– Vi observerer at det går mye bedre enn på lenge. Det er veldig positivt, sier Bjørn Asle Teige, tillitsvalgt for YS i Statoil.
Etter en periode med lav lønnsomhet og omfattende kostnadskutt tjener Statoil nå mer enn på mange år. Onsdag er det ventet at selskapet legger fram det beste resultatet siden 2014.
Teige, som har sett mange kolleger forlate selskapet de siste årene, håper bedre tider gir mindre kutt framover.
– Argumentet for å grisebanke egen organisasjon er borte. Statoil skal alltid drive fornuftig, men nå bør det ikke være behov for å snu på hver 50-øring. Men jeg føler at trykket på endring fortsatt er der, sier han.
Les også: Eldar Sætre: Skulle ha kuttet kostnader tidligere
Statoil ønsker ikke å gå i detalj om planene framover før kapitalmarkedsdagen onsdag, men konsernsjef Eldar Sætre advarte i høst mot å senke skuldrene.
– Vi ser fremdeles en stor usikkerhet i markedet og må forberede oss på at oljeprisen igjen kan falle under 50 dollar per fat. Vi må fortsette å se oss om etter forbedringer, sa Sætre, og la til at det nå må samles opp penger som kan brukes ved dårligere tider.
2016 Stavanger. Bjørn Asle Teige, konserntilllitsvalgt for YS i Statoil. Her utenfor selskapets hovedkvarter på Forus.
Utbyttekutt
Det er ikke bare høyere oljepris og lavere kostnader som har økt Statoils økonomiske handlingsrom. På kapitalmarkedsdagen i 2016 lanserte selskapet et program som ga aksjonærene mulighet til å ta ut utbyttet i aksjer istedenfor kontanter. Slik skulle kontantbeholdningen bli bedre.
– Dette har styrket vår finansielle robusthet og gitt større handlingsrom, sier pressekontakt Erik Haaland i Statoil.
– Det mest krevende jeg har jobbet med
Når ordningen nå etter all sannsynlighet avsluttes, vil den ifølge analytiker Teodor Sveen-Nilsen ha spart selskapet for om lag 22 milliarder kroner.
– Ordningen har vært vellykket. Selskapet trengte mer fri kapital, og markedet godtok denne avtalen. Om lag halvparten av aksjonærene benyttet seg av den. Dermed har Statoil totalt spart omtrent ett års utbytte. Det er penger som kan brukes på andre ting, sier han.
Christian Yggeseth i Arctic Securities er enig.
– Med oljeprisen i 2016 og de økonomiske forpliktelsene selskapet hadde, var dette nesten en nødvendighet. Grepet har gitt mulighet til å kjøpe opp nye eiendeler, sier Yggeseth.
Han peker blant annet på Carcará Nord-blokken i Brasil, som Statoil sammen med partnerne Exxon Mobil og Petrogal Brasil kjøpte i høst. Statoils andel var 364 millioner dollar, om lag 2,8 milliarder kroner med dagens kurs.
– Selskapet hadde hatt problemer med å gjennomføre slike oppkjøp uten utbyttekuttet, sier Yggeseth.
Kan investere mer
Mer penger tilgjengelig har også bidratt til å redusere selskapets gjeld.
Gjeldsgraden, gjeld som andel av egenkapitalen, var på 12,4 prosent i 2012 og økte gradvis til en topp på 35,6 prosent i 2016. Men nå har den falt igjen.
Ved utgangen av tredje kvartal hadde Statoil nok penger i kassen til å betale noe av gjelden tilbake. Da var gjeldsgraden på 27,8 prosent.
– Dette skyldes både at det er betalt ut lavere kontantutbytter og at investeringene har falt betydelig. Med lavere gjeldsgrad har selskapet nå større handlingsrom, sier analytiker Sveen-Nilsen.
– Spesielt for investeringene er dette viktig. Jeg tror de skal opp på sikt, noe som også vil påvirke leverandørbedriftene positivt, sier Sveen-Nilsen.
Bjørn Asle Teige er klar på hva han mener pengene bør brukes på.
– Det må settes av mer penger til leting. Jeg håper letebudsjettet på norsk sokkel vil øke vesentlig. Nye funn er viktig både for Statoil og hele resten av industrien, sier Teige.
– Dette er en fjær i hatten til ledelsen og organisasjonen, sier oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities.
I juni 2014 startet oljeprisen et fall som sendte hele næringen ut i en alvorlig krise. Men allerede i februar samme år hadde Statoil lansert sitt såkalte Step-program, en omfattende plan for effektivisering av driften.
– Det mest krevende jeg har jobbet med
Selskapets kostnader var blitt altfor høye, og selv med en oljepris på over 100 dollar var profitten for lav.
Det påfølgende oljeprisfallet forsterket behovet for å få ned kostnadene og drive smartere.
Parallelt falt aksjekursen i takt med oljeprisen og nådde bunnen i januar 2016, da kursen ifølge DN falt under 100 kroner for første gang på mange år. Samtidig nådde oljeprisen sin bunn på drøyt 27 dollar per fat.
Markedets hyllest
Etter hvert begynte kostnadskuttene å virke og oljeprisen ble gradvis bedre. Samtidig startet aksjeoppturen.
– Høyere kurs er aksjemarkedets måte å hylle det selskapet har fått til med kostnadskutt og effektivisering, sier Yggeseth.
I dag er kursen nesten tilbake på samme nivå som før oljekrisen. Da Oslo Børs stengte fredag ettermiddag, var kursen 178,25. 24. januar slutten den på 187,30 kroner per aksje, det høyeste nivået siden sommeren 2014.
– Aksjen har steget med oljeprisen. Samtidig har selskapet gjort en god jobb med å få ned kostnadene – minst like bra som snittet i industrien, sier oljeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets.
Oljeprisen ligger i dag på om lag 70 dollar for et fat nordsjøolje.
– Jeg tror det er viktigere for aksjekursen at oljeprisen har steget enn at selskapet har kuttet kostnader, sier han.
Grønn glede
Også sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank peker på kombinasjonen av kostnadskutt og høyere oljepris.
– Det er skapt god lønnsomhet. Og jeg tror Statoil blir sett på som et framoverlent selskap, noe som blant annet vises gjennom stor satsing i Brasil og flere nye utbyggingsplaner på norsk sokkel. Og fornybarsatsingen.
Les også: Eldar Sætre: Skulle ha kuttet kostnader tidligere
De siste årene har Statoil sett stadig mer mot grønn energi, og har blant annet satset betydelige summer på havvind i Storbritannia. Knudsen tror også dette blir godt mottatt i aksjemarkedet.
– Oljesektoren har innsett at fornybarsatsing er en vei å gå for å vise at selskapene har en framtid i det lange løp. Det betyr noe for investorene, sier han.
Pressekontakt Erik Haaland ønsker ikke å kommentere aksjekursen før Statoil har presentert sine resultater for fjerde kvartal førstkommende onsdag.
– Det ville vært feil å si noe om dette så kort tid før vår kapitalmarkedsdag, sier Haaland.
Lite vesentlig
Ifølge analytikerne Yggeseth og Sveen-Nilsen har det begrenset betydning for Statoil som selskap at aksjekursen stiger.
– Det betyr egentlig ikke så mye. Skulle de hentet friske penger i markedet ved å utstede nye aksjer, ville forskjeller i kursen gitt store utslag. Men dette er ikke en aktuell problemstilling for Statoil, sier Sveen-Nilsen.
– Dette er jo et signal om at markedet er fornøyd med grepene som er tatt, men utover det vil jeg ikke si at aksjekursen er særlig viktig for Statoil. For noen selskaper kan aksjekursen nærmest brukes som en valuta i oppkjøpsprosesser, men det gjør seg ikke gjeldende her, sier Yggeseth.
Golden Ocean er den eneste aksjen begge superforvalterne Peter Hermanrud og Øyvind Fjell legger i kurven når de skal konkurrere mot Oslo Børs sin hovedindeks – og hverandre – i løpet av 2018, skriver Aftenbladet.
Denne uhøytidelige aksjekonkurransen arrangeres årlig av Næringsforeningen i Stavanger. Fredag fikk over 200 tilhørere i Atlantic Hall høre hvilke aksjer de to tror aller mest på – og hvorfor.
Ringrev mot debutant
Peter Hermanrud i SpareBank 1 Markets er ringreven, mens Øyvind Fjell er novisen. Nå snakker vi vel og merke bare om deres erfaring innen Aksjeduellen til Næringsforeningen.
For Øyvind Fjell er slett ingen nybegynner. Før han kom til Skagen i fjor, skaffet han gjennom ni år meravkastning til andelseierne i Delphi Nordic, og han omtales som en stjerneforvalter.
Det blir ikke lett å bryne seg mot Hermanrud. Hermanrud vant både i 2015 og 2016, og også flere år tidligere.
Disse er best
Me nå til det viktigste. Dette tror de to blir de beste aksjeinvesteringene på Oslo Børs i 2018:
Hermanrud:
Golden Ocean Group
Subsea 7
Borr Drilling
Yara
Fjell:
Golden Ocean Group
Norsk Hydro
Wilh. Wilhelmsen
Bonheur
Flex LNG
Bulk
John Fredriksen-selskapet Golden Ocean Group er Bermuda-registrert og hadde en oppgang på børsen på hele 75 prosent det siste året. Bare den siste uken er økningen 7,88 prosent. Likevel har begge forvalterne altså tro på fortsatt stigning gjennom 2018. Årsaken er den gode gamle regelen om tilbud og etterspørsel. Verdens bulkskip skal i år frakte fem prosent mer varer enn i fjor. Men antall skip øker ikke. Dermed må varene fraktes raskere. Det koster mer for kundene, rederiene tjener mer, aksjekursen går opp.
Øyvind Fjell har også svært god tro på Wilh. Wilhelmsen. Selskapet, som er verdensledende innen transport av biler og annet rullende materiell, vil få et meget godt år. Hans analyse tyder på at aksjen (opp nesten 25 prosent siste år) fortsatt er billig. Han synes også aksjen til Bonheur, Fred. Olsen-selskapet som nå satser så sterkt på fornybar energi, selges til en «latterlig høy rabatt». Han tror det er mulig Olsen-familien skiller ut fornybar-delen og setter den på børs.
Årsaken til at Flex LNG, et selskap som frakter naturgass med skip, er med på listen, er den sterke etterspørselen etter naturgass kombinert med mangelen på slike skip.
Øyvind Fjell. Foto: Jon Ingemundsen
Et godt aksjeår
Både Fjell og Hermanrud har generell sterk tro på Oslo Børs i 2018, selv om hovedindeks steg med 19,1 prosent i 2017. En viktig årsak er det lave rentenivået globalt – noe som ikke frister investorer til å flytte pengene fra børs.
Ifølge Hermanrud er gjødsel, rigg, LPG/kontainer, seismikk og olje helt i starten på oppgangen i en tradisjonell 5 til 7 års børs-syklus. Bulk har kommet litt lenger opp, men er fortsatt i kraftig vekst.
Golden Ocean er den eneste aksjen begge superforvalterne Peter Hermanrud og Øyvind Fjell legger i kurven når de skal konkurrere mot Oslo Børs sin hovedindeks – og hverandre – i løpet av 2018, skriver Aftenbladet.
Denne uhøytidelige aksjekonkurransen arrangeres årlig av Næringsforeningen i Stavanger. Fredag fikk over 200 tilhørere i Atlantic Hall høre hvilke aksjer de to tror aller mest på – og hvorfor.
Ringrev mot debutant
Peter Hermanrud i SpareBank 1 Markets er ringreven, mens Øyvind Fjell er novisen. Nå snakker vi vel og merke bare om deres erfaring innen Aksjeduellen til Næringsforeningen.
For Øyvind Fjell er slett ingen nybegynner. Før han kom til Skagen i fjor, skaffet han gjennom ni år meravkastning til andelseierne i Delphi Nordic, og han omtales som en stjerneforvalter.
Det blir ikke lett å bryne seg mot Hermanrud. Hermanrud vant både i 2015 og 2016, og også flere år tidligere.
Disse er best
Me nå til det viktigste. Dette tror de to blir de beste aksjeinvesteringene på Oslo Børs i 2018:
Hermanrud:
Golden Ocean Group
Subsea 7
Borr Drilling
Yara
Fjell:
Golden Ocean Group
Norsk Hydro
Wilh. Wilhelmsen
Bonheur
Flex LNG
Bulk
John Fredriksen-selskapet Golden Ocean Group er Bermuda-registrert og hadde en oppgang på børsen på hele 75 prosent det siste året. Bare den siste uken er økningen 7,88 prosent. Likevel har begge forvalterne altså tro på fortsatt stigning gjennom 2018. Årsaken er den gode gamle regelen om tilbud og etterspørsel. Verdens bulkskip skal i år frakte fem prosent mer varer enn i fjor. Men antall skip øker ikke. Dermed må varene fraktes raskere. Det koster mer for kundene, rederiene tjener mer, aksjekursen går opp.
Øyvind Fjell har også svært god tro på Wilh. Wilhelmsen. Selskapet, som er verdensledende innen transport av biler og annet rullende materiell, vil få et meget godt år. Hans analyse tyder på at aksjen (opp nesten 25 prosent siste år) fortsatt er billig. Han synes også aksjen til Bonheur, Fred. Olsen-selskapet som nå satser så sterkt på fornybar energi, selges til en «latterlig høy rabatt». Han tror det er mulig Olsen-familien skiller ut fornybar-delen og setter den på børs.
Årsaken til at Flex LNG, et selskap som frakter naturgass med skip, er med på listen, er den sterke etterspørselen etter naturgass kombinert med mangelen på slike skip.
Øyvind Fjell. Foto: Jon Ingemundsen
Et godt aksjeår
Både Fjell og Hermanrud har generell sterk tro på Oslo Børs i 2018, selv om hovedindeks steg med 19,1 prosent i 2017. En viktig årsak er det lave rentenivået globalt – noe som ikke frister investorer til å flytte pengene fra børs.
Ifølge Hermanrud er gjødsel, rigg, LPG/kontainer, seismikk og olje helt i starten på oppgangen i en tradisjonell 5 til 7 års børs-syklus. Bulk har kommet litt lenger opp, men er fortsatt i kraftig vekst.
I desember 2014 ble Brynhild-feltet satt i produksjon i Nordsjøen, som det første feltet med oljeselskapet Lundin som operatør.
Feltet er bygget ut med en undervannsinstallasjon som er tilknyttet produksjonsskipet Haewene Brim på det britiske Pierce-feltet, der Shell er operatør.
Fakta
Brynhild-feltet
Ligger i sørlige del av Nordsjøen, om lag ti kilometer fra britisk sektor
Funnet i 1992
Plan for utbygging og drift ble levert i 2011
Produksjonen startet i desember 2014
Lundin er operatør og eier 51 prosent av lisensen
Cape Omega er partner med en andel på 49 prosent
Feltet er tilknyttet produksjonsskipet Haewene Brim på det britiske Pierce-feltet
Utbyggingen skulle egentlig koste 4,3 milliarder, men prisen endte til slutt på 6,7 milliarder kroner.
Opprinnelig hadde feltet en forventet levetid på 15 år. Feltet kan imidlertid bli stengt langt tidligere.
Svakere enn ventet
Før sommeren søkte Lundin om fritak fra konsekvensutredning i forbindelse med avvikling av Brynhild-feltet, viser dokumenter Sysla har fått tilgang til. Ifølge søknaden skal bunnramme med manifold fjernes.
– Undergrunnen har ikke levert som forventet, uttaler Frøydis Eldevik, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Lundin Norway.
Oljeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets følger Lundin tett.
– Både produksjonen og ressursene i bakken har blitt lavere enn ventet på Brynhild-feltet. Det er et av få Lundin-prosjekter på norsk sokkel som ikke har gått så bra, sier Sveen-Nilsen.
I henhold til Petroleumsloven skal det lages en avslutningsplan senest to år før man regner med å avslutte bruken av en innretning. Denne skal bestå av en disponeringsdel og en konsekvensutredning.
Olje- og energidepartementet kan imidlertid gi fritak fra kravet om konsekvensutredning “dersom disponeringen ikke antas å ha vesentlige virkninger for nærings- og miljømessige forhold,” og det var slikt fritak Lundin søkte om.
Usikkerhet
«Feltet har imidlertid ikke utviklet seg som forventet med mindre utvinnbare reserver. Med dagens oljepris og avtale med Shell har vi en økonomisk cut-off i tidlig 2019,» skriver Lundin i søknaden.
Da brevet ble sendt til Olje- og energidepartementet i slutten av mars var prisen for et fat nordsjøolje knappe 52 dollar. I dag har prisen steget til drøyt 62 dollar fatet.
Shell stenger Gaupe-feltet i Nordsjøen for godt
I et brev til Miljødirektoratet skriver Lundin:
«På grunn av en uønsket utvikling for Brynhild-feltet gjør vi forberedelser for en eventuell nedstenging og fjerning av undervannsinstallasjoner. Usikkerhet knyttet til reservoarforholdene og total økonomi tilsier at vi må planlegge for en mulig avvikling av Brynhild-feltet tidligere enn forventet levetid på 15 år.»
Lundins søknad om å slippe konsekvensutredning ble godkjent av departementet i juni.
Haewene Brim i Stavanger i 2006. Arkivfoto: Rune Nedrebø
Uregelmessig drift
Lundin-direktør Frøydis Eldevik ønsker i å si noe mer konkret om når feltet kan bli stengt for godt.
– Nei, det må vi komme tilbake til, sier hun.
– Har Brynhild-feltet vært en skuffelse for Lundin?
– Vi hadde håpet at undergrunnen innfridde mer enn den har gjort, sier Eldevik.
Produksjonen fra Brynhild-feltet har vært svært uregelmessig de årene feltet har vært i drift, noe som blant annet har skyldtes problemer på produksjonsskipet Haewene Brim. I første halvdel av 2016 hadde feltet en nedetid på om lag 45 prosent, og i år har feltet vært stengt siden i sommer som følge av en oppgradering av produksjonslinjene som går til skipet.
– Vi jobber med å starte opp feltet igjen i nær framtid, sier Eldevik.
Solgte andel
Lundin har flere ganger skrevet ned Brynhild-feltets verdi, senest i midten av oktober, da det ifølge E24 ble varslet en nedskriving på om lag 17 millioner dollar.
I sommer kjøpte oljemyggen Capeomega 39 prosent av Brynhild-feltet og økte dermed sin eierandel til 49 prosent. Capeomega er spesialisert på produksjon fra felt som går inn i siste fase av sin levetid og fjerning av oljeinstallasjoner.
Ifølge Oljedirektoratets (OD) faktasider forventes Brynhild-feltet å produsere lønnsomt ut 2018. OD opplyser at disse estimatene er basert på opplysninger levert av selskapene selv.
– Jeg er usikker på om ODs faktasider her er oppdatert, sier Eldevik.
I desember 2014 ble Brynhild-feltet satt i produksjon i Nordsjøen, som det første feltet med oljeselskapet Lundin som operatør.
Feltet er bygget ut med en undervannsinstallasjon som er tilknyttet produksjonsskipet Haewene Brim på det britiske Pierce-feltet, der Shell er operatør.
Fakta
Brynhild-feltet
Ligger i sørlige del av Nordsjøen, om lag ti kilometer fra britisk sektor
Funnet i 1992
Plan for utbygging og drift ble levert i 2011
Produksjonen startet i desember 2014
Lundin er operatør og eier 51 prosent av lisensen
Cape Omega er partner med en andel på 49 prosent
Feltet er tilknyttet produksjonsskipet Haewene Brim på det britiske Pierce-feltet
Utbyggingen skulle egentlig koste 4,3 milliarder, men prisen endte til slutt på 6,7 milliarder kroner.
Opprinnelig hadde feltet en forventet levetid på 15 år. Feltet kan imidlertid bli stengt langt tidligere.
Svakere enn ventet
Før sommeren søkte Lundin om fritak fra konsekvensutredning i forbindelse med avvikling av Brynhild-feltet, viser dokumenter Sysla har fått tilgang til. Ifølge søknaden skal bunnramme med manifold fjernes.
– Undergrunnen har ikke levert som forventet, uttaler Frøydis Eldevik, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Lundin Norway.
Oljeanalytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets følger Lundin tett.
– Både produksjonen og ressursene i bakken har blitt lavere enn ventet på Brynhild-feltet. Det er et av få Lundin-prosjekter på norsk sokkel som ikke har gått så bra, sier Sveen-Nilsen.
I henhold til Petroleumsloven skal det lages en avslutningsplan senest to år før man regner med å avslutte bruken av en innretning. Denne skal bestå av en disponeringsdel og en konsekvensutredning.
Olje- og energidepartementet kan imidlertid gi fritak fra kravet om konsekvensutredning “dersom disponeringen ikke antas å ha vesentlige virkninger for nærings- og miljømessige forhold,” og det var slikt fritak Lundin søkte om.
Usikkerhet
«Feltet har imidlertid ikke utviklet seg som forventet med mindre utvinnbare reserver. Med dagens oljepris og avtale med Shell har vi en økonomisk cut-off i tidlig 2019,» skriver Lundin i søknaden.
Da brevet ble sendt til Olje- og energidepartementet i slutten av mars var prisen for et fat nordsjøolje knappe 52 dollar. I dag har prisen steget til drøyt 62 dollar fatet.
Shell stenger Gaupe-feltet i Nordsjøen for godt
I et brev til Miljødirektoratet skriver Lundin:
«På grunn av en uønsket utvikling for Brynhild-feltet gjør vi forberedelser for en eventuell nedstenging og fjerning av undervannsinstallasjoner. Usikkerhet knyttet til reservoarforholdene og total økonomi tilsier at vi må planlegge for en mulig avvikling av Brynhild-feltet tidligere enn forventet levetid på 15 år.»
Lundins søknad om å slippe konsekvensutredning ble godkjent av departementet i juni.
Haewene Brim i Stavanger i 2006. Arkivfoto: Rune Nedrebø
Uregelmessig drift
Lundin-direktør Frøydis Eldevik ønsker i å si noe mer konkret om når feltet kan bli stengt for godt.
– Nei, det må vi komme tilbake til, sier hun.
– Har Brynhild-feltet vært en skuffelse for Lundin?
– Vi hadde håpet at undergrunnen innfridde mer enn den har gjort, sier Eldevik.
Produksjonen fra Brynhild-feltet har vært svært uregelmessig de årene feltet har vært i drift, noe som blant annet har skyldtes problemer på produksjonsskipet Haewene Brim. I første halvdel av 2016 hadde feltet en nedetid på om lag 45 prosent, og i år har feltet vært stengt siden i sommer som følge av en oppgradering av produksjonslinjene som går til skipet.
– Vi jobber med å starte opp feltet igjen i nær framtid, sier Eldevik.
Solgte andel
Lundin har flere ganger skrevet ned Brynhild-feltets verdi, senest i midten av oktober, da det ifølge E24 ble varslet en nedskriving på om lag 17 millioner dollar.
I sommer kjøpte oljemyggen Capeomega 39 prosent av Brynhild-feltet og økte dermed sin eierandel til 49 prosent. Capeomega er spesialisert på produksjon fra felt som går inn i siste fase av sin levetid og fjerning av oljeinstallasjoner.
Ifølge Oljedirektoratets (OD) faktasider forventes Brynhild-feltet å produsere lønnsomt ut 2018. OD opplyser at disse estimatene er basert på opplysninger levert av selskapene selv.
– Jeg er usikker på om ODs faktasider her er oppdatert, sier Eldevik.
