Kategoriarkiv: BKK

BKK satser stort på landstrøm til oppdrettsanlegg

Det bergenske strømselskapet BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) oppretter et nytt selskap for elektrifisering av havbruk. I første omgang  får selskapet en investeringsramme på 110 millioner kroner. – Investeringsrammen er bare til oppstarten, og satsingen begrenses ikke til det.  Vi har ambisjoner om å bygge en nasjonal satsing, forteller konserndirektør for Innovasjon og utvikling i BKK, Ingrid von Streng Velken til Sysla. Det nye selskapet skal utvikle, eie og drifte nye løsninger for elektrisk infrastruktur til havbruksnæringen. Nylig fikk Lerøy Sjøtroll, i samarbeid med BKK, midler fra Enova for å elektrifisere 24 oppdrettsanlegg i Hordaland. – Etter de 24 har vi et mål om å elektrifisere 15 nye anlegg i året, sier von Streng Velken. Fakta Forlenge Lukke Skal bli størst i Norge på elektrifisering Totalt vil det koste Norge rundt ti milliarder kroner å få til omstillingen fra fossil til fornybar energi, i følge BKK. BKK vil medvirke til å satse på at biler, ferger, skip havner, oppdrettsanlegg, tungtransport og luftfart får grønn energi. Bergen Havn og BKK jobber sammen om å etablere et felles selskap som skal bygge Europas største landslmanlegg til cruise i Bergen i 2020. Nå skyter altså BKK inn 100 millioner kroner i et nytt selskap som skal satse på elektrifisering av oppdrettsanlegg. Første fase er landstrøm I dag er bare halvparten av Norges omkring 1100 oppdrettsanlegg elektrifiserte. I fjor publiserte DNV GL en rapport som sa at omtrent 80 prosent av Norges oppdrettsanlegg kan forsynes med landstrøm på en lønnsom måte. Foto: BKK – I første fase skal selskapet benytte landstrøm for å bytte ut dieselaggregater, sier von Streng Velken. – Det er modeller som dette som kreves for at vi skal kunne få en bærekraftig endring fortere. Anleggseierne selv har kanskje ikke kompetanse og incentiver nok til å bytte til fornybar energi, og da passer vi bra inn, fortsetter hun. Det nye selskapet er heleid av BKK og all kapital spyttes inn fra konsernkassen. – Det kan være interessant med andre eiere også, vi er åpen for samarbeid der det kan gi medfart, sier von Streng Velken. Les også: – Her får vi eit globalt miljøfyrtårn Andre fase er elektrifisering med ny teknologi På de resterende 20 prosentene vil det bli nødvendig med annen teknologi enn landstrøm, på grunn av anleggenes plassering. – I andre fase skal selskapet ta fatt på de resterende 20 prosentene som kanskje trenger nye løsninger med for eksempel batteri, vind- og solkraft, forteller von Streng Velken. BKK har uttalt at de skal være størst i Norge på elektrifisering. Den nye satsingen skal være stor, men ikke den største, forteller hun. – Vår satsing på havbruk skjer i kombinasjon med satsinger på hurtigladere for biler, lading i borettslag og sameier og landstrømsatsing til havneanlegg.  Vi ønsker å  skape ny næringsaktivitet samtidig som vi bidrar til fart i omstillingen til nullutslipp. Etterhvert ønsker BKK også å legge til rette for at oppdrettsanleggene skal kunne overføre hele driften til grønn energi. – Utover strømforsyningen ønsker vi også å bygge ut infrastruktur for anleggene som gjør det mulig for de å gjøre resten av driften mer bærekraftig. For eksempel ønsker vi å bygge infrastruktur og lademuligheter slik at de kan benytte elektriske båter, sier von Streng Velken. Les også: Anbefaler samarbeid mellom hydrogen og batteri Ikke raske penger BKK skal i første runde skyte inn 110 millioner kroner i selskapet, og konserndirektøren er ikke fremmed før at investeringene kan ha en lang tilbakebetalingstid. – Det nye selskapet skal drives lønnsomt og kunne dekke avkastningskravet vårt. Dette er ikke raske penger men en langsiktig forretning. BKK kan utnytte skalafordeler ved å eie og drifte mange anlegg og slik tilby en løsning som er bedre enn kundene kan bygge på egen hånd. Målet er å skape vinn-vinn for både havbrukere og BKK, sier von Streng Velken. Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne podkasten.

Skal bygge Europas største landstrømanlegg

Det kommer frem i en pressemelding fra de to aktørene. BT skrev torsdag om planene for det nye anlegget som skal kunne betjene tre cruiseskip med landstrøm samtidig. – Ambisjonen er at anlegget skal stå klart ved starten av cruise-sesongen i 2020. I tillegg vil vi med støtte fra Bergen kommune ta i bruk et mobilt anlegg som kan betjene cruiseskip som er klare for landstrøm allerede i 2019, sier havnedirektør Johnny Breivik. Det nye selskapet skal utvikle og drifte anlegg som skal forsyne skip med ren energi, sier konserndirektør i Innovasjon og Utvikling i BKK, Ingrid von Streng Velken. – Bergen er et naturlig sted å starte, men det er helt klart et mål å bidra til at landstrøm blir standard i alle havner, sier Velken.

Vannkraftkjempe satser på solenergi i regnbyen

– Vi tror på solenergi, også i regnbyen Bergen, sier BKKs konsernsjef Jannicke Hilland til BT. Mandag markerte selskapet åpningen av et nytt solenergianlegg på sitt eget lagerbygg på Kokstad. I duskregn og tett skydekke ble den gule snoren klippet av byråd Dag Inge Ulstein (KrF). De inviterte gjestene ble for sikkerhets skyld utstyrt med hjelm som vern mot småhissige måker som voktet ungene under solcellepanelene. I nær 100 år har BKK produsert vannkraft på Vestlandet, men nå tar selskapet offisielt steget inn i solenergiens tidsalder som kommersiell aktør. – Ikke bare miljøraddiser – Stadig flere kommer til å bo og jobbe i bygg som blir forsynt med egenprodusert solenergi. BKK ønsker å ta en rolle i dette markedet. Når kundene etterspør nye energiløsninger, ønsker vi å være en pådriver for å utvikle og tilby totalløsninger, sier Hilland. BKK-sjefen sammenlikner energirevolusjonen med det som skjer på elbilmarkedet. – For noen år siden var det miljøraddiser som kjøpte elbil. Nå er det blitt litt gammeldags å kjøre fossilbil, sier Hilland, som er kjapp med å understreke at vannkraften fortsatt vil være ryggraden i selskapets energisystem. «MILEPÆL»: – Solcellepaneler er ikke lenger bare for de spesielt interesserte, sier BKKs konsernsjef Jannicke Hilland (helt til v.). Byråd Dag Inge Ulstein klippet den solgule snoren i gråværet under åpningen av det nye anlegget. BKKs konserndirektør for Entreprenør og Marked, Svein Kåre Grønås (til h.), har stor tro på den nye solsatsingen. FOTO: TOR HØVIK – En milepæl Byråd Dag Inge Ulstein representerer BKKs største eierkommune Bergen. Han kaller det nye anlegget en milepæl. – Før har vi alltid tenkt at mye regn også betyr gode inntekter til BKK og Bergen kommune. Med solsatsingen blir det uansett godt BKK-vær, sier Ulstein, som er byråd for finans, innovasjon og eiendom i Bergen. Ulstein sier kommunen, som eier av tusen bygg, må bli bedre til å utnytte mulighetene i solenergi og andre grønne løsninger. – Vi har ikke noe valg hvis vi skal klare å løse den store klimautfordringen, sier Ulstein. 368 paneler Solcelleanlegget til BKK er på langt nær stort nok til å dekke energiforbruket i hovedkvarteret på Kokstad. Det produserer 80.000 kilowattimer (kWh), det er fire-fem ganger mer enn forbruket i en vanlig norsk enebolig. For å gi et annet bilde på størrelsesforholdet: BKKs største vannkraftanlegg produserer 17.500 ganger mer strøm enn det nye solcelleanlegget. De 368 panelene til BKK er likevel et av de største anleggene i Hordaland, og fungerer også som et testanlegg for ulike teknologier og løsninger. Selskapet har som mål å levere totalløsninger av energianlegg og kommunikasjonsløsninger. Les hele saken hos Bergens tidende.

ABB og BKK samarbeider om første heldigitale koblingsstasjon

ABB og BKK Nett samarbeider om heldigitalisering av Langedalen koblingsstasjon. Den nye ABB Ability™ digitale koblingsstasjonen bygges i Arna i Bergen med tre 132 kilovolt (kV) bryterfelt. Prosjektet støttes økonomisk av Norges forskningsråd gjennom Skattefunn-ordningen. – Vi er stolte over å være første norske nettselskap som satser på denne teknologien. Vi har samarbeidet med ABB i mange år om digitalisering. Nå bruker de sitt kompetente fagmiljø for å bygge opp en heldigitalisert koblingsstasjon, sier Svein Morten Strømsnes, fagansvarlig for vern og kontrollanlegg i BKK Nett i en pressemelding. – Teknologien ligger helt i forkant av utviklingen, og nå bygger vi sammen med ABB opp et solid fagmiljø med ekspertkompetanse. – Vi setter stor pris på at BKK Nett satser på ABB som partner i dette banebrytende prosjektet. Foruten selve leveransen skal vi sammen jobbe frem nye metoder for test og drift av digitale koblings- og transformatorstasjoner. Dette vil skape kompetanse i Norge innenfor digitalisering av slike anlegg, forteller Steffen Waal, administrerende direktør i ABB i Norge. ABB Ability er ABBs forente digitale løsninger og tjenester på tvers av ulike bransjer, som strekker seg fra enkeltkomponenter helt til dataskyen, med komponenter, systemer, tjenester og en it-plattform som gjør at kundene kan øke produktiviteten og redusere kostnader. Det er hittil lansert over 210 løsninger for ABB Ability. Prosjektgruppen for BKKs digitale Langedalen koblingsstasjon på befaring på anleggsområdet. Fra venstre: Kjartan Andersland (BKK Nett), Geir Arild Austgulen (BKK Nett), Atle Holth (ABB), Rolf Terje Anderssen (BKK Nett), Anders Dynge (ABB) og Svein Morten Strømsnes (BKK Nett). Colombiegg ABB leverer vern og kontrollanlegg med prosessbuss basert på kommunikasjonsstandarden IEC 61850, ingeniørtjenester, montasje, testing og igangkjøring til Langedalen digitale koblingsstasjon. Etter planen skal den settes i drift 20. september 2018. Å erstatte signalkabler mellom koblingsanlegget og vern- og kontrollanlegget med en digital, fiberoptisk bussløsning kan være rene columbiegget. – Det øker sikkerheten ved at strømførende kabler ikke trekkes over lange avstander og inn i kontrollrommet. Løsningen reduserer også plassbehov for stasjonen og kabelbehov og kan derfor bidra til reduserte investerings- og driftskostnader i fremtidige prosjekter, forklarer Strømsnes i BKK Nett. – Digitaliseringen muliggjør også at vern- og kontrollanleggsmiljøet kan utføre diagnostikk og testing fra driftssentralen på Kokstad istedenfor å reise ut i felten. Tradisjonelt koples relevern og instrumenter for måling av strøm, spenning og energi i apparatanlegg via individuelle kobberkabler med analog signaloverføring. For vern- og kontrollanlegg som står plassert innendørs kan disse kablene være flere hundre meter lange. Langedalen digitale koblingsstasjon utrustes isteden med en fiberoptisk prosessbuss som sender måle- og statussignaler samt kommandoer digitalt. Digitalt fra sensor til vern og kontroll Leveransen inkluderer utendørs feltskap, beskyttet mot elektromagnetisk stråling (EMC), i selve koblingsanlegget. Skapene inneholder blant annet IEC 61850-baserte prosessbussmoduler hvor strøm- og spenningstransformatorer tilkobles og målesignalene omvandles til digitale verdier. Til samme prosessbuss kobles også et sett optiske strømtransformatorer fra ABB. Og prosjektet skal teste ut bruk av energimåler med strøm og spenning tilkoblet samme bussen. Langedalen digitale koblingsstasjon bygges for å forsyne Bane NORs nye omformerstasjon i samme område. Denne skal gi kraft til et nytt dobbeltspor mellom Bergen og Arna i en ny tunnel gjennom Ulriken. Det vil muliggjøre økt trafikk og hastighet på strekningen, og dette skaper behov for økt elektrisk kraft.

De skal lage «gull» av CO?

To unge bergensgründere vil lage det ekstremt verdifulle materialet karbonnanofiber, som hele verden vil ha, ved å bruke CO?, som alle vil bli kvitt. I forrige uke flyttet de inn hos BKK på Kokstad, som tror at gründerne vil kunne lage stor industri på Vestlandet ved bruk av metoden sin, skriver Bergens Tidende. De har allerede vært i kontakt med Statoil for å kunne bruke CO2-utslippene fra testsenteret på Mongstad til å produsere det verdifulle materiale, som har helt unike egenskaper, og vil blant annet kunne doble rekkevidden i batteriene til elbiler. Columbi-egg Gründer Finn Blydt-Svendsen og kompisen Jan B. Sagmo utviklet konseptet under sin bacheloroppgave ved Høyskolen i Bergen, for et drøyt år siden. – Egentlig hadde vi en plan om å gå inn i oljen, men etter hvert har det dreid helt over på miljø, sier Blydt-Svendsen. Oppgaven deres beskriver en metode til å lage råstoffet karbonnanofiber ved bruk av CO? fra luft, og store mengder ren vannkraft. Det er derfor BKK Grønn Invest har gått inn på eiersiden med to millioner kroner i gründernes selskap Bergen Carbon Solutions AS. 90 dollar per gram – For oss er ikke kapitalen og eierskapet det viktige her. Men potensial som ligger i vannkraftforbruket, og ikke minst en helt ny industrisatsing på Vestlandet, sier leder for BKK Grønn Invest, Monika Inde Zsak. Hun mener det her er snakk om en fantastisk råvare, som er omtrent på samme utviklingsstadium som plasten var før krigen. Zsak mener det har potensial til å danne helt nye produkter og tjenester her på Vestlandet. Karbonnanofiber har i dag en pris på opp mot 90 dollar per gram. Målet er å kunne produsere en god kvalitet av stoffet til en langt billigere penge gjennom metoden de har utviklet. Gründerne har blant annet vunnet SPIR-prisen for metoden sin. Les hele artikkelen hos bt.no. Her kan du høre innovasjonsdirektør Ingrid von Streng Velken i BKK fortelle mer om tanken bak Grønn Invest. Podcast link

Er kultur et tema for internrevisjon?

KRONIKK av Veronica S. Kvinge, prosjektleder i konsernrevisjonen, BKK og Mette D. Storvestre, konsernrevisjonssjef i BKK. Er kultur et tema for en internrevisjon? Ja, i aller høyeste grad sier Veronica S. Kvinge og Mette D. Storvestre i BKK. I denne artikkelen peker de på at kultur er et område der en internrevisjon virkelig kan tilføre verdi til organisasjonen. I BKK utfører mange ansatte farlig arbeid, og risikoen må reduseres med sikkerhetstiltak. Etter flere revisjoner på sikkerhetsområdet i BKK, viser funnene at kultur er en av de viktigste rotårsakene til gjentakende positive observasjoner men også til forbedringsområder. [Annonse] BKK, Veidekke, Statoil, AF Decom, Statnett, Arbeidstilsynet, Petroluemstilsynet og flere andre deltar med foredrag på Høydekonferansen. Kommer du? [Annonse slutt] Det er vanligvis ikke mangler i retningslinjer og prosedyrer som er årsak til at ulykker skjer, men kulturen, det som sitter i veggene i BKK. Det lederne gjør, og det de aksepterer at utførende personell gjør, blir praksis. Derfor er det viktig for en internrevisjon å finne rotårsaken til en ulykke, og ikke bare registrere at regler blir brutt. At kultur er et område som bør revideres får støtte fra flere hold. James C. Paterson(1) legger til grunn at kultur er et område det er viktig at internrevisjonen dekker, men også at det er et komplekst område å forholde seg til. IIA i UK utgav i 2014 en veileder med tittelen «Culture and the role of internal audit – looking below the surface”. I introduksjonen til denne veilederen slås det fast at internrevisjonen vil få en stadig viktigere rolle når det gjelder å revidere ulike kulturelle aspekter ved en organisasjon. Også nasjonalt settes kultur på agendaen. NTNU har blant annet utviklet en modell, Pentagonmodellen, for å analysere sikkerhetskultur i et utvidet perspektiv. Det ser dermed ut som det er på tide at internrevisjonsenheter som mener kultur ikke er et relevant tema, begynner å tenke nytt og utvider sin oppdragsportefølje. Hva er sikkerhetskultur? Sikkerhetskultur handler om felles verdier og normer om sikkerhet i en virksomhet som får betydning for arbeidspraksisen, altså hvordan vi gjør det hos oss. Begrepet dukket opp på 1980-tallet etter storulykker som Challenger og Tsjernobyl, der en dårlig sikkerhetskultur ble trukket frem som en rotårsak til ulykkene. Den viktigste indikatoren på sikkerhetskultur i organisasjoner er hvordan ansatte aktivt forholder seg til sikkerhet i det daglige. En moden kultur kjennetegnes ved at sikkerhet gjennomgående prioriteres i forhold til andre mål helt fra øverste nivå i organisasjonen og ned til utførende personell. Dette innebærer at vi ikke bare sier at vi skal jobbe sikkert, men at vi jobber sikkert. HMS-arbeidet kan forenklet sies å bestå av mennesker, prosedyrer og utstyr som virker sammen i en helhet. Det krever systematisk arbeid over tid før et sikkert arbeidsmiljø vil være etablert basert på et godt samspill mellom disse tre delene. Kan man revidere en kultur? Høsten 2016 reviderte konsernrevisjonen sikkerhetskulturen i BKK Produksjon, et av BKKs datterselskaper. Da vi tok fatt på denne oppgaven, var det første gang vi adresserte deler av en kultur som et revisjonstema, og det var ikke helt åpenbart for oss hvordan vi skulle gripe an arbeidet. Kritiske røster stilte spørsmål ved hvordan vi skulle kunne revidere en kultur, og anførte at det ikke «fantes et revisjonskriterium ». Vi konkluderte med at sikkerhetskulturen måtte sees i sammenheng med konsernets sikkerhetsstyring. Sikkerhetsstyring har vi tolket som det systematiske arbeidet som har betydning for sikkerhetskulturen, og det omfatter i vårt tilfelle konsernets rammeverk med styrende dokumentasjon knyttet til personsikkerhet, systemet vi benytter for å rapportere ulykker og nesten ulykker, etablerte prosesser for å analysere rapporterte hendelser, systematisk arbeid for å innarbeide læring fra rapporterte hendelser også videre. En tilfredsstillende sikkerhetsstyring er nødvendig for å oppnå en moden sikkerhetskultur, men sikkerhetskulturen trenger ikke være moden selv om sikkerhetsstyringen er god. Sikkerhetsstyringen i konsernet ble vurdert opp mot gjeldende krav og mot god praksis. For sikkerhetskultur finnes det ikke tilsvarende klart definerte krav, så her ble revisjonskriteriet god praksis. Metode og rammeverk Formålet med revisjonsoppdraget var å vurdere arbeidet med sikkerhetskultur i BKK Produksjon og foreslå tiltak som kan bidra til å nå nullvisjonen(2). Oppdraget pågikk over 3 måneder og inkluderte befaring av flere anleggsplasser, gjennomgang av omfattende dokumentasjon samt intervju av om lag førti personer. Det ble lagt vekt på å intervjue et stort antall personer i «den skarpe enden», altså personer som faktisk utfører det farlige arbeidet i BKK. Det ble også gjennomført intervju med ledere på alle nivå fra førstelinjeledere på anleggsplassen til konsernsjef, samt med tillitsvalgte, verneombud, kvalitetsleder, bedriftslege, HMS-personell, beredskapsleder og lærlinger. Dette ble gjort for å få et best mulig grunnlag for å kunne vurdere statusen på området. Konsernrevisjonen var i fjor høst på befaring til Kvanndalsvatnet i Eksingedalen. Fra venstre anleggsleder. Einar Hovda Nilsen, HMS-rådgiver Stein Edvardsen, verneombud May Irene Langhelle og prosjektleder Bjørnar Rettedal. (Foto: Mette D. Storvestre) Vi tok utgangspunkt i James Reasons(3) perspektiv på sikkerhetskultur: en kultur kan endres over tid ved å påvirke adferd i ønsket retning(4). Reason kaller en kultur for sikker arbeidspraksis en informert kultur. Han beskriver dette som en kultur der alle forstår og respekterer farene ved arbeidet. De er oppmerksomme på hva som kan gå galt og tar sine forholdsregler for å unngå skader og ulykker. En informert kultur består ifølge Reason av de fire delene rapporterende, rettferdig, fleksibel og lærende(5). Pentagonmodellen, som er utviklet ved NTNU , ble benyttet for å analysere BKKs arbeidspraksis. Den viser sammenhengen mellom relasjoner, samhandling, kultur, formell struktur og teknologi og utstyr. Modellen tar utgangspunkt i at arbeidspraksisen i en bedrift blir påvirket og formet av formelle rammebetingelser som hvordan arbeidet er organisert, ansvaret er fordelt og hvilke regler / prosedyrer som gjelder, og av uformelle rammebetingelser som hvilken kultur som er rådende, hvordan relasjonene mellom grupper som skal samarbeide er og hvordan samhandlingen foregår. Figur 1: Pentagonmodellen slik den er benyttet i BKK Noen kjennetegn ved en moden sikkerhetskultur I en moden sikkerhetskultur går lederne foran som gode eksempler – walk the talk! Det er ikke et effektivitetspress som går på bekostning av sikkerheten, og kommunikasjonen om dette er utvetydig. Dersom det å utføre en jobb sikkert innebærer at den ikke kan gjøres innenfor budsjettert kostnad eller planlagt tidsramme, vil det intuitive valget for både ledere og anleggsarbeidere likevel være å utføre den sikkert. Lederne berømmer medarbeidere som griper inn og stopper farlig arbeid for å iverksette nødvendige tiltak. Lederne er synlige på anleggsplassen, de aksepterer ikke avvik og de griper inn dersom de observerer farlige situasjoner. Å bare rapportere en hendelse men ikke gå i dialog med involvert personell, oppleves som uakseptabelt. Både ledere og øvrige medarbeidere tror at nullvisjonen kan oppnås. De er klar over farene et arbeid innebærer, og de etablerer nødvendige barrierer for å hindre hendelser. Det er en forbedringsorientert kultur som aktivt innarbeider erfaringer for å lære av tidligere hendelser. Ansatte trives på jobb, de sier fra til hverandre dersom de opplever farlige situasjoner, etterlever etablerte sikkerhetskrav og tar ikke unødvendig risiko. Ledere og utførende personell har gjennomført nødvendig sikkerhetsopplæring og dilemmatrening, og føler seg trygge i arbeidet. Arbeidsoppgaver planlegges godt, og medarbeidere benytter nødvendig verneutstyr også når de skal utføre mer tilfeldige småjobber. Risikovurderinger og identifisering av nødvendige tiltak gjøres i samarbeid med utførende personell ved milepæler og ved endringer. Det gjøres også i forbindelse med det daglige arbeidet når den enkelte medarbeider ser behov for det. Ledere delegerer ansvar til utførende personell slik at de selv kan beslutte og iverksette nødvendige tiltak på anleggsplassen i et rimelig omfang. Medarbeidere og ledere rapporterer hendelser for å lære av dem. Alvorlige hendelser følges opp på en konstruktiv måte og i en trygg setting for å lære av det som har skjedd. Det er ingen jakt på syndebukker, og medarbeidere vegrer seg ikke for å rapportere hendelser av frykt for konsekvenser for seg selv eller sine kollegaer. Erfaringsdeling skjer både mellom prosjekt og enheter, og det er lagt til rette slik at det er lett å finne frem erfaringer fra lignende jobber. Tunnelarbeid kan være risikofylt. Arbeidet må planlegges godt og nødvendige tiltak iverksettes for å unngå ulykker. Her forestår Jan Agnar Trengereid (t.h.) og Arne Langedal tunnelrensking. (Foto: Jarle Hodne) Beskrivelse av modenhetsnivå Vi vurderte ulike måter å presentere resultatet av arbeidet på, og landet på at bruk av en modenhetsskala i dette tilfellet la til rette for en konstruktiv dialog om hvordan vi kan oppnå en enda sikrere arbeidspraksis i selskapet. En modenhetsskala ble også benyttet fordi det er vanskelig å gi en sikkerhetskultur en «karakter», samtidig som det vil være grunnlag for å si noe om nivået sammenlignet med beste praksis i bransjen. Modenhetsmodellen ble benyttet aktivt i kommunikasjonen med revidert enhet. Ledelsen ble oppfordret til selv å vurdere modenhetsnivået på sikkerhetskulturen i selskapet, og det viste seg at denne i stor grad sammenfalt med vår vurdering. Figur 2: BKKs modenhetsmodell for sikkerhetskultur – avledet av Hudsons kulturelle stige (2007) Hva nå? BKK Produksjon har over flere år arbeidet aktivt med sikkerhetskulturen i selskapet, har HMS-kompetanse og gode rollemodeller. Vi fant en rekke positive trekk ved sikkerhetskulturen i selskapet, men identifiserte også noen forbedringsområder, og det ble avtalt fem tiltak for å oppnå en enda sikrere arbeidspraksis. Sluttrapporten ble godt mottatt, og reviderte enheter er allerede godt i gang med arbeidet med å følge opp tiltakene. Vi legger til grunn at revisjonen har tilført verdi på et svært viktig område – alle skal komme trygt hjem hver dag! Konsernrevisjonen i BKK har altså etablert en modell for å vurdere sikkerhetskulturen i et selskap, og vi ser ingen grunn til å stoppe der. Arbeidet med å gjennomføre et tilsvarende oppdrag inn mot BKKs entreprenørselskap er allerede godt i gang, og vi har også en ambisjon om å vurdere sikkerhetskulturen i nettselskapet vårt. Å evaluere en sikkerhetskultur er ikke bare relevant når det gjelder personsikkerhet. Vi leker med tanken om å overføre konseptet til et annet høyaktuelt område, nemlig IKT-området. Også der er det et samspill mellom formelle og uformelle rammebetingelser, og også der står den menneskelige dimensjonen helt sentralt for å kunne oppnå et godt resultat. Stadig flere angrep er rettet mot medarbeidere, for eksempel i form av phishing. Årvåkne medarbeidere med gode grunnholdninger og fokus på informasjonssikkerhet blir stadig viktigere. Dette tilsier at det kan være hensiktsmessig med en gjennomgang av sikkerhetskulturen også på IKT-området. James C. Paterson er tidligere revisjonssjef for Astra Zeneca PLC, forfatter av en rekke bøker og artikler på revisjonsområdet, samt en anerkjent foredragsholder innen internrevisjon. BKK har en nullvisjon, altså en målsetting om å unngå alle personskader. James Reason er professor i psykologi på universitetet i Manchester, og har utgitt en rekke publikasjoner knyttet til temaet sikkerhetskultur. Et annet perspektiv er det fortolkende, der en kultur beskrives og fortolkes, men anses ikke å være påvirkbar. Jf. f eks. «Sikkerhet i organisasjoner» av Trond Kongsvik ved NTNU, 2013, for mer om Reasons perspektiv. Per Morten Schiefloe m.fl., NTNU (2008) Kronikken ble først publisert på IIA.no. Gjengitt med nettstedet og forfatternes tillatelse.

Vil etablere kraftgigant på Vestlandet

– Får vi dette til kan det bli et av de største vannkraftselskapene i Norge, sier Wenche Teigland, som er konserndirektør med ansvar for vannkraftproduksjonen i BKK, til Bergens Tidende. Hun viser til at BKK nesten vil doble vannkraftproduksjonen om de tre selskapene lykkes med å danne et nytt stort selskap. I dag produserer BKK 6,9 TWh i året, noe som utgjør drøye fem prosent av den totale norske kraftproduksjonen. Skulle de tre selskapene lykkes, vil det nye selskapet få en samlet produksjon på 12,2 TWh. – Legger til rette for flere jobber Det nye selskapet vil kun omfatte vannkraftproduksjonen til BKK, og produksjonen til SFE, hvor BKK allerede eier nesten 38,5 prosent. I tillegg har Hydro Energi kommet på banen og vil legge inn sine kraftverk i Suldal og Røldal i det nye selskapet. Teigland tror det nye selskapet vil kunne bli en katalysator for fremtidsrettet grønn industri og styrke posisjonen vår som fornybar region. Hun minner om at Vestlandet har et overskudd på kraft. – En slik løsning kan bidra til økt kraftuttak ved at det legges til rette for ny kraftintensiv industri og dermed også flere arbeidsplasser på Vestlandet, sier Teigland. Les hele saken bt.no (abo.)

Kommentar: Skremmebilde om utenlandskabler

Kommentar av Ann-Mari Knudsen, Markedsanalytiker i BKK Hvis utenlandskabler alene skulle doble strømprisen, må det bygges nærmere 15 kabler ut fra Norge innen 2030. Industri Energi har gjort det til sin fanesak å jobbe mot nye utenlandskabler fra Norge. De har laget en film som nå spres på Facebook, hvor de maler et skremmebilde om dobling av strømprisen og industridød. NVEs kraftmarkedsanalyse viser et helt annet bilde: Strømprisen vil kun stige med to øre/kWh som følge av de nye utenlandskablene som er under bygging. Hvis utenlandskabler alene skulle doble strømprisen, slik Industri Energi indikerer, må det bygges nærmere 15 utenlandskabler fra Norge innen 2030. Men det er bare søkt om én ny kabel i tillegg til de to som er under bygging. Det er svært lite sannsynlig at det blir bygget flere innen 2030. Industri Energi hevder også at det er du og jeg som må betale for bygging av de nye kablene. Men utenlandskablene har ifølge Statnett til nå vært lønnsomme og bidratt til lavere nettleie for det norske folk. Utenlandskablene har også bedret forsyningssikkerheten i Norge, til nytte for både industri og forbruker. Fornybarnæringen i Norge sysselsetter 20.000 personer og skaper verdier for 70 milliarder kroner årlig, som står for en tredjedel av verdiskapingen i fastlandsindustrien. Verdiene tilbakeføres til det norske folk i form av velferdsordninger som skoler, barnehager, sykehjemsplasser og helsetjenester. Men hvorfor trenger vi flere utenlandskabler, vil noen spørre. Norge har rikelig tilgang på rimelig og fornybar vannkraft. Vi jobber for at denne energien blir tatt i bruk til industribygging i Norge, både tradisjonell kraftintensiv industri og til nye områder som for eksempel datasentre. På Vestlandet har vi imidlertid dobbelt så mye kraftproduksjon som elforbruk, med begrensede muligheter for å sende kraften ut av området. Statnett sine nettprosjekter blir stadig skjøvet på, slik at kraftselskapene på Vestlandet om få år risikerer å tape 200-300 millioner kroner årlig. Dette vil i så fall ramme våre eierkommuner betydelig. Statnett uttaler selv at en utenlandskabel ut av området vil avhjelpe situasjonene med innelåst kraft. Så kanskje en lønnsom utenlandskabel fra Vestlandet kan være et alternativ til store nettforsterkninger innenlands? Etter hvert som de europeiske landene får stadig større innslag av uregulerbar kraftproduksjon, åpner det seg muligheter for vår regulerbare vannkraft som vi kan få godt betalt for. Norge kan kjøpe billig kraft når det er for mye fornybar kraftproduksjon, og selge vannkraften når vinden ikke blåser. Politikere har altså en unik mulighet for å legge til rette for verdiskapning som vil komme det norske velferdssamfunnet til gode, og denne muligheten tror jeg djerve og fremtidsrettede politikere øyner. Dette er langt fra slutten på vår felles stolte krafthistorie, slik Industri og Energi hevder. Det er kun starten på neste kapittel! Kommentaren var først publisert i BT. 

Wenche Teigland blir toppsjef i BKK Nett

– Jeg er glad for at Wenche Teigland har sagt ja til å gå inn i rollen som nettdirektør etter Thor André Berg. Hun har høy kompetanse, stort engasjement og er en dyktig og verdsatt leder. Teigland tar med seg viktig erfaring fra BKK Produksjon til BKK Nett, sier konsernsjef Jannicke Hilland i en melding. Thor André Berg har ledet BKK Nett siden 2010. Han ønsker å gi seg som nettdirektør for å jobbe med strategi og rammevilkår i BKK AS. Wenche Teigland (f. 1966) ble ansatt som administrerende direktør i BKK Produksjon i 2006. Hun er utdannet sivilingeniør og har tidligere arbeidet i Gasnor, ABB Offshore Systems, Aker Engineering og Solbos AS. – Jeg har ledet BKK Produksjon i 11 år, og jeg tar med meg viktig erfaring og kompetanse inn i lederjobben i nettselskapet. Jeg vil alltid beholde engasjementet for vannkraftens verdi, samtidig som jeg ser frem til å lede BKK Nett, sier Teigland. BKK får også ny konserndirektør for forretningsområdet Entreprenør og Marked. Forretningsområdet ledes i dag av Bjarne Skaar. Han går av med pensjon 1. september og Svein Kåre Grønås, som i dag er direktør Tjenestesenter i BKK AS, overtar ansvaret for Entreprenør og Marked.  

Wenche Teigland blir toppsjef i BKK Nett

– Jeg er glad for at Wenche Teigland har sagt ja til å gå inn i rollen som nettdirektør etter Thor André Berg. Hun har høy kompetanse, stort engasjement og er en dyktig og verdsatt leder. Teigland tar med seg viktig erfaring fra BKK Produksjon til BKK Nett, sier konsernsjef Jannicke Hilland i en melding. Thor André Berg har ledet BKK Nett siden 2010. Han ønsker å gi seg som nettdirektør for å jobbe med strategi og rammevilkår i BKK AS. Wenche Teigland (f. 1966) ble ansatt som administrerende direktør i BKK Produksjon i 2006. Hun er utdannet sivilingeniør og har tidligere arbeidet i Gasnor, ABB Offshore Systems, Aker Engineering og Solbos AS. – Jeg har ledet BKK Produksjon i 11 år, og jeg tar med meg viktig erfaring og kompetanse inn i lederjobben i nettselskapet. Jeg vil alltid beholde engasjementet for vannkraftens verdi, samtidig som jeg ser frem til å lede BKK Nett, sier Teigland. BKK får også ny konserndirektør for forretningsområdet Entreprenør og Marked. Forretningsområdet ledes i dag av Bjarne Skaar. Han går av med pensjon 1. september og Svein Kåre Grønås, som i dag er direktør Tjenestesenter i BKK AS, overtar ansvaret for Entreprenør og Marked.