Kategoriarkiv: Eldar Sætre

– Det er nesten gått litt sport i å ta meg i å si feil navn

Eldar Sætre er toppsjefen som tok Norges desidert største og viktigste selskap gjennom navnebyttet fra Statoil til Equinor. Det har gått relativt smertefritt, men selv for topplederen har det gått litt i ball noen ganger. – Det er jo nesten gått litt sport i å ta meg i å si feil navn, sier Eldar Sætre til NRK. Ledelsen fikk raskt støtte fra regjeringen representert ved olje- og... Source

Ellen (20) håper å jobbe mange år i Equinor

I midten av mars ble det til manges overraskelse kjent at Statoil skulle bytte navn til Equinor. Tirsdag kveld ble endringen formelt godkjent av selskapets generalforsamling, og allerede onsdag morgen satte konsernsjef Eldar Sætre seg i helikopteret for å reise til Troll-feltet i Nordsjøen. Fakta Navnebyttet I midten av mars ble det kjent at Statoil bytter navn til Equinor Selskapet har hatt sitt gamle navn i 46 år Skiftet skal markere at konsernet er mer enn et oljeselskap Det vil koste opptil 250 millioner kroner å bytte navn Selv helikopterturen ble historisk denne dagen. -Velkommen til den aller første turen til en Equinor-plattform, sa kapteinen før avreise. På Troll A-plattformen fikk Sætre det symbolske oppdraget med å bytte ut de første Statoil-skiltene offshore. – Det er mange følelser, men samtidig stor stolthet. I går var det litt vemod, i dag handler det mest om å se framover, sier han etter at det nye skiltet er avduket. Havvind Den viktigste årsaken bak navnebyttet var en markering av at selskapet ikke lenger bare driver med olje og gass, men også har begynt å investere i fornybar energi. Derfor måtte “oil” bort. De siste årene har Equinor blant annet satset betydelige summer på havvindmøller. I fjor høst åpnet vindparken Dudgeon utenfor kysten av England. Utbyggingen kostet totalt på 1,25 milliarder pund, om lag 13,5 milliarder kroner med dagens kurs. Selskapet er også operatør og partner i flere andre vindparker. – Burde du ikke dratt til en vindpark for å bytte skilt i dag, for å understreke endringen? – Nei, vi er veldig stolte over det vi gjør innen olje og gass. Fakta Forlenge Lukke Troll-feltet Ligger i Nordsjøen, 65 kilometer vest for Kollsnes i Hordaland Funnet i 1979 Produksjonen startet i 1995 Inneholder om lag 40 prosent av gassen på norsk sokkel, og er i tillegg et av de største oljefeltene Equinor er operatør. Petoro, Shell, Total og Conoco Phillips er partnere. Kilde: Equinor Equinor har som mål at 15-20 prosent av de totale investeringene vil gå til fornybar energi i 2030. – Hvorfor valgte du å dra til akkurat Troll? – Feltet har en veldig stolt historie og er det jo den største maskinen vi har. Samtidig skal det være aktivitet her i mange tiår framover. Totalt skal det skiftes skilt på 40 offshoreinstallasjoner og 60 kontorer. Ifølge selskapet vil navneendringen koste opptil 250 millioner kroner Eldar Sætre (t.v) og Arne Sigve Nylund beundrer det nye skiltet. Foto: Jon Ingemundsen. Lang horisont Ellen Slupphaug (20) er automasjonslærling og har jobbet på Troll-feltet siden august. – Det er litt rart og vemodig at selskapet skifter navn. Samtidig har vi et nytt perspektiv for framtiden, og sånn sett synes jeg endringen passer bra, sier Slupphaug. – Hvordan har reaksjonene vært blant kollegene? – Det er litt blandet. Statoil-navnet har stor betydning for mange. Samtidig tenker mange at dette er riktig for framtiden, sier hun. Troll-feltet har over 40 år produksjon foran seg. Dermed kan Slupphaug i teorien trolig jobbe der hele sin karriere. – Blir jeg tilbud fast jobb, har jeg absolutt lyst til å bli. Det er fantastiske dimensjoner her, sier hun om feltet som har gjenværende ressurser tre ganger så store som hele Johan Sverdrup. Droppet Dong Også andre selskaper har fått nye navn de siste årene. Den franske giganten GDF Suez (Gaz de France) skiftet for eksempel i 2015 navn til Engie. Selskapet solgte tidligere i år sin petroleumsaktivitet til britiske Neptune. Danskenes svar på Statoil het inntil i fjor høst Dong Energy (Danish Oil and Natural Gas). I november ble navnet endret til Ørsted, oppkalt etter vitenskapsmannen Hans Christian Ørsted (1777-1851). Også der kom byttet som følge av satsing på nye forretningsområder. Danskene har imidlertid gått betydelig lenger og kvittet seg med all petroleumsaktivitet. Selskapet er også i ferd med å bytte ut kull og gass med biomasse i kraftverkene sine. Målet er en grønn andel på 95 prosent i 2023. – Vi har endret oss drastisk fra svart energiprodusent til grønn markedsleder innen havvind. Navneskiftet markerte avslutningen på denne omstillingen. Samtidig kommuniserte vi vår visjon om en verden som utelukkende bruker grønn energi, forklarer pressekontakt Ulrik Frøhlke i Ørsted. – Hvordan er erfaringene med navneskiftet så langt? – Vi har fått veldig god respons på endringen, både fra ansatte, kunder, samarbeidspartnere og investorer. Vi får god støtte for at Ørsted er et bra navn. – Hva er de største utfordringene ved å bytte navn? – Å finne et navn som kan brukes på tvers av markeder, som underbygger varemerket og som det samtidig er juridisk mulig å bruke, mener Frøhlke.

– Han peker seg ut som Statoils neste konsernsjef

Fredag morgen meldte Statoil om flere forandringer i konsernledelsen. Endringene i toppen av statsoljeselskapet, som snart heter Equinor, skal iverksettes i løpet av sommeren og tidlig høst. Fakta Etter endringene ser konsernledelsen i Statoil slik ut: Eldar Sætre, konsernsjef. Lars Christian Bacher, konserndirektør for finans og økonomi (CFO). Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge (UPN). Torgrim Reitan, konserndirektør for Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI). Margareth Øvrum, konserndirektør for Utvikling og produksjon Brasil (DPB). Irene Rummelhoff, konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP). Tim Dodson, konserndirektør for Leting (EXP). Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring (TPD). Pål Eitrheim, konserndirektør for Nye energiløsninger (NES). Al Cook, konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB). Jannicke Nilsson, konserndirektør for sikker og effektiv drift (COO). Juridisk direktør Hans Henrik Klouman, direktør for Mennesker og ledelse Magne Hovden og kommunikasjonsdirektør Reidar Gjærum fortsetter i sine roller og deltar i konsernledelsens arbeid og møter. Blant de tillitsvalgte kom det ikke overraskende at det blir gjort omrokeringer. – Egentlig hadde jeg trodd det skulle skje tidligere, sier Bjørn Asle Teige, som er konserntillitsvalgt i selskapet. Bred erfaring Teige mener endringene gir en pekepinn på hvem som er først i køen til å overta som toppsjef når Eldar Sætre (62) en dag trer til side. – Lars Christian Bacher peker seg med dette ut som den sterkeste kandidaten til å ta over som konsernsjef, mener han. Det aller siste Statoil-kvartalet ble godt Bacher (54) har jobbet i Statoil siden 1991 og ble fredag utnevnt til ny finansdirektør. I dag er han konserndirektør for virksomheten i utlandet, en stilling han har hatt siden 2012. – Han har bred erfaring fra ulike deler av selskapet. Han har vært på plattform og kjenner den daglige driften, han har hatt områdeansvar på norsk sokkel og har nå også fått betydelig internasjonal ballast, sier Teige, som peker på at Eldar Sætre også var finansdirektør i flere år. Teige peker på at man gjennom omrokeringer får testet ut potensielle kandidater for jobben som toppsjef. – På den måten finner man ut om personen duger eller må ta et steg ned senere, sier han. Bjørn Asle Teige. FOTO: Fredrik Refvem Etterlyser yngre kandidater Teige peker på Torgrim Reitan (49) som en annen mulig konsernsjef i framtiden. Også Reitan har tidligere vært finansdirektør, før han i 2015 ble USA-sjef. Nå skal han ta over som konserndirektør for utlandet etter nettopp Lars Christian Bacher. – I hvilken grad er de ansatte opptatt av rokeringer i toppledelsen? Fakta Tre personer trer nå ut av konsernledelsen i Statoil. Det er konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB) John Knight – noe som er varslet tidligere. Også finansdirektør Hans Jakob Hegge og Jens Økland trer ut av toppledelsen. Hegge blir landsjef i USA mens Økland blir direktør for forretningsutvikling i Nye energiløsninger (NES). – Vi som er hovedtillitsvalgte, forholder oss til disse personene i det daglige, så for oss betyr det noe hvem som har posisjonene. Lenger ute i organisasjonen tror jeg ikke det betyr så mye, men det er jo noe alle legger merke til, sier Teige. Han er stort sett fornøyd med endringene som ble gjort fredag, men har én ting å utsette. – Jeg skulle gjerne sett at det kom opp noen helt nye, yngre fjes, som kunne prøvd seg i toppstillingene. Det tror jeg hadde vært en god idé. Torgrim Reitan på talerstolen under Statoils kapitalmarkedsdag i London. Foto: Jon Ingemundsen Reitan den neste? Også oljeanalytiker Teodor Sveen Nilsen Sparebank 1 Markets tror Statoil forbereder tronskiftet. – Statoil vil ikke gjøre den samme feilen som sist, da de ikke hadde den neste konsernsjefen klar etter at Helge Lund sluttet. Derfor tror jeg dagens endringer i konsernledelsen skal forberede neste toppsjef, og jeg tror Torgrim Reitan er mannen, sier Nilsen. Nå tjener Statoil endelig penger i USA Ifølge Nilsen, som følger Statoil svært tett, har Statoil vært flinke til å rotere i ledergruppen. Flyttingen av folk er ganske omfattende denne gangen. – Det andre som peker seg ut er jo Brasil. Vi visste fra før at Statoil satser sterkt på Brasil, og nå bekreftes det når det blir et eget forretningsområde, sier Sveen Nilsen. Markedet reagerte lite på nyheten fra Statoil fredag, og aksjekursen sto praktisk talt stille. Sætre: «Styrker oss» – Endringene i ledelsen og konsernstrukturen vil sette oss enda bedre i stand til å levere på vår strategi for sikker drift, høy verdiskapning og lave karbonutslipp, og styrke vår utvikling som et bredt energiselskap. Flere ledere vil gå inn i nye posisjoner der deres kompetanse kan benyttes på strategiske områder for Statoil, samtidig som de får bredere erfaring. Dette gir oss også anledning til å ta inn nye medlemmer med sterk kommersiell og driftsrelatert erfaring i konsernledelsen, sier konsernsjef Eldar Sætre i pressemeldingen fra selskapet.

Nå kan Statoil-sjefen leve godt med rampelyset

London: Han sitter litt i den svarte bilen før han kommer ut. Leser over resultatene og forbereder seg på hva han skal si. Klokken er rett over 06.00 onsdag morgen. En lang dag venter Statoils konsernsjef Eldar Sætre. På vei opp i heisen snakker han villig om resultatene han skal legge fram på den årlige kapitalmarkedsdagen et par timer senere. Sunnmøringen som tok over som midlertidig konsernsjef for Statoil i oktober 2014 og tok jobben på heltid i januar 2015, har blitt varm i trøya. «Very impressive» -Han sitter og venter på å intervjues live på tv-kanalen CNBC i Londons finansdistrikt. Han har møtt journalistene før, og det å være i rampelyset er ikke noe han bryr seg så mye om, sier han. -Nå har jeg gjort dette noen ganger, så jeg tenker ikke så mye på det. Roboter, droner og ny teknologi skal hjelpe Statoil å tjene enda mer -Her når vi ut til mange, og det er viktig for oss. Nå kommer vi opp på skjermen på CNBC tidlig på morgenen, og vi får fram de viktigste punktene for oss. Her har jeg i alle fall kontroll på det som kommer ut. Det er Sætres tur til å gå i studio. -Nå får jeg ta på meg det breie smilet, sier han. Ankermann Steve Sedgwick er tydelig imponert over resultatene. -Your numbers look very strong, sier han og stiller Statoil-sjefen en rekke spørsmål. På kamera er det en svært fornøyd Eldar Sætre som forteller om de beste resultatene siden 2014. Sedgwick har også lagt merke til at balanseprisen for Johan Sverdrup igjen er redusert. Eldar Sætre, til høyre, innrømmer at han er blitt bedre til å håndtere rampelyset. Her sammen med kommunikasjonssjef Bård Glad Pedersen. Foto: Jon Ingemundsen. -That’s very impressive, sier han. Det er, ifølge Statoil, god kvalitet i prosjektgjennomføring, høy boreeffektivitet og ytterligere modning av ressursgrunnlaget som gjør at verdien på feltet øker ytterligere. Les også: Norsk Industri: Forventer store oppdrag til leverandørene Johan Sverdrup-utbyggingen nærmer seg 70 prosent fullført. Nytt estimat for første fase er beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder kroner tilsvarende nærmere 30 prosent siden plan for utbygging og drift ble godkjent av norske myndigheter i august 2015. Ifølge Sætre er Johan Sverdrup noe utenlandske journalister ofte er opptatt av. -Det er jo et av de største funnene de siste årene. Ikke bare i Norge, men også globalt. Eldar Sætre, til høyre, og kommunikasjonssjef Bård Glad Pedersen på vei til pressekonferansen i London. Foto: Jon Ingemundsen. Bedre enn forventet I går morges la Statoil fram et årsresultat som viser 97.2 milliarder kroner (12,6 mrd. dollar) mot 4,1 milliarder dollar i 2016. For fjerde kvartal 2017 er det justerte driftsresultatet på 31,6 milliarder kroner (4,1 mrd. dollar). Noe som er opp fra 1,7 milliarder dollar i tilsvarende kvartal i 2016. Resultatene er også litt bedre enn ventet. Analytikere som følger Statoil mente at justert driftsresultat før skatt for 2017 ville bli på 95,70 milliarder kroner. -Vi ser et resultat som er tre ganger høyere enn året før, og det som også gleder er at vi har veldig gode underliggende resultater og god drift, sier Sætre til Aftenbladet. -Vi har hatt en god og stabil produksjon, og oljeprisen er høyere. Mer olje i banken Sætre sier at i året som gikk har Statoil økt reservene med mer enn de har produsert. -Det betyr at vi har styrket grunnlaget for selskapet. Resultatene er likevel nesten 100 milliarder kroner lavere enn toppåret 2012, da det justerte driftsresultatet lå på 193,2 milliarder kroner. Les også: Statoil betaler eierne 1 milliard mer -Kommer dere opp på det nivået igjen? Sætre ler. -Nå må vi ta en ting om gangen. Dette er et veldig bra resultat, og vi hadde en oljepris på 54 dollar per fat. Og får vi en oljepris på 70 dollar per fat de nærmeste tre årene, så vil det gi en veldig sterk kontantstrøm som vil styrke lønnsomheten til selskapet. I London fikk konsernsjef Eldar Sætre skryt for gode Statoil-tall. Foto: Jon Ingemundsen.

Prognose: Nå snur Statoil-tallene

Ifølge Stavanger Aftenblad vil selskapet levere et justert driftsresultat for fjerde kvartal som er dobbelt så høyt som året før. Analytikere spår at hele 2017 vil bli det beste resultatet for selskapet siden 2014, da det justerte driftsresultatet var på 136,1 milliarder kroner. Det er derimot langt opp til rekordåret 2012, der justert driftsresultat lå på 193,2 milliarder kroner. Estimatene er hentet inn fra 32 analytikere som dekker selskapet. Årsakene til oppgangen er Statoils konstadskutt og de økte oljeprisene. Mellom 2014 og 2017 var Statoils plan å barbere selskapet for 20 prosent av de ansatte. Altså skulle hver femte Statoil-ansatte bort før 2017. Fra 2015 til 2017 ble kostnadsnivået kuttet fra skyhøyt til det laveste på 10 år, skrev Aftenbladet i fjor. Kuttene førte til at nullpunktsprisen (break-even price), altså hva oljeprisen må være for at et prosjekt skal gå i null, havnet nede på 20-30-tallet. For Johan Sverdrup er nullpunktsprisen på 25 dollar fatet for fullfeltsutbygging. Oljeprisen ligger i skrivende stund på 68,10 dollar fatet. Les også: Slik kuttet Statoil break even-prisen med to tredjedeler De gode resultatene til tross – kritikere har ment at Statoil drar kostnadskuttene for langt. Fride Solbakken i bransjeorganisasjonen Maritimt Forum sa i 2016 at underleverandører måtte gå til permitteringer og oppsigelser på grunn av det lave kostnadsnivået. Hovedverneombud på Gullfaks A, Hans Fjære Øvrum, skrev i en kronikk i Sysla i fjor at kostnadene kunne sette sikkerheten på spill. Få også med deg: En norskeid oljetanker kolliderte utenfor Pyontaek i Sør-Korea i dag. Avance Gas-eide VLGC «Passat» traff skipet «New Confidence», men ingen personskade eller utslipp er rapportert. Selskapet Halfwave brøt ut fra Det norske veritas i 2012. Siden har de gått i minus hvert år, men eierne holder oppe troen. De mener at tålmodighet er en dyd. Aker BP har fått boreløyve i Norskehavet. Deepsea Stavanger skal bore brønnen. Forvalter Martin Mølsæter i First Fondene ser at aktivitetsnivået i riggmarkedet har snudd. Aksjene kommer til å følge etter, mener han. (Hegnar.no) Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gjennomsnittlig eksportpris på fersk eller kjølt oppdrettslaks steg med 2,7 prosent til 56,96 kroner pr kilo fra uke 3 til uke 4. (Hegnar.no) Nordic Aquafarms, som har Rasmussengruppen i Kristiansand som storeier, vil bruke fire milliarder kroner på et landbasert oppdrettsanlegg for laks i USA. (E24) Exxon jubler over Trumps skattereform. Nå lover oljegiganten å tredoble produksjonen av skiferolje i Texas og New Mexico til 600.000 fat per dag. (E24) Ifølge analysesjef John Olaisen i ABG Sundal Collier bør man sky oljeaksjer, men kjøpe nesten alt av oljeservice. (Finansavisen) Frem­veksten av fornybar kraft i Europa setter Norge i en unik posisjon, mener Hydro-topp Arvid Moss. Han ser store muligheter i energilagring. (Finansavisen) Rolls-Royce Marine i Norge har inngått en kontrakt for levering av et energisystem med batteripakker til seks plattformforsyningsfartøyer bygget ved det kinesiske verftet Cosco Guangdong, opplyses det i en melding. (Finansavisen) Axel C. Eitzen er tilbake i shipping for fullt igjen. Sammen med Erik Bartnes og Nicolai Heidenreich overtar han kjemikalietankrederiet Herning Shipping. (Finansavisen)

Statoil håper på EU-penger til CO2-rensing

Statoil-sjefen var torsdag på besøk i Brussel for å snakke med EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete. Han vil ikke gå i detalj om samtalen, men bekrefter at han diskuterte fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, med den spanske kommissæren. Sætre sier han «håper og tror» EU kan stille med penger. Les også: Vil bygge CO2-mottaksanlegg på Kollsnes  – EU har mange prosjekter å forholde seg til, men jeg tror iallfall at noe av det vi jobber med som går på tvers av landegrenser, kan være prosjekter som er aktuelle for EU-midler, sier Sætre til NTB. Høy kostnad Norge har som mål å få på plass minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2. Men da statsbudsjettet for 2017 ble lagt fram, ble det skapt betydelig tvil om regjeringens vilje til å gjennomføre prosjektet. I budsjettforslaget er støtten til videre utredning kuttet med nesten 95 prosent. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har anslått at gjennomføring av prosjektet vil koste 2–4 milliarder kroner i året. Ifølge ham vil det dermed legge beslag på en stor del av handlingsrommet i statsbudsjettene. Sætre har merket seg diskusjonen. – Budsjettmessig så ser jeg jo at dette kommer til å kreve mye bistand over statsbudsjettet gjennom mange år. Det er et spørsmål som politikerne må håndtere. Men jeg er optimistisk, sier han. Dirigentrolle Skal CO2-rensing bli en realitet, krever det at noen tar rollen som dirigent, understreker Statoil-sjefen. – Jeg ønsker veldig sterkt at Norge skal ta den rollen, sier han. Sætre mener det norske prosjektet er godt gjennomtenkt. CO2 skal fanges ved ett eller flere industrianlegg. Så skal CO2-en fraktes med båt til et mottaksanlegg på Kollsnes i Hordaland. Derfra skal gassen sendes med rør ut i havet og pumpes ned i et reservoar dypt under havbunnen på Smeaheia øst for Troll-feltet. Men anlegget kan også ta imot CO2 fra andre kilder, og reservoaret har stor kapasitet. Norsk sokkel kan derfor bli CO2-lager fra prosjekter flere steder i Europa. Prosjekt i Nederland I møtet med Arias var det blant annet muligheten for samarbeid med Nederland som ble diskutert. Nederland hadde egentlig skrotet CCS-planene sine, men i koalisjonsforhandlingene i høst ble de gjenopplivet. Det vekker begeistring hos Statoil, som i samarbeid med Vattenfall og Gasunie har lagt planer om å forvandle gasskraftverket Magnum i Nederland til et hydrogenkraftverk. Ideen er å fjerne karbon fra naturgass, slik at man kan drive kraftverket på ren hydrogen. Så skal karbonet lagres under den norske havbunnen. – Hvis vi klarer dette, tilsvarer det utslippene fra cirka 2 millioner biler. Det sier noe om dimensjonene, sier Sætre. Avhengig av oppskalering Statoil-sjefen mener CO2-rensing vil bli avgjørende for å nå klimamålene. Problemet er bare at det i dag skjer altfor lite. På verdensbasis er det i dag bare en liten håndfull prosjekter som er i gang. – Spørsmålet er hvordan vi skal få det ut av dødvannet, sier Sætre. Det aller viktigste, mener han, er å få skalert opp omfanget. Først når det skjer, vil kostnadene falle og utviklingen gå raskere.

– Vi må samle opp penger i gode tider

Statoil melder torsdag om fire ganger så godt resultat som i tredje kvartal i fjor. – Vi har hatt en god uttelling av forbedringsarbeidet, samtidig som at markedet har vært sterkere. Mye kommer fra det arbeidet som er gjort, og vi har hatt god produksjon, sier Sætre til Aftenbladet. Fremdeles usikkerhet Men konsernsjefen sier samtidig at det er viktig ikke å senke skuldrene nå mens det går godt. – Vi ser fremdeles en stor usikkerhet i markedet. Og vi må forberede oss på at oljeprisen igjen kan falle til under 50 dollar per fat. Verden kommer ikke til å stå stille, og derfor må vi fortsette å se oss om etter forbedringer. – Noe av de farligste nå, er hvis alle begynner alle å løpe fort igjen, sier Sætre. Han kaller det Statoil gjør nå for å jobbe motsyklisk. – Det betyr at vi må samle opp litt penger i gode tider, som vi kan bruke når det er dårligere tider og ting er litt billigere. ksjonærer får penger igjen Dette er det siste kvartalet i en toårsprogram der aksjonærene har hatt muligheten til å få utbytte i ekstra aksjer i stedet for kontanter. Dette har gitt selskapet ekstra handlingsrom under oljekrisen. – Fra neste kvartal går dere tilbake til normale aksjeutbetalinger. Forklar hva det vil bety? – Vi har hatt et toårsprogram, og dette er det siste kvartalet. Vi har ingen planer om å forlenge dette programmet. Det betyr at vi må dekke utbyttet fullt ut med kontanter. Ut fra den finansielle situasjonen vi er i nå skal dette gå bra. – Det å betale utbytte er naturlig forhold mellom oss og aksjonærene, og det er viktig for oss, sier Sætre. Han utelukker samtidig ikke at det i framtiden også kan bli nødvendig å ta opp lån for å dekke utbetalinger til aksjonærer. Les hele artikkelen på Aftenbladet.

Eldar Sætre er ikke klar for å gi seg som Statoil-topp

– Styret i Statoil har hatt et ønske om at Eldar Sætre skulle fortsette som konsernsjef. Eldar har som konsernsjef lykkes med å gjennomføre viktige endringer i Statoil. Han har ledet selskapet gjennom en krevende periode for industrien, og Statoil er i dag et sterkere selskap. Han er rett person til å lede arbeidet med å utvikle Statoil som et bredt energiselskap, med en klar strategi for sikker drift, høy verdiskaping og lave utslipp, sier styreleder i Statoil Jon Erik Reinhardsen i en melding. Sætre ble utnevnt som konsernsjef 4. februar 2015, etter å ha fungert i stillingen siden oktober 2014. – Jeg er stolt av de resultatene organisasjonen har oppnådd, og mener vi er godt rustet for fremtiden, sier Sætre i meldingen. Han får samtidig økt grunnlønnen til 8,767 millioner kroner med virkning fra 1 september 2017. – Statoil skal ha konkurransedyktige betingelser i de markeder vi opererer, men vi skal ikke være lønnsledende. Styret har ut fra en vurdering av dette og oppnådde resultater justert de samlede betingelser for konsernsjefen.  Styret er svært glade for at Eldar Sætre fortsetter som konsernsjef, sier Reinhardsen.

Statoils konsernsjef vil ha et bredt energiselskap

Han tegner opp omstillingen i en kronikk i Aftenposten tirsdag, men sier til avisen at Statoils klimasyn likevel ikke vil få konsekvenser for leteaktivitet og utvinning av olje og gass i Norge. Budskapet er heller at mer leting og mer utvinning i Norge er en del av klimaløsningen. – Vi må fortsette å lete. I klimaløsningen har Norge et veldig godt utgangspunkt. I selve utvinningen er våre utslipp halvparten av det globale gjennomsnittet. I et klimaperspektiv er det absolutt meningsfylt å maksimere oljeproduksjonen i Norge, sier han. Han håper toppen i verdens oljeforbruk blir nådd på 2020-tallet. – I en fremtid der klimamålet blir nådd, vil oljeforbruket i vårt scenario fremdeles være 65 prosent av dagens forbruk, sier Sætre. Statoil planlegger å investere 100 milliarder kroner i fornybar energi til 2030. Til sammenligning anslår konsernet at deres samlede investeringer i år vil være i overkant av 90 milliarder kroner. – Investeringene i fornybar energi kan utgjøre 15-20 prosent av våre samlede investeringer. Vi skal gjøre to ting: Både utvinne miljøvennlig olje og gass med lave utslipp og bygge mer fornybar energi, sier han.