Odin Unmanned Surface Vehicle (USV) er på full fart mot en hindring, i form av en gummibåt plassert ut i testanlegget.
Ombord er det ingen som kan foreta den nødvendige unnamanøverne. Skipet er nemlig utstyrt med Kongsberg Gruppens nye system for ubemannede skip: K-Mate.
Se hva som skjer i videovinduet under. Video: Kongsberg Gruppen:
Fungerer på “alle” skip
– Autonomienheten K-MATE gjør ubemannet drift mulig nesten alle fartøyer som har et elektrisk grensesnitt til motor- og styresystemene, skriver Kongsberg Gruppen i en pressemelding.
Kollisjonsvern sørger for at fartøyet unngår hindringer i vannet som oppdages av avstandssensorer.
Ifølge kommunikasjonsdirektør Ove Ronny Richardsen vil systemet bli lagt ut for salg i løpet av neste år.
– Vi presenterer konseptet i år, men ser ikke for oss at vi kommersialiserer løsningen før i 2018, sier han.
Kan brukes på “Yara Birkeland”
Kongsberg Gruppen fikk internasjonal oppmerksomhet da de lanserte planene for Yara Birkeland tidligere i år. Flere døpte skipet for “Havets Tesla”.
– Det er mulig at dette systemet skal brukes på Yara Birkeland, men det er ikke helt avklart ennå, forklarer Richardsen.
Odin USV. Foto: Kongsberg Gruppen
Autonomi til sjøs er i vinden som aldri før. Nylig omtalte Sysla DNV GLs innovasjonsdirektør Bjørn Hauglands blogg på Huffington Post, hvor han tar presenterte visjonen om ubemannet sjømattransport.
Nylig meldte også Rolls Royce at de har store planer, og Siemens har uttalt at de tror Norge kan bli best i verden på ubemannede skip.
Hør podkasten vår med markedssjefen for Maritim i Siemens, her:
Podcast link
“Stappet” med teknologi
Ifølge pressemeldingen er K-MATE er en felles plattform for autonom drift av ubemannede og selvgående fartøy som leveres av Kongsberg Maritime.
Den kobles enten direkte til elektriske grensesnitt eller til systemet for fremdrift og styring ombord, gjennom en autopilot eller fartøyets dynamiske posisjoneringssystem. Dette gjør at den kan integreres i nesten alle fartøyer.
Selskapet skriver at K-MATE har en rekke selvgående funksjoner, som blant annet rutepunktsporing, AUV-sporing, moderfartøysporing, virtuelt anker og kollisjonsdeteksjon.
– Målet er å kunne tilby kundeservice uavhengig av når vi er på kontoret. Kunden skal få hjelp til å løse enkle problemer og få grunnleggende informasjon når som helst på døgnet hvilken som helst dag i året, sier Thomas Gundersen i Gudbrandsdal Energi.
Han viser til forskjellige undersøkelser hvor det går frem at forbrukere i større grad enn tidligere ønsker å ha tilgang på døgnkontinuerlig hjelp. Gundersen sier videre at «chatboten» skal være et supplement.
– Vi vil alltid ha mennesker å prate med som en viktig del av kundeservicen vår. Og den norske forbrukeren vil nok ta i bruk verktøy som dette med skepsis til å starte med. Når det er sagt, er det denne veien utviklingen går, sier han.
Thomas Gundersen i Gudbrandsdal Energi
Selskapet som hjelper Gudbrandsdal Energi med å utvikle «chatboten» er Sempro AS, et selskap med oppunder 60 ansatte lokalisert i Moss.
– Løsningen vil komme kundene til gode. Det er mye raskere enn å sitte i kø i telefonen, sier Kjetil Sinding. Han er daglig leder i digitalbyrået og er ansvarlig for prosjektet.
For å bygge «chatboten» setter Sempro AS sammen et lag bestående av tre forskjellige ressurser.
– Vi har en programmerer, en med forretningsforståelse og en med kommunikasjonsfaglig kompetanse, forteller Sinding.
Daglig leder Kjetil Sinding fra Sempro AS
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Lages med kunstig intelligens: – Blir smartere og smartere for hver henvendelse
Ifølge Sinding i Sempro AS finnes det grovt sett to typer «chatboter». Den første beskriver han som en lettvekter, som trigges av visse ord kunden skriver.
– Hvis du skriver «kan du hjelpe meg med en faktura?», plukker den opp ordet «faktura» og spør tilbake «kan jeg hjelpe deg med faktura?».
Den andre typen «chatbot» er basert på kunstig intelligens, og er av den typen Gudbrandsdal Energi har bestilt. For hver gang «chatboten» hjelper en kunde, lærer den av kundebehandlingen.
– Den lærer seg rett og slett det norske språket. Den leser setningen den får, analyserer og kalkulerer ut ifra sannsynlighet hva kunden trenger hjelp med.
Forstår den ikke hva den skal gjøre, vil den stille spørsmål.
– Og for hver gang blir «chatboten» altså smartere og smartere. Etter å ha hjulpet et stort antall kunder med de samme henvendelsene over lengre tid, er det stor sannsynlighet for at kunden ikke engang vil merke at det er en «chatbot», sier Sinding.
Hvordan ser en «chatbot» ut?
På spørsmål om «chatbot» med kunstig intelligens kommer til å bli et utbredt verktøy innen kundebehandling, er ikke Sinding i tvil.
– Helt klart, sier han.
– Hvordan ser «chatboten» ut?
– Den ser ikke ut, ler Sinding først.
– Den ser ut som en chatvindu, og er egentlig en programvare med avansert koding. På Facebook vil det være som å chatte med en venn, men du vil aldri fysisk kunne se «chatboten».
I USA, der markedet er større, er det ikke uvanlig at man betaler såkalte influencers for å gi «chatboten» personlighet, ifølge Sinding.
– Som kunde snakker du ikke dermed bare med «chatboten», men også en merkevare, forteller han.
GE: – En plikt å teste ut ny teknologi
Ifølge Sempro er målet å ha «chatboten» klar til tjeneste før sommeren 2017. På spørsmål om hva de langsiktige ambisjonene til Gudbrandsdal Energi er når det kommer til robotisering av kundeservice, svarer Gundersen følgende:
– Om dette slår an, eller hvor lang tid det vil ta før det slår an, eller om dette i det hele tatt er fremtiden kan vi ikke vite. Men overfor kundene er det vår plikt å teste ut ny teknologi og forsøke å tilby bedre løsninger.
I den årlige undersøkelsen til Handelshøyskolen BI, Norsk Kundebarometer, som måler kundetilfredsheten til norske forbrukere hos forskjellige bedrifter, er strømselskapet bare slått av Flytoget og Finn.no.
– Vi skal ikke skryte på oss å være pionerer, men så langt vi vet er det ingen andre i bransjen som har forsøkt seg på dette. På samme måte som vi lanserte strømbestilling på Facebook, gjør vi dette for å gjøre kundene våre enda mer fornøyde, avslutter Gundersen.
Følg oss på Facebook