Riggselskapene er blant bedriftene som er blitt hardest rammet av oljekrisen som begynte for fire år siden.
Lavere aktivitet på sokkelen har gjort at oljeselskapene leier færre rigger enn tidligere. Dermed er mange lagt i opplag uten arbeid.
Det siste året er 11 rigger fra Nordsjøbassenget solgt for å bli skrotet. Det viser informasjon fra databasen til Sysla nye verktøy “Riggdata”. Foreløpig er ikke alle disse riggene skrotet.
Her kan du selv teste betaversjonen av “Riggdata”.
Borr Drilling har vært den store driveren. Etter oppkjøpet av Paragon tidligere i år har selskapet solgt fire rigger – den ene til ombygging.
Inntjeningen har falt kraftig
Analytikerne peker på at flere rigger må skrotes dersom leieprisene for rigger skal bli høyere.
– Det må skrotes mer. Det kreves for at markedet skal bli bedre, sier Anders Bergland i Arctic Securities.
Riggselskapene ser litt lysere på framtiden
Det samme mener Janne Kvernland i Nordea Markets.
– For markedet som helhet vil det på sikt være positivt om det blir skrotet flere rigger. Inntjeningen har falt veldig fordi det er langt flere rigger enn det er behov for, sier Kvernland.
Sammenslåinger kan få fart på skrotingen
– Hvorfor er ikke flere skrotet allerede?
– Selskapene klamrer seg til håpet om at de kan få kontrakter med nok inntjening til at det vil lønne seg å sette riggene i aktivitet igjen. Samtidig har noen selskaper tatt opp lån med sikkerhet i riggene. Det kan gjøre det mer komplisert å skrote dem, sier Kvernland.
Hun peker videre på at det for små aktører med få rigger vil sitte lenger inne å kvitte seg med rigger. Derfor kan sammenslåinger og oppkjøp få fart på skrotingen. Tidligere i år ble Songa Offshore kjøpt opp av giganten Transocean, og flere har spekulert i at det vil komme flere fusjoner.
Songa-riggen Trym har av mange lenge vært ansett som en potensiell skrotekandidat.
– Den er blant riggene også vi har trukket fram en stund. Oppkjøpet øker nok sannsynligheten for at den blir skrotet, sier Kvernland.
Songa Trym. Foto: Jon Ingemundsen
Bestiller nye
Ifølge Anders Bergland er det siden 2014 skrotet 104 flyterigger globalt. Han er sikker på tallet vil stige framover.
– Jeg tror ytterligere 40 vil skrotes de neste tre årene, sier Bergland.
Samtidig peker han på paradokset i at det framover sannsynligvis vil bestilles en rekke ny rigger, selv om det finnes mange ledige.
– Ifølge mine anslag blir det behov for om lag ti nye rigger det neste året. Det handler blant annet om at mange av dagens rigger ikke kan brukes der det er behov. Da tenker jeg for eksempel på Barentshavet, sier Bergland.
Mer aktivitet
Ifølge Rederiforbundet begynner det å lysne litt i riggmarkedet.
– Vår vurdering er at opplagstoppen ble nådd i 2017, og vi skulle gjerne sett at antallet rigger uten oppdrag var vesentlig lavere. Selv om vi fortsatt har en del rigger i opplag, har vi grunn til å tro at opplagstallene vil fortsette nedover i løpet av året, blant annet som følge av økt aktivitet på sokkelen, sier administrerende direktør Harald Solberg i en epost fra kommunikasjonsavdelingen.
– Må det skrotes mer for at markedet skal bli bedre?
– Det er flere måter å få balanse i markedet på. Dette kan skje gjennom økt aktivitet, økt skraping eller en kombinasjon av disse. Dette er kommersielle vurderinger og beslutninger som hvert enkelt selskap tar basert på en helhetsvurdering av markedet på kort og lang sikt, mener Solberg.
– Vi observerer at det går mye bedre enn på lenge. Det er veldig positivt, sier Bjørn Asle Teige, tillitsvalgt for YS i Statoil.
Etter en periode med lav lønnsomhet og omfattende kostnadskutt tjener Statoil nå mer enn på mange år. Onsdag er det ventet at selskapet legger fram det beste resultatet siden 2014.
Teige, som har sett mange kolleger forlate selskapet de siste årene, håper bedre tider gir mindre kutt framover.
– Argumentet for å grisebanke egen organisasjon er borte. Statoil skal alltid drive fornuftig, men nå bør det ikke være behov for å snu på hver 50-øring. Men jeg føler at trykket på endring fortsatt er der, sier han.
Les også: Eldar Sætre: Skulle ha kuttet kostnader tidligere
Statoil ønsker ikke å gå i detalj om planene framover før kapitalmarkedsdagen onsdag, men konsernsjef Eldar Sætre advarte i høst mot å senke skuldrene.
– Vi ser fremdeles en stor usikkerhet i markedet og må forberede oss på at oljeprisen igjen kan falle under 50 dollar per fat. Vi må fortsette å se oss om etter forbedringer, sa Sætre, og la til at det nå må samles opp penger som kan brukes ved dårligere tider.
2016 Stavanger. Bjørn Asle Teige, konserntilllitsvalgt for YS i Statoil. Her utenfor selskapets hovedkvarter på Forus.
Utbyttekutt
Det er ikke bare høyere oljepris og lavere kostnader som har økt Statoils økonomiske handlingsrom. På kapitalmarkedsdagen i 2016 lanserte selskapet et program som ga aksjonærene mulighet til å ta ut utbyttet i aksjer istedenfor kontanter. Slik skulle kontantbeholdningen bli bedre.
– Dette har styrket vår finansielle robusthet og gitt større handlingsrom, sier pressekontakt Erik Haaland i Statoil.
– Det mest krevende jeg har jobbet med
Når ordningen nå etter all sannsynlighet avsluttes, vil den ifølge analytiker Teodor Sveen-Nilsen ha spart selskapet for om lag 22 milliarder kroner.
– Ordningen har vært vellykket. Selskapet trengte mer fri kapital, og markedet godtok denne avtalen. Om lag halvparten av aksjonærene benyttet seg av den. Dermed har Statoil totalt spart omtrent ett års utbytte. Det er penger som kan brukes på andre ting, sier han.
Christian Yggeseth i Arctic Securities er enig.
– Med oljeprisen i 2016 og de økonomiske forpliktelsene selskapet hadde, var dette nesten en nødvendighet. Grepet har gitt mulighet til å kjøpe opp nye eiendeler, sier Yggeseth.
Han peker blant annet på Carcará Nord-blokken i Brasil, som Statoil sammen med partnerne Exxon Mobil og Petrogal Brasil kjøpte i høst. Statoils andel var 364 millioner dollar, om lag 2,8 milliarder kroner med dagens kurs.
– Selskapet hadde hatt problemer med å gjennomføre slike oppkjøp uten utbyttekuttet, sier Yggeseth.
Kan investere mer
Mer penger tilgjengelig har også bidratt til å redusere selskapets gjeld.
Gjeldsgraden, gjeld som andel av egenkapitalen, var på 12,4 prosent i 2012 og økte gradvis til en topp på 35,6 prosent i 2016. Men nå har den falt igjen.
Ved utgangen av tredje kvartal hadde Statoil nok penger i kassen til å betale noe av gjelden tilbake. Da var gjeldsgraden på 27,8 prosent.
– Dette skyldes både at det er betalt ut lavere kontantutbytter og at investeringene har falt betydelig. Med lavere gjeldsgrad har selskapet nå større handlingsrom, sier analytiker Sveen-Nilsen.
– Spesielt for investeringene er dette viktig. Jeg tror de skal opp på sikt, noe som også vil påvirke leverandørbedriftene positivt, sier Sveen-Nilsen.
Bjørn Asle Teige er klar på hva han mener pengene bør brukes på.
– Det må settes av mer penger til leting. Jeg håper letebudsjettet på norsk sokkel vil øke vesentlig. Nye funn er viktig både for Statoil og hele resten av industrien, sier Teige.
– Dette er en fjær i hatten til ledelsen og organisasjonen, sier oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities.
I juni 2014 startet oljeprisen et fall som sendte hele næringen ut i en alvorlig krise. Men allerede i februar samme år hadde Statoil lansert sitt såkalte Step-program, en omfattende plan for effektivisering av driften.
– Det mest krevende jeg har jobbet med
Selskapets kostnader var blitt altfor høye, og selv med en oljepris på over 100 dollar var profitten for lav.
Det påfølgende oljeprisfallet forsterket behovet for å få ned kostnadene og drive smartere.
Parallelt falt aksjekursen i takt med oljeprisen og nådde bunnen i januar 2016, da kursen ifølge DN falt under 100 kroner for første gang på mange år. Samtidig nådde oljeprisen sin bunn på drøyt 27 dollar per fat.
Markedets hyllest
Etter hvert begynte kostnadskuttene å virke og oljeprisen ble gradvis bedre. Samtidig startet aksjeoppturen.
– Høyere kurs er aksjemarkedets måte å hylle det selskapet har fått til med kostnadskutt og effektivisering, sier Yggeseth.
I dag er kursen nesten tilbake på samme nivå som før oljekrisen. Da Oslo Børs stengte fredag ettermiddag, var kursen 178,25. 24. januar slutten den på 187,30 kroner per aksje, det høyeste nivået siden sommeren 2014.
– Aksjen har steget med oljeprisen. Samtidig har selskapet gjort en god jobb med å få ned kostnadene – minst like bra som snittet i industrien, sier oljeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets.
Oljeprisen ligger i dag på om lag 70 dollar for et fat nordsjøolje.
– Jeg tror det er viktigere for aksjekursen at oljeprisen har steget enn at selskapet har kuttet kostnader, sier han.
Grønn glede
Også sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank peker på kombinasjonen av kostnadskutt og høyere oljepris.
– Det er skapt god lønnsomhet. Og jeg tror Statoil blir sett på som et framoverlent selskap, noe som blant annet vises gjennom stor satsing i Brasil og flere nye utbyggingsplaner på norsk sokkel. Og fornybarsatsingen.
Les også: Eldar Sætre: Skulle ha kuttet kostnader tidligere
De siste årene har Statoil sett stadig mer mot grønn energi, og har blant annet satset betydelige summer på havvind i Storbritannia. Knudsen tror også dette blir godt mottatt i aksjemarkedet.
– Oljesektoren har innsett at fornybarsatsing er en vei å gå for å vise at selskapene har en framtid i det lange løp. Det betyr noe for investorene, sier han.
Pressekontakt Erik Haaland ønsker ikke å kommentere aksjekursen før Statoil har presentert sine resultater for fjerde kvartal førstkommende onsdag.
– Det ville vært feil å si noe om dette så kort tid før vår kapitalmarkedsdag, sier Haaland.
Lite vesentlig
Ifølge analytikerne Yggeseth og Sveen-Nilsen har det begrenset betydning for Statoil som selskap at aksjekursen stiger.
– Det betyr egentlig ikke så mye. Skulle de hentet friske penger i markedet ved å utstede nye aksjer, ville forskjeller i kursen gitt store utslag. Men dette er ikke en aktuell problemstilling for Statoil, sier Sveen-Nilsen.
– Dette er jo et signal om at markedet er fornøyd med grepene som er tatt, men utover det vil jeg ikke si at aksjekursen er særlig viktig for Statoil. For noen selskaper kan aksjekursen nærmest brukes som en valuta i oppkjøpsprosesser, men det gjør seg ikke gjeldende her, sier Yggeseth.
Oljefunnet Carcará i Brasil er ifølge Rystad Energy avhengig av en oljepris på 70-80 dollar fatet om produksjonen skal lønne seg.
Oljeprisen fredag morgen lå på knappe 43 dollar fatet da det ble kjent at Statoil har kjøpt Petrobras eierandel i Santos-bassenget utenfor kysten av Brasil. Andelen de har kjøpt tilsvarer mellom 700 og 1.300 millioner fat oljeekvivalenter. Statoil vil ikke si noe om hvor oljeprisen må ligge for at funnet skal lønne seg, men Rystad Energy har gjort beregninger:
– Hvis de utvinner 1.000 millioner fat oljeekvivalenter og utbygging starter i 2020, vil oljeprisen måtte ligge rundt 80 dollar fatet. Kommer de opp i øvre sjikt på 1.300 millioner fat, så er break-even i underkant av 70 dollar fatet, sier analytiker Audun Martinsen til NTB.
Risikabelt
Martinsen påpeker at selv om oljeprisen er lav nå og framtiden usikker, vil oljeprisen trolig være mye høyere i 2020:
– Faktisk godt over 80 dollar, etter det vi tror. Det er likevel en betydelig risiko her, lønnsomheten avhenger av oljepris og hvilke ressurser de får ut av feltet.
Konserndirektør for leting Tim Dodson i Statoil er strålende fornøyd med kjøpet:
– Statoil betaler nå 2,5 milliarder dollar for investeringene som er gjort, det vil si 2-3 dollar per fat i kostnader hvis feltet produserer som forventet. Du skal være veldig god til å lete hvis du klarer å finne noe som koster under 4 dollar fatet.
Han påpeker at de til og med kan komme til å finne enda større ressurser på feltet, og mener det er strategisk smart å kjøpe seg inn mens oljeprisen er lav.
Betaler mye
Analytikerne er ikke like overbevist om at Statoil har fått en god pris:
– Det er sjelden man gjør røverkjøp ved åpen budprosess, og det vil overraske meg om det ikke var det. Statoil var i så fall villige til å betale mest. Jeg er også litt usikker på om det er riktig av dem å øke gjeldsgraden sin ytterligere nå, sier Christian Yggeseth i Arctic Securities.
Ifølge ham vil kjøpet øke gjeldsgraden med 1,5 prosentpoeng. Gjeldsgraden lå på 31,2 prosent ved utgangen av andre kvartal.
– Det er absolutt et spennende funn, og som Dodson sier kan det være fornuftig å kjøpe motsyklisk, men de betalte nok markedspris, sier Yggeseth.
Martinsen i Rystad Energy tror også mange har ønsket å komme innenfor i Brasil:
– Vår konklusjon er at Statoil har betalt ganske mye for å få tilgang til disse ressursene, men det er et oppsidepotensial hvis de finner flere ressurser og klarer å bygge dette ut etter planen. Det er riktig å satse litt i nedgangstider, og de ville nok betalt mye mer for to-tre år siden.
