Tillatelsen vil bli påklaget, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB.
– Dette er en ekstremt viktig sak, som kommer til å ende på miljøminister Ola Elvestuens (V) bord. Dette vil bli en prøvesak på Venstres troverdighet i miljøpolitikken, slår en rasende Hauge fast.
Derfor har striden om dette området vært så viktig for oljebransjen
Oljeselskapet ble tildelt lisens til leteboring i 2016 under den såkalte TFO-ordningen. Lisensen gjelder boringen av en letebrønn i en blokk i Norskehavet utenfor kysten av Nordland, 83 kilometer sør for Røst og 50 kilometer nord for Træna.
Tirsdag fikk selskapet tommel opp fra Miljødirektoratet til å gå i gang, bekrefter fungerende seksjonsleder Ann Mari Vik Green til NTB.
– Tillatelsen gjelder alle utslipp til luft og sjø som følger av boreaktiviteten, sier hun.
Vil ha full mobilisering
Hauge lover full mobilisering av miljøbevegelsen i saken.
– Dette er den mest kontroversielle boringen på norsk sokkel på veldig lenge. Hvis Elvestuen tillater dette, har vi ikke bruk for Venstre som miljøparti, sier Bellona-lederen, som viser til at området rundt Trænarevet er tett knyttet til økosystemet i Lofoten.
– Vi snakker om oljeboring i fødestua til torsken. Hvis det skjer et uhell, er skadepotensialet enormt, sier Bellona-lederen.
Leder Odd Arne Sandberg i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja har tidligere omtalt tildelingen av borelisensen ved Trænarevet som «alarmerende».
Onsdag kom det reaksjoner også fra politisk hold.
– Oljeboring nær Trænabanken kan få katastrofale konsekvenser for fiske og umistelige naturverdier. Vi forventer at klima- og miljøministeren sørger for å stanse denne boringen. Hvis ikke kommer vi til å ta saken opp i Stortinget, sier SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.
30 dagers boring
Ifølge Green har selskapet bare lov til å bore mellom 1. september og 1. mars neste år. Wintershall DEA har tidligere gjort det klart at boreperioden er planlagt i oktober og vil ta om lag 30 dager.
Ifølge Bellona har alle faginstanser gått imot oljeboring i dette området. Også Miljødirektoratet frarådet utlysning av blokken allerede i 2010, bekrefter Green.
– Men området er åpnet, og lisensen er tildelt av norske myndigheter. Det forholder vi oss til, sier hun.
– Hvis selskapet finner olje, hva skjer da?
– Da søkes det gjerne om tillatelse til å bore en eller flere brønner til. Men det blir i så fall en ny behandling og forutsetningene trenger ikke være de samme for å gi tillatelse, sier Green.
Natur og Ungdom reagerer på at Miljødirektoratet motsier sin egen anbefaling fra 2010, da de sterkt frarådet oljeboring i området.
– Dette er hasardspill med sårbar natur. Tillatelsen innebærer bruk av giftige kjemikalier, risiko for et akutt utslipp, og bidrar i tillegg til å forverre klimaendringene, sier leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom.
– Misbruker TFO-ordningen
TFO står for «tildeling i forhåndsdefinerte områder». Blokkene ligger i områder nær planlagt og eksisterende infrastruktur og som er velkjente etter flere år med letevirksomhet. Kravene til miljøfaglige råd og demokratisk deltakelse er imidlertid svakere i TFO-ordningen enn i de ordinære konsesjonsrundene.
Hauge mener tildelingen til Wintershall Dea viser at dagens regjering misbruker TFO-ordningens intensjon.
– Dette er en uhørt tildeling. Venstre bør sette foten ned for Olje- og energidepartementets misbruk av TFO-ordningen. Det har Elvestuen full anledning til som fagstatsråd, sier Bellona-lederen.
De siste årene har kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja – LoVeSe – preget norsk oljedebatt. Hvorfor er det så viktig for oljebransjen å åpne området? Svarene får du i denne podkasten:
Oslo Arbeiderparti, Buskerud Ap og flere av AUFs fylkeslag varsler kamp for varig vern av de sårbare områdene i nord når Ap samles til landsmøte i Oslo 4.–7. april.
– Arbeiderpartiet går inn for varig vern mot petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, lyder forslaget fra Oslo Ap.
På landsmøtet i 2017 vedtok Ap å verne deler av områdene kjent som LoVeSe, men åpne for konsekvensutredning i de sørligste områdene av Lofoten.
Men oljemotstanden er voksende i Ap, og en rekke fylkeslag sier nå ja til mer vern: Oslo, Akershus, Sogn og Fjordane, Hedmark, Østfold, Buskerud, Vestfold, Oppland, Møre og Romsdal og Trøndelag.
– Spikeren i kista
Også Bergen Ap gikk nylig mot å konsekvensutrede oljeaktivitet, og Trøndelag Ap gikk for varig vern alt i fjor vår.
– Dette er spikeren i kista for kompromissforslaget fra forrige landsmøte. Nå skal Ap bli en garantist for et oljefritt LoVeSe, sa AUF-fylkesleder Julie Instad Hole til Adresseavisen den gang.
Om Ap snur, vil det for første gang være stortingsflertall for å stanse alle planer om oljeleting utenfor LoVeSe.
Buskerud Ap viser til at verken flertallet av befolkningen i området eller i resten av landet ønsker olje- og gassutvinning i området.
– Til tross for moderne og imponerende teknologi kan ikke olje- og gass-utvinning kombineres med vekst i turist, fiskeri og maritime næringer i områdene Lofoten, Vesterålen og Senja. Til det er de potensielle skadene på områdene for alvorlige til at det er verdt sjansen, fremholdes det.
– Klokt å skaffe kunnskap
Sterke krefter i og rundt Ap ønsker konsekvensutredning eller at dagens programformulering beholdes. I tunge LO-forbund som Fellesforbundet og Industri Energi er det ingen stemning for mer vern.
– Formuleringene om LoVeSe var et kompromiss som inneholdt både vern og konsekvensutredning, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum til ABC Nyheteri fjor høst da han advarte Ap mot å snu i saken.
Mangeårig Ap-topp Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som i dag er sjef i Norsk olje og gass, etterlyser kunnskapsinnhenting.
– Vi mener det hadde vært klokt å skaffe kunnskap om de områdene som er utenfor Lofoten og Vesterålen og mener generelt at det er klokt å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag før man treffer beslutninger. Vi registrerer at det i dagens Storting er et stort flertall som mener det, sa han til NTB i vinter.
– Nei, partiprogrammet gjelder. Så er det debatt i partiet. Det er naturlig i en slik sak, sier han til Dagsavisen.
– Men i realiteten har regjeringen lagt ethvert alternativ for virksomhet til side. Da er det ikke uventet at folk i Nordland leter etter andre næringsalternativer, mener han.
På partilandsmøtet våren 2017 vedtok Ap et kompromissforslag om petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja, etter betydelig strid. Ap gikk for å åpne for såkalt konsekvensutredning i området Nordland IV, mens spørsmålet ble utsatt for Nordland VII og Troms II. I tillegg skulle hele Vestfjorden og alt mindre enn 50 kilometer fra land i området fredes.
Torsdag meldte NRK at ni av elleve Ap-lag i Nordland sier nei til konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen.
Samtidig gikk ordfører Tove Mette Bjørkmo (Ap) i Sortland kommune ut og mente det var på tide å skrinlegge planene,
– Legg oljesaken død. Hvorfor skal Ap bruke tid og ressurser på å kjempe for en tapt sak? Verken befolkningen eller fiskerinæringen vil ha olje i Lofoten og Vesterålen, sa hun til NRK.
Arbeiderpartiets fylkeslag oljefylket Rogaland gir opp håpet om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, skriver Klassekampen. Det går derfor mot nei på Arbeiderpartiets landsmøte neste vår.
Dermed er det bare Høyre og Fremskrittspartiet som er for å åpne områdene. Da Venstre gikk inn i regjeringen, ble ballen blitt lagt midlertidig død, eventuelt blitt kastet over på Arbeiderpartiets banehalvdel.
Det har derfor vært knyttet en stor spenning til hvilken avgjørelse Arbeiderpartiet ville lande på. I går gikk Bjørnar Skjæran, fylkesleder i Nordland Arbeiderparti, ut i NRK og kalte saken for «en død hest».
I dagens Klassekampen følger et annet oljevennlig fylkeslag, Rogaland Ap, opp.
– Ting endrer seg. Vi skal ikke være populister, men nå har det etter det jeg forstår vokst frem en holdning i Nordland om at oljeaktivitet i Lofoten er noe man ikke ønsker. I stedet vil de utvikle de ressursene de har, sier Stanley Wirak, leder i Rogaland Arbeiderparti til Klassekampen.
– Jeg er der nå at jeg vil lytte til landsdelen selv, og det har jeg egentlig alltid ment. Dette må selvsagt bli vedtatt på landsmøtet, men partiet lytter jo. Jeg tror at dette blir en løsning alle kan leve med, fortsetter Wirak.
Debatten som nå pågår internt i partiet kan ende med nei til oljeutvinning, melder NRK.
– Stemninga ute blant velgerne har lenge vært negativ til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Norge sammen med resten av verden er inne i et grønt skifte. Bærekraftig utvikling har aldri vært viktigere, sier ordfører Tove Mette Bjørkmo (Ap) i Sortland kommune.
I vinter har ti fylkeslag i Ap sagt nei til oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Forrige uke kom også Bodø med et klart nei.
– Legg oljesaken død. Hvorfor skal Ap bruke tid og ressurser på å kjempe for en tapt sak. Verken befolkningen eller fiskerinæringen vil ha olje i Lofoten og Vesterålen, sier Bjørkmo.
Hadsel Ap og Nordland Ap er de to lokallagene som sier ja til konsekvensutredning
Partileder Jonas Gahr Støre sa forrige uke at han ønsker den interne debatten velkommen, men understreket at han fortsatt står på formuleringene i partiprogrammet, om delvis vern og at deler skal konsekvensutredes.
Ap-leder Jonas Gahr Støre har ikke noe imot at det nå pågår en debatt i partiet som kan ende med nei til oljeutvinning utenfor Lofoten. I vinter har ti fylkeslag i Ap sagt nei til oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Denne uken kom også Bodø ut med et klart nei. – Den utviklingen du beskriver peker i én retning, så må de i partiet som har et annet syn, møte det i debatten. Partiets...
Source
Senterpartiets programkomité ønsker ikke noen mellomløsning, og sier enstemmig nei til olje- og gassvirksomhet i Lofoten, Vesterålen eller utenfor Senja.
Innlegget Sp støtter ikke Aps Lofoten-kompromiss dukket først opp på Petro.no.