Kategoriarkiv: Frp

Sandberg vil åpne for flere kvoter for sjarkeiere

Mens man pa? de større båtene kan kjøpe opp kvoter og samle dem pa? færre båter, har sjarker kun hatt muligheten til å kjøpe én kvote. Nå vil fiskeriministeren endre struktureringen, skriver Klassekampen. – Kvotesystemet skal bidra til at fiskeressursene forvaltes og høstes pa? en effektiv måte, til beste for samfunnet, sier Sandberg, som møter stor motstand langs kysten. Fiskekjøper Olaf Pedersen i selskapet Glea i Lofoten kaller forslaget katastrofalt. Han frykter at mange av dagens eldre sjarkeiere blir fristet til a? selge seg ut av næringen, og at unge fiskere ikke får råd til a? kjøpe kvotene. Han får støtte fra Fylkesutvalget i Finnmark som ber Sandberg trekke forslaget. Fylkesråd Johnny Ingebrigtsen (SV), som selv er fisker, mener forslaget vil ramme distriktene og at fiskerettighetene havner blant dagens fiskeri-milliardærer, og kanskje i utlandet. I Tromsø lanserer Kystens tankesmie AS en alternativ plan der sjarkene får større kvote, og at tilgangen til fiskeressursene spres langs hele kysten. Sandberg skal ha åpne møter i Nord-Norge, på Vestlandet og på Sørlandet i løpet av juni.

FrP-topp vil ha oljeboring i Skagerak

Oljeboring i Skagerrak vil skape et industrieventyr på Sørlandet, mener Frps toppkandidat i Vest-Agder, Gisle Meininger Saudland. – Jeg vil skape et industrieventyr på Sørlandet, slik som i Stavanger. Det unner jeg virkelig Vest-Agder og Sørlandet. Spesielt nå i disse tider, der vi sliter litt på Sørlandet, sier Saudland til NRK. Saudland presenterte forslaget under en tale på Vest-Agder Frps nominasjonsmøte lørdag. Der ble han ble valgt til førstekandidat ved stortingsvalget neste høst. Men oljeboring i Skagerrak sitter trolig langt inne på Stortinget. I 2013 sa den rødgrønne regjeringen nei fordi dette ses på som et sårbart område med betydelige miljøverdier nær land. Olje- og energiminister Tord Lien ba i august oljeselskapene nominere en rekke stengte områder langs hele kysten, blant annet nettopp Skagerrak. I september måtte han trekke de omstridte utlysningskartene for den 24. konsesjonsrunden tilbake fordi områdene er unntatt fra oljevirksomhet. Hos Greenpeace blir utspillet sett på som useriøst og et uttrykk for desperasjon. (©NTB)

Frp og Sp i drivstoff-duell

Å gjøre det dyrere å fylle diesel og bensin er urettferdig overfor dem som ikke har noe alternativ til bil, hevder Senterpartiet. Men «distriktspartiet» har selv foreslått å øke avgiftene. I Senterpartiets alternative budsjett for 2016 økes veibruksavgiften med 29 øre for bensin og 20 øre for diesel. Til sammenligning har regjeringen til nå kun prisjustert avgiftene, bortsett fra i 2015, da de sto stille. – Det var aldri planen at vårt forslag skulle øke pumpeprisen, sier Senterpartiets Geir Pollestad til NTB. Han viser til at Senterpartiet foreslo å fjerne veibruksavgiften på biodrivstoff tilsvarende, noe som ville gitt «grønnere» diesel og bensin til samme pris. Ikke tillatt Problemet er at et slikt grep ifølge Finansdepartementet er i strid med EØS-avtalen. – ESA tillater ikke at man fjerner veibruksavgiften på biodiesel fordi man da har dobbel virkemiddelbruk, både innblandingskrav og avgiftsfritak. Det fører i neste omgang til tilbakebetaling av statsstøtte, noe som rammer næringslivet, sier statssekretær Jørgen Næsje (Frp) til NTB. – Da blir jo spørsmålet om Sp fortsatt vil øke veibruksavgiften om man ikke kan fjerne veibruksavgiften på biodiesel, eller om Sps grønne skifte bare er en bløff, framholder han. Økte priser Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) la fredag fram regjeringens opplegg for det grønne skatteskiftet. Sentralt står en økning i veibruksavgiften på 15 øre for bensin og 35 øre for diesel, noe Senterpartiet heftig har kritisert. – Vi foreslo ikke avgiftsøkninger i fjor som ville ha påvirket pumpeprisen for folk, slik Frps avgiftsøkning i år gjør. Frp bør være mer opptatt av å holde sine egne valgløfter enn å feiltolke Senterpartiets politikk, sier Pollestad. Lederen av Stortingets næringskomité sier forslaget ikke ville ha blitt gjennomført dersom kontrollorganet ESA ikke hadde godkjent opplegget. – At Frp mener vi skal legge oss på rygg for EU og akseptere høyere avgifter for folk, samt at vi ikke når klimamålene får stå for deres egen regning, sier han. Stort spenn En oversikt Finansdepartementet har utarbeidet for NTB viser hvordan opposisjonspartiene har prioritert drivstoffavgiftene i sine alternative budsjetter for i år. Arbeiderpartiet er mest forsiktig. CO2-avgiften ble prisjustert med 3 øre for begge drivstofftyper, mens veibruksavgiften på bensin sto stille. For diesel ble avgiften økt med 25 øre. Samarbeidspartiene KrF og Venstre slås ofte i hartkorn, men de alternative budsjettene viser at KrF er mer forsiktig enn sin samarbeidspartner. For der Venstre tar til orde for en økning på 50 øre for bensin og 96 øre for diesel, legger KrF kun 10 øre på bensin og 20 øre på diesel.

Åpent for oljesøknader i maritimt verneområde

Regjeringens kart over mulige leteområder for olje og gass går gjennom et område på Jæren som ble fredet tidligere i sommer, skriver VG. Jærkystens marine verneområde på 124 kvadratkilometer ble vernet av regjeringen i en kongelig resolusjon fra 17. juni i år. Oljekartet ble utlyst 29. august. – Dette er ytterst pinlig for statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tord Lien. Men det viser også en grov systemsvikt. Hvor kort hukommelse har de egentlig, spør generalsekretær Nina Jensen i WWF til avisen. 24. konsesjonsrunde har skapt furore, og olje- og energiminister Tord Lien (Frp) måtte i forrige uke trekke utlysningskartene tilbake. Bakgrunnen var at han hadde åpnet for områder som ifølge regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og KrF ikke skal åpnes for noen petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden. Men området utenfor Jæren ligger fortsatt inne i kartet. I forskriften som regjeringen har vedtatt for Jærkysten marine verneområde, står det at området er vernet mot konstruksjoner på havbunnen, rørledninger og oppankring. Klima og miljøminister Vidar Helgesen (H) bekrefter at verneområdet strekker seg inn i blokkartet for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen, men sier at innen verneområdet er det verneplanen som har forrang, noe også Lien bekrefter i en epost til VG.

Lien fjerner Lofoten og Møre fra 24. konsesjonsrunde

Miljøbevegelsen jubler over at olje- og energiminister Tord Lien (Frp) gjør full retrett om Lofoten og Møre. Det ble bråk da bransjenettstedet Upstream onsdag meldte at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre er del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde. Venstre anklaget olje- og energiministeren for å bryte samarbeidsavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene, og miljøbevegelsen karakteriserte saken som en «krigserklæring» og en «snikåpning». Skape ro Torsdag opplyste departementet at de snur i saken og har presisert overfor oljeselskapene at de ikke lenger ønsker å motta nominasjoner på disse blokkene «for å skape ro rundt denne viktige konsesjonsrunden». – Som ved tidligere konsesjonsrunder, vil begrensningene fra forvaltningsplanene og forpliktelsene regjeringen har overfor samarbeidspartiene bli fulgt opp også i 24. runde. For å unngå videre spekulasjon om noe annet, har oljeselskapene i dag fått beskjed om at vi ikke ønsker å motta nominasjoner i blokker som aldri har vært aktuelle å utlyse i runden, skriver Lien på departementets nettside. Lien opplyser at grunnen til at departementet først åpnet for å nominere også disse områdene, var at de ønsker «mest mulig kvalitetskunnskap om geologien lokalt og regionalt for å sikre god utforskning og ressursforvaltning». – Derfor valgte departementet å ikke begrense kunnskapsinnhenting i det opprinnelige nominasjonsbrevet, opplyser Lien. Et kraftig varsku Venstres nestleder Ola Elvestuen reagerte sterkt onsdag da nyheten om nominasjonene ble kjent. Til NTB fastslo Elvestuen at å legge til rette for oljevirksomhet i disse områdene ikke er i tråd med samarbeidsavtalen. Nå er han fornøyd med snuoperasjonen. – Det er bra at de har reagert så raskt, og i tråd med den enigheten vi har fra tidligere. Det er et godt grunnlag for at vi også kan ha en enighet fremover, sier Elvestuen til VG. Miljøbevegelsen er svært fornøyd med Liens retrett: – Dette viser at folkelig motstand virker, sa Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge. – Dette bør være et kraftig varsku til alle dem som forsøker å få åpnet Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet. Vi kommer aldri til å gå med på en snikåpning, eller at deler av området blir gjort tilgjengelig for oljeindustrien, slik regjeringen nå forsøkte å gjøre, sier Silje Ask Lundberg, fungerende leder i Naturvernforbundet, om Liens snuoperasjon

Hagen advarer Frp-lederen mot å øke bensinavgiften

Tidligere Frp-formann Carl I. Hagen spår at velgerne vil straffe partiet dersom bensinavgiften øktes med mer enn 10-15 øre, selv om det skjer i bytte mot at andre avgifter reduseres. Hagen sier til VG at det er prinsipielt feil av regjeringen å forhandle med Venstre og KrF i forkant av at forslaget til neste års statsbudsjett legges fram. Det gir for mye makt til de to småpartiene, ifølge Frp-veteranen. – Siv og Erna bør be dem dra pokker i vold. Jeg frykter for Frps oppslutning dersom regjeringspartiene nå lar seg diktere av Venstre og KrF til å øke bensinavgiftene, kanskje med flere kroner slik noen snakker om, sier Hagen med adresse til finansminister og Frp-leder Siv Jensen og statsminister og Høyre-leder Erna Solberg. Hagen viser til at kampen for lavere drivstoffavgifter har vært en rød tråd gjennom Frps historie. I 1986 sa Hagen nei til en økning av bensinprisen. Regjeringen til Kåre Willoch (H) gikk av og Gro Harlem Brundtland (Ap) overtok. Forhandlingene om et grønt skatteskifte, som de fire borgerlige partilederne innledet i statsministerboligen torsdag kveld, har Hagen lite til overs for. – Høyre og Frp må legge fram sitt budsjett, og så forhandle i Stortinget etterpå. Så får de heller stille kabinettsspørsmål og tvinge småpartiene til å velge side om de ikke blir enige. Om småpartiene heller vil ha Ap og Jonas Gahr Støre, så får de vise det nå. Jeg er så lei av at Venstre og KrF får stor uttelling, men nekter å stille opp på regjeringens side når det virkelig gjelder, sier Hagen.

Regjeringen vil ha svar på om fibermarkedet fungerer godt nok

Mørk fiber kan bli en ny vekstnæring i Norge. – Norge har et godt utgangspunkt for etablering og drift av grønne datasentre. Nå har vi bestilt en kartlegging og vurdering av markedet for mørk fiber, som et ledd i arbeidet med å legge til rette for en ny vekstnæring, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (avbildet). Samferdselsdepartementet gir nå Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i oppdrag å kartlegge og vurdere markedet for mørk fiber. Mørk fiber innebærer at kunden får tilgang til fiber som ikke er lyssatt, og kun leier fiber og selv kobler til ønsket utstyr i begge ender. I oppdraget heter det at Nkom blant annet skal analysere tilbudet og etterspørselen for mørk fiber og vurdere om det er behov for tiltak som legget til rette for et mer velfungerende marked. Oppdraget skal gjennomføres i perioden august til november 2016. – Tilgang til mørk fiber er viktig for videre fremvekst av grønne datasentre. I ekomplanen som vi har lagt frem, peker vi på at sikre og robuste kommunikasjonstjenester er avgjørende for at Norge skal tiltrekke seg store datasentre. – Jeg merker meg at Norge nå i en oversikt fra konsulentselskapet Cushman & Wakefield rangeres som et av verdens beste land å etablere datasentre i. Det er blant annet infrastruktur og tilgjengelig båndbredde mot utlandet som er avgjørende for denne rangeringen. Vi ønsker likevel å se nærmere på om markedet fungerer optimalt, eller om det kan være behov for målrettede tiltak. – Norge har et effektivt kraftmarked, god forsyningssikkerhet, kjølig klima og høyt utdanningsnivå. Alt dette er med på å gjøre Norge attraktivt for internasjonal dataindustri. Regjeringen har tidligere lagt til rette for etablering av datasentre ved at elavgiften for slike sentre er redusert, sier samferdselsministeren. Fiberforbindelser med høy kapasitet mellom Norge og utlandet er også med på å sikre økt kapasitet og større robusthet i ekomnettet generelt. Bakgrunn I Stortingsmelding om digital agenda for Norge  (Meld. St. 27 (2015-2016)) fremgår det at det skal foretas en kartlegging av etterspørsel etter og tilgjengelighet til infrastruktur som kan nyttiggjøres av store datasentre. Dette er et ledd i arbeidet med å vurdere hvordan det kan legges til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom etablering av fiberkabler til utlandet for å styrke grunnlaget for store datasentre og annen databasert næringsvirksomhet i Norge. Datasentre er en ny næring som er i sterk vekst på verdensbasis. Det er behov for tilgang til flere fiberforbindelser og uavhengige føringsveier til kontinentet for å kunne legge til rette for etablering av flere grønne datasentre i Norge. Økende avhengighet av elektronisk kommunikasjon fører også til behov for høyere krav til sikkerhet og robusthet på transmisjonsløsninger, både innen Norge og mellom Norge og utlandet. Tiltak for etablering av flere fiberforbindelser er derfor viktig også ut fra et konfidensialitets- og tilgjengelighetsperspektiv. Foto: International Transport Forum

Samferdselsministeren vil ha oljevernsenter i nord

Vi må ta godt vare på havområdene, og samtidig sikre at vi kan takle eventuelle ulykker i fremtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.  Regjeringen er nå et steg nærmere å etablere et miljø- og oljevernsenter i Lofoten og Vesterålen. – Det må jobbes forebyggende. Vi må ta godt vare på våre havområder, og samtidig sikre at vi er i stand til å takle eventuelle ulykker i fremtiden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). Han fikk søndag overlevert en såkalt midtveisrapport om utredningen av et oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen. Sekretariatet startet sitt arbeid i januar 2016. – Midtveisrapporten gir en oversikt over arbeidet til nå, og skal være et grunnlag for å vurdere hvilke oppgaver og tema som skal utredes videre neste halvår, sier Solvik-Olsen. Samferdselsdepartementet har invitert til et åpent høringsmøte i Bodø 11. august 2016, der det er mulig å gi innspill i forkant av den politiske behandlingen.