Miljøpartiet De Grønne (MDG) mener statsråden har feilinformert Stortinget og ba kontroll- og konstitusjonskomiteen om å åpne sak.
I fjor ble det avdekket at Oljedirektoratet i konsekvensutredningen feilberegnet prognosene for framtidige inntekter fra Barentshavet Sørøst med over 100 milliarder kroner. Beslutningen om å gi tillatelse til oljeleting i området ble tatt av Stortinget i 2013, da de rødgrønne hadde flertall.
MDG mener imidlertid Søviknes har ansvar for ikke å ha rettet opp i manglene i konsekvensutredningen og sørget for korrekt informasjon til Stortinget.
Sendes til fagkomiteen
Men kontrollkomiteen mener saken hører naturlig hjemme hos energi- og miljøkomiteen, som har til behandling en sak om utbygging og drift av Johan Castberg-feltet.
– Komiteen kan eventuelt følge opp saken i etterkant av behandlingen i komiteen, skriver kontrollkomiteens leder Dag Terje Andersen (Ap) i et brev til MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes.
Stoknes mener beslutningen stinker av «oljekameratskap» og anklager komiteen for ansvarsfraskrivelse.
– Her har trolig både Arbeiderpartiet og Senterpartiet sett at dette potensielt kan ramme deres egne folk, som tross alt åpnet Barentshavet Sør-øst med daværende oljeminister Ola Borten Moe. Dette til tross for at kontrollsaken går på Søviknes, som ikke har løftet en finger for å rette opp i feilene fra den forrige regjeringen.
Etter at olje- og energiminister Terje Søviknes holdt avslutningsforedraget på enerWE Communication Conference i forrige uke, tok vi en prat med ham for å høre hans syn på Acer-debatten og diskusjonen rundt utenlandskablene.
– Det er en debatt som krever at man er på banen, der kraftbransjen selv sammen med politikerne må formidle fakta, sier Søviknes.
Han trekker frem at Norges vannkraft er et gode som vi kan tjene gode penger på å tilby til resten av Europa.
– Det at vi har en regulerbar vannkraft passer perfekt til nye fornybare energikilder i Europa, sier Søviknes.
Han legger til at utenlandskablene også gjør det mulig for Norge å importere kraft når den er billig.
– Vi kan i praksis importere overskuddskraft billig, nesten gratis – og av og til gratis, gjennom kablene og eksportere regulerbar vannkraft når prisene i Europa er høye. Dermed blir det en vinn-vinn situasjon for det norske samfunnet og innbyggerne i landet, sier Søviknes.
Når det gjelder debatten rundt Acer og den tredje energipakken til EU, så mener olje- og energiministeren at bransjen må være mer aktive og komme på banen ved neste korsvei når den fjerde energipakken kommer.
– De må absolutt være på banen og synliggjøre verdiskapingen og de mulighetene som ligger i norsk fornybarnæring, sier Søviknes.
Søviknes mener vi har mye å være stolt av i den norske kraftbransjen, og at vi har et helt unikt utgangspunkt takket være vannkraften.
– Vi har alt å være stolt av med den historien vi har. Det er er ytterst få land som har overskudd av fornybar kraft. Vi har et helt annet startpunkt når det kommer til den store energitransformasjonen som nå skjer, sier Søviknes.
I forrige uke stilte olje- og energiminister opp på enerWE Communication Conference for å avslutte dagen med et foredrag om kommunikasjon i energibransjen.
I løpet av denne dagen ble det blant arrangert en paneldebatt med NRK, Norsk olje og gass, samt DNB, der det ble diskutert hvorvidt olje- og energibransjen fikk den oppmerksomheten den fortjener. Debatten tok utgangspunkt i en rapport fra Medietilsynet som viser at bare 0,9 prosent av artiklene på NRK.no handler om olje- og energibransjen.
Vi spurte olje- og energiministeren om han mener at bransjen får den oppmerksomheten den fortjener av norsk presse.
– Alle får det de fortjener. Det nytter ikke å peke på media og skylde på de, sier Søviknes til enerWE.
Han mener samtidig at olje- og gassbransjen har mye å være stolt av, men at bransjen kanskje ikke har vært flink nok til å vise frem mulighetene som de unge har innen olje og gass.
Søviknes mener bransjen med fordel kan bli litt mer aktive.
– Bli litt mer offensive og ta del i de offentlige debattene, sier Søviknes.
Når olje- og energibransjen argumenterer for sine syn, er det gjerne i faktatunge presentasjoner. Søviknes mener det er viktig, men han savner en tilnærming der det blir tydeligere for folk flest hva det betyr for dem.
– Faktaene er ekstremt viktige å få frem, men de må formidles på en måte som angår folk i hverdagen, sier Søviknes.
Han oppfordrer flere selskaper til å komme på banen og delta i samfunnsdebatten.
– Jeg mener at selskapene i bransjen må tenke gjennom sin kommunikasjonsstrategi og bli flinkere til å være med i det offentlige ordskiftet. De må vise frem hva de skaper av arbeidsplasser, sier Søviknes.
Se hele videointervjuet med olje- og energiminister Terje Søviknes øverst i artikkelen.
– Det stemmer ikke at de fem fagforeningene i Statoil stiller seg bak et navnebytte. Jeg ble ganske opprørt da olje- og energiministeren uttalte dette, sier Anne Kristi S. Horneland, klubbleder Industri Energi Statoil Stavanger, til Aftenbladet.
Hun reagerer på at Søviknes under høringen om navnebyttet på Stortinget torsdag sa dette:
– Når det gjelder de tillitsvalgte, er jeg blitt opplyst at alle de fem foreningene i Statoil, både Industri Energi, Safe, NITO, Tekna og Lederne støtter styrets forslag om å bytte navn fra Statoil til Equinor, sa Søviknes.
Opprinnelig viste også Statoil til støtte fra de fem nevnte foreningene, før dette ble korrigert til støtte fra alle de syv sentrale tillitsvalgte i foreninger som organiserer ansatte i Statoil – Industri Energi, SAFE, NITO, Tekna og Lederne.
– Fryktelig merkelig
Horneland mener saken splitter mer enn den samler.
– Det er veldig mange ansatte som synes dette navnevalget er fryktelig merkelig, sier hun.
– Statoil-navnet er solid og åpner dører internasjonalt. Så kastes det på båten for et intetsigende navn. Selv når mine britiske kolleger legger godviljen til, forbinder de «equi»-delen av navnet mest hester, sier Horneland.
Hun har oppfordret medlemmer til å bruke retten til å stemme over forslaget på generalforsamlingen 15. mai på Forus. Drøyt 5000 Statoil-ansatte er organisert i Industri Energi i Statoil.
– Det eneste håpet vårt er at dette utredes ordentlig før saken kommer opp for Stortinget 3. mai, men vi som er imot, kommer til å si fra om det under generalforsamlingen, sier hun.
– Etter krav fra oss, ble saken også løftet opp på bedriftsforsamlingen, sier hun.
– Selv opplever jeg at Søviknes er litt arrogant når han lener seg så totalt til Statoils styre og ledelse. Hvor er eierstyringen? Statoil forvalter jo ressurser på vegne av det norske folket, sier klubblederen.
Hun konstaterer at saken har skapt grobunn for frykt om at dette er første skritt på veien mot nedsalg, oppsplitting av selskapet «og det som verre er».
– Søviknes sier at dette ikke er noe mer enn et navnebytte, men folk tror ikke på ettersom ting har gått så fort og blitt bestemt i en veldig lukket prosess, sier hun.
Intern konflikt i Industri Energi
Per Steinar Stamnes, leder Industri Energi Statoil Sokkel, sier det er feil at Industri Energi støtter navnebyttet.
Han sier det er riktig at de konserntillitsvalgte ikke kom med motforestillinger mot et navnebytte på et eget møte kvelden før navnesaken ble offentlig kjent.
– Det er ikke behandlet internt hos Industri Energi Statoil, men er et personlig syn de har, sier han.
Han opplyser også at Industri Energi Statoil sine representanter i Bedriftsforsamlingen gikk imot navnebyttet i sist møte og fikk støtte fra de andre ansatterepresentantene og flere av de aksjonærvalgte representantene.
Han oppfatter Equinor som et ønske om å distansere seg fra både stat og olje.
Samme dag offentliggjorde Labråthen og Industri Energi Statoil at Equinor-forslaget kom som en stor overraskelse på ansatte og foreningens medlemmer og at Industri Energi i Statoil ikke har hatt noe ønske om å bytte ut Statoil-navnet.
Les hele saken på aftenbladet.no.
– Konsesjonssøknadene fra NorthConnect er for tiden ute på høring. Jeg vil ikke nå spekulere på utfallet av departementets konsesjonsbehandling, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB.
Departementet har bedt om en vurdering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) før søknaden behandles. Saken er nå på høring.
– Vi vil behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget, sier Søviknes.
Omstridt kabel
Spørsmålet om kraftkabelen mellom Peterhead i Skottland og Eidfjord i Hordaland griper rett inn i den betente striden om EUs tredje energimarkedspakke og den norske tilslutningen til energibyrået Acer.
Ap-leder Jonas Gahr Støre trosset LO, AUF, en rekke fylkeslag og flere enn hundre ordførere da han fikk landsstyret med seg på et ja. Forutsetningen var at en rekke «ufravikelige krav» skal innfris. Og Støre har gått langt i å antyde at disse kravene vil kunne sette en stopper for den omstridte sjøkabelen.
– Det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om NorthConnect skal bygges eller ikke, blir aktuelt. Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen NorthConnect-kabel, sa Støre til NTB da saken var oppe til behandling på Stortinget i mars.
Sier nei
Det er kraftprodusentene E-CO Energi, Vattenfall, Agder Energi og Lyse Produksjon som har gått sammen og etablert prosjektselskapet NorthConnect.
NVEs høring i saken avsluttes 15. april. Så langt har ni uttalelser kommet inn.
– Vi ønsker å motta innspill på hva høringspartene mener om tiltaket, er det godt nok utredet, bør det gis konsesjon og eventuelt på hvilke vilkår, opplyser seniorrådgiver Henrik Enevold i NVEs kommunikasjonsavdeling.
EL- og IT-forbundet er blant dem som har svart. Forbundet er i prinsippet for kraftutveksling mellom Norge og utlandet, men mener i likhet med LO sentralt at søknaden må avslås.
Usikkerhet
– Prosjektet innebærer en privatisering av kraftnettet. Kraftutveksling er bra, men skal være Statnetts ansvar alene. Andre aktører skal ikke ha kontroll over eksport og import av kraft i Norge, sier EL- og IT-forbundets leder Jan Olav Andersen til NTB.
Han mener det er knyttet stor usikkerhet til driften av kabelen og ansvarsdelingen mellom Statnett og kraftprodusentene.
– Statnett bygger to kabler til utlandet som er drift om få år. Nye kabler utover disse bør ikke bygges før vi har høstet erfaringer fra disse, sier Andersen.
Positiv til Statnett
Selskapet NorthConnect som står bak Skottland-kabelen er positiv til å få Statnett inn som investor, noe Aps Acer-forlik med regjeringen altså åpner for.
– Vi har vært forberedt på at det kunne bli aktuelt med samarbeidspartnere utover den eksisterende eierstrukturen. Å få inn Statnett vil være ok sett fra vår side, og vi er positive til å finne løsninger, sa selskapets styreleder Odd Øygarden til Klassekampen i forrige uke.
Statnett har så langt ikke ønsket å svare på spørsmål om det er aktuelt for selskapet å gå inn i NorthConnect-prosjektet.
