Det viser en opptelling VG har gjort, etter at 10 av fylkeslagene har vedtatt enten varig vern av hele området eller sagt nei til konsekvensutredning. Opptellingen baserer seg på at delegatene fra de ti fylkene stemmer i tråd med vedtakene.
I 2017 gikk partiet inn for å verne mesteparten av Lofoten, Vesterålen og Senja, men åpne for konsekvensutredning av området kalt Nordland 6 sør for Lofoten og utsette beslutningen om områdene Nordland 7 og Troms 2.
Bare fylkeslagene i Telemark, Agder, Rogaland, Vestland og Finnmark står fast på kompromisset fra 2017. De har til sammen 86 delegater på landsmøtet.
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har så langt mandag ikke vært tilgjengelig for å kommentere vedtakene på fylkesårsmøtene.
I helgen advarte Fellesforbundets leder Jørn Eggum, som talte på årsmøtet i Trøndelag Ap, sterkt mot å endre kompromisset.
– Etter min mening kan Arbeiderpartiet aldri gå inn for å legge ned arbeidsplasser og bygge ned industri. Å ta vare på ressurser både på land og i havet kjennetegner norsk arbeiderbevegelse. La oss ikke skape unødvendig usikkerhet om Arbeiderpartiets oljepolitikk, sa Eggum.
Til tross for advarslene, vedtok Trøndelag Ap et nei til konsekvensutredning.
Forslaget om å gå bort fra kravet om åpning for konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja ble vedtatt under partiets årsmøte denne helgen.
Dermed følger Bergen Ap samme trend som i en rekke av fylkeslagene som allerede har snudd i det betente spørsmålet.
Nyvalgt leder, Geir Steinar Dale, legger ikke skjul på at det internt i lokallaget har vært mye diskusjon rundt om det bør åpnes for letevirksomhet.
Fisk og klima
Likevel gikk et overveldende flertall av Bergen Aps medlemmer lørdag imot partiets eget program, der det åpnes for konsekvensutredning med delvis vern av de sårbare områdene.
– Oljenæringen har dannet grunnlaget for enorm velstandsvekt, og vil gjøre det i mange år fremover. Når vi nå sier nei, handler det både om forpliktelser til å redusere klimautslipp i Parisavtalen, og at dette er et yndet gyteområde. Vi vil ikke risikere fiskeriressursene, sier Dale.
Dersom Arbeiderpartiet skulle snu på landsmøtet i april, vil det for første gang være stortingsflertall for å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt.
Delte meninger i LO
Hensynet til fremtidige arbeidsplasser har vært et av de mest sentrale argumentene i den interne diskusjonen i Ap.
Dette var også et stridstema under LO-kongressen i 2017, der forslaget om å gå inn for et varig vern av områdene er blitt møtt med stor skepsis fra en rekke fagforbund.
Leder i Bergen og omland LO, Mads W. Kleven, mener det er synd at Arbeiderpartiet i Bergen ikke ønsker å søke ny kunnskap i form av en konsekvensutredning.
Han frykter ringvirkningene kan bli negative med tanke på å sikre fremtidige arbeidsplasser.
– Det snakkes om et grønt skifte, men det blir ikke påpekt hva arbeidsplassene skal være. Dette må fylles med innhold for at de som står i jobbene skal føle sikkerhet og at de som skal levere tjenester har forutsigbarhet til å investere i ny teknologi. For vestlandsfylkene går en betydelig del av det vi driver med inn mot dette feltet, sier Kleven.
Han legger til at nye arbeidsplasser og ny teknologi hovedsakelig springer ut fra allerede eksisterende bedrifter.
– Burde stått fast
I Arbeiderpartiets partiprogram fra 2017–2021 heter det at konsekvensutredningen av Nordland 6 skal «avklare hvilke deler som eventuelt kan åpnes for olje- og gassvirksomhet, og hvilke deler som bør unntas».
Kleven mener Bergen Ap burde valgt å stå fast ved dette vedtaket i stedet for å snu midt i perioden.
Hva Arbeiderpartiet til slutt lander på blir trolig avgjort på landsmøtet som holdes fra 4. til 7. april i Folkets Hus i Oslo.
Les også: Oljefritt Lofoten, Versterålen og Senja
Vedtaket ble gjort sent lørdag kveld på et ekstraordinært møte i Nordland Ap for å vedta programmene for fylkesvalget til neste høst. Et overveldende flertall i fylkespartiet sa ja til å legge bort kravet om konsekvensutredning i sitt partiprogram for 2019.
– Vi har gjort et historisk vedtak – et vedtak for fisken og framtida, sier ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Vågan, Lena Amalie Hamnes, til NRK.
Også leder i Nordland Arbeiderparti, Bjørnar Skjæran, har vært imot å utrede oljeboring i Lofoten.
– Denne saken om konsekvensutredning ønsker vi å legge bort. Vi har andre store og viktige saker når vi nå skal bygge framtidas Nordland. Vi kan ikke bruke mer ressurser på denne saken, sier Skæran.
Bodøs ordfører Ida Maria Pinnerød sier til Avisa Nordland at hun sakte, men sikkert har snudd i saken. I sommer kom hun fram til at det riktige var å si nei. Få Facebook skriver hun blant annet at «I dag har vi i Nordland Arbeiderparti flyttet politikk”.
– Dramatisk
Frps Terje Halleland, som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, mener vedtaket innebærer en «dramatisk endring» av Arbeiderpartiets oljepolitikk.
– Nå ønsker ikke lenger Ap at utviklingen i petroleumsnæringen skal basere seg på kunnskap, men på følelser, skriver han i en epost til NTB.
Han mener at vedtaket er helt uholdbart å forholde seg til for oljenæringen, som er avhengig av store investeringer og inntjening over en lang tidshorisont.
– At Nordland samtidig vil pålegge petroleumsnæringen langt større og varige ringvirkninger og arbeidsplasser i sin landsdel, viser at det er et politisk parti som har forlatt virkeligheten, sier Halleland.
Hans partikollega Roy Steffensen mener vedtaket ikke er til å forstå.
– Olje- og gassnæringen har vært et eventyr for mitt fylke Rogaland, men også for Norge. Det har bidratt til vekst, velferd, verdiskapning og hundretusenvis av lønnsomme arbeidsplasser langs hele kysten. Arbeiderpartiet i Nordland sier nå nei takk til å til og med finne ut om det er mulig for dem å oppleve det samme som Rogaland. Uforståelig, sier Steffensen.
I strid med vedtak
Vedtaket i fylkespartiet er stikk i strid med Aps landsmøtevedtak fra 2017.
På Aps landsstyremøte i vår ble vedtaket omgjort til at man skulle åpne områdene sør for Lofoten for en utredning, men verne områdene nord i Lofoten, Vesterålen og Senja.
I august snudde imidlertid flere lokallag i Nordland Ap i saken og ville nekte all utredning, også sør for Lofoten, og i september viste en meningsmåling at et flertall av Ap-velgerne i Nordland er helt imot en konsekvensutredning.
Debatten som nå pågår internt i partiet kan ende med nei til oljeutvinning, melder NRK.
– Stemninga ute blant velgerne har lenge vært negativ til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Norge sammen med resten av verden er inne i et grønt skifte. Bærekraftig utvikling har aldri vært viktigere, sier ordfører Tove Mette Bjørkmo (Ap) i Sortland kommune.
I vinter har ti fylkeslag i Ap sagt nei til oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Forrige uke kom også Bodø med et klart nei.
– Legg oljesaken død. Hvorfor skal Ap bruke tid og ressurser på å kjempe for en tapt sak. Verken befolkningen eller fiskerinæringen vil ha olje i Lofoten og Vesterålen, sier Bjørkmo.
Hadsel Ap og Nordland Ap er de to lokallagene som sier ja til konsekvensutredning
Partileder Jonas Gahr Støre sa forrige uke at han ønsker den interne debatten velkommen, men understreket at han fortsatt står på formuleringene i partiprogrammet, om delvis vern og at deler skal konsekvensutredes.
Det er et flertall i programkomiteen som nå tar til orde for å snu i spørsmålet om sårbare havområder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal være tilgjengelige for oljeindustrien, melder NRK. Leder Daniel Skjevik-Aasberg for programkomiteen for klima og miljø framhever behovet for vekst i fremtidsrettede grønne næringer og ikke risikabel oljevirksomhet.
Han påpeker at dyre- og plantelivet i områdene er svært sårbart for oljeutslipp, og siden sokkelen ligger nære land, er det fare for at olje fra et utslipp ikke brytes ned før den treffer land. Det er en unødvendig risiko å ta når konsekvensene er så fatale, og det finnes andre områder å lete eter olje i, mener Skjevik-Aasberg.
Helomvendingen kommer etter at ungdomspartiet i 2010 vedtok å gå inn for konsekvensutredning.
– Det har vært mange tiår med kunnskapsinnhentinger, utredninger og konsekvensutredninger. De siste tolv årene har vi fått over 90 rapporter. Det er ikke faglig forsvarlig å tillate risikoen for oljeutslipp i disse områdene og da synes jeg man bør droppe tanken og lytte til ekspertene, sier Skjevik-Aasberg.
Det er uansett landsmøtet i slutten av juni som får siste ord i saken, og som fatter endelig vedtak. Skjevik-Aasberg ønsker «en god debatt» og medgir at «det blir veldig spennende å se» hva flertallet på landsmøtet til sommeren faller ned på.
– Personlig håper jeg landsmøtet vil være med på at det er andre muligheter for Lofoten, Vesterålen og Senja, sa han da han var gjest i Politisk kvarter på NRK fredag.
Ut fra tallmaterialet øker motstanden i hele landet, i alle aldre og hos velgere i nesten alle partier. Den siste målingen viser et markant byks i oljemotstandernes favør fra høsten 2016 til våren 2017. 58 prosent vil nå at oljen skal bli liggende, mens 27 prosent vil utvinne, skriver Bergens Tidende. Rundt 4.000 personer har svart på spørsmålet om oljeboring.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) mener nasjonale hensyn bør veie tyngst i striden om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen.
– Dette handler om verdiskaping, arbeidsplasser og ikke minst inntekter til finansiering av velferden vår, sier han.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norsk medborgerpanel
Følger holdningene til deltakerne over tid og består i dag av over 6000 respondenter.
Forsker på samfunnsutfordringer som klima, ekstremisme, helse, integrering og ulikhet.
Opprettet i 2012. Finansiert av Bergens forskningsstiftelse og Universitetet i Bergen.
Nettsider: uib.no/medborger og digsscore.uib.no
Tallene fra Norsk medborgerpanel viser at to av tre spurte i Nord-Norge sier nei. Også majoriteten av vestlendingene vil verne (57 prosent), men motstanden er mindre enn i nord.
Blant dem som stemte Høyre i 2013, er det for første gang nå flere som vil verne enn utvinne i Lofoten og Vesterålen (45 mot 41 prosent). Fremskrittspartiet er det eneste partiet med flest oljetilhengere, men flertallet krymper (46 ja mot 41 prosent nei).
Det var en thriller av en avstemning som fant sted i EU-parlamentet i Strasbourg torsdag ettermiddag.
Ingen våget spå utfallet på forhånd, og det ble meldt om betydelige splittelser innad i partigruppene. Men til slutt ble det seier for Norge, som har kjempet i lettere panikk de siste ukene for å få strøket de mest kontroversielle formuleringene.
Det var en resolusjon om Arktis som kom opp til avstemning.
To steder i teksten ble det oppfordret til et framtidig forbud mot oljeboring i Arktis. Begge de to formuleringene ble nedstemt.
EU-parlamentet valgte likevel å beholde et krav om forbud mot oljeboring nord for iskanten. Også denne formuleringen har irritert norske aktører, selv om den er i samsvar med gjeldende norsk politikk.
EU-parlamentets resolusjon er ikke bindende, men som en politisk meningsytring å regne.
I en ny meningsmåling er nærmere 50 prosent av de spurte negative til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Innlegget Motstand mot oljeboring i Nord-Norge dukket først opp på Petro.no.
