– Det føles litt rart og trist. Jeg har jo vært med på å bygge opp dette selskapet siden vi startet på null for 13 år siden. Helge Hammer (57) sitter på hjørnekontoret sitt i Stavangers østre bydel og reflekterer over tiden i Faroe Petroleum. Fakta Kampen om Faroe Petroleum I april 2018 sikret oljeselskapet DNO seg 28,23 prosent av aksjene hos konkurrenten Faroe. 4. april sendte DNO ut en melding om at selskapet ikke hadde noen intensjoner om å by på hele selskapet. 26. november ble det klart at DNO hadde lagt inn bud på alle aksjer i Faroe og tilbudt 152 pence per aksje. Faroe ville ikke selge for den prisen. 5. desember sikret Faroe seg økt produksjon og kapital ved å bytte sine andeler i tre felt under utbygging (Njord, Hyme og Bauge) mot andeler i de produserende feltene Alve, Marulk, Ringhorne Øst og Vilje med Equinor. Handelen ble kritisert av DNO. 9. januar økte DNO sitt bud til 160 pence per aksje. Nå sier så mange aksjonærer ja at DNO blir sittende med over 50 prosent eierandel. Dermed gir Faroe-styret opp kampen. Snart må han ut av kontoret for godt. I forrige uke tapte Hammer og resten av Faroe-ledelsen den langvarige kampen mot oljeselskapet DNO, som sikret seg nok aksjer til å sluke konkurrenten. Totalt ender salgsprisen på om lag syv milliarder kroner. – Selv om det er vemodig å se at Faroe forsvinner, er det fantastisk at selskapet er blitt verdt så, sier Hammer til Sysla. Trives som gründer Selv går han heller ikke tomhendt ut dørene. Hammer eier rundt én prosent av Faroe Petroleum, og sitter igjen med 81 millioner kroner før skatt når aksjene nå selges. En del av pengene ønsker han å investere, og da er det olje og gass som gjelder. – Det er denne bransjen jeg kan, sier Hammer, som jobbet mange år i Shell og Paladin Resources før Faroe ble etablert. Dette må du vite om striden mellom DNO og Faroe Aller mest frister det å starte et nytt oljeselskap. – Det er noe jeg vil vurdere. Det kunne vært gøy å begynne med blanke ark igjen og skape et nytt eventyr. Jeg liker å være gründer og føler meg iallfall for ung til å slutte nå, sier 57-åringen, som understreker at han foreløpig ikke har konkrete planer. Hammer mener det er plass til flere mindre aktører i norsk oljevirksomhet. – Norsk sokkel har godt av virksomheter som tenker annerledes og nyskapende. Jeg tror på en god framtid for oljenæringen her, og nye selskaper kan være med på å sørge for det, mener han. Taktisk spill Kampen mellom DNO og Faroe startet allerede i april i fjor. Da kjøpte DNO på kort tid opp 28 prosent av aksjene i Faroe, som er notert på London-børsen. Deretter kunne det ikke legges inn nye bud på seks måneder. Det ga Faroe-ledelsen tid til å planlegge sitt neste trekk. – Vi visste at det trolig ville komme nye bud etter karantenen. For oss handlet det da om å få sendt ut mest mulig informasjon om verdiene i selskapet, slik at prisen ble høyest mulig, sier Hammer. I slutten av november kom budet som ventet. DNO tilbød 152 pence for hver av de resterende aksjene. Faroe-ledelsen mente prisen var altfor lav og la fram tall som tilsa at selskapet var verdt mellom 186 og 225 pence per aksje. DNO: “Byttehandelen med Equinor viser Faroe-ledelsens manglende evner” Så begynte en heftig ordkrig mellom de to partene. DNO kritiserte Faroe-ledelsen og mente blant annet at selskapet ikke hadde kapasitet til å bygge ut prestisjeprosjektet Brasse. Faroe-ledelsen hevdet på sin side at de hadde full kontroll og mente DNO utnyttet lavere oljepris ved å gi et skambud. Krasse meldinger haglet fram og tilbake. – Jeg mener vi var mer saklige og spilte et renere spill enn dem. Samtidig skal vi huske på at dette var nettopp et spill, sier Hammer. Faroe er medeier i det Aker BP-opererte Tambar-feltet og har vært med på å øke produksjonen der. Capsen henger på Helge Hammers kontor. Foto: Pål Christensen Må snu stemningen I forrige uke ble budet økt til 160 pence per aksje. Det var nok til at tilstrekkelig mange aksjonærer sa ja, og dermed overtar DNO kontrollen. – Etter mitt syn er prisen fortsatt lavere enn den reelle verdi. Men vi kjempet en hard kamp for å forsvare selskapet, og jeg er fornøyd med at vi klarte å presse prisen opp. Det er bare å gratulere DNO ­– de har gjort et kjempekjøp, sier Hammer. DNO vil bli blant de store på norsk sokkel Nå starter veien videre. Målet er at alle de 60 ansatte i Stavanger får jobber i DNO, noe som også er indikert. – Det er en spent stemning og mye usikkerhet her. Det viktigste for meg nå er at medarbeiderne blir tatt vare på. Vi har et fantastisk godt team i Faroe. Det er de som har skapt de store verdiene, og jeg føler meg veldig heldig og privilegert som har jobbet sammen med dem alle disse årene, sier Hammer. Han mener DNO kunne fått en enklere start. – De har jo kritisert oss mye, og det er lagt merke til av de ansatte. Derfor må det gjøres en innsats for å snu stemningen. DNO har sånn sett ikke gjort det lett for seg selv, og jeg er litt forundret over den framgangsmåten. – Samtidig merker jeg allerede en helt annen tone når saken nå er avklart. Det er slutt på kritikken. Med overtagelsen av Faroe tror jeg DNO kan bli et spennende selskap og en stor aktør på norsk sokkel, sier Hammer. Med siden starten Eirik Andersen er verneombud i Faroe. Han håper også på andre toner fra DNO i tiden som kommer. – Foreløpig vet vi lite om hva som vil skje framover, men vi håper og tror at DNO vil snu retorikken de har brukt i forbindelse med selve oppkjøpet, og at det blir en god og ryddig prosess som ivaretar alle ansatte. Utfra pressemeldingene fra DNO de siste månedene har de uttalt at de ansatte i Faroe og kunnskapen de sitter på er av stor verdi å få med seg videre. – Akkurat nå har medabriderne mer enn nok med å følge opp pågående prosjekter, men vi vil ha samlinger for å få ut informasjon så snart vi vet mer, sier Andersen, som peker på at mange ansatte har vært med i Faroe siden starten.

Oljeselskapet Faroe kjemper hardt mot det som kan ende med et fiendtlig oppkjøp fra DNO. I slutten av november la DNO inn bud på alle aksjene i det stavangerbaserte selskapet. I forrige uke utviklet saken seg da Faroe byttet sine andeler i tre felt under utbygging mot andeler i fire felt i produksjon med Equinor. Onsdag sendte DNO-ledelsen ut en melding om at det originale budet opprettholdes, men benyttet samtidig anledningen til å kritisere Faroe for å ha byttet bort «kronjuveler». DNO skrev at “byttehandelen med Equinor viser Faroe-ledelsens manglende evner”. – God avtale Faroe-sjef Helge Hammer ønsker ikke å si hva han mener om karakteristikkene, men legger ikke skjul på at han er helt uenig i DNOs syn på byttehandelen. – Tidligere har de kritisert oss for dårlig balanse. Dette grepet bedrer balansen ved at vi øker produksjonen og reduserer utbyggingsrisikoen, men fortsatt får vi kritikk. Alle andre vi har snakket med, mener dette er en god avtale for Faroe, og flere analytikere har oppjustert verdien vår etterpå, sier han til Sysla. Vil bli en av de store på norsk sokkel I meldingen fra DNO ble det også sådd tvil om hvorvidt Faroe har kapasitet til å gjennomføre prestisjeutbyggingen Brasse på en god måte – Jeg vet ikke hvor de har det fra. Vi har bygget opp en solid organisasjon i Stavanger og er veldig trygge på oss selv, svarer Hammer. Lavt bud Den siste tiden har oljeprisen falt kraftig. I midten av oktober kostet et fat nordsjøolje mer enn 80 dollar, men i dag er prisen bare drøyt 60 dollar. Faroe-ledelsen mener DNO bruker det siste fallet til å by mindre enn selskapet er verdt. – Det er uro i markedene. Det utnytter de ved å komme med et lavt bud, sier Hammer. – Vi er børsnotert i London, så vi er per definisjon alltid til salgs. Men vi er opptatt av at prisen skal være riktig. Dette er et fiendtlig oppkjøpsforsøk til en altfor lav pris, og da må vi forsvare oss. Faroe sendte onsdag ut en melding der de på det sterkeste fraråder aksjonærene å takke ja til tilbudet fra DNO. – Men jeg forstår at DNO har veldig lyst på oss. De kaller seg det eldste oljeselskapet i Norge, men har all sin produksjon i Midtøsten, som er en ustabil region. Vi har bygget opp en solid portefølje i Nordsjøen som de vil ha tak i for å få flere bein å stå på. De trenger oss – vi trenger ikke dem, sier Hammer.