av store svingninger. NTNU opplevde en lignende nedgang i søkertall i tiden etter oljenedturen i 1986 og 1999, og satt da igjen med få søkere på noen kull. Slik jeg ser det er situasjonen er i ferd med å snu. Søkertallene for 2018 er ikke på bordet enda, men jeg håper vi vil se at interessen for petroleumsfag øker i år. – Hvorfor tror du trenden er i ferd med å snu? – Mange tegn tyder på at bransjen er «over kneika» og begynner å ansette folk igjen nå. Slike endringer snappes fort opp av folk og fører ofte til at optimismen igjen slår rot, hvorpå man ser søkertallet returnere til normalen. Han mener man ser smått antydninger til et skift i kompetansen som etterlyses blant de som ansettes, og tror et økt fokus på digitale evner kan bidra til at studentene føler at petroleumsfag igjen blir et trygt valg for fremtiden – Når det gjelder digitaliseringen av oljebransjen som står på trappene så ønsker vi ved NTNU å være i forkant av utviklingen, Det innebærer at våre petroleumsstudenter allerede har begynt å orientere seg innen robotikk, digtalisering og programmering gjennom samarbeid med institutter med dette som kjernekompetanse og derfor står bedre rustet til å konkurrere om de gjeveste oljejobbene når de er ferdige med studiene, avslutter Tjåland.

Forskningsprosjekt skal minimere sjansen for å påvirke eksisterende økosystem

DEA deltar i forskningsprosjekt som kartlegger sjøfugl og hekking i de nord-atlantiske havområdene. Prosjektet omfatter 38 områder i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, og kartlegger sjøfuglkolonier fra Russland, Norge, Storbritannia, Færøyene og Island. Forskningsprosjektet SEATRACK ble lansert i 2014 og skal etter planen vare i fire år. DEA har deltatt siden starten. – Vi er alltid på jakt etter å økt kunnskap om områdene vi opererer i. Da er det selvsagt at vi bidrar til å støtte forskningsprosjekt, som gir oss bedre grunnlag for å drive virksomheten vår, forteller Kjetil Hjertvik, Kommunikasjonssjef i DEA Norge til enerWE.  HSSEQ-sjef ved DEA i Norge, Jan Andreassen følger prosjektet med stor interesse. – For DEA vil tilgang til data og rapporter fra studiene være nyttige i vårt arbeid med å minimere sjansen for at vi påvirker eksisterende økosystem i de områdene vi planlegger å operere i. Prosjektet hjelper oss også med å sette opp mer robuste og effektive beredskapsløsninger, forteller Andreassen i en pressemelding. Et splitter nytt lys-loggingssystem har gitt forskerne ny og viktig informasjon om trekkruter og overvintringsområder i de nord-atlantiske havområdene. – De fleste sjøfuglartene er spredd over store havområder og går kun til land i forbindelse med hekking om våren og sommeren. Med bruk av ny teknologi får vi endelig vite mer om sjøfuglens liv utenfor hekkesesongen, forklarer leder for SEATRACK, Hallvard Strøm ved Norsk Polarinstitutt. I følge Strøm, gir forskningsprosjektet mer kunnskap om De viktigste myte-områdene (fjærfelling), trekkrutene og overvintringsområdene for de største sjøfuglpopulasjonene Størrelse og sammensetning (hvilken koloni fuglene kommer fra) av sjøfuglpopulasjoner utenom hekkeperioden Trusler mot sjøfuglbestandene Hvilke populasjoner som rammes ved akutte ulykker Hvordan klimatiske forhold og endringer påvirker den enkelte populasjon og koloni. En dedikert SEATRACK-app gir åpen og løpene tilgang til resultater fra prosjektet. Med appen kan for eksempel brukere velge mellom art, årstall, sesong, koloni og få resultater presentert i ett kart. Kartet viser hvilken art som sannsynligvis befinner seg i et spesifikt område til hvilken tid. SEATRACK er en modul i forskningsprosjektet SEAPOP, men har sin egen prosjektgruppe med representanter fra Norsk Polarinstitutt, Norsk institutt for naturforskning (NINA) and Miljødirektoratet.

DEA halverer staben

DEA Norge skal halvere antall ansatte innen sommeren 2017.  Etter oppkjøpet av Eon i 2014 teller DEA Norge per dags dato om lag 180 hoder. I løpet av det neste året skal antallet halveres, det vil si at nærmere 90 sluttpakker er på trappene. – Vi har vært klar over at når du slår sammen to selskaper så vil det alltid være behov for å gjøre endringer, så det har vært ventet. Men når noe sånt som dette treffer så er det aldri lett, for noen, sier kommunikasjonssjef Ketil Hjertvik i DEA til E24.  Nedbemanningen vil gjøres ved hjelp av sluttpakker. Kuttene kommer på bakrunn av det lave oljeprisen den siste tiden vil gjøres over hele organisasjonen og Oslo-kontoret er planlagt flyttet til Stavanger, skriver E24. DEA Norge har ingen offshore-ansatte, så alle som må gå er enten administrativt eller teknisk personale.

Ny administrerende direktør i DEA Norge

I desember 2015 overtok DEA Norge E.ON E&P Norge. Etter krav fra myndighetene er de to selskapene nå fusjonert under navnet DEA Norge AS I forbindelse med fusjonen har Hans-Herman Andreae blitt ansatt som DEA Norges nye administrerende direktør. Han erstatter Hugo Sandal som trer inn i pensjonistenes rekker fra 31. mai. Haakon Haaland, tidligere administrerende direktør i E.ON E&P Norge fortsetter i en annen lederrolle i DEA-gruppen. Andreae har arbeidet i DEA siden han i 1982 ble uteksaminsert med en mastergrad som petroleumsingeniør fra universitetet Clausthal-Zellerfeld, og har hatt en rekke lederroller i flere ulike land. Spennende tid – Norge er at av de viktigste landene i DEAs portefølje, og jeg overtar lederansvaret i en spennende og utfordrende tid. Selv i et marked med lave oljepriser holder vi fast på vekstambisjonene, sier Hans-Hermann Andreae. Thomas Rappuhn, CEO i DEA Deutsche Erdoel AG vil takke Sandal for innsatsen etter nesten 20 år i lederstolen for DEA Norge. — Han har også spilt en sentral rolle i norsk oljeindustri, blant annet gjennom sitt fireårige verv som styreleder av Oljeindustriens Landsforening, sier Rappuhn.   DEA har for tiden andeler i 69 lete- og utvinningslisenser på norsk sokkel og en daglig produksjon på over 70 000 fat oljeekvivalenter (2015).