Kategoriarkiv: Margareth Øvrum

Equinor vil ha med seg norske leverandører til Brasil

Selv har hun vært oljedronningen i Bergen i en årrekke, og har 14 år bak seg i Equinors konsernledelse. Nå griper hun fatt på en ny utfordring, nemlig den etter hvert så prestisjefulle jobben som Equinors utsendte til Brasil. – Det er ikke for ingenting at jeg har sagt ja til en slik utfordring. Å kunne bygge opp dette som et av våre nye kjerneområder, med prosjekter i Sverdrup-størrelse blir en utrolig spennende jobb, sier Øvrum, nåværende konserndirektør for teknologi i Equinor. Oppfordrer leverandører til å se til Brasil Hun talte til de 104 påmeldte bedriftene på de såkalte leverandørdagene til Equinor. I fjor betalte oljeselskapet 144 milliarder kroner til sine leverandører, og flere av dem satt lutter øre da Øvrum fortalte om Equinors aktivitetsnivå fremover.  – Jeg anmoder leverandørene til å gå i kompaniskap med andre, etablere seg i Brasil eller sette i gang prosjekter med de større aktørene, sier Øvrum. Equinor holder på med en rekke prosjekter, både i Norge og utlandet, og Øvrum trakk naturlig nok frem sitt kommende hjemland Brasil som et satsningsområde. 15. oktober begynner hun som Equinors Brasil-direktør, og 1. januar flytter hun selv til kaffelandet for å styre sjappen og lære seg portugisisk. Margareth Øvrum taler på Equinors leverandørdager, arrangert i samarbeid med Bergen Næringsråd. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla – Nytter ikke å bare være i Norge Overfor Sysla utdyper hun oppfordringen sin: – Det er viktig for norsk leverandørindustri å innse at de jobber i et globalt marked. Det nytter ikke bare å være i Norge fremover. Det er mye aktivitet, men ikke de store Sverdrup- eller Castberg-feltene fremover. De må tenke at er de konkurransedyktige her, hvorfor ikke andre steder? – Må leverandørene forandre seg? – Jeg tror at de må lære seg det brasilianske markedet, der det sikkert er noe forskjellig fra Norge. Det tar nok tid å bli kjent og forstå hvordan det fungerer, men det er bare å begynne å jobbe med det. Jeg tror de har alle mulige forutsetninger, der norske leverandører spesielt er god på teknologi, og det trenger de i Brasil. – Må de bli større? – Man kan gå ulike retninger. I noen nisjesaker kan man klare seg selv, fordi nisjeprodukter selges over alt. Men i andre segmenter kan det å gå sammen med større leverandører være nyttig, sier Øvrum. Slik får du jobb i Brasil Brasil er det nest viktigste landet for eksport for norske leverandører. Leverandørene omsatte for 19 milliarder kroner i landet i 2016, noe som kom frem i en rapport fra Rystad Energy i fjor høst. Landet har flere store olje- og gassfelter, deriblant Peregrino, Roncador og planlagte Carcara og B-M-C33.  Noen av de nye leteblokkene i Brasil som Equinor vant i juni. Likevel er det ikke bare-bare å begynne med leveranser til Brasil. Eksempelvis har norske offshorerederier blitt blokkert fra landet, fordi skipene ikke har brasiliansk flagg. I leverandørindustrien er det for så vidt ikke et krav til at leverandørbedrifter må være brasilianske, men det kan være krav til lokalt innhold, sier Mauro Andrade, som jobber med internasjonal verdikjede for Equinor.  Andrade er selv brasilianer, og ble ansatt for ni år siden, da Equinor så på Brasil som et spennende marked som en gang kunne bli verdifullt for selskapet. – Vi som operatører må følge krav til lokalt innhold. Vi kan importere varer, men la oss si at kravet til lokalt innhold er 40 prosent, må vi balansere hva vi skal importere, og hva som kan kjøpes lokalt, sier Andrade. Les også: Krever 90 prosent lokalt innhold I tillegg er det ofte høye skattesatser på både service og utstyr, sier Andrade. – Det er tre måter norske leverandører kan skaffe seg kunder i Brasil, begynner Andrade, og lister opp: Være i Norge, og eksportere varer og tjenester. Det er fullt mulig, men man får en konkurranseulempe ved at tollen kommer oppå kostnaden. Opprette en filial i Brasil, og kunne levere tjenester til Brasil med brasiliansk visum. Varer vil dog stadig måtte importeres. Opprette en filial med tilhørende produksjonslokale i Brasil. Slik unngår man tollen, og oppfyller de brasilianske myndighetenes krav til lokal verdiskaping. Det er selvsagt mulig å komplisere dette ytterligere. Hvis en leverandør eksempelvis skal utvikle en subsea-manifold til brasiliansk sokkel i Norge, men gjøre de siste modifikasjonene i Brasil, vil det utregnes en prosentandel som overføres til «Brasil-kvoten», basert på hvor store verdier som tilføres til det brasilianske samfunnet. – Hvis du importerer en del og alt du gjør i Brasil er kvalitetstesting, vil kun prosentandelen av verdien som tillegges i Brasil, kvalifisere som lokalt innhold, sier han.

Statoil-topp skal vitne etter dødsulykke

En 53 år gammel arbeider mistet livet, mens fire andre ble skadd da en bølge traff riggen Cosl Innovator på Troll-feltet den 30. desember i 2015, skriver Aftenbladet. Det var over fire år igjen av kontrakten da ulykken inntraff. Riggen ble reparert, men Statoil valgte å terminere kontrakten. Statoil ble senere saksøkt av riggeier Cosl, og tirsdag møtes partene i Oslo tingrett. På Statoils vitneliste er blant andre Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring: Petter Kostøl Oddgeir Dalane Nora Haug Øystein Gabrielsen Arnulf Storebø Tjerand Vigesdal Geir Ove Eikill Ørjan Ellingsen Tuva Thuen Neergaard Odd Marius Hygen Margareth Øvrum Carl Arne Carlsen Jørn Vidar Johansen «Ville spare store beløp» Riggselskapet Cosl anklager Statoil for urettmessig å ha sagt opp kontrakten etter ulykken som selskapet mener «var umulig å forutse». De mener Statoil ville spare penger. «Så vel hevingen som avbestillingen var i strid med Kontrakten og ikke begrunnet i bekymring for Riggens driftssikkerhet, men utelukkende foretatt fordi Statoil derved ville spare store beløp», skriver Cosl i et innlegg til Oslo tingrett. – Vi er dypt skuffet og uenig over Statoils avgjørelse, sa Jørgen Arnesen, administrerende direktør i Cosl Drilling Europe, i en uttalelse etter kontraktshevingen for snart to år siden. Nå, rett før krangelen skal inn i rettssalen, vil ikke selskapets prosessfullmektig Øystein Meland i Wikborg Rein si noe til Aftenbladet om saken. Heller ikke Cosl-sjef Jørgen Arnesen uttaler seg. – Vi ønsker ikke kommentere saken i media før vi er ferdig med den og dom foreligger, skriver Arnesen i en sms. 230 mistet jobben Rundt 230 riggansatte mistet jobben og Cosl tapte mye penger da riggen ble tatt ut av drift på Troll-feltet. Riggselskapet gikk glipp av dagrater i 4 år og 8 måneder for Cosl Innovator. I rene kroner var det snakk om omlag 4,8 milliarder kroner, med utgangspunkt i riggens avtalte dagrate. Cosl brukte millioner av kroner på egne undersøkelser og bølgetesting etter dødsulykken på Trollfeltet. Cosl vil legge ned påstand om at Statoils heving/kansellering av kontrakten er rettsstridig og at selskapet er erstatningsansvarlig for tap Cosl er påført. Les hele saken hos Stavanger Aftenblad. Skal ansette 250 nye riggarbeidere

Søviknes venter mellom fem og ti utbyggingsplaner i år

I 2017 ble det totalt levert inn ti utbyggingsplaner (PUD-er) for prosjekter på norsk sokkel. Det var en dobling sammenlignet med fem i 2016. Bare i desember ble det levert syv planer til en verdi av over 100 milliarder kroner. Fakta Utbyggingsplaner siste år: 2017: 10 2016: 5 2015: 4 2014: 1 2013: 4 2012: 8 Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) regner med at tilsvarende tall i 2018 ender opp et sted mellom de to foregående årene. En julegave verdt 19 milliarder – Vi har foreløpig sagt at vi venter mellom fem og ti utbyggingsplaner i år. Næringen jobber nå godt med å få fram nye prosjekter, sier Søviknes til Sysla. Han mener dette manifesterer den positive stemningen de mange planene før jul brakte med seg. – Oljebunnen er nådd, og optimismen er definitivt tilbake, sier Søviknes. Sverdrup er størst Statoil leverte i fjor fem utbyggingsplaner til en verdi av 90 milliarder kroner. Ifølge Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, er det ikke fastlagt hvor mange det blir i år. – Men jeg vet jo iallfall om tre, sier Øvrum og peker på Askeladd, Troll fase 3 og Johan Sverdrups andre fase. – I tillegg kan det komme noen mindre prosjekter, sier Øvrum. Johan Sverdrup ble redningen for de tre arbeidsløse venninnene Planen for andre fase av Johan Sverdrup-utbyggingen er giganten blant årets planer. Denne omfatter byggingen av nok en prosessplattform til feltsenteret, samt utvikling av satelittområdene Avaldsnes, Kvitsøy og Geitungen. Planen skal også inkludere utbygging av kraft fra land. Investeringene er foreløpig beregnet til mellom 40 og 55 milliarder kroner. Kjøpte Total-felt Troll fase 3 skal bidra til å hente ut gassreserver fra Troll-feltets vestlige del. Planlagt produksjonsstart er i 2021. Fra Askeladd-feltene i Barentshavet skal det sendes gass til LNG-anlegget Melkøya i Hammerfest. Investeringsbeslutningen er ventet i årets første halvår, og produksjonen skal etter planen starte sent i 2020. Det leveres ikke egen utbyggingsplan for Askeladd – den ble levert sammen med planen for Snøhvit-feltet. I november kjøpte Statoil Totals eierandel i Garantiana og ble operatør for prosjektet nord i Nordsjøen. Total hadde ifølge petro.no varslet at utbyggingsplanen skulle leveres i 2018, men ifølge pressekontakt Eskil Eriksen i Statoil er det ikke gitt at den kommer i år. – Vi ser på Garantiana som et spennende prosjekt, som kan knyttes inn mot eksisterende infrastruktur. Det er fortsatt for tidlig å si noe om hvordan vi velger å hente ut disse volumene, forklarer Eriksen. Kan drøye til 2019 En annen plan som kan komme i år, er Faroe Petroleums Brasse-prosjekt i Nordsjøen. Funnet ble gjort så sent som i 2016, og utviklingen går raskt. Dette er første gang Faroe er operatør for en utbygging. – Brasse er veldig viktig for oss. Alt ligger til rette for et godt prosjekt med solid økonomi, sier administrerende direktør Helge Hammer. Han peker på at Brasse ikke er et veldig komplisert felt, og at det ligger i nærheten av eksisterende installasjoner i god stand – Oseberg og Brage. Brasse skal mest sannsynlig bygges ut med en havbunnsinstallasjon tilknyttet et av disse feltene. Konseptvalget tas i sommer. Hør Oilcast med Helge Hammer her: Podcast link Ifølge Hammer gjør de stramme tidsfristene at det fort kan drøye til første halvår 2019 før utbyggingsplanen blir levert, blant annet fordi det skal forhandles om kommersielle vilkår med vertsplattformen som velges. – Men ambisjonen er fortsatt å rekke det før utgangen av 2018, sier Hammer. Wintershalls Nova er trolig planen som kommer først i år. Ifølge Statistisk sentralbyrå er denne ventet i løpet av årets første måneder. Prosjektet het inntil nylig Skarfjell, og skal knyttes til Gjøa-plattformen i Nordsjøen. Investeringen er på 13,2 milliarder kroner.

Julegaven verdt 19 milliarder

Desember har vært travel for olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). De siste ukene har han mottatt syv utbyggingsplaner (PUD-er) for norsk sokkel til en samlet verdi på over 100 milliarder kroner. I går fikk han den siste da Statoil leverte planen for Snorre Expansion Project – prosjektet som skal forlenge Snorre-feltets levetid med 25 år. Fakta Snorre-feltet Oppdaget i 1979 Ligger i Tampen-området nord i Nordsjøen Produksjonen startet i 1992 Opprinnelig trodde man produksjonen vil pågå til mellom 2011 og 2014 Som følge av Snorre Expansion Project vil levetiden utvides til minst 2040 Statoil er operatør Petoro, Exxon Mobil, Idemitsu, DEA og Point Resources er er partnere – Det har vært en strålende måned. Det er veldig kjekt å se hvor mye dette betyr for bransjen. Den har vært gjennom tøffe år, sier Søviknes til Sysla. Tidenes julegave Med bare dager igjen til julaften hadde Margareth Øvrum, Statoils konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, naturlig nok pakket inn utbyggingsplanen i gavepapir. Investeringen er på om lag 19 milliarder kroner. – Dette er tidenes julegave. Vi har jobbet og slitt siden 2008 for å få til en løsning med Snorre. En periode var dette et av prosjektene jeg synes det var vanskeligst å få lønnsomhet i, sier Øvrum. Det har nemlig vært svært vanskelig å finne ut hvordan man skal tjene penger på Snorre-investeringen, og derfor har det tatt lang tid å komme fram til en løsning. Kostnadskutt, effektivisering og kreativitet har imidlertid gjort at prosjektet til slutt ble lønnsomt. – Vi har virkelig snudd alle steiner for å få dette til, sier Øvrum. Parallelt med at kostnadene er presset ned, er anslagene for de ekstra ressursene som kan utvinnes som følge av prosjektet, økt til 200 millioner fat olje. Til sammenligning inneholder Maria-feltet, som startet produksjonen denne uken, om lag 180 millioner fat. Mye til norske bedrifter Samtidig med leveringen av utbyggingsplanen ble det signert leverandørkontrakter for ni milliarder kroner til prosjektet. Avtalene gikk til Aibel, Subsea 7, Technip FMC og Transocean. Aibel skal utføre modifikasjoner på Snorre A-plattformen, som skal ta imot den ekstra oljen som utvinnes. Kontrakten har en verdi på 1,6 milliarder og vil på det meste sysselsette 160 ingeniører på kontoret i Stavanger og opptil 100 på verftet i Haugesund. – Dette gir etterlengtet påfyll til ordreboken og forutsigbarhet for de ansatte. Stavanger-kontoret vårt ble hardt rammet av krisen, så det er ekstra gledelig at det blir mye arbeid der, sier konsernsjef Mads Andersen. – Det er jobbet hardt i hele industrien for å få ned kostnadene. Det gjør at vi nå vinner i konkurranse med utlandet, mener Andersen. Prosjektfasen av Snorre-utvidelsen vil totalt skape 23.000 årsverk. Over 80 prosent av kontraktene går til norske leverandører. – Jeg blir faktisk rørt. Det er utrolig hyggelig at mange avtaler går til norske bedrifter. Dette redder arbeidsplasser, sier Øvrum, som understreker at kontraktene er vunnet i konkurranse med utenlandske leverandører. Kuttet tidlig Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø var også invitert til seremonien. Hun pekte på at 45.000 arbeidsplasser har forsvunnet i oljekrisen, 15.000 av dem i stavangerregionen. – Dette er en stor dag. Da jeg så hvor mange årsverk Snorre skaper, smilte jeg mer og mer. Vi trenger dette prosjektet, sa Sagen Helgø. – Konkurransekraften til norske aktører er blitt betydelig bedre, og det kommer vi til å tjene stort på framover. Det at Statoil og andre startet kuttene allerede før oljeprisen begynte å falle i 2014, gjør nok at vi har et forsprang sammenlignet med internasjonale konkurrenter, sier Terje Søviknes. At det ligger an til færre prosjekter om noen år, legger likevel en liten demper på gleden. – Det er en utfordring som vi alle kjenner på. Etter Johan Castberg i 2022 er det ingen store funn som er klar for utbygging, sier Søviknes.