Fredag morgen meldte Statoil om flere forandringer i konsernledelsen.
Endringene i toppen av statsoljeselskapet, som snart heter Equinor, skal iverksettes i løpet av sommeren og tidlig høst.
Fakta
Etter endringene ser konsernledelsen i Statoil slik ut:
Eldar Sætre, konsernsjef.
Lars Christian Bacher, konserndirektør for finans og økonomi (CFO).
Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge (UPN).
Torgrim Reitan, konserndirektør for Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI).
Margareth Øvrum, konserndirektør for Utvikling og produksjon Brasil (DPB).
Irene Rummelhoff, konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP).
Tim Dodson, konserndirektør for Leting (EXP).
Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring (TPD).
Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye energiløsninger (NES).
Al Cook, konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB).
Jannicke Nilsson, konserndirektør for sikker og effektiv drift (COO).
Juridisk direktør Hans Henrik Klouman, direktør for Mennesker og ledelse Magne Hovden og kommunikasjonsdirektør Reidar Gjærum fortsetter i sine roller og deltar i konsernledelsens arbeid og møter.
Blant de tillitsvalgte kom det ikke overraskende at det blir gjort omrokeringer.
– Egentlig hadde jeg trodd det skulle skje tidligere, sier Bjørn Asle Teige, som er konserntillitsvalgt i selskapet.
Bred erfaring
Teige mener endringene gir en pekepinn på hvem som er først i køen til å overta som toppsjef når Eldar Sætre (62) en dag trer til side.
– Lars Christian Bacher peker seg med dette ut som den sterkeste kandidaten til å ta over som konsernsjef, mener han.
Det aller siste Statoil-kvartalet ble godt
Bacher (54) har jobbet i Statoil siden 1991 og ble fredag utnevnt til ny finansdirektør. I dag er han konserndirektør for virksomheten i utlandet, en stilling han har hatt siden 2012.
– Han har bred erfaring fra ulike deler av selskapet. Han har vært på plattform og kjenner den daglige driften, han har hatt områdeansvar på norsk sokkel og har nå også fått betydelig internasjonal ballast, sier Teige, som peker på at Eldar Sætre også var finansdirektør i flere år.
Teige peker på at man gjennom omrokeringer får testet ut potensielle kandidater for jobben som toppsjef.
– På den måten finner man ut om personen duger eller må ta et steg ned senere, sier han.
Bjørn Asle Teige. FOTO: Fredrik Refvem
Etterlyser yngre kandidater
Teige peker på Torgrim Reitan (49) som en annen mulig konsernsjef i framtiden. Også Reitan har tidligere vært finansdirektør, før han i 2015 ble USA-sjef. Nå skal han ta over som konserndirektør for utlandet etter nettopp Lars Christian Bacher.
– I hvilken grad er de ansatte opptatt av rokeringer i toppledelsen?
Fakta
Tre personer trer nå ut av konsernledelsen i Statoil. Det er konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB) John Knight – noe som er varslet tidligere. Også finansdirektør Hans Jakob Hegge og Jens Økland trer ut av toppledelsen. Hegge blir landsjef i USA mens Økland blir direktør for forretningsutvikling i Nye energiløsninger (NES).
– Vi som er hovedtillitsvalgte, forholder oss til disse personene i det daglige, så for oss betyr det noe hvem som har posisjonene. Lenger ute i organisasjonen tror jeg ikke det betyr så mye, men det er jo noe alle legger merke til, sier Teige.
Han er stort sett fornøyd med endringene som ble gjort fredag, men har én ting å utsette.
– Jeg skulle gjerne sett at det kom opp noen helt nye, yngre fjes, som kunne prøvd seg i toppstillingene. Det tror jeg hadde vært en god idé.
Torgrim Reitan på talerstolen under Statoils kapitalmarkedsdag i London. Foto: Jon Ingemundsen
Reitan den neste?
Også oljeanalytiker Teodor Sveen Nilsen Sparebank 1 Markets tror Statoil forbereder tronskiftet.
– Statoil vil ikke gjøre den samme feilen som sist, da de ikke hadde den neste konsernsjefen klar etter at Helge Lund sluttet. Derfor tror jeg dagens endringer i konsernledelsen skal forberede neste toppsjef, og jeg tror Torgrim Reitan er mannen, sier Nilsen.
Nå tjener Statoil endelig penger i USA
Ifølge Nilsen, som følger Statoil svært tett, har Statoil vært flinke til å rotere i ledergruppen. Flyttingen av folk er ganske omfattende denne gangen.
– Det andre som peker seg ut er jo Brasil. Vi visste fra før at Statoil satser sterkt på Brasil, og nå bekreftes det når det blir et eget forretningsområde, sier Sveen Nilsen.
Markedet reagerte lite på nyheten fra Statoil fredag, og aksjekursen sto praktisk talt stille.
Sætre: «Styrker oss»
– Endringene i ledelsen og konsernstrukturen vil sette oss enda bedre i stand til å levere på vår strategi for sikker drift, høy verdiskapning og lave karbonutslipp, og styrke vår utvikling som et bredt energiselskap. Flere ledere vil gå inn i nye posisjoner der deres kompetanse kan benyttes på strategiske områder for Statoil, samtidig som de får bredere erfaring. Dette gir oss også anledning til å ta inn nye medlemmer med sterk kommersiell og driftsrelatert erfaring i konsernledelsen, sier konsernsjef Eldar Sætre i pressemeldingen fra selskapet.
– Vi observerer at det går mye bedre enn på lenge. Det er veldig positivt, sier Bjørn Asle Teige, tillitsvalgt for YS i Statoil.
Etter en periode med lav lønnsomhet og omfattende kostnadskutt tjener Statoil nå mer enn på mange år. Onsdag er det ventet at selskapet legger fram det beste resultatet siden 2014.
Teige, som har sett mange kolleger forlate selskapet de siste årene, håper bedre tider gir mindre kutt framover.
– Argumentet for å grisebanke egen organisasjon er borte. Statoil skal alltid drive fornuftig, men nå bør det ikke være behov for å snu på hver 50-øring. Men jeg føler at trykket på endring fortsatt er der, sier han.
Les også: Eldar Sætre: Skulle ha kuttet kostnader tidligere
Statoil ønsker ikke å gå i detalj om planene framover før kapitalmarkedsdagen onsdag, men konsernsjef Eldar Sætre advarte i høst mot å senke skuldrene.
– Vi ser fremdeles en stor usikkerhet i markedet og må forberede oss på at oljeprisen igjen kan falle under 50 dollar per fat. Vi må fortsette å se oss om etter forbedringer, sa Sætre, og la til at det nå må samles opp penger som kan brukes ved dårligere tider.
2016 Stavanger. Bjørn Asle Teige, konserntilllitsvalgt for YS i Statoil. Her utenfor selskapets hovedkvarter på Forus.
Utbyttekutt
Det er ikke bare høyere oljepris og lavere kostnader som har økt Statoils økonomiske handlingsrom. På kapitalmarkedsdagen i 2016 lanserte selskapet et program som ga aksjonærene mulighet til å ta ut utbyttet i aksjer istedenfor kontanter. Slik skulle kontantbeholdningen bli bedre.
– Dette har styrket vår finansielle robusthet og gitt større handlingsrom, sier pressekontakt Erik Haaland i Statoil.
– Det mest krevende jeg har jobbet med
Når ordningen nå etter all sannsynlighet avsluttes, vil den ifølge analytiker Teodor Sveen-Nilsen ha spart selskapet for om lag 22 milliarder kroner.
– Ordningen har vært vellykket. Selskapet trengte mer fri kapital, og markedet godtok denne avtalen. Om lag halvparten av aksjonærene benyttet seg av den. Dermed har Statoil totalt spart omtrent ett års utbytte. Det er penger som kan brukes på andre ting, sier han.
Christian Yggeseth i Arctic Securities er enig.
– Med oljeprisen i 2016 og de økonomiske forpliktelsene selskapet hadde, var dette nesten en nødvendighet. Grepet har gitt mulighet til å kjøpe opp nye eiendeler, sier Yggeseth.
Han peker blant annet på Carcará Nord-blokken i Brasil, som Statoil sammen med partnerne Exxon Mobil og Petrogal Brasil kjøpte i høst. Statoils andel var 364 millioner dollar, om lag 2,8 milliarder kroner med dagens kurs.
– Selskapet hadde hatt problemer med å gjennomføre slike oppkjøp uten utbyttekuttet, sier Yggeseth.
Kan investere mer
Mer penger tilgjengelig har også bidratt til å redusere selskapets gjeld.
Gjeldsgraden, gjeld som andel av egenkapitalen, var på 12,4 prosent i 2012 og økte gradvis til en topp på 35,6 prosent i 2016. Men nå har den falt igjen.
Ved utgangen av tredje kvartal hadde Statoil nok penger i kassen til å betale noe av gjelden tilbake. Da var gjeldsgraden på 27,8 prosent.
– Dette skyldes både at det er betalt ut lavere kontantutbytter og at investeringene har falt betydelig. Med lavere gjeldsgrad har selskapet nå større handlingsrom, sier analytiker Sveen-Nilsen.
– Spesielt for investeringene er dette viktig. Jeg tror de skal opp på sikt, noe som også vil påvirke leverandørbedriftene positivt, sier Sveen-Nilsen.
Bjørn Asle Teige er klar på hva han mener pengene bør brukes på.
– Det må settes av mer penger til leting. Jeg håper letebudsjettet på norsk sokkel vil øke vesentlig. Nye funn er viktig både for Statoil og hele resten av industrien, sier Teige.
Siden 2013 er antall direkte sysselsatte i olje- og gassnæringen redusert med over 20 prosent, tilsvarende nesten 50.000 sysselsatte, som følge av kostnadskutt og effektivisering i selskapene, skriver Aftenbladet.
Nå er oljearbeidernes lønns- og arbeidsforhold truet, mener Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt for fagforeningen Safe/YS i Statoil.
– Vi tror det kommer forsøk på å knuse tariffavtalene, sier han.
Statoils makt
Statoil er operatør for 40 plattformer på 30 felt på norsk sokkel, som omfatter Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet – og ansvarlig for nærmere 70 prosent av all produksjon av olje og gass på norsk sokkel.
Ifølge Teige går den daglige driften på olje- og gassfeltene sin gang, men med en lavere bemanning.
– De oppgavene man trenger ekstra hjelp til, driftsstøtte, småprosjekter og revisjonsstanser, kan en «shoppe» i markedet. Så når Aker Solutions og Aibel med flere kommer ned i knestående, så tar de jobben. Spørsmålet er til hvilken pris og marginer, sier Teige.
– Når folk er sultne nok, må de jobbe. De trenger penger til familien og livsopphold. Folk ringer selv å tilby seg å jobbe, sier Teige.
– Beintøft
Oljearbeidere som er sagt opp og innleid igjen lever fra hånd til munn.
– De blir som leilendinger å regne, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i fagforeningen Safe.
– Det er nok beintøft for mange oljearbeidere, spesielt de som er sagt opp og så innleid igjen. De lever fra hånd til munn. De får ikke lån og kan ikke ta verv som tillitsvalgte. De blir som leilendinger å regne, sier Furre.
Oljearbeidernes rettigheter er klart svekker de siste tre årene, mener Roy Erling Furre, 2. nestleder og HMS-ansvarlig i fagforeningen Safe.
– Korte kontrakter, harde kostnadskutt og tøffe, kontinuerlige omstillinger gjør noe med folk, sier Furre.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo).
